Hensikten med terapi

[Gjest vimselot]

Jeg har gått i terapi noen mnd. nå, men begynner å miste motivasjonen. Jeg må betale for å sitte og snakke om ting jeg kan snakke med andre om (dvs. nå har jeg fortalt en del til henne som jeg ikke har snakket med andre om på lenge)...

Men jeg føler at jeg kaster pengene ut av vinduet, og at vi ikke kommer videre.

Hva er vitsen med å betale for å svare på spørsmål på hvordan jeg har det, hva jeg føler, hvilke planer jeg har osv.?

Jeg har ikke lett for å åpne meg, og ser ikke hensikten med å rote for mye i fortiden, så jeg opplever terapauten mer som en coatch, men jeg har ikke behov for en coatch...selv om det er ok det også...

En time går så raskt, og straks jeg er begynt å snakke så er timen over, har lagt merke til at jeg ser på klokka (som selvsagt henger på veggen) og blir stresset av "mangel på tid"...

Jeg rekker knapt å komme inn, kle av meg, sette meg, begynne å snakkke litt, før jeg endelig kommer fram til det som kanskje går mer i dybden, men da er timen over om fem minutter...

Enten slutter jeg, eller så vurderer jeg å foreslå at jeg kommer annenhver uke og tar dobbeltime..

Kjemien mellom meg og terapauten er god, men føler at vi bare surrer på overflaten og ikke kommer videre.

Sliter med tidvise depresjoner og tidvis angst og søvnproblemer, og med posttraumatisk stress, men føler ikke jeg får utbytte av timene... Føler ikke at hun kjører meg hardt nok, men har ikke så mye erfaring med å gå i terapi så jeg vet heller ikke hva jeg burde forvente meg...

Endret 9. desember 2007 av vimselot

[Gjest Gjest]

Har du fortalt dette til henne? Hva terapien skal være er veldig individuellt fra person til perso, fra problem til problem og fra psykolog til psykolog.

Du må hjelpe til med å si ha du mener vil fungere for deg. Kanskje kan dere legge opp en plan sammen for hva du behøver og hor/hva dere skal jobbe sammen for. Du må si hva du opplever som positivt, men også hva du føler mangler. De ter du som er kilden til informasjonen som psykologen skal jobbe med, om du ikke viser også dine ønsker/forventninger etc har psykologen ikke tilgang til disse og kan derfor ikke møte dem 100%.

Den første tia blir også en litt bli kjennt periode. Hvor psykologen ser etter dine reaksjoner og dine tanker. Denne perioden kan lett virke litt meningsløs, men det er viktig å få etablert et skikkelig forhold og at psykologen blir litt kjennt med deg, slik at de senere vet hvor de kan presse deg litt mer etc.

Lykke til videre

[Gjest vimselot]

Takk for svar. Skal snakke med terapauten om dette. Men jeg har problemer med å snakke om problemer og selve årsaken til problemene har jeg bare en viss anelse om, og om jeg snakker og snakker om dette, føler jeg bare at jeg rører i grøten, uten at varmen er skrudd på...

Ville heller valgt en som kunne hypnose, slik at jeg kom fram til "kjernen".

Vet ikke om det hjelper å komme fram til kjernen, eller om det bare blir mer å gruble over...

Terapauten er flink i å rettlede meg, når jeg sier at jeg MÅ, endrer hun det til at jeg har valgt/velger...men alt dette kunne jeg før jeg begynte i terapi, dvs. å endre tankegangen, men jobber ikke aktivt med dette, bortsett fra at jeg er ganske flink og mediterer nesten daglig...

Egentlig har jeg ikke økonomi til å gå i terapi, selv om jeg slutter å røyke osv. Og det føles så kunstig å betale for å føre en samtale...

Har heller ingen illusjoner om å bli kvitt alt av depressivitet, angst m.m. Men nå fungerer terapauten kun som en coatch og det har jeg fortalt. I begynnelsen følte jeg at jeg hadde behov for litt coatching, og jeg har sikkert mer behov for det nå (en del valg jeg skal ta)...

