Rottweiler

[Gjest Lea]

Om jeg skal ha en ny hund, så blir det nok en rottis til på meg. Selv om jeg har hatt andre raser, så kan de faktisk ikke måle seg med rottweileren når det gjelder lynne. Det er viktig for meg å ha en hund som er stabil, trygg, uredd og som faktisk liker å være sammen med "flokken sin" (dvs. eierene sine).

Rasen har god matlyst og man slipper å tigge hunden om å spise (ulempen er at den spiser alt den kommer over inne og ute).

Det er utrolig sjelden at hunden bjeffer og når det skjer, så er det bare et eller to dype "BOFF". Ellers er det mye "prating"/brumming som kan forveksles med krurring om man ikke kjenner hunden. Har aldri opplevd at hunden har blitt sint/glefset/bitt selv om en blir herjet en god del med.

Det er en stor og sterk rase. Å gå tur på glattisen med hunden i bånd er ikke noe jeg gjør alene akkurat. Det er nemlig mye nysgjerrighet og hunden skal lukte op alt, smake på alt, hilse på alle osv.

Jeg så et program på TV en gang der rottweileren ble brukt som besøkshund på sykehjem/eldresenter (husker ikke helt). Det var fordi rasen var den eneste som var 100% sosial med mennesker. Og det stemmer godt med mine erfaringer også. Det er stas å være sammen med mennekser tydeligvis og hunden vil helst ligge/sitte oppå både eiere og besøkende.

Selv om pelsen kan virke stri og kort, så er det mye pels som ramler av en rottweiler et par ganger i året. VELDIG mye. Halen er akkurat i salongbordhøyde og dette er ikke noen forsiktig hund som tusler rundt med halen mellom beina. Dekketøyet forsvinner fort ned på gulvet om man ikke passer på.

Jeg tror kanskje ikke at rottweileren er en såkalt førstegangshund. Den er lettlært og takknemlig, men i puberteten kan den være ufattelig stri. Den skal teste alle grenser og jobber hardt for å komme øverst på rangstigen.. og det vil man IKKE som eier. Vi måtte være relativt harde en periode, men når hunden skjønte opplegget, så var det greit. Det fungerte ikke helt med belønning og positiv læring, men det var ikke mange basketakene som skulle til heller.

Nå er ikke vår hund ofte sammen med barn, men jeg kjenner folk som har små barn og rottweiler(e) uten at det er noe problem. Man lar jo ikke et barn være alene med en hund uansett rase. Det kan selvsagt bli litt sjalusi, men det er ganske normalt for både mennesker og dyr.

Ingen hunder er helt like og det er selvsagt en sjanse for å få en aggressiv hund. Det gjelder uansett om man har en liten eller stor hund. En stor hund gjør naturlig nok mer skade enn en liten. Og alle hunder krever oppdragelse.

[Gjest Gjest]

Takker og bukker for alle tilbakemeldinger. Dersom jeg går for rottweiler kommer jeg til å kjøpe tispe. Både fordi jeg liker tisper best, og fordi dette vil bli min første rottis.

Kan noen anbefalle gode, Norske (evt Svenske) kenneler som avler store, friske og stødige rottiser etter utstillingslinjer?

Til dere som kommer med skrekkhistorier: Dere kan spare dere. :kaffe: Enhver som har en viss kunnskap om hunder vet at det ikke finnes noe slikt som en farlig rase, og at dersom en hund blir agressiv er det stort sett eier/miljø sin skyld. Jeg synes bare det er trist å høre at folk danner seg slike meninger uten engang å vite hva de snakker om. Det inntrykket jeg har fått er at personer med slike fordommer har svært begrenset kunnskap om ikke bare rasen de er redd for, men om hunder generelt, og at mesteparten av "kunnskapen" er hentet fra svadamedier som VG osv.

[rangi]

Snakker om å skjære alle rottweilere over en kam 'a du! Herre min... Det er ikke noe annet enn tilfeldighet at du har blitt bitt av akkurat den rasen to ganger, rottweileren er avlet frem som en generelt stødig og pyskisk sterk hund. Fin familiehund, med stort potensiale til bruk i lydighet, bruks, IPO m.m. De har helt vanlig hundespråk som alle andre hunder, det er ikke noe spesielt aggressivitet hos denne rasen enn det er hos f.eks golden retriever. Og apropos golden, så er dette en sterkt undervurdert rase som biter oftere i løpet av ett år enn det rottweiler, dobermann, pit bull, amstaff og schäfer gjør tilsammen. Hvis det er en hunderase som har kommet skjevt ut i avlen så er det hvertfall andre raser enn rottweiler man bør titte på!

