Husmorsrollen og stigmatisering

[Monetsium]

Enkle fakta:

- Jeg er i de tidlige 20-årene

- Samboer

- Yrkesaktiv

Jeg har et stort irritasjonsmoment i livet mitt, og det er å ikke finne noen som helst aksept for at noen faktisk både velger og liker de klassiske rollefordelingene i hjemmet.

Jeg har blitt innført i de noe eldre verdiene av min bestemor. Jeg har forstått verdien i det å ta seg av sin mann, sitt hjem, og i mitt tilfelle våre fremtidige barn. Jeg finner ikke forståelse rundt meg, det være seg på jobb eller i familie og vennekrets, for at denne selvpåtatte husmorsrollen er, slik jeg ser det, den største verdien i livet.

Jeg trives med alt av husarbeid, matlaging og generelt sett det å ta seg av "seg og sine". Interessene mine er også klassiske husmorsinteresser; strikking, brodering, sying, bakst og annet hådnarbeide. Selv om jeg har en bred interesse for pc og annen teknologi, så er det de førstnevnte som preger hverdagen mest.

Nå opplever jeg til stadighet at folk rett og slett både stigmatiserer meg, og på sett og vis syns synd på meg. Innstillingen deres virker å være "stakkars, hun vet ikke bedre".

Hvorfor finnes det så lite aksept, ja til og med beundring, av de som gladelig påtar seg denne rollen?

[Gjest Gjest]

Jeg har motsatt inntrykk jeg...

Jeg får rett somd et er høre for et bra husmoremne jeg er. og de som sier det ser ut til å mene det i beste mening. Med et smil, og et tydelig ønske om at de selv liker slike verdier.

Som deg strikker jeg, og jeg får hele tiden spm om jeg kan strikke for vennepar der ingen strikker feks. Fordi de ønsker hjemmelagde ting.... Og noen må lage disse tingene da....

Samme sak for matlaging og baking også.

Vasking er jeg dog ikke så god til

[Gjest Gjest]

Det kan tildels ha med alder å gjøre? Jeg er 30 og begynner å sette pris på endel huslige sysler som innebærer å lære mye om matlaging, endel håndarbeide o.l. Jeg har også ei venninne som har holdt på med sånne ting siden hun var liten; men hun kombinerer dette med et "moderne" liv (bor alene, urban, kunstutdanning osv). For min egen del har jeg også andre ting som er viktige for meg - jobb hvor jeg satser endel, interesser osv, men jeg føler at f eks å lage mat fra bunnen av gode råvarer liksom "jorder" meg litt. Jeg synes ikke synd på, eller ser ned på de av mine venner som har familie og barn og velger å bruke tid på matlaging, være samlet ved måltidene, være mye hjemme (det er vi selv) osv. Derimot har jeg litt større problemer med folk som har støv på hjernen Men det har vel mye med rutiner å gjøre også, de som har det ryddigere enn meg er kanskje bare flinkere til å ta ting litt etter hvert.

Samtidig stusser jeg endel ved noen av tingene du nevner. Å ta seg av sin mann, hva legger du i det? For meg høres det rart ut, jeg har i perioder vært mer hjemme enn samboern min, og har gjort mer hjemme, lagd det meste av mat osv, men det faller meg ikke inn å tenke på det som "å ta meg av ham" - og hvordan blir dette andre veien? Å være hjemme med små barn - ok, greit nok, la oss ikke henge oss opp i dette, jeg synes det er forståelig at noen vil værehjemme til barna når en viss alder (tre-fire-fem-seks).

