Rottweiler

[Gjest Gjest]

Rottiser kan være fine hunder det, men det er dessverre alt for mange som har rottiser fordi de ser tøffe ut. Jeg har truffet veldig mange bortskjemte, uoppdragne rottiser opp igjennom åra, og slike hunder, som gjerne veier 60 kg, er potensielt farlige. Dessverre er det slik at mange av disse eierne overhodet ikke er skikket til å ha en slik hund, og derfor har rottisen fått et ganske ufortjent rykte!

[MiAmore83]

helt utenfor tema... men all ære til deg :D

har selv 4 barn 1 hund og en katt, men må si jeg beundrer deg for at du klarer alt dette!

Usikker på hvordan jeg skal tolke svaret ditt her.. Er det sarkastisk ment kunne du spart deg dette, for du mistolker innlegget mitt til egen fordel.

Jeg skal overhodet ikke ha noen "all ære til meg" det var ikke det jeg skulle fem til.

Poenget mitt er her at for de som har en fast hånd og kontroll på hunden/hundene sine (rottweiler) er det verken problem å ha flere, ha de sammen med andre dyr -og/eller mennesker. Rottweilere er ikek farlige, med mindre du gjør de det!

[Mons]

Jeg har personlig stor sans for rasen selv om jeg har sett noen uheldige episoder. Nå lurer jeg på om alt kan forklares med at de tiltrekker seg endel folk som ikke burde hatt hund.

Grunnen er at jeg var inne på

http://www.hundebitt.no/

som det tidligere i tråden ble linket til. Klikk deg inn på biteepisoder under presseklipp. Her linkes det til avisartikler der folk er bitt av hund. Jeg ble egentlig ganske forbløffet over hvor overrepresentert Rottweiler er i de gjengitte presseklippene.

Se selv.

[Gjest lillelinn]

Usikker på hvordan jeg skal tolke svaret ditt her.. Er det sarkastisk ment kunne du spart deg dette, for du mistolker innlegget mitt til egen fordel.

Jeg skal overhodet ikke ha noen "all ære til meg" det var ikke det jeg skulle fem til.

jeg er stort sett ikke sarkastisk :D det fører ikke til noe godt.

jeg syntes du er veldig flink!

høres ut som en travel hverdag !!

jeg vet det er mange ... ufyselige her inne på kg... men jeg er ikke en av dem.. så sant jeg ikke har veldig god grunn

[Hu i Svingen]

Jeg har personlig stor sans for rasen selv om jeg har sett noen uheldige episoder. Nå lurer jeg på om alt kan forklares med at de tiltrekker seg endel folk som ikke burde hatt hund.

Grunnen er at jeg var inne på

http://www.hundebitt.no/

som det tidligere i tråden ble linket til. Klikk deg inn på biteepisoder under presseklipp. Her linkes det til avisartikler der folk er bitt av hund. Jeg ble egentlig ganske forbløffet over hvor overrepresentert Rottweiler er i de gjengitte presseklippene.

Se selv.

Nå er det jo slik at det trekker flere avislesere når man skriver "Fireåring bitt i ansiktet av Rottweiler" enn at man skriver "Dvergpuddel bet barn som bøyde seg over den utenfor Meny" - selv om begge deler fint kan skje i den rette settingen.

En hund har ikke annet forsvar enn tennene sine med mindre den går løs og kan fjerne seg fra en trussel. Og en rottis har en stor kjeve med store tenner og kan følgelig gjøre stor skade dersom den føler seg truet og tvunget til forsvar.

Her har eiere et stort ansvar, både for sosialisering og oppdragelse, men også for at hunden ikke settes i en situasjon der den kan oppleve å føle seg truet. Setter man en hund i ånd utenfor butikken kan en slik truende opplevelse lett oppstå hvis f.eks. fremmede barn gjerne vil "kose hunden". Veldig mange hundebitt skjer som en følge av dette.

Foreldre har på sin side etter mitt syn også et ansvar for å lære barna sine at man aldri nærmer seg fremmede hunder uten tillatelse fra eieren. (Enkelte voksne mennesker burde også læres dette.) Hunder som går unna bør få være i fred.

