Delt fra Hvilke mennesker misliker du

[Gjest Helen Parr]

Det jeg reagerte mest på i forbindelse med Deborahs utsagn, var den totale mangel på nyanseringer hun la for dagen.

I den ene øyeblikket liret hun av seg mildt sagt ufine beskrivelser av de som velger studier som journalistikk og grafisk design, for i neste øyeblikk å skrive at hun selv satser på å bli billedkunstner. Dessuten anså hun det som unødvendig å utdanne seg innenfor dette, fordi hun "føler seg såpass kreativ i utgangspunktet".

Vel, vel. Jeg håper hun en dag innser at det å opparbeide seg et rennomé som billedkunstner ikke er gjort i en håndvending, og at det sannsynligvis kommer til å kreve skolering.

Mangel på nyanseringer og total inkonsekvens er det jeg synes minst om. Så også i dette tilfellet.

[Gjest Jenna88]

Det jeg reagerte mest på i forbindelse med Deborahs utsagn, var den totale mangel på nyanseringer hun la for dagen.

I den ene øyeblikket liret hun av seg mildt sagt ufine beskrivelser av de som velger studier som journalistikk og grafisk design, for i neste øyeblikk å skrive at hun selv satser på å bli billedkunstner. Dessuten anså hun det som unødvendig å utdanne seg innenfor dette, fordi hun "føler seg såpass kreativ i utgangspunktet".

Vel, vel. Jeg håper hun en dag innser at det å opparbeide seg et rennomé som billedkunstner ikke er gjort i en håndvending, og at det sannsynligvis kommer til å kreve skolering.

Mangel på nyanseringer og total inkonsekvens er det jeg synes minst om. Så også i dette tilfellet.

Slik jeg oppfattet innlegget om billedkunstere, reagerte hun på de som kun etablerte seg som kunstnere. Hun studerer rettsvitenskap, så da antar jeg hun har flere hester å spille på.

Jeg drømmer selv om å bli forfatter, så jeg skal ikke si meg enig i disse holdningene, men jeg synes det blir feil å kalle henne selvmotsigende.

Med fare for å gjøre tråden enda mer off-topic, må en virkelig ha utdannelse for å utøve kunst? Jeg har selv gått et år på forfatterlinje, og jeg kan ikke si at jeg fikk helt det store utbyttet. Jeg søkte på forfatterutdanning i år, og kom inn. Personlig føler jeg det blir litt for faste rammer rundt kunsten, og trives bedre med å eksperimentere på egenhånd, under veiledning av en fast mentor.

[Gjest Helen Parr]

Jeg tror de fleste kunstnere er enige om at det er en fordel at den grunnleggende skoleringen ligger i bunn. Men det er sikkert uenighet på dette området også.

[Gjest Jenna88]

Jeg tror de fleste kunstnere er enige om at det er en fordel at den grunnleggende skoleringen ligger i bunn. Men det er sikkert uenighet på dette området også.

Det har jeg også inntrykk av. Flere av mine største inspirasjonskilder, hvorav noen er meget etablerte forfattere, har gitt meg vidt forskjellige råd.

Personlig har jeg størst tro på å følge eget hjerte og å gjøre det som føles riktig for en. Jeg kunne selvfølgelig begynt på Skrivekunstakademiet og gjort det som "allment sett" ble ansett som mest riktig, men jeg tror godt kunst krever inspirasjon. Og forfatterutdanning bidrar ikke til inspirasjon for min del.

[Champagnepiken]

Når det gjelder kunstutdanninger, er det NOEN retninger (litteratur og billedkunst) der det er mulig å komme fram uten formell skolering og på rent talent - men andre der jeg ikke ser at det er mulig, som klassisk musikk og ballett. Her er utdanning et must både for å nå tilfredsstillende faglig nivå og for å bli tatt på alvor innenfor profesjonen.

Hilsen Champis - som i tillegg til å være en (presumptivt udugelig, hvis man skal tro denne tråden) lokaljournalist også har ei søster som har seks års klassisk musikkutdanning.

