Gjest Gjest_Renate_* Skrevet 4. desember 2007 #1 Skrevet 4. desember 2007 Kvinner, og da spesielt mødre, står bak hvert tredje seksuelle overgrep mot menn. http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece Begynner å komme en del negative forskningsresultater omkring mødre og morsrollen nå Er vi kanskje ikke så snille og gode som mødre fremstilles som?
Gjest Blondie65 Skrevet 4. desember 2007 #2 Skrevet 4. desember 2007 For meg er dette ingen bombe. Jeg har aldri trodd at kvinner var noe bedre enn menn på dette området. Det er bra at det kommer frem.
Gjest kvinne - 62 Skrevet 4. desember 2007 #3 Skrevet 4. desember 2007 Ja, det finnes råtne kar blant begge kjønn, dessverre. Godt at det settes søkelys på begge kjønns grusomheter.
Kalorina Skrevet 4. desember 2007 #4 Skrevet 4. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet?
Far til 2 Skrevet 4. desember 2007 #5 Skrevet 4. desember 2007 Fortsatt er menn værst på DETTE området, men det er likevel viktig å sette fokus på at det også skjer av andre. Om vi tror at overgrep bar skjer av en gruppe mennesker, mister vi fokuset slik at vi kan hjelpe alle andre. Som mann tror jeg det er viktig at vi menn feier for egen dør før vi kritiserer kvinnene. Samtdig er det ingen tvil om at for barnas del må vi kunne ha fokus på begge problemstillingene. Det så vi også var nødvendig mht debatten som omhandlet vold i forrige uke på dette forumet. Frem til nå har nok pressen satt et litt ensidig preg på debatten som omhandler vold og overgrep. Samtidig har forskerene valgt å følge det som er definert som politisk korrekt. Dette gir ikke en bedring for de barn som utsettes for dette fra andre enn "tidligere utpekte syndebukker".
Tusenfryd Skrevet 4. desember 2007 #6 Skrevet 4. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Er dette virkelig et problem å definere? Det tror ikke jeg. Jeg føler meg helt sikker på at de med hodet skrudd på riktig vei forstår selv når man skal slutte med ting, spørre om ting er greit etc. Mulig jeg er naiv men jeg er ikke i tvil.
Gjest Blondie65 Skrevet 4. desember 2007 #7 Skrevet 4. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Er det å være naken sammen med barnet sitt et overgrep? Er det å være naken en seksuell handling? Det er ikke noe vanskelig for de fleste voksne å vite hvor grensen går. Når det gjelder stell og vasking "der nede" så bør vel barnet få lov å gjøre dette når de er i stand til å gjøre det selv. Jeg synes ikke det er unaturlig at en 5 åring ligger i seng naken sammen med sine nakne foreldre, men jeg er ikke så sikker på at jeg synes at det er like naturlig at en 10 åring gjør det. Jeg vet heller ikke om jeg synes det er naturlig at mor og sønn sprader nakne rundt i huset når barnet er over 10 eller at far og datter gjør det.
Gjest Gjest_Renate_* Skrevet 4. desember 2007 #8 Skrevet 4. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Tror svaret her er når barna selv finner det ubehagelig. Den dagen barnet ikke lenger føler det ok å ligge mellom mor og far i sengen, vil det vel heller ikke spørre om lov lenger?
Gjest Eugene Onegin Skrevet 4. desember 2007 #9 Skrevet 4. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Om du ikke vet forskjellen på omsorg og overgrep. Så håper jeg for Gudskyll at du ikke har barn.
Gjest =tentacle= Skrevet 4. desember 2007 #10 Skrevet 4. desember 2007 Er dette virkelig et problem å definere? Det tror ikke jeg. Jeg føler meg helt sikker på at de med hodet skrudd på riktig vei forstår selv når man skal slutte med ting, spørre om ting er greit etc. Mulig jeg er naiv men jeg er ikke i tvil. Det er det store uenigheter om. F.eks synes noen det er greit å nattamme småskolebarn. Om moren blir kåt av det sier ikke historien noe om, men de fleste vil vel synes at amming bør ta slutt vesentlig tidligere. Noen er ikke konforme, og da tenker de enten selv i stedet for å følge strømmen, eller de har en privat agenda.
