Trenger virkelig råd nå!

[Gjest Gjest]

Jeg er universitetstudent og i tillegg småbarnsmamma og boligeier. Jeg går første året på et bachlerstudium som egentlig interesserer meg veldig, men nå begynner jeg å tvile.

Jeg får i alt utbetalt 6000 kroner fra lånekassen per måned, så jobber jeg noen dager i tillegg. Studieåret startet ganske skjevt, da jeg egentlig hadde planer om å jobbe heltid. Da jeg ikke fikk heltidstillingen alikevel, men heller en deltidstilling hoppet jeg meg på dette studiumet. Pga. kontrakten på heltidstillingen begynte jeg studiet noen uker senere enn vanlig. Dette gjorde vel at jeg kom skevt. ut. Barnet er rundt året, og har heltidsplass i barnehagen, og dvs. at det er der hver dag. De dagene jeg ikke jobber, prøver jeg å studere. Nå har det vært fullt kjør(og det er det fremdeles), med eksamenslesing, oppgaveinnleveringer, osv. Problemet kommer her; jeg har NULL motivasjon! Utsetter ting til siste "deadline", gjør andre ting enn å studere, osv. Jeg blir kjempestressa, men får bare ikke til å sette meg ned å lese. Eksamen om ikke mange dager, men har ikke lest noen ting. Barnet leveres tidlig i barnehagen, og jeg har store ambisjoner for dagen, men da klokken nærmer seg hentetid i barnehagen, har jeg gjort minimalt...

Jeg vurderer å søke på høgskole til neste år, og studerer egentlig i bunn og grunn nå for å få ekstra poeng. Vi har problemer med å få ting til å gå rundt økonomisk pga. at jeg er student, og så er dette året bortkastet. Bittert! Det er uaktuelt å begynne å jobbe heltid i den jobben jeg har nå, da det vil si at det kun er kveldsjobbing. Da får jeg sett barnet mitt minimalt.

Jeg har forsåvidt en plan B, som går ut på å droppe ut av studier å begynne å jobbe i barnehage. Studiet jeg går nå, er relatert til denne jobben og studiene jeg vurderer neste år er altså førskolelærer. På denne måten får jeg et innblikk i hvordan det er å jobbe der, før jeg igjen bommer.. Så får jeg klarhet i om grunnen til den manglende motivasjonen er at studiestart kom skjevt ut eller om studiumet er heeeelt feil.

Høres dette veldig urimelig ut? Hva tenker dere om det jeg har skrevet nå? Føler meg som en elendig mor, elendig kjæreste, og blir irritert på meg selv som er så ustrukturert og umotivert... Søren og!!!

[Merneith]

Du sier du studerer for å få poeng til å begynne på høyskole. Trenger du disse poengene?

Om du skal slutte eller ikke kan jeg ikke svare på, men hvis du skal gjøre det...så er det en gunstig tid nå. Du får kanskje kansellert stipend/lån til neste semester?

Dette semesteret burde du fullføre uansett hva du gjør, ikke minst pga Lånekassen.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg begynner på førskoleutdanningen trenger jeg ikke poengene, men dersom jeg f.eks. vurderer sykepleien eller noe i den retning trenger jeg sårt poeng. Meget høyt snitt her i byen.. Dessuten er det forsåvidt greit å ha dette året på cv'n, da det kan relateres til mange jobber...

Jeg er jo livredd jeg ikke skal greie dette semesteret, i og med at jeg har lest så lite. Huff, noen med litt motivasjonstips til meg da? Å avbryte lånet i lånekassen går vel også an å gjøre når som helst?

Noen andre?

[Temposonic]

Jeg er universitetstudent og i tillegg småbarnsmamma og boligeier. Jeg går første året på et bachlerstudium som egentlig interesserer meg veldig, men nå begynner jeg å tvile.

Jeg får i alt utbetalt 6000 kroner fra lånekassen per måned, så jobber jeg noen dager i tillegg. Studieåret startet ganske skjevt, da jeg egentlig hadde planer om å jobbe heltid. Da jeg ikke fikk heltidstillingen alikevel, men heller en deltidstilling hoppet jeg meg på dette studiumet. Pga. kontrakten på heltidstillingen begynte jeg studiet noen uker senere enn vanlig. Dette gjorde vel at jeg kom skevt. ut. Barnet er rundt året, og har heltidsplass i barnehagen, og dvs. at det er der hver dag. De dagene jeg ikke jobber, prøver jeg å studere. Nå har det vært fullt kjør(og det er det fremdeles), med eksamenslesing, oppgaveinnleveringer, osv. Problemet kommer her; jeg har NULL motivasjon! Utsetter ting til siste "deadline", gjør andre ting enn å studere, osv. Jeg blir kjempestressa, men får bare ikke til å sette meg ned å lese. Eksamen om ikke mange dager, men har ikke lest noen ting. Barnet leveres tidlig i barnehagen, og jeg har store ambisjoner for dagen, men da klokken nærmer seg hentetid i barnehagen, har jeg gjort minimalt...