Skal komme tilbake til det med lokal- og riksjournalistikken når jeg har litt bedre tid...

[Gjest Helen Parr]

Et ørlite innspill i skoleringsdebatten:

Også innenfor billedkunst tror jeg de fleste vil anse det som en stor fordel å ha utdannelse i bunn. Dette dreier seg om å kjenne til flere retninger, stilarter, teori, historie o.l.

Dessuten må jeg si jeg stusset over annenvalget til Deborah dersom hun ønsket å bli billedkunstner. Jeg kan ikke tenke meg så ulike retninger som juss og billedkunst. Imidlertid forstår jeg godt koblingen mellom journalistikk og forfatter. Det jeg uansett tror vi kan slå fast er at det ikke er nok å ha tro på sin kreativitet for å bli billedkunstner. Da blir man nok fort skuffet.

[Gjest Jenna88]

Når det gjelder kunstutdanninger, er det NOEN retninger (litteratur og billedkunst) der det er mulig å komme fram uten formell skolering og på rent talent - men andre der jeg ikke ser at det er mulig, som klassisk musikk og ballett. Her er utdanning et must både for å nå tilfredsstillende faglig nivå og for å bli tatt på alvor innenfor profesjonen.

Hilsen Champis - som i tillegg til å være en (presumptivt udugelig, hvis man skal tro denne tråden) lokaljournalist også har ei søster som har seks års klassisk musikkutdanning.

Skal komme tilbake til det med lokal- og riksjournalistikken når jeg har litt bedre tid...

Generelt sett er jeg enig i dette. Samtidig finnes det noen dansetalenter, blant annet fjorårets Dansefeber-vinner, Adil, som har utmerket seg innen fagmiljøet, til tross for at han står uten utdannelse. Nå er ikke han hovedsaklig ballettdanser, men likvel.

Jeg vil tro det er mye vanskeligere å utmerke seg uten utdanning, samtidig heter det jo at det finnes ingen regler uten unntak.

[Gjest Jenna88]

Et ørlite innspill i skoleringsdebatten:

Også innenfor billedkunst tror jeg de fleste vil anse det som en stor fordel å ha utdannelse i bunn. Dette dreier seg om å kjenne til flere retninger, stilarter, teori, historie o.l.

Dessuten må jeg si jeg stusset over annenvalget til Deborah dersom hun ønsket å bli billedkunstner. Jeg kan ikke tenke meg så ulike retninger som juss og billedkunst. Imidlertid forstår jeg godt koblingen mellom journalistikk og forfatter. Det jeg uansett tror vi kan slå fast er at det ikke er nok å ha tro på sin kreativitet for å bli billedkunstner. Da blir man nok fort skuffet.

Det kan jeg være veldig enig i, Helen Parr.

Nå skal jeg imidlertid være så ærlig at jeg må innrømme at jeg flere ganger har stusset over å både velge journalistikk og forfatter som fremtidige yrker. Det er som kjent vanskelig å etablere seg innen disse yrkene, det går noen år før en får fast inntekt, etc. Dette har bidratt til at jeg flere ganger har vurdert psykologi og medisin som alternative utdanningsmuligheter, rett og slett for å være sikret en stabil inntekt, slik jeg etter hvert vil få mulighet til å skrive på heltid.

Jeg bestemte meg likevel for å satse på de yrkene jeg brenner for, så får jeg bare håpe ambisjonene mine fører fram. Jeg tror uansett en blir dyktigst innenfor det yrket en trives best med.

[Gjest Helen Parr]

Det kan jeg være veldig enig i, Helen Parr.

Nå skal jeg imidlertid være så ærlig at jeg må innrømme at jeg flere ganger har stusset over å både velge journalistikk og forfatter som fremtidige yrker. Det er som kjent vanskelig å etablere seg innen disse yrkene, det går noen år før en får fast inntekt, etc. Dette har bidratt til at jeg flere ganger har vurdert psykologi og medisin som alternative utdanningsmuligheter, rett og slett for å være sikret en stabil inntekt, slik jeg etter hvert vil få mulighet til å skrive på heltid.