Tusenfryd Skrevet 4. desember 2007 #11 Skrevet 4. desember 2007 Det er det store uenigheter om. F.eks synes noen det er greit å nattamme småskolebarn. Om moren blir kåt av det sier ikke historien noe om, men de fleste vil vel synes at amming bør ta slutt vesentlig tidligere. Noen er ikke konforme, og da tenker de enten selv i stedet for å følge strømmen, eller de har en privat agenda. Ok, nå har ikke jeg nevnt amming med et ord. Men jeg føler meg helt sikker på at selv om man ikke er helt A4 så vet man vel forskjellen på et seksuelt overgrep og ikke? Ja, selvsagt har noen en skjult agenda - men da vet de det. Det er det jeg mener. Håper det er det du også mener for å kalle det et seksuelt overgrep å amme lenger enn det hadde passet deg er i beste fall svært frekt!
Gjest =tentacle= Skrevet 4. desember 2007 #12 Skrevet 4. desember 2007 Ok, nå har ikke jeg nevnt amming med et ord. Men jeg føler meg helt sikker på at selv om man ikke er helt A4 så vet man vel forskjellen på et seksuelt overgrep og ikke? Ja, selvsagt har noen en skjult agenda - men da vet de det. Det er det jeg mener. Håper det er det du også mener for å kalle det et seksuelt overgrep å amme lenger enn det hadde passet deg er i beste fall svært frekt! Iflg link i åpningsinnlegg utnytter kvinner omsorgssituasjoner når de begår overgrep, med utvisking av grenser mellom omsorg og seksualitet. I det aktuelle tilfellet liker barnet ammingen. Det sier ingenting om at det er barnets ønske som er morens motivasjon. Ammingen stimulerer morens brystvorter, og hadde hun bedt barnet ta på brystet med hendene sine i stedet, ville alle kalt det et overgrep. Det er slett ikke alle barn som har en så åpen kommunikasjon med sine foreldre at de vil si klart fra når de føler at en praksis er ubehagelig, spesielt ikke om de oppfatter at det er et mål for forelderen å opprettholde en atferd. Utnyttede barn får ofte også fordeler for å ikke protestere, og misbrukeren luller seg inn i en forestilling om at misbruket ikke er så galt og at atferden er ok for barnet.
Kalorina Skrevet 4. desember 2007 #13 Skrevet 4. desember 2007 La meg bare gjøre det helt klart at jeg vet hvor grensene går for min egen del. Men det hadde for diskusjonens skyld (dette er vel et diskusjonsforum?) vært interessant å se hvor andre har sine grenser. Som for eksempel dette med amming av småskolebarn, jeg har sett en treåring krabbe opp på fanget til moren, blottlegge hennes bryst og suge seg fast i puppen, jeg fikk fullstendig hakaslepp og tenkte at dette er iallefall langt over mine grenser. Mens andre jo da tydeligvis har andre grenser. Derfor mitt innlegg.
messy Skrevet 4. desember 2007 #14 Skrevet 4. desember 2007 Kvinner, og da spesielt mødre, står bak hvert tredje seksuelle overgrep mot menn. http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece Begynner å komme en del negative forskningsresultater omkring mødre og morsrollen nå Er vi kanskje ikke så snille og gode som mødre fremstilles som? Okei, betyr ikke det at 2/3 av seksuelle overgrep mot menn er av menn? Eller vil det si at 1/3 av seksuelle overgrep mot menn er av mødre? Litt tvetydig dette her.