Nei, det er ikke tilfeldig. Jeg har en jobb som gjør at jeg kommer i kontakt med veldig mange hunder, flere hundre i året.

Problemet med dem er ofte at de tiltrekker seg en spesiell mennesketype som ikke alltid er egnet til å ha hund, og slett ikke rottis. Dere kan skrive all verdens pene ord om at den er avlet fra til å være en flott familiehund med et fantastisk lynne, og det er sikkert riktig det. Men, den tiltrekker seg feil mennesker og blir derfor ikke denne flotte familiehunden. Jeg er fullt klar over at ikke alle rottiseiere er slik, men det er iallfall alt for mange. Jeg skjærer ikke alle over en kam, jeg har over 20 års erfaring med hund, og har vært borti et stort antall rottiser på disse åra.

Rottweilere sier fra før de evt biter, som de fleste andre hunder gjør - tåpelig kommentar. *oppgitt* Min rottis testet som sagt i puberteten, og han har knurret til meg 2 ganger i forbindelse med at han har tyggebein han vil ha i fred. Han viste hele spekteret av signaler, men bet dog aldri. Man er en idiot som ikke burde nærme seg en hund hvis man ikke så at da var han irritert!

Du kan bare syns det er så tåpelig du bare vil, men det er min erfaring gjennom flere år. Grunnen til at jeg ble bitt av rottiser og ikke andre hunder, er at de bare biter ut fra det blå. Det har vært situasjoner som kunne endt med bitt fra andre raser også, selvsagt, men de har gitt signaler som gjorde at jeg trakk med vekk.

[Gjest Gjest]

Men det du sier her Rangi, det er jo forutsatt at rottisen har havnet i feil hender, ikke sant? Hvis de blir riktig håndtert fra de er valper kan jeg ikke tenke meg at de har noen større sjanse enn andre raser til å bite...

[rangi]

Men det du sier her Rangi, det er jo forutsatt at rottisen har havnet i feil hender, ikke sant? Hvis de blir riktig håndtert fra de er valper kan jeg ikke tenke meg at de har noen større sjanse enn andre raser til å bite...

Feil og feil, ja det kan du godt kalle det. Problemet et jo som jeg skrev tidligere at den typen hund veldig ofte tiltrekker hundeeiere som slett ikke burde hatt en slik hund, og at det fører til hunder som ikke får skikkelig og konsekvent oppdragelse. Jeg skrev også at de kan være fine hunder under forutseting av at de nettopp blir oppdratt skikkelig

[Laserwater]

Nei, det er ikke tilfeldig. Jeg har en jobb som gjør at jeg kommer i kontakt med veldig mange hunder, flere hundre i året.

Problemet med dem er ofte at de tiltrekker seg en spesiell mennesketype som ikke alltid er egnet til å ha hund, og slett ikke rottis. Dere kan skrive all verdens pene ord om at den er avlet fra til å være en flott familiehund med et fantastisk lynne, og det er sikkert riktig det. Men, den tiltrekker seg feil mennesker og blir derfor ikke denne flotte familiehunden. Jeg er fullt klar over at ikke alle rottiseiere er slik, men det er iallfall alt for mange. Jeg skjærer ikke alle over en kam, jeg har over 20 års erfaring med hund, og har vært borti et stort antall rottiser på disse åra.

Du kan bare syns det er så tåpelig du bare vil, men det er min erfaring gjennom flere år. Grunnen til at jeg ble bitt av rottiser og ikke andre hunder, er at de bare biter ut fra det blå. Det har vært situasjoner som kunne endt med bitt fra andre raser også, selvsagt, men de har gitt signaler som gjorde at jeg trakk med vekk.

Tiltrekker seg feil hundeeiere? Det gjør jo alle hunderaser! Hvor mange har ikke border collie og malinois som aldri burde vært i nærheten av å ha slike arbeidsmaskiner? Men vi kan ikke dra alle gjeterhunder under en kam og si at de er for vanskelige å ha med gjøre bare fordi noen fjortiser har hatt disse rasene og ikke har greid å stimulere hundene sine. Og hva med stående fuglehunder f.eks - bare fordi Ola Nordmann ikke trives med å ha en vimsete setter som familiehund betyr ikke at det er hundeavlen det er noe galt med. Det du sier om at rottweilere bare biter ut i det blå blir det samme som å si at alle papilloner er urenslige, alle araberhester har sopp i høvene sine, alle labradorer er late og alle katter med brun pels er allgiske mot leverpostei.