Uansett er det trist å lese at så mange er så skeptiske til Rottweileren. Den er etter min erfaring en rolig og tålmodig hund som finner seg i mye, også fra barn, selv om jeg kanskje er farget av min egen rottistispe som er mykere enn de fleste hunder jeg kjenner (uavhengig av rase). Heldigvis har hun også gitt mange skeptikere et nytt syn på rasen.

Og for å ha sagt det, så er det veldig mange eiere med andre raser som jeg oppfatter som langt mindre seriøse enn de rottiseierne jeg kjenner. Der de henger som et slips bak labradoren / retrieveren / bichon friseen sin og sier "unnskyld, han er egentlig veldig snill" men bikkja knurrer, bjeffer, freser seg forbi meg og min løse hund og tydelig gjerne vil spise hunden min til frokost.

[Dåsa]

Nå er det jo slik at det trekker flere avislesere når man skriver "Fireåring bitt i ansiktet av Rottweiler" enn at man skriver "Dvergpuddel bet barn som bøyde seg over den utenfor Meny" - selv om begge deler fint kan skje i den rette settingen.

En hund har ikke annet forsvar enn tennene sine med mindre den går løs og kan fjerne seg fra en trussel. Og en rottis har en stor kjeve med store tenner og kan følgelig gjøre stor skade dersom den føler seg truet og tvunget til forsvar.

Her har eiere et stort ansvar, både for sosialisering og oppdragelse, men også for at hunden ikke settes i en situasjon der den kan oppleve å føle seg truet. Setter man en hund i ånd utenfor butikken kan en slik truende opplevelse lett oppstå hvis f.eks. fremmede barn gjerne vil "kose hunden". Veldig mange hundebitt skjer som en følge av dette.

Foreldre har på sin side etter mitt syn også et ansvar for å lære barna sine at man aldri nærmer seg fremmede hunder uten tillatelse fra eieren. (Enkelte voksne mennesker burde også læres dette.) Hunder som går unna bør få være i fred.

Uansett er det trist å lese at så mange er så skeptiske til Rottweileren. Den er etter min erfaring en rolig og tålmodig hund som finner seg i mye, også fra barn, selv om jeg kanskje er farget av min egen rottistispe som er mykere enn de fleste hunder jeg kjenner (uavhengig av rase). Heldigvis har hun også gitt mange skeptikere et nytt syn på rasen.

Og for å ha sagt det, så er det veldig mange eiere med andre raser som jeg oppfatter som langt mindre seriøse enn de rottiseierne jeg kjenner. Der de henger som et slips bak labradoren / retrieveren / bichon friseen sin og sier "unnskyld, han er egentlig veldig snill" men bikkja knurrer, bjeffer, freser seg forbi meg og min løse hund og tydelig gjerne vil spise hunden min til frokost.

Enig!

[Gjest]

De fleste artikler med hundebitt som ikke er rottweilere blir gjerne beskrevet som hund bet unge, aldri rase nevnt..

[Gjest Gjest_Mya_*]

Er enig i mye som blir sagt her ang rottweiler, har selv hatt endel opp gjennom årene og det er hunden med stor H for meg ingen over ingen ved siden. MEN det finnes mange dårlige individer, det er ikke til å legge bak en stol, oppdrettere avler i hytt og pine og gjerne på aggressive hunder, ikke mentaltester de heller. En oppdretter er nevnt her, joda han har flotte pene hunder, men når 35avkom har blitt avlivd de siste årene fra hans oppdrett på grunn av aggressivitet så sier det litt. Han er kun interessert i at de er pene og mentaltester ikke foreldredyrene. Vet også man har avlet på en beryktet hanne med dårlig mentalitet, mange av hans avkom, som har virket så trivelige så, plutselig en dag har angrepet. Dette gjelder også hans barnebarn så da ser man hvor dypt dette ligger i enkelte linjer. En rottweiler skal ikke angripe uten forvarsel, da er den i utgangspunktet ikke stabil, de skal gi tydelige signaler lenge før de går til angrep og da skal de ha blitt presset ganske så langt. Folk med hunde erfaring vet faktisk dette!