estrella Skrevet 5. desember 2007 #15 Skrevet 5. desember 2007 Det er det store uenigheter om. F.eks synes noen det er greit å nattamme småskolebarn. Om moren blir kåt av det sier ikke historien noe om, men de fleste vil vel synes at amming bør ta slutt vesentlig tidligere. Noen er ikke konforme, og da tenker de enten selv i stedet for å følge strømmen, eller de har en privat agenda. Jeg bare måtte blande meg inn ang dette med amming. Amming bør ikke vare så mye lengre enn 1 år visst nok. Tror læreren(holdt på med spedbarnsstell, og da kom det litt praktiske ting ang amming o.l til oss jenter siden vi skal jo ha barn selv en gang ) sa det var fordi det er mye sukker eller noe lignende i morsmelka som barnet ikke trenger når det er blitt så gammel at det kan få fast føde. Så det at vi drikker kumelk er også egentlig en litt rar ting.. men, dette hadde absolutt ingenting med det opprinnelige emnet, så nå skal jeg snike meg fort ut igjen
Gjest fastbruker_utlogget Skrevet 6. desember 2007 #16 Skrevet 6. desember 2007 Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Undskyld at jeg sier det, men dette du skriver her er noe jævla pisspreik. Ingen, og da mener jeg INGEN voksne mennesker har noe som helst behov for å vite hvor grensene går. Det vet man utmerket godt selv, og det er helt utrolig tåpelig å komme med slike spørsmål. Slikt hører jeg som undskyldning hver gang jeg er i befatning med en incest-sak. "hvor går egentlig grensen" my ass. Du vet utmerket godt hvor grensen går når du sitter i badekaret. Det er ikke badekaret det er noe galt med, det er heller ikke at du har hudkonktakten. Det er berøring som er feil. FEIL! Og til og med en 3 år gammel gutt/jente vet når en berøring er feil, og du vil komme å påstå at du IKKE vet det? du som iallefall er stor nok til å skrive her? Når min mor la meg over fanget for å gi meg ris, så reagerte jeg ikke negativt på selve risen. Når jeg både opplevde at hun gjorde det i situasjoner som ikke fordret det, og når jeg som 3-4 åring fikk en følelse av at hun faktisk likte det, og i tillegg at hånda ble liggende vel lenge på rompa mi så har det sittet i helt til idag. Jeg er godt voksen. At far gav meg ris har aldri vært et tema for meg. Han gjorde det når jeg hadde gjort noe galt, jeg såg og husket at han hatet å gjøre det men følte det var riktig (det var slik den gang). Men det har aldri blitt opplevd som feil. Det gjorde det når mor skulle rise. Jeg skal gi deg et annet eksempel, eller illustrasjon: Når et barn sitter på fanget til en voksen mann, så kan det fort skje at mannen får ereksjon. Der du kan skille mellom hvilken mann som er en potensiell misbruker, og hvilken som ikke er, er at den potensielle vil trykke barnet til seg, den andre vil skyve det fra seg. Alle vet hvor grensene går, og det er utrolig idiotisk å dra noe slikt inn i et så alvorlig tema.
Gjest Blondie65 Skrevet 6. desember 2007 #17 Skrevet 6. desember 2007 Angående grenser: En mor ser sin tenåringssønn dusje - og dveler akkurat så lenge ved det hun ser at gutten blir oppmerksom på at hun står der ... og forsvinner i det hun blir oppdaget. Både mor og barn vet at det var galt. Voksne vet hvor grensen går. Barn også. Så jeg er enig i at å dra det inn i diskusjonen er å unnskylde overgriperen.
Gjest Silmarill Skrevet 6. desember 2007 #18 Skrevet 6. desember 2007 (endret) For meg er dette ingen bombe. Jeg har aldri trodd at kvinner var noe bedre enn menn på dette området. Det er bra at det kommer frem. Er enig med deg i dette Blondie65. Det er ikke noen bombe at kvinner gjør overgrep mot barn, men jeg tror allikevel at flertallet av anmeldelser er menn.Ikke dermed sagt at kvinner ikke er værre enn menn.Mørketallet finns der når det gjelder begge kjønn, spesielt kvinner. (Det samme gjelder vold i forhold.Det kommer oftest fram at menn er voldelig mot kvinner, mens sannheten er at kvinner utøver mye vold mot menn i et forhold men som ikke "kommer ut") Hvor går grensene da? Når skal man slutte å bade sammen med barna, slutte å hjelpe dem i dusjen, slutte å la de komme opp til deg i sengen, kan man kanskje kle på seg først (hvis man er vant til å sove uten klær) når skal de voksne slutte å gå rundt uten klær i hjemmet, finnes det egentlig konkrete svar på disse spørsmålene? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Nå setter du saker på spissen syns jeg! Det å bade eller dusje med barnet sitt er ikke et overgrep sålenge du gjør dette fordi barnet mener det er koselig og du selv mener det er koselig og at hensikten er kun det!