Jeg vet om 15 årige LP konkurrerende jentunger som vet mer om hunder enn det du kan påbreope deg å vite etter over 20 år som hundeekspert. Kom deg ut i hundemiljøet og tren hund selv så ser du kanskje nyanser mellom svart og hvit.

[rangi]

Tiltrekker seg feil hundeeiere? Det gjør jo alle hunderaser! Hvor mange har ikke border collie og malinois som aldri burde vært i nærheten av å ha slike arbeidsmaskiner? Men vi kan ikke dra alle gjeterhunder under en kam og si at de er for vanskelige å ha med gjøre bare fordi noen fjortiser har hatt disse rasene og ikke har greid å stimulere hundene sine. Og hva med stående fuglehunder f.eks - bare fordi Ola Nordmann ikke trives med å ha en vimsete setter som familiehund betyr ikke at det er hundeavlen det er noe galt med. Det du sier om at rottweilere bare biter ut i det blå blir det samme som å si at alle papilloner er urenslige, alle araberhester har sopp i høvene sine, alle labradorer er late og alle katter med brun pels er allgiske mot leverpostei.

Jeg vet om 15 årige LP konkurrerende jentunger som vet mer om hunder enn det du kan påbreope deg å vite etter over 20 år som hundeekspert. Kom deg ut i hundemiljøet og tren hund selv så ser du kanskje nyanser mellom svart og hvit.

Eller kanskje man som rottiseier skal stikke fingeren i jorden og erkjenne at rottis ikke er en rase som passer for alle..... Det er ikke alltid bukken er best til å passe havresekken, vet du....

Jeg har foressten aldri kalt meg hundeekspert:)

Endret 14. desember 2007 av rangi

[Gjest Gjest]

Hei, jeg ser at folk i rusbelastet miljø foretrekker tøffe hunde-typer som f.eks rottis og rottis-mixer. Men det trenger ikke gå ille med hunder i røfft miljø, jeg ser jevnlig noen rottiser som virker som uvanlig robuste hunder - iallefall oppfører de seg bra utfra de observasjonene jeg har gjort fra sidelinjen. Ikke minst virker disse hundene godt sosialiserte i forhold til andre hunder, noe som er viktig for meg når jeg er ute og lufter labbisen i parken.

Rottis-tisper er poulære hunder - av de store hundene er nok rottweiler en av de vanligste rasene her omkring (Gamle Oslo) og det vanskelig å peke ut en typisk rottis-eier, det er alle slags folk.

[Laserwater]

Eller kanskje man som rottiseier skal stikke fingeren i jorden og erkjenne at rottis ikke er en rase som passer for alle..... Det er ikke alltid bukken er best til å passe havresekken, vet du....

Jeg har foressten aldri kalt meg hundeekspert:)

Man trenger ikke være rottweiler-eier for å skjønne bak og frem på en hund.

Jeg har labrador fordi jeg vil ha hund til fuglejakt, hadde det ikke vært for det så ville det bodd en rottweiler hos meg for lenge siden.

[Ancalime]

Min mann er tidligere rottis eier og elsker denne rasen og flere av vennene våre har rottis (barnefamilier) veldig flotte og stødige hunder (selvsagt kan en rottis bite, men det kan alle hunder gjøre) men for meg passer ikke rottis helt. Jeg syntes at dem er for stae og egne (men for all del, har de lært en ting så sitter det) Synes det er veldig stor forskjell på hanner og tisper i puberteten. Men samtidig så er det veldig individuellt.

Anbefaller deg uansett å melde deg på valpekurs når du får hund. Lærerikt og sosialt på for både hund og eier

[NovaFlare]

Vi hadde en rottis vi måtte avlive, da den bet venninne til søstra mi. Men den var omplasseringshund som stefaren min hadde fått da den var 1 år gammel. Den hadde vært i et narkomiljø fram til stefaren min overtok den. Men det var skummelt, for den hadde aldri vist tegn til aggressivitet før, en dag sa det bare PANG! Hun skulle bare hilse på ham, og så satt han i låret hennes.

RIP Dango

Men jeg ble ikke skremt, han var i et dårlig miljø... ikke alle er sånn.

Endret 15. desember 2007 av NovaFlare

[Gjest Gjest_sandra82_*]

Nå er riktignok min bikkje en blandingshund.. boxer rotweiller og labrador.. men kjenner også andre som har rotweilere... og jeg må si det at det er en misforstått rase... folk som ikke vant til bikkjer tror disse er farlige.. men det er faktisk en av de beste familiehundene... klart noen er aggresive, men det har faktisk mye mer med eierne enn hundene...

jeg har en datter på 1,5 og de har det veldig bra sammen..

MEN det er klart at det er en vakthund, og hun er beskyttende, så en hvem som helst fremmed som virker truende mot meg eller datteren min kan nok oppleve henne som skummel.. (ikke at det har skjedd, men tendensene er der..)

[RedFox81]

Så fint å lese at det er mange her som har noe fint å si om rottweilere! Jeg hadde selv en rottweiler i 10 år, han døde for 6 år siden nå, savner ham fortsatt sykt mye. Jeg kunne ikke hatt/ønsket bedre hund, og hvis jeg noen gang skal ha hund igjen, og har plass og marka i nærheten, det blir nok en rottweiler!

De er smarte, rolige, lett-trente hund, jeg synes også at de er vakre og søte, men det er smak-sak. Har sett en rottveiler inne i butikken igår, fikk nesten lyst å klemme den! :-) Blir alltid så trist og glad samtidig når jeg ser en fin og stelt rottweiler der ute.. :rødme:

Men ja, rottweilere har fått dårlig rykte på seg. Det virker som det er alltid rottweilere som bitter små barn, i følge aviser.. :-P Det rykte er ikke alltid fortjent og sånn som de blir fremstilt i amerikanske filmer - løpende, biffende, aggressive - er jo direkte tull; som det ble nevnt her før, de biffer nesten ikke, og ikke er de flinke å løpe heller. :-) Det er forresten sant, rottweiler kommer ikke til å "si ifra" før den bitter. Altså, angriper stille. Men, det rykte gjelder jo rottweilere som er ifra dårlig miljø, noe som er dessverre utbredd, men vil nok tro det var mer utbredd før. Rottweilere har mye bedre hukommelse enn for eksampel, Schäfer. En rottweiler som ble slått og dårlig behandlet av mennesker, kommer til å huske det lenge, hvis ikke resten av livet. Siden det er hunder som KAN være farlige, de aggressive hunder bør ikke pares, og valpene blir ikke godkjent som rasehunder. Det bør man passe på, dvs sjekke foreldrene til valpen.

Men ellers, som sagt, en valp med gode gener (fra gode foreldrene) og oppvokst i god og rolig miljø, kommer til å være den koseligste, roligste og snilleste hund, til glede for hele familien. Samtidig en seriøs, sikker og vakker vakthund. Ikke har de problemer med små barn heller. Våres ble jo også tatt som valp da vi hadde en 6-år gammel katt, og katten forble nok "sjefen" for resten av livet. :-D

[Gjest Gjest_Caramba_*]

Kan noen anbefalle gode, Norske (evt Svenske) kenneler som avler store, friske og stødige rottiser etter utstillingslinjer?

Sjekk hvalpelisten på www.rottweiler.no

[Gjest]

Hei, jeg ser at folk i rusbelastet miljø foretrekker tøffe hunde-typer som f.eks rottis og rottis-mixer.

Her i drammen er det hvertfall forskjelli da. Her vet jeg om en schæfer som jeg ser ofte, også virker labrador som en veldig populær rase, for de har jeg sett flere av.

[bonaqua]

Vi overtok for snart 15mnd siden en rottweilertispe. Hun var 4mnd da hun havnet som omplasseringshund, og vi hentet henne samme dag som hun kom inn.

Min samboer har hatt rottweiler før og har derfor god erfaring med rasen. Han hadde en hannhund som døde av alderdom 12,5år gammel. Og det var pga. hans erfaring vi fikk overta henne.

Jeg har inntrykk av at rottweileren har et ufortjent dårlig rykte. Dersom en ser på http://www.hundebitt.no/ så ser en at det er en god blanding av raser som har bitt mennesker.

Siden jeg var lita har jeg vokst opp med både schæfer, wheaten terrier og stor puddel. Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp med en rottweiler i hus, ikke etter det inntrykket jeg satt med om rasen. Det viste seg at jeg tok feil.

Personlig så er denne rottisen den beste hunden jeg har hatt i livet mitt. Den har en utrolig personlighet. Siden hun er så glad i mat så er motivasjonen alltid på topp ved innlæringa. Hun har aldri bitt noen, kun knurret til min samboer ved to anledninger da han prøvde å ta på beinet hun aller helst ville ha for seg selv. Da viste hun oss at grensen var nådd. (Vi tar regelmessig ifra henne bein/grisører for så å gi henne dem tilbake straks. Dette for å unngå matforsvarsreaksjonen.)

Min samboer mener hannhunden var lettere å ha med å gjøre enn tispa vi har nå. Hannen var mest opptatt av å dominere, mens tispa er både sta og "trassig" til tider.