Jeg bestemte meg likevel for å satse på de yrkene jeg brenner for, så får jeg bare håpe ambisjonene mine fører fram. Jeg tror uansett en blir dyktigst innenfor det yrket en trives best med.

Det er sikkert lurt. Du ville nok ikke blitt noen god lege, hvis motivasjonen din ikke var mer enn å få en fast inntekt. Det som det virker som mange ikke forstår eller ser, når man er helt i starten av et studium, er at seks års utdannelse gjør noe med deg.

Man tenker på faget sitt, man lever på en måte i faget sitt. En så lang utdannelse er ikke bare et plagg man tar av og på seg etter om det passer for anledningen.

Men nå ble jeg visst litt for mye "en som vet alt". Det var ikke meningen, selvom jeg må få lov til å si at jeg stusser litt over tankegangen til mange rundt omkring. Jeg skriver det av på kontoen for ungdommelig overmot.

[Gjest Jenna88]

Det er sikkert lurt. Du ville nok ikke blitt noen god lege, hvis motivasjonen din ikke var mer enn å få en fast inntekt. Det som det virker som mange ikke forstår eller ser, når man er helt i starten av et studium, er at seks års utdannelse gjør noe med deg.

Man tenker på faget sitt, man lever på en måte i faget sitt. En så lang utdannelse er ikke bare et plagg man tar av og på seg etter om det passer for anledningen.

Men nå ble jeg visst litt for mye "en som vet alt". Det var ikke meningen, selvom jeg må få lov til å si at jeg stusser litt over tankegangen til mange rundt omkring. Jeg skriver det av på kontoen for ungdommelig overmot.

Jeg brant for disse yrkene også, men ikke på nærheten i like stor grad som jeg gjør for journalistikken. Så til slutt fant jeg ut følgende; ok, jeg kan satse alt på en sikker utdanning, men jeg er av den typen som bare MÅ gjøre det som føles rett for meg, og da vil jeg garantert angre om 80 år. Da får jeg heller legge ned alt jeg har av innsats for å utmerke meg så tidlig som mulig. Hvis jeg likevel ikke skulle lykkes, har jeg tydeligvis ikke evner nok, men da har jeg i alle fall prøvd. ;D

[Kattugla]

Jeg har selv "ordentlig" billedkunstutdannelse og det er mildt sagt mye man lærer i løpet av disse årene! Foruten å lære forskjellige teknikker som gjør det mulig å uttrykke seg på den måten man ønsker, så handler det også om å utvikle seg selv samtidig som man får veiledning og utfordringer. Folk utvikler seg svært mye på disse årene.

Det finnes riktignok drøssevis av amatør- og hobbykunstnere som maler av hjertens lyst, men jeg kommer ikke på en eneste seriøs (og bra) kunstner, som ikke har tatt en lengre utdannelse..

For å bli en bra kunstner må man vite hva man driver med!

Ulempen med billedkunstutdanning er at det er omtrent som å ha et dyrt hobby, det er dyrt, tidskrevende og du har ingen garanti for inntekt.. Det er veldig få fra hvert kull som får det til og jeg tror i mange tilfeller skyldes det at folk ikke har råd til det i lengden; "råvarene" er som regel dyre, du må betale for et atelier, evt strøm der osv.. Når du attpåtil må betale husleie, mat, studielån o.s.v, så må du ha en vanlig jobb for å være sikret inntekt (før kunsten din slår igjennom, altså og når skal du da få tid til fokusere på kunsten? Det hele krever at du er i en situasjon, hvor du har mulighet for å bo billig / kun jobbe deltid (i hvertfall i perioder) og samtidig overleve økonomisk i dagens samfunn. Å få det til, er få forunt, det vet jeg alt om - desverre. Bare husk alle kunstnerstipendene; de er først og fremst for at gi folk mulighet for å jobbe med kunsten.