[Hu i Svingen]

Vet også man har avlet på en beryktet hanne med dårlig mentalitet, mange av hans avkom, som har virket så trivelige så, plutselig en dag har angrepet. Dette gjelder også hans barnebarn så da ser man hvor dypt dette ligger i enkelte linjer. En rottweiler skal ikke angripe uten forvarsel, da er den i utgangspunktet ikke stabil, de skal gi tydelige signaler lenge før de går til angrep og da skal de ha blitt presset ganske så langt. Folk med hunde erfaring vet faktisk dette!

Enig, de skal ikke det, og min erfaring er at rottisen generelt sett er en hund som er veldig(!) god på å varsle før angrep. De har - i hvert fall de jeg kjenner og har møtt - et tydelig og velutviklet hundespråk, og de kommuniserer lett også med mennesker. Hvis du har navn på denne hannen og noe info rundt dette tar jeg gjerne imot info på PM. (Håper ikke du eller andre her nevner kenneler ved navn uten belegg for påstanden.)

[Gjest Gjest_Elise_*]

Provosering ute å går?

Jeg hørte at når det gjelder hunder burde man skaffe seg hunden av det motsatte kjønn. Jenter burde ha hannhunder og gutter burde ha tisper, fordi det tydeligevis blir en bedre kjemi er dette noe dere har før, eller er det et teit tips?

[Gjest Gamlegode10na]

Nå er det jo slik at det trekker flere avislesere når man skriver "Fireåring bitt i ansiktet av Rottweiler" enn at man skriver "Dvergpuddel bet barn som bøyde seg over den utenfor Meny" - selv om begge deler fint kan skje i den rette settingen.

En hund har ikke annet forsvar enn tennene sine med mindre den går løs og kan fjerne seg fra en trussel. Og en rottis har en stor kjeve med store tenner og kan følgelig gjøre stor skade dersom den føler seg truet og tvunget til forsvar.

Her har eiere et stort ansvar, både for sosialisering og oppdragelse, men også for at hunden ikke settes i en situasjon der den kan oppleve å føle seg truet. Setter man en hund i ånd utenfor butikken kan en slik truende opplevelse lett oppstå hvis f.eks. fremmede barn gjerne vil "kose hunden". Veldig mange hundebitt skjer som en følge av dette.

Helt enig i det du skriver. Foreldre HAR et STORT ansvar hva angår å lære sine barn hvordan man oppfører seg overfor hunder. Jeg har selv en blanding av rottis/labrador - riktignok 9mnd gammel men svær som en liten hest. Barn kommer stadig bort og vil klappe. Som regel sier jeg nei, med mindre foreldrene er med bort. Til og med da kan de gå galt, en liten jente skulle klappe hunden min, faren var med bort, hun klappet og klappet hunden koste seg, med ett så tar hun begge pekefingrene og kjører inn i øynene på hunden min. Hunden hyler og glefser etter jenta og knurrer. Faren tar forskrekket jenta til seg og sier surt til meg: "dersom bikkja di er aggressiv, så må du jo ikke la barn klappe den"! og så gikk de. jeg mistet munn og mæle, og måtte til dyrlegen med valpen min. Alt gikk heldigvis bra.

[Gjest Gjest]

Jeg får bare mer og mer lyst på rottis jeg... =)

Hvordan pleier de å være med bjeffing? Jeg regner jo med at det er litt lyd i dem siden de er avlet til å fungere som bl.a vakthund, men er det typisk for rasen å bjeffe mye?

Hvor mye mosjon bør de få?

Er det store forskjeller mellom linjene i Norge (med tanke på størrelse, helse, bruksegenskaper osv), eller er det mindre viktig hvilken oppdretter jeg kjøper fra bare hun har friske, gode hunder?

En rottis bjeffer sjeldent. Kjenner flere og ingen lyd fra de. De brummer i magen...om du forstår. Både når de varsler, og hører eks ukjente lyder på utsiden av huset på natten.

Finn deg en seriøs oppdretter,ikke at du er garnatert noe eksklusivt av den grunn,men da har du mulighet til å gå tilbake. Er mye rar avl rundt omkring.

dette er en trofast huns. veldig sosial,nysgjerrig. Glad i voksne og barn. Rolige sindige hunder.

De som har mest negativt å si om rasen er folk som ikke kjenner til de. Desverre har det skjedd noen drap med disse hundene,men når du leser om forhistorien og hvordan de har hatt det,så kan man tenke selv.

Selvsagt kan det klikke for en hund, som hos mennesker.

Man merker tidlig om det er noe med en hund.

De kan være stridoge i puberteten...her må du være konsekvent.

Desverre, så er det populære hunder i miljø de ikke skulle ha vert. Mange som trenger beskyttelse,og de dårlige rykte noen skaper,så er den fin for enkelte som ikke skulle hatt den.

Det er ikke vanskelige hunder,men vanskelige eiere. Mange som ikke forstår hunders behov,oppdrar de feil osv...men det gjelder alle hunder.

har møtt flere små aggresive hunder...aggresiv....sier folk,ja er de aggresiv? Usikker og redd vil jeg si.

En redd hund er ikke å spøke med. Folk mener så mye....alle som bjeffer er aggresiv,men tenk det er den måten hunden snakker på.

jeg gikk tur med en rottis...mot oss kom en dame med en liten hund. Den fjeffet og viste tenner...rottisen var like rolig og ville snuse på(hilse) Da ble damen sint,og hylte opp om en aggresiv rottis....hun ringte politiet. heldigvis hundefolk om så opptrinnet.

Den vil forsvare sin eier,om den brommer om du kommer fykenede inn på eiendom,så er den ikke aggresiv. Den kan bromme til andre hunder den møter...eier vil oppfatte det som noe helt galt...hvilke signaler ga den andrte hunden?

Nei, skaff deg en hund....du vil ha en kompis så lenge den lever.

Den er lett å lære,men det gjelder her som til andre hunder...vær konsekvent.

Den krever morson. De jeg kjenner har en langtur med løping midt på dagen. Får ikke rottisen ut energien sin, så får du en vanskelig hund,masete osv.....

Den må få løpe fra seg,men den er ikke så utholdene som en lettere hund.

Mosjon må den ha hver dag, og det er ikke nok å gå tur langs veien. Du skal gå i timesvis da om den skal få ut noe.

båndtvang eller ikke-.....finn deg en plass hvor hunden kan løpe fritt.

man kan ikke ha en sånn hund om den ikke fr ut energien.

Selvsagt kan man hoppe over en dag,men du vil merke fort om du må hoppe over flere dager.

Rottis er utsatt for våteksem, noe sm kan være et problem for mange.

Heldigvis så finnes medisiner for dette.

den er tøff,men kan være utrolig feig og pysete.

Bare ryktet og utseende som sier den er en tøffing.

Heller en rottis enn små pingler i langt bånd som gneldrer og bjeffer på alt og alle

[Gjest Gjest]

Rottweilere har en økt tendens til korsbåndsskade pga rette bakben.

Forøvrig opplever jeg møte med rottweilere når jeg er ute som litt blandet, ikke nødvendigvis fordi de er mer aggressive, men fordi de er store og sterke, og det er vanskelig for eierne og fysisk hindre dem i å løpe mot deg/hoppe opp osv. Har flere ganger nesten tippet over ende fordi jeg har fått en glad rottis mot meg i fart.

her trenger eieren oppdragelse og trening. man går ikke ut med en hund og utsetter folk for dette. hva om det var et svakt menneske som gikk i bakken? Den veier tross alt mange kilo.

En godt oppdratt rottis, gjør ikke sånt.

men det viser hvor glad den er i folk, desto større grunn til å avvenne den med dette.

Dette skyldes ikke hundetypen,men veldig dårlig oppdragelse.

[Gjest gjest- silje]

Helt enig i det du skriver. Foreldre HAR et STORT ansvar hva angår å lære sine barn hvordan man oppfører seg overfor hunder. Jeg har selv en blanding av rottis/labrador - riktignok 9mnd gammel men svær som en liten hest. Barn kommer stadig bort og vil klappe. Som regel sier jeg nei, med mindre foreldrene er med bort. Til og med da kan de gå galt, en liten jente skulle klappe hunden min, faren var med bort, hun klappet og klappet hunden koste seg, med ett så tar hun begge pekefingrene og kjører inn i øynene på hunden min. Hunden hyler og glefser etter jenta og knurrer. Faren tar forskrekket jenta til seg og sier surt til meg: "dersom bikkja di er aggressiv, så må du jo ikke la barn klappe den"! og så gikk de. jeg mistet munn og mæle, og måtte til dyrlegen med valpen min. Alt gikk heldigvis bra.

Utrolig hva foreldre lar barna deres holde på med!!

Leter selv etter rottweiler, men ser at det er en del useriøse oppdrettere ute og går. Jeg har god tid på meg, og kommer nok til å velge av en oppdretter som virkelig er seriøs og jeg føler at jeg får god kontakt med. Også mange oppdrettere som tviholder på valpene og setter ikke ned prisen til tross for at de er leveringsklare, hvordan jeg skal tolke det vet jeg ikke..

Jeg har bare positiv erfaring med rottweiler, var selv dagmamma for to omplasserte voksne, og etter litt trening med den nye eieren var de gode som gull!! Til tross for at de hadde blitt både mishandlet og vannskjøttet av de tidligere eierne!

[Gjest Lunis]

Det her har vel ikke så mye med saken å gjøre, men om du har noen i familien din som ikke liker sånne bikkje bør du vel kanskje tenke deg litt om? Broren min skaffa seg bullterrier for ett år siden. Hans første hund. Elendig valg spør du meg. Jeg er LIVREDD for sinte hunder med dårlig ry og/eller skremmende utseendet, og pga. den bikkja ser jeg han nesten aldri mer nå. Jeg har fått elendig forhold til broren min nå, noe som jeg syns er kjempeleit og beklagelig. Men han nekter å treffe noen uten å ha med seg den hunden. Alltid en unnskyldning. Og jeg skriker som en liten jente om jeg kommer i nærheten av en hund som bjeffer eller prøver å bite meg, selv om det bare er vennlig. Jeg kan ikke noe for det, den irrasjonelle frykten tar fullstendig overhånd. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli kvitt det, men jeg har blitt bitt/jagd/hoppet på av for mange gale hunder som barn. Egentlig syns jeg det er helt bak mål at det ikke utstedes hundesertifikat, så bare folk som faktisk veit hva de driver med kan ha sånne bikkjer. Urettferdig for bikkja og, som får ryktet sitt ødelagt av noen få idioter.

[Gjest Smurfen!]

No må folk lære seg at det er ikke hundene det er noe i veien med, det er eierne. Med mindre det er en medisinsk årsak til hunden at hunden blir crazy. det er vi som eiere som oppdrar hunden slik man vil ha den, noen gjør det ikke og dermed har et stort problem senere.

ps. rottweilere er tøffe hunder!

[la Flaca]

Feil og feil, ja det kan du godt kalle det. Problemet et jo som jeg skrev tidligere at den typen hund veldig ofte tiltrekker hundeeiere som slett ikke burde hatt en slik hund, og at det fører til hunder som ikke får skikkelig og konsekvent oppdragelse. Jeg skrev også at de kan være fine hunder under forutseting av at de nettopp blir oppdratt skikkelig

Men det har jo ingen ting med avl å gjøre, og har ingen betydning for en valpekjøper. Så da er det jo egentlig ikke et problem heller. Har selv en rase som kan bli dårlig hund med en dårlig eier (noe alle hunder kan i større eller mindre grad), men det vil ikke si at den er rimelig grei å få til for noen med normalt omløp i hodet.