Rottisen vår sikler når hun vet/tror det er mat i sikte, men ikke så mye at det gjør noe. Siklet er ikke som slim, men klart og flytende som vann. Hun drømmer også hver natt, da kommer det pipelyder og hun "løper" i søvne.

Og for ikke å glemme å nevne; så snorker hun verre enn en full gammel ulk.

Men dette er ikke noe problem for oss. Hun bjeffer (mere som "boffing") hvis hun ser/hører noe utenfor husets vegger, og også når hun sitter på trappa og "passer på". Kommer det fremmede løper hun sporenstreks logrende bortover for å hilse på. Hun røyter en del, så en må være innbefattet med å finne hundehår på selv de merkeligste steder -som hermetisert mat.

Hun er ganske sterk, veier vel like mye som meg -om ikke mere. Så hun har ingen problem med å legge på sprang med meg hengende etter som et slips om hun ønsker. Det har hun heller aldri gjort. Men hun er dressert fra vi fikk henne, så jeg må stole på at jeg har kontroll på bikkjedyret når vi går tur. Dette gjelder forøvrig alle store raser.

Jeg vil påstå at hvordan oppdragelse en hund får, er alfa-omega for hvordan den blir som voksen. Å menneskeliggjøre hunden er det dummeste en kan gjøre, men det gjelder forsåvidt alle raser.

[Gjest bente V.]

rottweilere er noen forferdelige hunder! det skulle ikke vært lov til å hatt de, mer ustabile og farlige hunder skal en lete lenge etter.. jeg så en gang noen som hadde en liten (et par måneder gammel kanskje) baby alene i baksetet sammen med en diger rottweiler, staaakkars baby!

Når jeg var ung, (1984) så så jeg en dame sammen med rottweileren hennes. Det var det vakreste jeg jeg noen gang har sett. Rotteileren tittet opp på matmor med de mest hengivne øynene noen kan tenke seg, og jeg ble helt satt ut av det synet. Etter det hilste jeg på de rottweilerene jeg var så heldig å treffe. Alle var bare blide og gode. Først i 2008 traff jeg en rottweiler som jeg ikke likte holdningene til. Denne kom fra Jeppekroken kennel.

Selv har jeg verdens skjønneste og snilleste rottweilergutt i dag. Han er godt sosialisert og den mest reale hunden jeg vet om. Jeg har tre barn, og godgutten min har ALDRI knurret til noen av dem, selv om han helt klart har hatt god grunn til det noen ganger. Man kan ikke ta en hel rase og "skjære over en kam".. Det er for enkelt. Med hånden på hjertet, vi kunne ikke fått en mer snill hund en rottweileren vår. Og her litt om egenskapene til en rottweiler. Det er tydeligvis noen som IKKE kjenner til rasen her inne.Det er helt sikkert!

ROTTEILER:Rottweileren er normalt en balansert, fredfull og utholdende brukshund, som i tillegg har en sterk personlighet. Den er uredd, modig og trofast, og gir gjerne et inntrykk av tilbakeholden kraft. Hengiven, lojal og svært tålmodig mot sine egne, men gjerne dominant overfor andre hunder om den ikke sosialiseres tidlig. Den regnes som pålitelig og tolerant overfor barn. Den trenger en fast, men vennlig hånd, og må aktiveres gjennom arbeid som krever både mental og fysisk

[Dåsa]

Jeg er veldig glad i rottweilere, og så lenge du har tid til å gi hunden nok mosjon og hjernetrim så kan den absolutt anbefales. Bare sørg for å velge rett oppdretter. Ikke velg første og beste bare fordi at du har så innmari lyst på akkurat nå. Ta noen runder og let deg fram til den som er riktig for deg

[MiAmore83]

Grr, blir så sinnsykt provosert!!

Har selv 3stk rottweilere, en amstaff, to katter og en kanin. 3 barn. 3 av hundene er godkjente redningshunder (rottisene).

Skal korte meg i fatthet, for de første setningene sier vel alt om mitt syn på Rottweilere

[Gjest lillelinn]

Grr, blir så sinnsykt provosert!!

Har selv 3stk rottweilere, en amstaff, to katter og en kanin. 3 barn. 3 av hundene er godkjente redningshunder (rottisene).

Skal korte meg i fatthet, for de første setningene sier vel alt om mitt syn på Rottweilere

helt utenfor tema... men all ære til deg :D

har selv 4 barn 1 hund og en katt, men må si jeg beundrer deg for at du klarer alt dette!