Men å være husmor i dag, ETTER eller utenom småbarnsperioden er ikke det samme som det var for våre olde- og besteforeldre; med dagens kortere arbeidstider og mange hjelpemidler (les: oppvaskmaskin, støvsuger, komfyr som ikke bruker ved, vaskemaskin) tar ikke husarbeid i seg selv en hel arbeidsdag. Ikke i nærheten! Selv om man baker og lager maten fra bunnen, og støvsuger over gulvene hver bidige dag, tar det ikke hele dagen. Så da lurer jeg på hva du tenker å gjøre? Skal du jobbe ved siden av? Eller strikke, strikke og strikke? Skal bare mannen din bidra økonomisk, eller skal du også? Vil du tjene deg opp pensjonsrettigheter, og hva gjør du om du skulle bli alene? Om du tenker å jobbe endel ved siden av ser jeg ingen grunn til å kritisere valgene dine. Hvis du ikke skal jobbe må jeg innrømme at jeg lurer litt.

[Gjest Elfrida]

Men å være husmor i dag, ETTER eller utenom småbarnsperioden er ikke det samme som det var for våre olde- og besteforeldre; med dagens kortere arbeidstider og mange hjelpemidler (les: oppvaskmaskin, støvsuger, komfyr som ikke bruker ved, vaskemaskin) tar ikke husarbeid i seg selv en hel arbeidsdag. Ikke i nærheten! Selv om man baker og lager maten fra bunnen, og støvsuger over gulvene hver bidige dag, tar det ikke hele dagen. Så da lurer jeg på hva du tenker å gjøre?

Jeg tror man fint kan fylle dagen som husmor hvis man går inn for det. Klesvask er blitt uendelig mye enklere siden oldemors tid, men samtidig har det blitt vanvittig mye større mengder av den.

Så skal det strykes og legges vekk, syes i knapper, legge opp bukser, bytte glidelåser osv.

Hvis man vil være mer tradisjonell så setter man i gang med å sy klærne selv - og det tar nok litt tid.

I tillegg kommer ting som budsjettering, planlegging av innkjøp, (det må planlegges litt ekstra hvis man går fra to inntekter til en ser jeg for meg)

Nedvasking av hus, systematisering av boder og rot, nedpakking av sesongklær, vasking av dyner og puter.

Planting, høsting og vedlikehold av kjøkkenhage, lagring av poteter,rotfrukter og annet slik at de holder vinteren gjennom.

Frukt/bærhøsting, sylting og safting.

Laging og servering av frokost, matpakke, overtidsmat, middag og kvelds til familien hver dag.

Jeg tror helt klart ikke det er noe vanskelig å sysselsette seg i hjemmet dersom man ønsker en skikkelig tradisjonell husmorrolle, men det holder nok helt sikkert ikke med støvtørking og å sprette en tomatsuppe fra Toro til middag.

[Gjest Gjest]

Jeg tror man fint kan fylle dagen som husmor hvis man går inn for det. Klesvask er blitt uendelig mye enklere siden oldemors tid, men samtidig har det blitt vanvittig mye større mengder av den.

Så skal det strykes og legges vekk, syes i knapper, legge opp bukser, bytte glidelåser osv.

Hvis man vil være mer tradisjonell så setter man i gang med å sy klærne selv - og det tar nok litt tid.

I tillegg kommer ting som budsjettering, planlegging av innkjøp, (det må planlegges litt ekstra hvis man går fra to inntekter til en ser jeg for meg)

Nedvasking av hus, systematisering av boder og rot, nedpakking av sesongklær, vasking av dyner og puter.

Planting, høsting og vedlikehold av kjøkkenhage, lagring av poteter,rotfrukter og annet slik at de holder vinteren gjennom.

Frukt/bærhøsting, sylting og safting.

Laging og servering av frokost, matpakke, overtidsmat, middag og kvelds til familien hver dag.

Jeg tror helt klart ikke det er noe vanskelig å sysselsette seg i hjemmet dersom man ønsker en skikkelig tradisjonell husmorrolle, men det holder nok helt sikkert ikke med støvtørking og å sprette en tomatsuppe fra Toro til middag.

Det tar fortsatt ikke så mye tid at det blir en fulltidsjobb utenom med hjemmeværende småbarn, med mindre man selvsagt går helt opp i det og syr alt selv, holder husdyr og slakter osv. Med unntak av å servere frokost til hele familien har jeg gjort det aller meste av det du lister opp her i år, både saftet og syltet (det tar tid, men bare noen få dager i året), bakt (tar også tid, men langt fra hver dag), lagd skikkelige middager hver dag, hatt grønnsakshage og planlagt innkjøp uke for uke ca, i tillegg til at jeg har gjort det aller meste av husarbeid. I tillegg har jeg hatt om ikke fullt 100% jobb, så i hvert fall så mye at jeg har tjent over 300 000 i år i et ikke spesielt lukrativt yrke... Ting jeg ikke gjør er å stryke alt av sengetøy og klær, og å holde huset nyvasket til enhver tid, men jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg måtte sluttet i betalt arbeid for å rekke over dette... Og hvor mye hagestell, sylting og safting er det i vinterhalvåret? Planlegging er selvsagt viktig, men den tiden man bruker på å planlegge får man igjen i spart tid (og evt penger) ved arbeidet...

Om vi hadde vært flere i husstanden ville jeg selvsagt brukt mer tid enn nå uten barn, men dog. Dessuten forutsetter jeg at mannen gjør noen ting sammen med barna i løpet av kvelden, som å følge til aktiviteter o.l, så ikke hele familien ble drevet utelukkende av meg...

[Gjest Elfrida]

, men jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg måtte sluttet i betalt arbeid for å rekke over dette...

Men hva hvis noen ønsker det, det må da være helt greit? Jeg ser ikke helt problemet med at noen ikke får til alt du får til i tillegg til full jobb, og heller ønsker å være hjemme på heltid. Jeg tror virkelig ikke det er vanskelig å sysselsette seg selv med ulønnet hjemmearbeid hvis man faktisk går inn for det.

Og at det er roligere om vinteren er et faktum i mange sesongbetonte yrker.

[Gjest Gjest]

Pst: nå må ikke dere ødelegge tråden da dere... Den handler ikke om hvor mye tid alt tar. Det står også at ts er yrkesaktiv.

Jeg tror ts lurer på hvorfor det blir stigmatisert å være opptatt av huslige sysler.....

Jeg som første svarende gjest i tråden har hatt helt motsatte opplevelser. Dvs bare positive opplevelser og tilbakemeldinger på at jeg er liker å holde hus og hjem. Dette betyr ikke at man ikke jobber i tilleg....

[Gjest Gjest]

Jeg opplever både positive og negative tilbakemeldinger på samme tema.

Jeg er 25 gift, og er i utdanning. Men jeg elsker å lage mat, bake, jeg strikker og hekler og har lyst å begynne å brodere, lager nå julepynt og skal lage masse tradsjonelle julegodter til jul, jeg syr opp igjen gamle klær heller enn å kjøpe nye etc. etc. etc.

Jeg liker en fest i ny og ne, men liker meg best hjemme med syslene mine og så sannt jeg er aktiv i utdanninga mi krever resten en del av tia mi, OG ikke minst så er jeg roligera av meg og får dekka mye av sosialiseringsbehovet mitt via stiduehverdagen.

Dette gjør at jeg noen ganger blir betegnet som kjedelig og uinteressant. På den andre siden blir jeg ofte benundret når de først ser resultatet av det jeg driver med, og mange "misunnelige" blikk om at de skulle ønske de hadde ferdigheter og ro over seg til å ta seg tid til slike ting. Dette ofte av de samme personer, så de er ikke alltid så nyanserte i tilbakemeldingene sine.

Jeg tror egentlig ikke det har så mye med stigmatisering å gjøre, men at andre gir oss tilbakemelding sett i fra sitt eget ståsted, Det er derfor jeg betegnes som kjedelig når de sammenligner meg med det fest og sosialiserinsmenneskene de er, men også kan betegne meg som flink og heldig som har de interessene jeg har når de sammenligner meg med de manglende evnene de selv har på disse områdene. at

[Benedikte]

I mine øyne er denne rollen meget viktig. Jeg har kun mottatt positive bemerkninger fra min svigerfamilie fordi jeg vedsetter disse verdiene, og ønsker å legge forholdene til rette for meg og min mann.

[Gjest dobla]

For meg kan folk gjøre akkurat hva de vil, være husmor eller være ute i arbeidslivet eller gjøre begge deler. Så lenge folk trives med det de gjør så blander jeg meg ikke. Og så lenge ingen av gruppene kritiserer hverandre for hverandres valg så blander jeg meg heller ikke.

[Gjest Gjest]

Voksne arbeidsføre mennesker som VELGER (?) å være utenfor arbeidslivet må regne med et par skråblikk.. Noe annet kan man virkelig ikke forvente!

[Gjest dubla]

Voksne arbeidsføre mennesker som VELGER (?) å være utenfor arbeidslivet må regne med et par skråblikk.. Noe annet kan man virkelig ikke forvente!

Hvorfor det? Hvorfor skal vi sende skråblikk over andre voksnes frivillige valg?

Jeg for min del vet at jeg ikke egner meg som fulltids husmor og har tatt konsekvensen av det, men ser ingen grunn til å se rart på de som velger det annerledes. Ikke så lenge de ikke setter gruppene opp mot hverandre på flinkhetsskalaen.

[Gjest =tentacle=]

Er det noen som kritiserer deg for å drive med hjemlige sysler på fritiden? :klø: Eller er det utsagn om å slutte i jobb eller ha så lav stillingsprosent at du ikke kan forsørge deg selv som fremprovoserer himling med øynene? Stillingsvernet for husmødre er nokså dårlig, men man velger jo selv hvilke risikoer man vil ta.

[Gjest Gjest]

Er det noen som kritiserer deg for å drive med hjemlige sysler på fritiden? :klø: Eller er det utsagn om å slutte i jobb eller ha så lav stillingsprosent at du ikke kan forsørge deg selv som fremprovoserer himling med øynene? Stillingsvernet for husmødre er nokså dårlig, men man velger jo selv hvilke risikoer man vil ta.

At man ikke forsørger seg selv når man velger å bli husmor er ganske flåsete sagt. Det er ingen som forsørger seg selv i et moderne arbeidsdelt samfunn. Her forsørger alle hverandre og ingen klarer seg alene. Så det at det skal være negativt å være husmor fordi man ikke forsørger seg selv stemmer ikke. Dette er bare en kulturelt betinget feministisk anskuelse.

Dette med risikoen man løper som husmor er også temmelig overdrevet. Er man gift stiller man minst like sterkt som en utearbeidende kvinne i forhold til familiens formuesoppbygging. Legger man til at fraskilte husmødre med barn har en god velferdsstat i ryggen så er det ikke så mye å rope ulv for.

[Gjest =tentacle=]

At man ikke forsørger seg selv når man velger å bli husmor er ganske flåsete sagt. Det er ingen som forsørger seg selv i et moderne arbeidsdelt samfunn. Her forsørger alle hverandre og ingen klarer seg alene. Så det at det skal være negativt å være husmor fordi man ikke forsørger seg selv stemmer ikke. Dette er bare en kulturelt betinget feministisk anskuelse.

Dette med risikoen man løper som husmor er også temmelig overdrevet. Er man gift stiller man minst like sterkt som en utearbeidende kvinne i forhold til familiens formuesoppbygging. Legger man til at fraskilte husmødre med barn har en god velferdsstat i ryggen så er det ikke så mye å rope ulv for.

Hvem forsørger man om man er husmor?

Og hvor kommer pengene til livsopphold fra?

(Svar på spm 1: Ingen, om ikke partner er avhengig av hjelp hjemme for å kunne tjene til livets opphold, noe friske voksne vanligvis ikke er. Svar på spm 2: Dels partner, dels statskassen, da man mottar goder derfra uten å bidra selv.)

Nå er ikke trådstarter husmor, så dette er jo bare en avsporing. Som samfunn er vi avhengige av at ikke store deler av den arbeidsdyktige delen av befolkningen velger å gå hjemme og dyrke sine interesser for sylting og safting og brettekanter i lintøyskapene i stedet for å bidra i yrkeslivet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor trenger du egentlig aksept fra de andre? Det er da bare å gjøre det som føles meningsfullt for deg.

Ting som er meningsfullt for noen er meningsløst for andre. Det går da begge veier.

[Gjest Gjest]

Hvem forsørger man om man er husmor?

Og hvor kommer pengene til livsopphold fra?

(Svar på spm 1: Ingen, om ikke partner er avhengig av hjelp hjemme for å kunne tjene til livets opphold, noe friske voksne vanligvis ikke er. Svar på spm 2: Dels partner, dels statskassen, da man mottar goder derfra uten å bidra selv.)

En husmor forsørger familien med sitt arbeid i hjemmet. Så det at en husmor ikke bidrar med noe er regelrett ondsinnet løgnpropaganda. Og pengene til livsopphold kommer fra samme sted som alle andre får pengene til livsopphold. Fra samfunnet.

Som samfunn er vi avhengige av at ikke store deler av den arbeidsdyktige delen av befolkningen velger å gå hjemme og dyrke sine interesser for sylting og safting og brettekanter i lintøyskapene i stedet for å bidra i yrkeslivet.

Nei, samfunnet er ikke avhengig av det. Her er det bare snakk om å overføre produksjonsresurser til hjemmet i stedet for. Noe som kan være en gevinst for samfunnet. Alt etter som man ser det.

[Gjest =tentacle=]

En husmor forsørger familien med sitt arbeid i hjemmet. Så det at en husmor ikke bidrar med noe er regelrett ondsinnet løgnpropaganda. Og pengene til livsopphold kommer fra samme sted som alle andre får pengene til livsopphold. Fra samfunnet.

Nei, samfunnet er ikke avhengig av det. Her er det bare snakk om å overføre produksjonsresurser til hjemmet i stedet for. Noe som kan være en gevinst for samfunnet. Alt etter som man ser det.

Nøyaktig hva er det husmødre/husfedre forsørger i hjemmet, som ikke yrkesaktive kvinner og menn gjør?

Jeg kan forsikre om at i de fleste hjem jeg besøker hvor det ikke bor en hjemmeværende voksen, foregår det rett som det er rydding, husvask, klesvask, hagestell, matlaging og omsorg for eventuelle barn.

Når barn er under skolealder er det en smakssak om man vil ha hjemmeomsorg eller outsource dagomsorg, men det er ikke behov for en hjemmeværende forelder når barna går på skole, eller en hjemmeværende partner i et barnløst hjem.

Hva du mener med å overføre produksjonsressurser til hjemmet, er jeg usikker på. Skal hjemmeværende få levert pleietrengende, kriminelle, regnskaper og dårlige riksveier på døren for å ta seg av det?

Eller skal vi definere forskjellen mellom grei standard i hjemmet og plettfri standard som så verdifull at den veier opp for at det ikke er kvalifisert personell i viktige stillinger i samfunnet?

[Gjest Gjest]

Som samfunn er vi avhengige av at ikke store deler av den arbeidsdyktige delen av befolkningen velger å gå hjemme og dyrke sine interesser for sylting og safting og brettekanter i lintøyskapene i stedet for å bidra i yrkeslivet.

.

Hva du mener med å overføre produksjonsressurser til hjemmet, er jeg usikker på. Skal hjemmeværende få levert pleietrengende, kriminelle, regnskaper og dårlige riksveier på døren for å ta seg av det?

Jeg er hjemmeværende, og opplever den stigmatiseringen som trådstarter snakker om, og som du viser til det fulle i det øverste sitatet. Snakk om arroganse!

Jeg hverken sylter og safer, eller har brettekanter i lintøyskapene i stedet for å bidra i yrkeslivet.

Jeg gjør den jobben staten (og andre) ikke ønsker eller evner å gjøre selv.

Hver eneste morgen får jeg det ansvaret som andre foreldre skulle tatt: sørget for at deres barn kom tidsnok på skolen...

Minst 6 telefoner har jeg før klokken 8 hver morgen fra barn som er redde for at klokkene deres viser feil, og som er redde for at de skal komme for sent på skolen.

Hver eneste ettermiddag har jeg besøk av barn som trenger hjelp til noe... det kan være alt fra hjelp til lekser, til å åpne en hermetikkboks, eller at de føler seg syke (Les: alene) og ikke vil være hjemme alene.

Hver eneste dag mens ungdommene mine er på skolen har jeg delansvar for 2 husholdninger, i tillegg til vår egen.

Med eldre svigerforeldre som behøver hjelp til en del praktiske ting (handling, vasking osv), og en bestemor som er utgammal og behøver daglig tilsyn og hjelp til mat, kan ikke noen si at jeg er arbeidsledig, og har problemer med å få tiden til å gå.

Så kom ikke til meg å si at jeg ikke bidrar til samfunnet, eller at jeg driver med unyttige ting i hverdagen!

Jeg gjør det du, og mange med deg, ikke vil eller kan, gjøre hver eneste dag, og jeg gjør det uten å få en krone for jobben!

Og jeg er ikke den eneste, det finnes mange av oss, og hver eneste dag får vi høre hvor dumme og unyttige vi er.

I stedet for å bli møtt med respekt for det vi gjør, blir vi møtt med lattterliggjøring og kritikk for det vi ikke gjør! Det er vår hverdag...

[LilleKylling]

Jeg er husmor på fulltid, og kommer til å være det i 4-5 år fremover tror jeg. Har en utdannelse, så det er ikke noe problem å jobbe hvis jeg vil. Planen er å ta videreutdanning før jeg begynner å jobbe igjen.

Siden jeg er hjemeværende er det jeg som gjør alt i huset. Og da mener jeg virkelig alt. Hvis jeg skulle jobbet kunne vi selvfølgelig ikke hatt det sånn. Da måtte mannen tatt sin del han også. Har vel også litt samme syn som ts om å ta vare på mannen min. Synes det er fint :rødme:

Med en på 10 mnd som er høyt og lavt store deler av dagen, og en gutt på 8 som trenger hjelp til lekser og skal på fritidsaktiviteter, ja da er det nok å gjøre. Skal ikke påstå at jeg hverken baker eller stryker, men det er stort sett rent og ryddig her, og vi har varm middag kl 16 hver dag. Tror nok ikke jeg gjør noe mer i hjemmet enn folk som jobber.

Angående det økonomiske, så er det min mann som forsørger oss alle sammen. For det får han skatteklasse 2, og vi sparer ca 10000 i året på det. Fra våren av får jeg kontantstøtte, men det er så vidt jeg har skjønt mindre enn det en barnehage plass koster for staten. Så at jeg koster staten noe er jeg ikke enig i. Klart jeg betaler ikke skatt da... men for å ha mulighet til dette må jo nødvendigvis mannen tjene ganske bra, ergo betale mye skatt.

Har ikke akkurat opplevd å bli stigmatisert fordi jeg vil være hjemme, tror mange er misunnelige, og noen synes nok det virker litt kjedelig. Men nå vet vi noe ikke de vet da, og som har vært planen hele tiden, nemlig at vi skal ha en baby til. Så da vil jeg tro de fleste synes det er naturlig at jeg er hjemme ihvertfall et par år til