Jeg vurderer å søke på høgskole til neste år, og studerer egentlig i bunn og grunn nå for å få ekstra poeng. Vi har problemer med å få ting til å gå rundt økonomisk pga. at jeg er student, og så er dette året bortkastet. Bittert! Det er uaktuelt å begynne å jobbe heltid i den jobben jeg har nå, da det vil si at det kun er kveldsjobbing. Da får jeg sett barnet mitt minimalt.

Jeg har forsåvidt en plan B, som går ut på å droppe ut av studier å begynne å jobbe i barnehage. Studiet jeg går nå, er relatert til denne jobben og studiene jeg vurderer neste år er altså førskolelærer. På denne måten får jeg et innblikk i hvordan det er å jobbe der, før jeg igjen bommer.. Så får jeg klarhet i om grunnen til den manglende motivasjonen er at studiestart kom skjevt ut eller om studiumet er heeeelt feil.

Høres dette veldig urimelig ut? Hva tenker dere om det jeg har skrevet nå? Føler meg som en elendig mor, elendig kjæreste, og blir irritert på meg selv som er så ustrukturert og umotivert... Søren og!!!

Jeg er selv ingeniørstudent på 5 året, og er ferdig nå til våren. Før det så jobbet jeg i flere år, og det var bokstavelig talt et slag i ansiktet å gå fra full håndverkerlønn til 6000 i måneden. I tillegg så kunne jeg ikke lenger gå hjem klokken 4 og føle at jeg har kvelden fri...

Jeg har full forståelse for din frustrasjon. Og det hjelper absolutt ikke når man har en inntekt under den norske fattigdomsgrensen.

Du sier du har barn, du er klar over at du får ekstra stipend for det?

Selv så får jeg den følelsen av at jeg mister all motivasjon omtrent en gang i semesteret, og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har seriøst vurdert å hoppe av. Man sliter seg gjennom en oppgave, og føler man har litt overtaket, så ramler det inn enda en oppgave, gjerne to og knekker hele motivasjonen.

Når man leser til eksamen, og plutselig blir skremt av hvor lite forberedt man tror man er, og får bare lyst til å gi opp.. Man er utslitt hele tiden, og det er så mange dager der man føler man ikke kommer noen vei som helst.

I tillegg har man gjerne en partner som krever sin del av oppmerksomheten din, og for deg som har barn så kreves det jo enda mer. Har stor respekt for slike som deg, som er studentmamma.

Vet ikke hvor mye trøst det er, men jeg tror nesten alle studenter sitter med samme følelsen. Du er ikke alene med å føle det slik.

Nå har jo jeg studert noen år, og jeg vet ikke hvor lenge du har holdt på. Men etterhvert så lærer man seg litt studieteknikk, vil ikke si at min er så veldig bra, da jeg og til en viss grad kjører skippertakstrategien som du beskriver.

Først og fremst, ikke tenk på at du er demotivert.. Alle blir det. Du må bare bite det i deg, sette deg ned, slå av mobiltelefon, TV, PC etc. Uansett hvor lite motivert du er.

Når jeg bare får satt meg ned, så øker motivasjonen litt etter litt, ettersom jeg merker at jeg forstår ting. Ikke la motivasjonen forsvinne om du setter deg bom fast.. Da hopper du bare videre, og går tilbake på det senere.

Jeg er selv et B menneske, og når man er i eksamenstiden og ikke har forelesninger, er det lett å sove litt lenge.

Jeg prøver å få en arbeidsdag ut av det hele, står opp klokken 7, koker meg en kopp kaffe, eter frokost og ser god morgen norge en halvtimes tid. Så setter jeg med ned med arbeidet.

Ikke bry deg om klesvasken som skulle vært gjort, eller rotet som er.

Selv så syns jeg det er mye lettere å ha en annen å lese sammen med. Da "pusher" vi hverandre videre hele tiden, og det er vanskeligere å snu oppmerksomheten bort på andre ting.

Dessuten, når man kommer til et punkt hvor man setter seg fast i en oppgave, så tenker ofte to hoder bedre enn et. Av og til er det bare et bittelite tips man trenger for å komme videre, og det kan kanskje studiepartneren din hjelpe deg med.

Ikke føl at du kaster bort et år. All læring er bra læring. Du må være klar over det at du mister retten på studielån neste år hvis du ikke har nok studiepoeng når skoleåret er over.

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg ville ikke avbrutt studiet for å jobbe. Det er svært vanskelig å begynne å studere igjen hvis du har hatt et år med arbeid. Det at dere må pines gjennom disse årene med stram økonomi, vil til slutt lønne seg. Bare tenk hvor lite disse årene utgjør av livet...

Jobbing får man gjort nok av senere i livet.