(og det å bli ren selvsagt) Om foreldren(e) tvinger et barn som ikke vil er en form for overgrep! Slutte å hjelpe dem i dusjen gjør du når barnet er stor nok til å vaske seg selv, eller har lært seg å vaske seg der det er viktig å vaske seg! Om foreldren(e) tvinger et barn som ikke vil er en form for overgrep! IKKE dersom barnet hyler at h*n ikke vil ha hjelp til evt. hårvask eller nekter å vaske seg... Når barnet føler for å komme opp i sengen skal dem få lov til det så sant foreldrene ikke prøver å vende dem av med dette fordi dem mener at barnet er for stort. Dersom en forelder tvinger barnet til å legge seg mellom dem er en annen sak. Om foreldren(e) tvinger et barn som ikke vil er en form for overgrep! Å valse naken rundt kan man gjøre til den dagen du skjønner selv at barnet blir støtt av det! Det har kanskje godt for langt den dagen barnet forteller foreldren(e) at de ikke liker det Hvor går grensene da? Hvor går grensen mellom omsorg og overgrep? Er det et overgrep at et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen? Seks år gammelt? Ti år gammelt? Er det et overgrep bare dersom mor og far sover nakne? Hvem bestemmer egentlig hvor disse grensene går? Barnet? Foreldrene? Samfunnet? Hva hvis mor og far sier en dag at nei nå er du for stor til å komme inn og ligge her sammen med oss om morgenen, kan den avvisningen være bra for barnet? Grensen for omsorg og overgrep er der foreldren(e) gjør noe som dem vet ikke er bra/lov.Grensen går der omsorgen for et barn går over i tvang av det som defineres som ulovlig, og at de vet at det dem gjør må holdes skjult ellers får det konsekvenser. Nei, det er ikke overgrep når et åtte år gammelt barn sover mellom mor og far i sengen. Likeledes når barnet er seks år gammelt eller ti år gammelt så lenge det ikke er tvang der barnet føler det ubehagelig! Nei, det er heller ikke et overgrep dersom mor og far sover nakne, så lenge barnet ikke blir tvunget til noe som ikke er lov. Foreldrene og barnet bestemmer grensene! Overgrep er å forgripe seg på noen mot offerets vilje, eller mot et offer som ikke selv forstår (før i voksen alder) at dette er galt! Endret 6. desember 2007 av Silmarill
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #19 Skrevet 6. desember 2007 Jeg synes selv det er helt greit for meg å definiere grensene for hva som ville vært et overgrep. Samtidig har jeg en paranoia ovenfor at andre skal tro at det jeg ville sett som naturlig grenset mot overgrep, uansett hvor uskyldig det var. Jeg er til og med litt redd for å ha barn på fanget eller overhodet ha noen nær fysisk kontakt med dem på grunn av dette. Slik var jeg faktisk ikke før, men det voldsomme fokuset på seksuelle overgrep mot barn har gjort at jeg er blitt så mye mer mistenksom ovenfor andre og at jeg selv føler enn paranoia ovenfor andres syn på meg. Jeg vet at jeg deler slik frykt med en god del menn fordi det har vært så sterkt fokus på menn som overgripere. Jeg har lest flere menn skrive tilsvarende ting her inne, men aldri før en kvinne. Dette illustrerer for meg et viktig poeng. Det er når dere leser at deres eget kjønn utfører en god del overgrep at denne frykten kommer. Det er fordi stort sett alle har trodd at kvinner nesten aldri utfører slike overgrep at kvinner sjelden eller aldri har følt en slik engstelse. Når statistikken kommer på bordet endrer dette seg en del og noen blir engstelige. Det er synd, for slik angst ser jeg ingen grunn til at noen skal ha. Men, jeg håper at den erfaringen kan gi dere litt insikt i en problematikk som menn sliter med på veldig mange felter. Fordi det har vært antatt at det altid er vi som slår i parforhold og altid er vi som er skesuelle overgripere osv, har svært mange menn følt mye ubehag og stigmatisering i forbindelse med dette. Når statstikken kommer på bordet og viser at kvinner slår minst like ofte i parforhold og forholdsvis ofte er overgripere blir vi utrolig forbanna fordi vi har følt en særegen stigmatisering vi ikke har fortjent. Vi føler oss bedratt. Det blir også veldig viktig for oss å få frem fakta for å endre på forestillingne som har vært ekstra tunge for oss å bære fordi dette har vært sett på som kjønnsspesifikt og dermed noe som automatisk retter seg som mistanke mot deg som man. Jeg håper ubehaget noen her har følt i forbindelse med dette gir en viss forståelse for hvor faorbannet vi er for dette.
asterix Skrevet 7. desember 2007 #20 Skrevet 7. desember 2007 Jeg bare måtte blande meg inn ang dette med amming. Amming bør ikke vare så mye lengre enn 1 år visst nok. Tror læreren(holdt på med spedbarnsstell, og da kom det litt praktiske ting ang amming o.l til oss jenter siden vi skal jo ha barn selv en gang ) sa det var fordi det er mye sukker eller noe lignende i morsmelka som barnet ikke trenger når det er blitt så gammel at det kan få fast føde. Så det at vi drikker kumelk er også egentlig en litt rar ting.. men, dette hadde absolutt ingenting med det opprinnelige emnet, så nå skal jeg snike meg fort ut igjen Amming anbefales av WHO til minst 2 år så læreren din høres en smule uopplyst ut...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå