Hvordan takler dere å snakke foran en forsamling?

[Gjest Gjest]

Personlige taler i bryllup og andre selskaper fikser jeg ikke. Sikkert fordi jeg ikke har sansen for slike taler. Faglige foredrag om temaer som fenger meg synes jeg er greit.

[Gjest Dolce]

Jeg blir alltid grusomt nervøs før en tale/et foredrag/en framføring eller lignende, men forunderlig nok går det stort sett alltid veldig bra så snart jeg kommer i gang.

[Gjest Emera]

Jeg synes det er gøy. Hjertet hamrer som besatt før jeg begynner, men det er moro likevel.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er dette noe mange mennesker (meg inkludert) blir så nervøse for egentlig? Sånn som hjertet hamrer virker det som fight or flight-systemet aktiveres, noe som jo pleier å reserves til man er i livsfare...

[Gjest Silmarill]

Blir spennende når du skal holde tale i bryllupet mitt da, eller 30-årsdagen min...

Åååå :rødme: det var en fin måte å si til Bodillen at du vil ha henne som forlover eller som taler av noe slag når du skal gifte deg

Sånn oppfattet jeg det ihvertfall Frysepulver....

Håper forresten at du har det fint

----

Jeg holdt mitt første foredrag på skolen for mange år siden!

Jeg er utadvendt og prater MYE sånn ellers, men da jeg skulle holde foredrag om et bestemt emne fikk jeg jo litt hetta!

Jeg øvde meg og forberedte meg veldig i flere dager før dette.

Jeg holdt foredraget, og det gikk bare såååå UVENTET bra!

Første gangen jeg gjordet dette var dengangen da jeg forteller om nå!

Jeg ville faktisk nesten ikke gjøre plass til neste mann for jeg trivdes så bra på den plassen jeg stod!

Hadde jeg ikke vært grundig forberedt så hadde jeg vel ikke likt meg så veeeldig forran den forsamlingen, for å si det mildt!

Dette er jo endel år siden da....så nå har jeg gjort det mange ganger på div. seminarer jeg har værtpå o.l. Jeg er faktisk fortsatt nervøs før jeg "trår fram" men det går bra...det må jo det bare...

Det å være grundig forberedt er hele løsningen!

Selvom du er aldri så nervøs så ser du at folket lytter iherdig etter, og da løsner alt av seg selv også! (prat med entusiasme og iver, ellers blir det kjedelig)

Pust med magen om det blir problemer, og om mulig ha i en vits fra "overheaden" så fokuset går vekk fra deg for en liten stund....det hjelper masse

EDIT: Skriveleif! Jeg KAN ikke skjønne at de bare dukker opp sånn uten videre...

Endret 3. desember 2007 av Silmarill

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Gjest *Mim*]

Jeg blir så nervøs at jeg blir nesten ødelagt, men vet at jeg framstår som rolig og scenevant. Forberedelse er selvfølgelig nøkkelen. Jeg blir nesten mer og mer nervøs ettersom åra går, dessverre.

[Tusseline]

Det går helt greit. Har vært i en del slike situasjoner.

[Gjest Gjest_mojo_*]

Jeg har egentlig aldri likt det men gjør det likevel. Og jeg må forberede meg skikkelig, lese gjennom flere ganger både høyt og inni meg. Tenke worst-case- scenarie og så går det som regel greit. Jeg skjelver som et ospeløv og er kjempenervøs men det er det ingen som merker, og etterpå er jeg helt tom.

[Gjest Bond]

jeg blir jo litt nervøs, men hvis jeg er sikker at det jeg sier er bra eller at jeg har virkelig noe å si, da nyter jeg det egentlig!

men usikkerhet over hva en skulle si osv gjør det helt forferdelig. for min del har det hjulpet til å forestille mennesker rundt deg nakne... ja da, jeg vet det er sikkert teit, men det hjalp meg virkelig! nesten startet å le for mye...

[wind-up bird]

Likte det absolutt ikke før, men har kommet meg litt. Jeg tror at for de fleste av oss, så er det trening som skal til. Jeg syns i alle fall at det har hjulpet å få litt erfaring.

(enkelte er jo så heldig at de bare liker det, men jeg tror ikke det er det vanligste)

[Gjest vimselot]

hei!

overskriften sier vel sitt..Hvordan takler dere det å skulle snakke foran en forsamling mennesker? f.eks. ett fremlegg eller foredrag?

Går det greit eller blir du så nervøs at du holder på å pisse i buksa?

Var temmelig nervøs i begynnelsen, men føler det har bedret seg litt etter mange år på skole men helt fri for nerver er jeg ikke uansett

Hva med dere?

Vet ikke helt. Det er heldigvis en stund siden jeg har gjort det, men er jeg veldig engasjert demper det nervene litt...

Har måttet holde tale sponant, og det gikk faktisk veldig bra (ville hatt mer nerver om jeg visste at den som skulle framføre saken, ikke hadde mulighet til å gjøre det...)

Har vært med i revyer, men da er scenenerver naturlig, dessuten er man ikke seg selv på scenen, men jeg har masse sceneskrekk ja...(går fram og tilbake, og ikke klarer sitte ned bak scenen... men straks jeg ER på scenen, har det gått bra, men da har jeg jo levet meg helt inn i en rolle...

[Gjest Gjest]

Før når jeg holdt foredrag på skolen føltes det alltid bedre å gjøre det på engelsk! Men jeg hater/hatet å snakke foran forsamlinger,men det er så lenge siden jeg har gjort det nå så jeg vet ikke om jeg hadde vært like nervøs.Når jeg gikk på videregående ville jeg nesten heller brekt beinet enn å holde foredrag.Hvis det er noe jeg kan og liker,og som andre kan litt mindre om,da kan det gå mye bedre ! Det hjalp heller ikke på nervene at noen sa "snakk litt høyere"når jeg begynte å mumle litt bak papirene!

[Gjest Jenna88]

Jeg stortrives med å snakke i store forsamlinger, enten det er tale, foredrag eller diktopplesninger.

[Champagnepiken]

Jeg har alltid likt det, enten det handler om debatter, presentasjoner, taler eller foredrag. Og nå har jeg en jobb der det å presentere for forsamlinger tar minst halve tida mi... så det var vel ganske passende.

[mamut75]

Det går , men det går ikke alltid like godt