Semesterene er til tider fæle, men når man er kommet til semesterslutt så merker du hvor fort tiden har gått.

[Gjest Gjest]

Ja, det høres jo lett ut, slik du beskriver det.. Har prøvd alle disse metodene, men ender med at det går inn det ene øret, og ut det andre.. Jeg synes faktisk dette året er bortkastet, dersom jeg ikke står i noen av fagene, og vi sitter igjen med gjeld på flere titusen av kroner. Stipend får jeg desverre ikke, selv om jeg er mamma. Min mann tjener akkurat på grensen til at vi ikke får det...

[Temposonic]

Ja mine råd er de samme som de fleste andre ville kommet med. Men det er faktisk bare sånn det er.

Det eneste man kan gjøre er å bare sette seg ned og bite i det. Man bare må jobbe med det, uansett hvor fælt det er. Bare prøv å kontroller "stresset", ikke bekymre deg om du kommer til å stryke.

Når det gjelder eksamen, du gjør vel kanskje det allerede, men man har vanligvis tilgang til eksamensoppgaver fra tidligere år.. Når jeg leser til eksamen, sitter jeg utelukkende og jobber med slike oppgaver. For du ser at forskjellen fra år til år er sjelden stor. I de fagene jeg sliter mest med, pleier jeg å se hvor stor andel av av en gammel eksamensoppgave jeg klarer å løse, og har som et mål å ihvertfall klare å løse dem såpass at det gir meg en ståkarakter.

Ikke bli skremt av oppgavene du gjør i løpet av semesteret, de er i de fleste tilfeller vanskeligere enn selve eksamen.

Det er ikke lett å studere, og jeg kan bare forestille meg hvordan det er når man i tillegg har en familie å ta hensyn til.

Men det er heller ikke meningen at det skal være lett.. Det er jo det man faktisk beviser når man studerer, at man har evne til å lære.

Endret 5. desember 2007 av jmac

[Supramundane]

Men det er heller ikke meningen at det skal være lett.. Det er jo det man faktisk beviser når man studerer, at man har evne til å lære.

jmac har helt rett.

Det skal ikke være verdens enkleste sak å studere, da ville det mistet all sin verdi. Det du sitter igjen med er jo faktisk en faglig verdi som skal sikre deg videre i livet.

Mye kan sies om motivasjon, men du kommer kanskje ikke noe nærmere en løsning. Kanskje du ikke skal la motivasjonen styre deg helt. Legg vekk alle unnskyldninger for å ikke lese, og tving deg selv igjennom det. Når man først setter seg ned og kommer i gang går det riktig vei, det er som regel "dørstokken" som er den største terskelen.

[Merneith]

Jeg er jo livredd jeg ikke skal greie dette semesteret, i og med at jeg har lest så lite. Huff, noen med litt motivasjonstips til meg da? Å avbryte lånet i lånekassen går vel også an å gjøre når som helst?

Hvis du ikke består semesteret, så blir stipendet omgjort til lån. Så det lønner seg ikke å avbryte studier midt i semesteret.

Jeg hadde i hvert fall prøvd å ta eksamener og skrive oppgaver. Står du ikke, så har du i hvert fall gjort et forsøk

Jeg tror at du ikke vil ha noe problemer med å fullføre semesteret. Så får du vurdere hvor nøye det er med gode karakterer.

[Gjest Gjest_krystle_*]

jeg går også på universitet og har to små barn,enebolig og jobb..

stusset over at du bare fikk 6000 av lånekassen,jeg har 8200 men har fått innvilget forsørgerstipent..

mitt råd til deg er at du holder ut...er det noe du virkelig ønsker å fullføre så gjør det!!!det er tungt nå i disse eksamenstider men det er vertd er verdt det til slutt..

jeg jobber forresten deltid med, og jeg har som deg dårlig samvittighet overfor for barna,men heldigvis en far som er til stede..

masse lykke til=)

klem

[Gjest Phytia]

Jeg er heltidsstudent og alenemamma for tre, førsteårsstudent på bachelorstudium.

Dette semesteret begynte så skjevt, midtveis var jeg dønn fortvilet fordi jeg hadde gått glipp av så mye. Utover resten av semesteret gikk jeg glipp av stadig flere forelesninger, og motivasjonen dalte.

Det var grusomt.

Nå har jeg hatt en eksamen, og skal ha en på fredag. Jeg kommer til å stå, og får muligens en ganske grei karakter også, fordi jeg har tatt meg selv i nakken i siste liten og nilest (skal straks stenge av pc og lese en økt).

Du klarer dette, ikke tenk på de dagene som har gått.

Sjekk pensumlisten, les som en gal, be mannen om støtte. Kom deg igjennom eksamen, og begynn på ny giv neste semester!

Det er ingen vits i å sitte og tenke bakover, vi begynner begge på nytt etter nyttår, og da skal vi lese jevnt og trutt og være superstudenter og supermødre!