Skal gi det en sjanse, men er det noen som har erfaring med hypnose utført i terapisammenheng?

[Gjest Gjest]

Skal gi det en sjanse, men er det noen som har erfaring med hypnose utført i terapisammenheng?

Jeg synttes du bør gi det en til sjangs ja. Dersom du får fortelle psykologen skikkelig hva du har behov for, så kan det jo bli bedre.

Jeg har bare erfaring med selvhypnose, som er en taktikk for å roe ned tankene, stresse ned etc. Men du kan jo høre med terapauten om hun har erfaring med dette eller kan fortelle deg om andre som kan hjepe.

Jeg håper du klarer å holde ut. Terapi skal være vanskelig, det skal være noe man må jobbe med og grave ned i det som ikke er så kjekkt. I perioder kan det være skikkelig dritt å gå ti psykolog, men målet man når er bedre om man er villig til å legge ned arbeidet som kreves.

[Gjest bn]

Jeg biter med merke i at du skriver du har vanskeligheter med å snakke om problemer og at du har lyst til å prøve hypnose for å få hjelp til å snakke om disse problemene.

Hypnose er nyttig for mange, men personlig så tror jeg at du vil ha større nytte av å lære deg å snakke om problemer uten en slik ytre hjelp.

Du burde virkelig fortelle terapeuten din hva du skriver her. Spesielt det at du oppfatter henne som en coatch og at du ikke tror terapien vil ha nytte.

Terapi kan ta lengre enn noen måneder for å få effekt. Det er ikke sikkert at tankemønsteret som en har hatt hele livet kan endres på 5 måneder, for å si det litt flåsete.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er nok sånn at det er ikke enkle løsninger på komplekse spørsmål...det gjelder også bruk av hypnose. Det har desverre kun kortvarig effekt. Hypnose ¨"virker" fordi du overlater kontrollen til hypnotisøren og du kan være tilgjengelig for en måte å tenke på som du ikke er uten hypnose. Denne effekten, altså evnen til å overlate kontrollen til terapeuten, blir mindre og mindre etterhvert, ca ett halvt år, og da er du likelangt, for beh virker bare når du er i hypnose. Og det skal du jo ikke være til evig tid.

Psykologer kan mye om hypnose, spør da vel om hva psykologen din mener om det.

Ellers så bør jo psykologen din med jevne mellomrom sjekke ut hva du synes om terapien-gjør hun det? det kan være lettere å si noe om det hvis man blir invitert til det enn om en må ta initiativet selv. Tiden mellom terapitimene, der du bearbeider det dere har snakket om , er også en del av terapien, ikke bare den tiden dere snakker sammen. Lykke til iallefall, det er en god ting å ta tak i livet sitt når det er noe som ikke er så bra :-)

[Gjest vimselot]

Terapauten har spurt hva jeg tenker og mener om terapien, men jeg har svart at det er for tidlig å si og at jeg er typen som helst vil at ting skal skje raskt, selv om jeg VET at ting tar tid og ikke skjer over natten (mens negative ting gjerne kan hende i løpet av noen sekunder...er litt out nå, har nettopp mistet en nær venn)

Takk for utfyllende svar om hypnose, det blir vel på en måte som å kvinne seg opp foran et møte, effekten er der, man sier til seg selv at dette takler jeg, men det er like ille foran neste møte igjen...

Dårlig sammenligning, men...

Jeg vet at ting skjer mellom timene også, og jeg tenker at det er litt som meditasjon. Når man kommer til et visst punkt, vil underbevisstheten (eller noe i en selv) møte motstand, og man trenger ofte veiledning eller en pause for å klare å fortsette...

Er ikke kristen, men ofte tenker jeg at jeg like gjerne kunne snakket med en prest som ikke tar betaling (en ok prest selvsagt, ikke en av disse dommedagsprofetene...)

Å belaste venner og familie er ikke min "stil". De vet jeg sliter i perioder og at jeg går i terapi, men jeg makter ikke å bare prate om meg selv, og spesielt ikke om det som er problemfylt. Er heller typen som hjelper andre, for å glemme meg selv...(ikke kun derfor, men har funnet ut at det er en effektiv måte å få fokus bort fra mine egne problemer)

Skal spørre terapauten om hypnose kan ha effekt, men hvis hypnose kun har en kortvarig virkning er det kanskje bortkastet.

[Gjest rikkerikke]

Støtter forslagene om at du tar alt dete opp med terapeuten din. Ville bare si at så langt jeg har hørt, så tilbyr prester sjelesorg som så vidt jeg vet er en type støttesamtaler. Sikkert bare å komtakte meningheten der du bor. Med en ok. prest er det vel ikke nødvendig å være dypt kristen for å ha utbytte av en slik samtale vil jeg tro.

[Kodax]

Er det noe mer, du ikke har sagt? (Bare lurer)

[Gjest Gjest]

Hva med å kombinere psykologtimene med psykomotorisk fysioterapi.

Jeg fikk beskjed om at dette var en heldig kombinasjon. Begge jobber med psyken og mennesket, men på ulike måter.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har selv gått til hypnoterapi. Når du er i hypnose er du i en avslappet tilstand, like avslappet som rett før du sovner og er dermed mer mottakelig. På samme måte som man er mer mottakelig og mindre kritisk når en er påvirket av alkohol. Likevel er du fullt og helt deg selv under hypnose og du er ikke i transe på den måten mange kanskje tror. Det som kanskje er lettere under hypnose er at du ligger med øynene igjen og ser for deg ting. Sånn sett blir det kanskje lettere å snakke i om med at du slipper å tenke på øyekontakt eller kroppspråk. Jeg gikk til hypnose pga sosiale problemet og det vi jobbet med var at jeg skulle ta mere initiativ, være aktiv og stille spørsmål osv f.eks i lunsjen på jobben. Jeg sa ingenting under selve hypnosen, det var terapeuten som snakket. De gikk ut på at han beskrev situasjoner hvor jeg følte meg trygg og avslappet mens jeg gjorde det jeg var redd for, slik at det skulle føles tryggere når jeg skulle gjøre det i virkeligheten. Ble egentlig omtrent som en dagdrøm/fantasi, bare at det var han som bestemte hva jeg skulle tenke på. Med andre ord, hypnoterapeuten styrer deg ikke, det er helt opp til deg selv å følge de instruksene som blir gitt.

[Cognizance]

Jeg ser for meg at det å etablere et bra terapeutisk forhold er noe som kan ta lang tid, og at dette gjør det ekstra lurt å gå via fastlege, få henvisning og time hos psykolog med driftsavtale. Ja, det kan ta lang tid å komme til, men hvis man skal gå i terapi i noen år, noe som er helt vanlig, og har hatt problemer lenge utgjør det ikke nødvendigvis så mye.

Jeg har bare gått i gruppeterapi og trives bra med det. Det er ofte givende å høre på hva de andre forteller om. Noen ganger sier jeg mye, andre ganger lite. For meg virker solo-terapi fryktelig intenst.

[Gjest Gjest]

Yoga og meditasjon virker glimrende mot depresjon. Jeg har klippet inn et innlegg om angst jeg har skrevet i en annen tråd. Spesielt når du får lite effekt av å prate om problemene og ikke når inn til kjernen vil jeg annbefale yoga og meditasjon. Det vil både styrke deg masse og sørge for at før eller siden så blir du konfrontert med det som er av dypereliggende følelser. Når det skjer så skjer det uten at du har planglagt det og følelsene bare kommer frem. Det har den fordelen at de kommer rå og uberabeidet og ikke er for farget av dine spekulasjoner om dem slik det lett blir i terapi.

En annen mulighet når du sliter med å komme inn til kjernen er kropposrienterte terapier som psykomotirisk trening og rosenterapi. Da får du før eller siden ting ut.

Om du har behov for å bli styrket litt i dårlige faser er akkupunktur et godt alternativ som reduserer depresjon i moderat grad.

Om du ikke ønsker å bruke antidepressiva så er det en god del naturmiddler som anntas å ha en viss effekt på depresjon.

Den beste måten å bli kvitt angst på er meditasjon og yoga. Forskeren Jon Kabat-zinn har i over 15 år drevet et program hvor pasienter med diverse lidelser læres yoga og meditasjon. Resultatene er grundig dokumentert gjennom mange år og hos folk med angst har nesten alle deltakerene blitt kvitt angsten fullstendig etter et halvt år (den første bedringen merker de imidlertid ofte med en gang). Jeg ville kombinert de å gå til en psykolog med å melde meg på kurs i yoga og meditasjon og gjøre en meditasjon om morgenen på for eksempel 20 minutter. I tillegg vil jeg tatt et par timer hos en akkupunktør fordi akkupunktur kan roe angst ganske bra uten at du selv trenger å gjøre en innsats.

http://www.mindfulnesstapes.com/series2.html

http://www.mindfulnesstapes.com/series1.html

http://www.umassmed.edu/content.aspx?id=41252

http://www.amazon.com/Full-Catastrophe-Liv...s/dp/0385303122

[Gjest Gjest_vibeke_*]

Jeg har gått i terapi noen mnd. nå, men begynner å miste motivasjonen. Jeg må betale for å sitte og snakke om ting jeg kan snakke med andre om (dvs. nå har jeg fortalt en del til henne som jeg ikke har snakket med andre om på lenge)...

Men jeg føler at jeg kaster pengene ut av vinduet, og at vi ikke kommer videre.

Hva er vitsen med å betale for å svare på spørsmål på hvordan jeg har det, hva jeg føler, hvilke planer jeg har osv.?

Jeg har ikke lett for å åpne meg, og ser ikke hensikten med å rote for mye i fortiden, så jeg opplever terapauten mer som en coatch, men jeg har ikke behov for en coatch...selv om det er ok det også...

En time går så raskt, og straks jeg er begynt å snakke så er timen over, har lagt merke til at jeg ser på klokka (som selvsagt henger på veggen) og blir stresset av "mangel på tid"...

Jeg rekker knapt å komme inn, kle av meg, sette meg, begynne å snakkke litt, før jeg endelig kommer fram til det som kanskje går mer i dybden, men da er timen over om fem minutter...

Enten slutter jeg, eller så vurderer jeg å foreslå at jeg kommer annenhver uke og tar dobbeltime..

Kjemien mellom meg og terapauten er god, men føler at vi bare surrer på overflaten og ikke kommer videre.

Sliter med tidvise depresjoner og tidvis angst og søvnproblemer, og med posttraumatisk stress, men føler ikke jeg får utbytte av timene... Føler ikke at hun kjører meg hardt nok, men har ikke så mye erfaring med å gå i terapi så jeg vet heller ikke hva jeg burde forvente meg...

Kjenner veldig mye igjen det du skriver her. Jeg klarte ikke å si ifra til terapeuten. Nå hadde ikke vi god kjemi heller så det endte med at jeg skiftet terapeut. Hos den nye fikk jeg anledning til å sette ord på hva som ble feil hos den forrige og jeg fikk anledning til å si at jeg følte at vi bar surret i overflaten uten å komme noen vei, at det ble for dårlig tid, ingen visst å åpne for mye når jeg måtte gå om 5 min etc.

Det skjer fortsatt at det låser seg for meg, klarer ikke sette ord på ting når jeg er der. Det som har hjulpet mye er at når dette skjer så får jeg lekse om å skrive og ta det med til neste time. For meg er det mye enklere å skrive ting ned enn å si det, så dette har fungert for meg. Har lest endel av det du har skrevet her inne på KG og du skriver jo mye bra, og tenkte kanskje det kunne vært no for deg. Du kan jo f.eks. si på neste time at du har tenkt litt og har skrevet ned disse tankene, og så kan du jo kanskje starte med det du skrev her over, gi vedkommende en utskrift av dette. Regner med at psykologen også vil være opptatt av dine tanker om dette.

Uansett hva du velger så håper det løser seg for deg :-)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Kloke ord gjest-vibeke:-)

Meditasjon og yoga har ikke dokumentert effekt mot depresjon. Men det hjelper på stress og til avspenning.

Det er forsket mye på dette.

Synes man skylder de som sliter med depresjon og ta det på alvor og at man kommer med noen forslag som faktisk viser seg å virke. Det er nok av ting man kan bruke som ikke har varig effekt.

Mange anbefaler johannesurt, som man får uten resept på apotek, det har litt samme virkning som antidepressiver, men virkningsmekanismene er annerledes. Men man må lese pakningsvedlegget nøye fordi det kan samvirke med andre medisiner på ikke heldige måter.

[Gjest Gjest]

Kloke ord gjest-vibeke:-)

Meditasjon og yoga har ikke dokumentert effekt mot depresjon. Men det hjelper på stress og til avspenning.

Det er forsket mye på dette.

Synes man skylder de som sliter med depresjon og ta det på alvor og at man kommer med noen forslag som faktisk viser seg å virke. Det er nok av ting man kan bruke som ikke har varig effekt.

Det er forsket mye på det ja og det har veldig god dokumentert effekt. Du kan lese Daniel Golemans bøker Destructive Emotions oG Healing Emotions for dokumentasjon eller sjekke opp forskningen til Jon Kabat-zinn som har holdt på med dette i godt over 15 år. Hans program med meditasjon og yoga er blitt evaluert i forhold til både angst og depresjoner en rekke ganger av eksterne psykiatere og har vist dramatisk god effekt. Deltakerene på hans kurs rangerte blant annet seg selv som 20 poeng lykkeligere på en skala fra 1-100 etter åtte uker og dette ble bekreftet av hjerne scannere som viste betydelig redusert aktivitet i de delene av hjernen som har å gjøre med negative følelser å gjøre og sterkt økt aktivitet i de som har med positive følelser å gjøre. Lignende studier er gjennomført en rekke ganger. Panikk angst var nærmest ikke forekommende 6 måneder etter kurset. Disse to forskerne og en rekke andre på feltet er blant verdens mest annerkjente forskere innen medisin og psykologi. Bruken av meditasjon og yoga i terapi har blomstret i USA og reflekteres i trenden rundt mindfulness based cognitive therapy som har svært veldokumentert effekt i en rekke studier. Boken mindfulness and acceptance er en av uttallige kilder hvor du kan lese om det.

High school students exposed to a relaxation response-based curriculum had significantly increased their self-esteem.

The Journal of Research and Development in Education, Volume 27, pages 226-231, 1994

Som du kan lese i Boken Destructive Emotions har det vært gjort mye forskning der man scanner hjerner og ser på aktivitet i sentrene forbundet med lykke og negative følelser. Av de som har gjennomgodt slike eksperimenter er alle de som har fått høyest skår folk som mediterer. Det beste resultatet ble oppnådd av en munk som hadde 800% høyere aktivitet i lykkesentrene enn de med høyest skår som ikke mediterte. Munken var imidlertidig ikke særlig spesiell, men fikk resultater som var litt bedre enn det man gjerne ser hos andre yogier og lang tids medieterende.

Innlegg er endret iht reglene.

Lillebøll-mod

Endret 10. desember 2007 av lillebøll

[Gjest Gjest]

Prevention of relapse/recurrence in major depression by mindfulness-based cognitive therapy

Journal of Consulting and Clinical Psychology, Aug 2000

Teasdale JD, Segal ZV, Williams JM, Ridgeway VA, Soulsby JM, Lau MA.

"MBCT offers a promising cost-efficient psychological approach to preventing relapse/recurrence in recovered recurrently depressed patients." [...]

Var det noen som sa uten varig virkning?

[Gjest Gjest_gjest_*]

lykkforskning er en ting. Forskning på hva som virker på depresjon er noe annet.

[Gjest Gjest]

lykkforskning er en ting. Forskning på hva som virker på depresjon er noe annet.

Selvfølgelig, men her er det refferert til både undersøkelser om effekten på depresjon OG generelt lykkenivå. Det at meditasjon og yoga både fungerer svært bra mot depresjon og til generell stryking av psyken og økning av lykkenivå viser bare hvor godt egnet det er som middel mot depresjon på lang sikt. Ikke bare kommer man ut av depresjonen men man bygger seg opp til stadig høyere nivåer av lykke og livskvalitet. I og med at den lykken er basert på kroppens og hjernens egne resurser og ikke eksterne forhold gir det en ekstra soliditet. Meditasjon og yoga virker like bra eller bedre enn konvensjonell terapi og lykkepiller på kort sikt, men er på lang sikt suverent. Yoga og meditasjon er som idrett, jo mere man praktiserer jo høyere nivå når man. Det man forøker er stadig større konsentrasjon, avspenning, evne til å takle følelser og generelt lykkenivå og selvtillitt.

De aller beste resultatene vil imidlertid ofte komme hvis man kombinerer disse tingene. Noen vil også ha behov som gjør at de vil få mest ut av det ene eller andre. For noen vil de å få snakket gjennom ting med en god rådgiver være uvurderelig, mens for andre har det liten effekt og piller kombinert med yoga og meditasjon vil være langt å foretrekke.

[Gjest Gjest]

Yoga og meditasjon virker glimrende mot depresjon. Jeg har klippet inn et innlegg om angst jeg har skrevet i en annen tråd. Spesielt når du får lite effekt av å prate om problemene og ikke når inn til kjernen vil jeg annbefale yoga og meditasjon. Det vil både styrke deg masse og sørge for at før eller siden så blir du konfrontert med det som er av dypereliggende følelser. Når det skjer så skjer det uten at du har planglagt det og følelsene bare kommer frem. Det har den fordelen at de kommer rå og uberabeidet og ikke er for farget av dine spekulasjoner om dem slik det lett blir i terapi.

En annen mulighet når du sliter med å komme inn til kjernen er kropposrienterte terapier som psykomotirisk trening og rosenterapi. Da får du før eller siden ting ut.

Om du har behov for å bli styrket litt i dårlige faser er akkupunktur et godt alternativ som reduserer depresjon i moderat grad.

Om du ikke ønsker å bruke antidepressiva så er det en god del naturmiddler som anntas å ha en viss effekt på depresjon.

Den beste måten å bli kvitt angst på er meditasjon og yoga. Forskeren Jon Kabat-zinn har i over 15 år drevet et program hvor pasienter med diverse lidelser læres yoga og meditasjon. Resultatene er grundig dokumentert gjennom mange år og hos folk med angst har nesten alle deltakerene blitt kvitt angsten fullstendig etter et halvt år (den første bedringen merker de imidlertid ofte med en gang). Jeg ville kombinert de å gå til en psykolog med å melde meg på kurs i yoga og meditasjon og gjøre en meditasjon om morgenen på for eksempel 20 minutter. I tillegg vil jeg tatt et par timer hos en akkupunktør fordi akkupunktur kan roe angst ganske bra uten at du selv trenger å gjøre en innsats.

http://www.mindfulnesstapes.com/series2.html

http://www.mindfulnesstapes.com/series1.html

http://www.umassmed.edu/content.aspx?id=41252

http://www.amazon.com/Full-Catastrophe-Liv...s/dp/0385303122

Hvor går grensen mellom spam og vanlige innlegg?

H*n ovenfor har postet denne reklamen i utallige tråder.