Personlig hadde jeg heller foretrukket labrador. Mange av de samme egenskapene, men uten vaktinstinktet.

[NoAngel]

syntes du har fått mange fine svar.. og noen helt idiotiske

så jeg har ikke så mye å legg til. utenom at jeg har en rottis. en fantastisk skapning.. dummere enn noen annen hund jeg kjenner, men så utrolig vakker, snill og god!

han har et litt for utviklet beskytter instinkt, men er bare god.

vi har 4 barn 2 hunder og 2 katter.

han er snill mot dem alle.

som andre sier her. en rottis kan være et farlig våpen om den havner i feil hender, men det gjelder vel de fleste hunder.

alt i alt. jeg har kun positivt å si om denne rasen!

men forbered deg på at den ikke er en liten veske hund, men en klønete og baksete hund

vi har ledd mye av dette store dumme dyret som sitter i vindues karmen som en liten katt. han er maks uelegant og maks sjarmerende

min gutt sikler ikke i det hele tatt. ikke tigger han heller

rottisen er vel som alle andre hunder, de kommer i alle utgaver. dumme og smarte, elegante og klønete, rolige og masete,

jeg kjenner ingen som har vært uheldige med rottisen sin .

[Gjest Gjest]

Provosering ute å går?

[/quoteAldrig har jeg været bort i sårdan rn gang plader jeg har

haft med hunde at gøre i 20 år og har haft flere rottweiler det er den bedste hund man kan ønske sig de kræver ikke anderledes opdragelse end andre racer men har man en hand kan man tit opleve at den vil forsøge at tage magten fra en det kan virke volsomt men er noget man bare skal over efter dette har du verdens beste ven

[Gjest Familie og venner viktig]

Det her har vel ikke så mye med saken å gjøre, men om du har noen i familien din som ikke liker sånne bikkje bør du vel kanskje tenke deg litt om? Broren min skaffa seg bullterrier for ett år siden. Hans første hund. Elendig valg spør du meg. Jeg er LIVREDD for sinte hunder med dårlig ry og/eller skremmende utseendet, og pga. den bikkja ser jeg han nesten aldri mer nå. Jeg har fått elendig forhold til broren min nå, noe som jeg syns er kjempeleit og beklagelig. Men han nekter å treffe noen uten å ha med seg den hunden. Alltid en unnskyldning. Og jeg skriker som en liten jente om jeg kommer i nærheten av en hund som bjeffer eller prøver å bite meg, selv om det bare er vennlig. Jeg kan ikke noe for det, den irrasjonelle frykten tar fullstendig overhånd. Jeg har gjort alt jeg kan for å bli kvitt det, men jeg har blitt bitt/jagd/hoppet på av for mange gale hunder som barn. Egentlig syns jeg det er helt bak mål at det ikke utstedes hundesertifikat, så bare folk som faktisk veit hva de driver med kan ha sånne bikkjer. Urettferdig for bikkja og, som får ryktet sitt ødelagt av noen få idioter.

Jeg er enig i at hvis familien og venner ikke er vante med store, sterke hunder av typen rottweiler, doberman, shæfer så kan man få et problem når det kommer til sosialiseringen. Jeg har sett det skje. En venninne av meg som var flyttet tilbake til landsbygda, kjøpte seg en valp som var stor for alderen da hun fikk den.

Alle hun kjente var vant til settere og middels elghunder. Valpen vokste raskt, men folk var skeptiske og holdt seg unna den når den raskt ble større enn deres jakthunder. Hun valgte å omplassere valpen til byfolk som kunne tilby den et miljø som ikke var redd rasen. Hvis hun hadde beholdt valpen, ville den blitt en enmannshund som var vokst opp med at folk trakk seg unna og var nervøse bare den viste glede eller bjeffet slik deres egne hunder gjør når det kommer besøk, så det er viktig å se på miljøet rundt seg før man skaffer hund - særlig hvis det ikke finnes valpekurs i nærheten og man er førstegangseier.