Hvor åpen er du og kollegaer om personlige

[Gjest Gjest]

Hei!

Lurer litt på hvor åpen du og dine kollegaer er om personlige problemer..Lufter dere slike problemer med hverandre eller går det bare i snakk om jobben?

[Jaxx]

Det kommer jo veldig an på hvilken "personlig kjemi" man har med de andre. Jeg snakker ikke om sånt med kollegaer jeg ikke har et godt forhold til utover jobb, men siden jeg har et veldig godt forhold til de fleste er det mange som snakker med meg om slike ting også, og omvendt.

Jeg unngår imidlertid å øse ut av meg til kollegaer, men jeg kan godt nevne hvis det er noe, og forklare kort, samt få litt tilbakemeldinger på det. Jeg synes man skal være veldig påpasselig med de sosiale antennene når man lufter personlige problemer i en slik setting.

[Lilith]

Det kommer helt an på. Noen av mine kolleger er også mine venninner. De deler jeg det meste med. Andre deler jeg lite eller ingenting av mine personlige problemer med. Sjefen og mine nærmeste kolleger deler jeg litt med dersom personlige problemer i noen form går ut over jobben min. Da synes jeg de har rett til å vite litt om hvorfor jeg ikke fungerer som jeg skal.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Gjest StoreSky]

Jeg er åpen på at jeg har en depresjon, at jeg til tider derfor er "borte vekk" og ikke helt med, sliten og stresset og litt sur... Men HVORFOR, det forteller jeg kun til noen få (mer presis èn person, fordi vi har opplevd endel av det samme og kjemien mellom oss er vedlig god).

[FrizzleSizzle]

Jeg snakker ikke mye om personlige ting på jobb. Har hatt andre arbeidsplasser hvor vi snakket om alt mulig, som om det var rene syklubben, men her jeg er nå virker folk opptatt av å skille mellom jobb og privatliv. Tror jeg foretrekker det siste...

[Gjest Jenna88]

Hei.

Jeg utbroderer ikke privatlivet mitt til kollegaer. Venner er venner, kollegaer kan være begge deler, men jeg ønsker rett og slett å skille jobb og privatliv.

Hvis jeg en gang får store problemer, hadde jeg nok tatt det opp med sjefen min. Jeg tror ærlig talt det er svært få som har interesse av mine personlige problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri pleid å utbrodere privatlivet til kollegaer, men i noen situasjoner har jo skillet mellom kollega og venn endret seg - for min del har det skjedd er par ganger, først da vi var flere som bodde sammen 6-12 mnd i forbindelse med jobb, og neste gang vet at jeg ble venner med en av kollegaene mine. Og nå for tiden er jeg i en liten bransje hvor det er relativt naturlig å oppdatere seg litt om mer personlige ting også siden "alle kjenner alle" - men ikke noe særlig utover det å høre eller fortelle litt om partner, barn o.l (disse er også ofte med på sosiale fellesting), det er ikke særlig vanlig å legge ut om samlivsproblemer, sykdom osv annet enn til de man kjenner best.

Jeg synes det er veldig fornuftig å være bevisst skillet mellom jobb og privatliv, selv om man stort sett ikke trenger å være 100% upersonlig heller. Har hatt et par skrekkopplevelser, det ene med en kollega i en sommerjobb som nærmest daglig la ut om kjæresteproblemer og sykdom, gjerne ispedd tårer og sympatiklenging på de kollegaen som var villig til å la seg klenge på. Jeg synes ikke det er spesielt inkluderende om "tonen" på en arbeidsplass blir veldig privat - ofte betyr det at NOEN har fått bestemme hva man kan snakke om, og min erfaring er at det gjerne er begrensede private temaer som det slarves om; et eksempel er barn. Ansatte som ikke har, ikke kan få eller forlengst er ferdige med å få barn, vil kanskje ikke ha så mye å bidra med i dette...

[Gjest Pivat sektorbabe :-)]

Hos oss deler vi det meste, av og til nærmest alt.

I privat sektor gidder vi ikke være stive, autoritære, og grå, vi posisjonerer oss ikke som mennesker: vi synes samarbeid og deling er bra og vi er åpne.

[Jaxx]

Hos oss deler vi det meste, av og til nærmest alt.

I privat sektor gidder vi ikke være stive, autoritære, og grå, vi posisjonerer oss ikke som mennesker: vi synes samarbeid og deling er bra og vi er åpne.

Hehe.

[Pauline]

Joda, det er koselig at folk er åpne og vennlige, men jeg synes det er mange ting en bør la ligge igjen hjemme.

Dersom jeg ikke har noen nærmere relasjon til en kolega og hun (det er damer som forteller alt) stadig skal fortelle om sine sykdommer, den vanskelige mannen, at sønnen strever på skolen og at hennes gamle mor ikke trives i trygdeleiligheten sin, er ikke dette like hyggelig å få servert i lunchpausen hver dag.

Kan godt fortelle ting, men det bør værelitt mer nøytralt. Syt er ikke ok, men en morsom episode fra den travle morgenen hjemme kan være greit. Er også ok om en forteller om oppussingen hjemme og sukker litt over livet i pappesker (Ikke daglig, da blir kolegaene drittlei av oppussinga di.) Synes generelt ingentig om at man utleverer ektefellen sin på jobb.

[Pum@]

Det har variert litt der jeg har jobbet.