Tidsklemma

[Gjest Eurydike]

Forsøk aldri å styre noen med samvittigheten.

Godt sagt - veldig enig!

[amles]

Helt enig, Pauline - jeg reagerte også det det forslaget. Og hvis oppskriften var så klar og enkel som det enkelte skisserer så hadde det aldri vært problemer i de tusen hjem. Men sånn er det faktisk ikke - alle er forskjellige - både barn og voksne - og alle trenger forskjellig behandling. Men martyrrollen er ihvertfall ikke å tilråde.

Jeg tror ikke det var helt sånn det innlegget var ment.. Men mere det at barna skal forstå at mor faktisk ikke rekker alt. Og at mor faktisk kan bli sliten hun også.. Var det ikke??

[Myrthel]

Det jeg reagerer vel så mye på er forslaget om å gi de nærmeste, da særlig barna, dårlig samvittighet fordi du må gjøre arbeidet når de ikke gjør det. Du blir en "såra og vonbroten" martyr og stakkars mamma. Det er den verste fellen du kan gå i, og den kan gi dine barn vond samvittighet som de tar med seg ut i sitt voksne liv. Forsøk aldri å styre noen med samvittigheten. Forlang at de gjør sitt, bli forbanna og rasende, men aldri en trist og lei martyr....

Jeg regner med at det er mitt råd som blir mistolket her. Det er litt dumt når du bare skummer igjennom tråden - da misforstår man lett.

Jeg skrev ikke at TS skulle spille martyr og være "stakkarslig". Det er STOR forskjell på å pirke litt borti samvittigheten til ungene (som jeg skrev) - og være martyr..

Les litt bedre hva jeg skriver - så skjønner du hva jeg mener. Det tror jeg heldigvis Amles gjorde.

Jeg har nemlig ingen tro på at kjefting hjelper, da stenger barna seg inne i seg selv - blir agressive og vil iallefall ikke hjelpe til.

Det er jo ikke snakk om å gi barna dårlig samvittighet for at mamma gjør husarbeid, men for å selv la være - slik at de mister noen goder... Jeg rydder heller ikke opp fort og effektivt, når barna har latt noe ligge - for da lærer de jo at de ikke trenger å gjøre det. (mamma gjør det jo i en fei....)

Jeg tror heldigvis at TS skjønte hva jeg mente da jeg ga henne råd.

(Og jeg er helt enig i at hvis jeg hadde anbefalt en stakkarslig martyr rolle for TS - ville det blitt helt feil..)

[amles]

Jeg har nemlig ingen tro på at kjefting hjelper, da stenger barna seg inne i seg selv - blir agressive og vil iallefall ikke hjelpe til.

Dette sieer erfaringen min også... Kjeftingen min fører bare til at barna går i baklås og at det blir grining og spetakkel i stedet. Og da får de ikke gjort noe, Noen ganger tror jeg de setter igang et spetakkel bare for at det tar fokuset bort fra ryddingen.. Så her MÅ jeg være lurere enn de

Så på Dr. Phil en gang om en mor som kjeftet og skrek. Dr. Phil spurte henne om det funket med kjefting, og nei svarte hun det gjorde det jo ikke... Da spurte Dr. Phil "Hvorfor fortsetter du da?? Du ser jo at det ikke funker???

Hehe.. jeg vet jo det at det ikke hjelper å kjefte, bare så sinnsykt vanskelig å la være når grensen er nådd.

Skal absolutt ikke spille på samvittigheten deres, bare sånn som jeg beskrev.

Eks. Hvis dere rydder rommet deres i kveld, så jeg slipper, så får jeg tid til å lage taco og kanskje vafler, kommer helt an på hvor mye hjelp jeg får av dere....

[Pauline]

Ser poenget ditt, Myrthel, og er naturligvis enig med deg at det er viktig at barna forstår at mor og har følelser og at mor blir sliten, bare det ikke drives dit hen at de får dårlig samvittighet fordi mor er sliten.

Det er naturlig at barn (og mannen?) ønsker å fortsette det behagelige livet de har. Da må mor få dem til å forstå at man må dele på arbeidet her, at det er naturlig at alle gjør sitt, ikke for at ingen skal bli leie seg eller begynne å gråte eller ikke rekke tv-kos, men fordi alle i familien faktisk trenger fritid, mor og, og da må alle samarbeide.

I samvær med barn (selv store barn) kan man i blant bli forbauset over hvor lite empati det virker som de har. Men plutselig kan de glimte til når det gjelder. Husker selv at min mor klagde på hvor sliten hun var da jeg var tenåring. Jeg husker jeg så på det som utidig gnål. Først som voksen forstår jeg at hun må ha hatt nok å henge fingrene i.

Nei, jeg tror ikke det nytter å sjelle og smelle, men det er likevel bedre enn å spille på samvittighet. Det beste er å få til en bedre ordning i frestid. Store barn kan forstå sammenhengen mellom å yte og nyte. Det kan faktisk relativt små barn og om det blir forklart på en konkret måte.

Når alle har spist deilig middag, setter vi inn i oppvaskmaskinen sammen for eksempel. Dersom Per vil at mor skal kjøre på fotballtrening, er det flott om Per rydder sko i gangen eller noe annet tilsvarende før mor kjører han, så kan begge komme hjem til en ryddig gang. Viss Lise ikke gidder rydde de lekene hun alt har på rommet, bør det ikke komme flere leker på rommet med det første, slik at rommet slipper å bli enda mer rotete. Dersom ikke gymtøy /svømmetøy legges til vask, er det ikke sikkert det er rent gymtøy neste gang noen trenger det. Det er faktisk ikke mor som skal bruke gymtøyet osv. osv.

På sikt vil slik kosekvenslæring føre fram, og hjemmet blir mer levbart for alle.

[Kosemose]

Jeg føler meg ekstremt sliten om dagen. Hver eneste uke er det en kabal som skal gå opp..

Hver dag er det kjøring til ulike aktiviteter for barna. Men først er det skynde seg hjem for å lage middag, hente barn her og der. Og maten skal være sunn, og tilfredstille alles smaksløker.

Du skriver at du er i full jobb, du har mann og to barn. Da lurer jeg på hvorfor det alltid er du som skal kjøre barn til fritidsaktiviteter hver eneste dag. MÅ barna dine dra på aktiviteter hver eneste dag? Kan de ikke velge bort noe? Og hvorfor kan ikke mannen din ta sin turn med frakting?

MÅ du lage middag hver eneste dag? Kan ikke mannen din lage middag annenhver dag?

Etter kjøring må det ryddes overalt, klær må sorteres/vaskes, andre klær som må vaskes(mine) må vente til jeg får tid.. Hvilken tid? Så er det henting, mat igjen og legging. så må jo det tøyet som forhåpentligvis er vasket legges i tørketrommel og det som lå i tørketrommelen fra før må jo brettes.. merker at bena begynner svaie under meg da.

MÅ du hente disse barna hver dag? Hvorfor henter ikke mannen? Hvorfor avtaler du ikke samkjøring med noen andre? Og siden du jobber turnus og har kveldsvakter har du sikkert fri på dagtid noen dager i uka - går det an å samle klesvask til disse dagene og ta unna samtidig med at du gjør annet husarbeid? Greit nok at det er du som vasker og tørker alle klærne, men kan ikke mann og barn brette og legge inn sitt eget rene tøy? Hvorfor skal du gjøre det for hele familien???

Har jo vært oppe siden klokken 04.45 for å smøre mat, sortere klær og stelle meg før jeg vekker barn og mann og serverer frokost. Så skal en kjøres i barnehage, en på skolen også på jobb.

Herregud, kan ikke mannen din lage matpakker mens du lager frokost? Og sortere klær igjen? Du sorterer da klær både sent og tidlig...

Jobber i helsevesenet, da går det igjen på mangel av tid for å få gjort alt jeg burde gjøre, før den samme ettermiddagsleksa går igjen, med middag og kjøring og henting hit og dit.

Misforstå meg rett, jeg klager ikke, er utrolig takknemlig for at jeg har to skjønne barn og en herlig mann. Men jeg skjønner bare ikke hvordan få tiden til å strekke til og samle litt overskudd..

I tilegg jobber jeg turnus, har da gjerne to kvelder på rappen, og må organisere dette sånn at alle får gjort det de skal.

misforstå meg rett, men ut fra det du skriver tenker jeg at mannen din og ungene dine burde ta i et tak...

[Rosalie]

Hehe, nå måtte jeg bare tenke litt tilbake til da jeg var i 11-årsalderen selv.

Da var mamma drittlei av å vaske teningstøyet mitt, så det måtte jeg vaske selv (trente 3-4 ganger i uka). Ble ikke treningsbagen ryddet ut av, så fikk jeg dra på trening i sur treningstopp neste gang.

Rommet mitt måtte jeg også rydde selv, og jeg var ikke så veldig opptatt av å ha det så ryddig, så det så til tider ut som et bombet horehus. Men det la ikke mamma seg oppi. Klær måtte brukes til de var møkkete, og jeg måtte selv sørge for å få møkkete klær i skittentøyskurven.

Det ble IKKE vasket klær hver dag i huset vårt. Selv ikke med to barn i huset.

Middagen ble servert på et fast tidspunkt, og det var å spise det vi fikk servert. Mamma smurte riktignok matpakke til meg, men det var fordi hun også smurte til seg selv. Å legge brunost på 4 knekkebrød er ikke mye større jobb enn å legge det på 2 knekkebrød.

Jeg syklet/sparket til og fra både skole, treninger og korpsøvelser, såmme hvilket vær det var ute (jeg er fra et av norges kaldeste steder). Ikke alltid veldig artig, men slik var det bare.

[flickan]

Hei igjen! Skjønner at listen min kan virke å kjøre litt hardt ut, og mener ikke at alle tingene må gjennomføres heller,men kanskje noen av dem?

Når det gjelder å skaffe seg vaskehjelp er ikke det noe nederlag med det skjemaet dere har. Dere har valgt å la dattera deres satse mye på en idrett hun tydeligvis er god i, og det virker på meg som dette krever sitt av hele familien. Det med at du ikke liker at noen sniker i tingene dine er noe annet. Hva med å spørre noen i nabolaget som du kjenner og stoler på. En 16-åring som trenger litt ekstra lommepenger?

Neste gang noen i familien din kommenterer rot spør du hva de selv bidrar med for å holde orden. Det er jo fint lite.

Jeg synes seriøst du skal skrive ned de tingene du gjør i løpet av en uke hver gang du gjør det og så vise listen til din mann. Si at du ikke orker mer og at du holder på å bryte sammen.Det virker nemlig på meg som du gjør det. Du skriver at du er så sliten,så sliten, så sliten..

Du sier du hinter og ikke vil ta for mye på en gang, må ta hensyn til mannens adhd, osv. Dette er egentlig unnskyldninger fra din side fordi du ikke vill såre de som betyr mest for deg. Du vil ikke ødelegge hyggen i familien. Du vil ikke ta konfrontasjonen fordi det kan virke uoverkommelig. Men husk at du er den viktigste i ditt eget liv, hvis ikke du har det bra klarer du ikke å gi til andre etterhvert. Du må ta ansvar til deg selv og din helse for din families skyld.

Hold et familieråd. Ikke kjeft. Det er jo ikke deres skyld, dere har bare kommet inn i en forferdelig uvane der du gjør alt. La de lufte ting de evt er misfornøyd med . Ikke tenk at dette blir ditt oppgjør. Men det er tydelig at dere trenger litt mer kommunikasjon og et forum hvor det er lettere å snakke enn i farten mellom noe annet. Få mann og datter til å skrive ned hva de gjør i løpet av en uke og sammenlikn med din. Si at du trenger at ting forandrer seg. Snakk med mannen på forhånd, så han ikke føler at han blir satt på samme nivå som datter.

Her er argumentene dine:

-Barna må lære seg alminnelig rengjøring, de er store nok til å bidra, og de må forstå hva det krever å holde et hus rent. Hvor ofte, hvor mye, osv. Dette er viktig læring til senere i livet.

-Barna må lære seg at i et fellesskap har alle et selvstendig ansvar for å bidra til trivsel. Man må hjelpe hverandre i hverdagen og gjøre sine plikter som familiemedlem.

-Du trenger avlastning for å få dagene til å gå rundt.

-Det er urimelig at du må vaske mens han får være den morsomme pappan som gjør gøye ting og koser med dem. Du har jo også behov for sånt.

-Du er mer enn en vaskehjelp, Du er kone, elskerinne og mor. Du er ikke minst DEG.

-du føler deg ikke verdsatt.

Noen av argumentene passer i plenum, noen bare med mannen.

Lag en liste sammen med familien på familierådet. Pass på at alle tingene på din liste kommer med. Hvem skal gjøre hva? Fordel sammen. Sørg for at det blir tilnærmet jevnt mellom deg og din mann. (ikke ta på deg 90%)Hvorfor skulle det ikke være det? dere er begge i full jobb. Fordel etter hva du tror de kan mestre. (alle menn og 11-åringer kan mestre å vaske klær, de må bare lære seg å se på merkelapper som vi må når vi vasker nye ting. Det tar litt tid i begynnelsen, kanskje må du ofre et plagg eller to til misfarging, men la gå. vi har alle gjort den feilen før)

Sett deg selv i mannens posisjon. Sett at Han har noe han går og gnager på, noe som opprører han, og som han nesten ikke takler lenger. Han har prøvd å hinte men du skjønner ikke hintene. Hva ville du at han skulle gjort? Fortsatt til han kollapset? neppe..Du ville satt pris på om han sa det rett ut. At du slapp å være tankeleser og gjette deg til behovene hans. kanskje ville du blitt litt såret fordi du ikke hadde vært den oppmerksomme og gode hustruen du trodde du var, men du ville nok tatt det til deg og prøvd å gjøre de endringene han ba om dersom de ikke var helt urimelige. Kanskje gikk det en dag eller to før du skjønte det, men du ville nok vært glad for at han sa det.

ikke gru deg sånn for den konfrontasjonen. det er ikke noe "monster" du skal avdekke. Du har ikke elsker, du er fortsatt glad i mann og barn, du er ikke døende,

Du synes bare pliktene i hjemmet skal fordeles litt annerledes, det er alt:)

Lykke til og en god

[Gjest Gjest_Mette_*]

Du har fått mange gode råd her. Jeg skal bare kommentere en ting.

Jeg ville startet med at 11-åringen fikk gå på skolen selv. H*n går vel hjem fra skolen så hvorfor ikke til.

Når våren kommer og det blir lysere så hadde jeg latt h*n ta bussen til trening og bare hentet.

[Gjest Gjest]

Hva med å dra på en uanmeldt husmorferie i ett par uker, så får mannen ta seg av barna imens. Da får han seg sikkert en liten vekker

[amles]

Hei igjen! Skjønner at listen min kan virke å kjøre litt hardt ut, og mener ikke at alle tingene må gjennomføres heller,men kanskje noen av dem?

Når det gjelder å skaffe seg vaskehjelp er ikke det noe nederlag med det skjemaet dere har. Dere har valgt å la dattera deres satse mye på en idrett hun tydeligvis er god i, og det virker på meg som dette krever sitt av hele familien. Det med at du ikke liker at noen sniker i tingene dine er noe annet. Hva med å spørre noen i nabolaget som du kjenner og stoler på. En 16-åring som trenger litt ekstra lommepenger?

Neste gang noen i familien din kommenterer rot spør du hva de selv bidrar med for å holde orden. Det er jo fint lite.

Ja, her må jeg bli bedre.. Automatisk så unnskylder jeg meg.. "Holder på med noe, skal få ryddet opp igjen, skal kjappe meg litt." Samtidig som det koker inne i meg..

Skjønner at taktikken må endres litt...

Jeg synes seriøst du skal skrive ned de tingene du gjør i løpet av en uke hver gang du gjør det og så vise listen til din mann. Si at du ikke orker mer og at du holder på å bryte sammen.Det virker nemlig på meg som du gjør det. Du skriver at du er så sliten,så sliten, så sliten..

Ja, jeg er sliten... Mye er min egen skyld. Når jeg møtte mannen måtte jeg gå noen runder med meg selv om jeg virkelig ville dette. Jeg var fullstendig klar over at sykdommen til mannen min (da visste vi ikke hva det var, bare at det var noe galt-anderledes) ikke ville gjøre familietilværelsen lett. Og at vi ville møte problemer der andre ikke har. De enkleste oppgaver for han, kunne bli veldig problematiske. Så derfor ble det jeg som tok hovedansvaret for det meste. For å gjøre ting enklere for alle.

Dette har imidlertidig forandret seg radikalt etter at han begynte på medisiner, og han mestrer de fleste situasjoner nå.

Derfor har vi kommet i et dårlig spor.. Nå synes jeg han kan bidra mer! Men et mønsteret er vanskelig å forandre.

Han har også fram til for ett halvt år siden vært musiker og hatt lydstudio i en annen kant av landet. Dette har gjort at han har vært borte uker i slengen. Har vel egentlig aldri kommet inn i rutinene hjemme.

I tillegg til at jeg har gjort alt, (var sliten da og) har det bare ballet seg på mer og mer..

Nå jobber han i en vanlig jobb, 8-16, og da må vi få nye rutiner, som gir han mere ansvar og meg mindre belastning. Så var det bare å forandre på dette da... Derfor veldig glad for tips!

Du sier du hinter og ikke vil ta for mye på en gang, må ta hensyn til mannens adhd, osv. Dette er egentlig unnskyldninger fra din side fordi du ikke vill såre de som betyr mest for deg. Du vil ikke ødelegge hyggen i familien. Du vil ikke ta konfrontasjonen fordi det kan virke uoverkommelig. Men husk at du er den viktigste i ditt eget liv, hvis ikke du har det bra klarer du ikke å gi til andre etterhvert. Du må ta ansvar til deg selv og din helse for din families skyld.

Sant dette, jeg synes det er uhyre vanskelig. Er redd for å ødelegge den gode trenden vi har, selv om det er for mye som faller på meg. Men jeg tror et familieråd er tingen, ikke bare å prate litt nå og da.. Det er det jo ingen som hører. Faste arbeidsoppgaver. Og jeg VET jo det at blir det mindre slit på meg, gagner det alle.. (Mister unnskyldningen min for å ha PMS da.. "JEG ER IKKE PMS!!!, jeg er sliten")

Hold et familieråd. Ikke kjeft. Det er jo ikke deres skyld, dere har bare kommet inn i en forferdelig uvane der du gjør alt. La de lufte ting de evt er misfornøyd med . Ikke tenk at dette blir ditt oppgjør. Men det er tydelig at dere trenger litt mer kommunikasjon og et forum hvor det er lettere å snakke enn i farten mellom noe annet. Få mann og datter til å skrive ned hva de gjør i løpet av en uke og sammenlikn med din. Si at du trenger at ting forandrer seg. Snakk med mannen på forhånd, så han ikke føler at han blir satt på samme nivå som datter.

Her er argumentene dine:

-Barna må lære seg alminnelig rengjøring, de er store nok til å bidra, og de må forstå hva det krever å holde et hus rent. Hvor ofte, hvor mye, osv. Dette er viktig læring til senere i livet.

-Barna må lære seg at i et fellesskap har alle et selvstendig ansvar for å bidra til trivsel. Man må hjelpe hverandre i hverdagen og gjøre sine plikter som familiemedlem.

-Du trenger avlastning for å få dagene til å gå rundt.

-Det er urimelig at du må vaske mens han får være den morsomme pappan som gjør gøye ting og koser med dem. Du har jo også behov for sånt.

-Du er mer enn en vaskehjelp, Du er kone, elskerinne og mor. Du er ikke minst DEG.

-du føler deg ikke verdsatt.

Noen av argumentene passer i plenum, noen bare med mannen.

Lag en liste sammen med familien på familierådet. Pass på at alle tingene på din liste kommer med. Hvem skal gjøre hva? Fordel sammen. Sørg for at det blir tilnærmet jevnt mellom deg og din mann. (ikke ta på deg 90%)Hvorfor skulle det ikke være det? dere er begge i full jobb. Fordel etter hva du tror de kan mestre. (alle menn og 11-åringer kan mestre å vaske klær, de må bare lære seg å se på merkelapper som vi må når vi vasker nye ting. Det tar litt tid i begynnelsen, kanskje må du ofre et plagg eller to til misfarging, men la gå. vi har alle gjort den feilen før)

Sett deg selv i mannens posisjon. Sett at Han har noe han går og gnager på, noe som opprører han, og som han nesten ikke takler lenger. Han har prøvd å hinte men du skjønner ikke hintene. Hva ville du at han skulle gjort? Fortsatt til han kollapset? neppe..Du ville satt pris på om han sa det rett ut. At du slapp å være tankeleser og gjette deg til behovene hans. kanskje ville du blitt litt såret fordi du ikke hadde vært den oppmerksomme og gode hustruen du trodde du var, men du ville nok tatt det til deg og prøvd å gjøre de endringene han ba om dersom de ikke var helt urimelige. Kanskje gikk det en dag eller to før du skjønte det, men du ville nok vært glad for at han sa det.

ikke gru deg sånn for den konfrontasjonen. det er ikke noe "monster" du skal avdekke. Du har ikke elsker, du er fortsatt glad i mann og barn, du er ikke døende,

Du synes bare pliktene i hjemmet skal fordeles litt annerledes, det er alt:)

Lykke til og en god

Argumentene skal taes med, og jeg tror også jeg må ha med det jeg uthevet i innlegget ditt. Kanskje de da blir lettet over å høre hva jeg har å si..

Tusen takk for hjelp og støtte. Rene psykologen du...

[amles]

Hva med å dra på en uanmeldt husmorferie i ett par uker, så får mannen ta seg av barna imens. Da får han seg sikkert en liten vekker

Hehe.. Tror du ikke jeg har drømt om det.. Bare stikke av fra alt!

Nevnte det også i forbi farten sist jeg "klikket".

Sikker på at de egentlig hadde klart seg fint, hadde nok vært mye tøy å vaske og mye rot når jeg kom hjem da....

[amles]

Kan denne regelen være noe? Den som lager middag vasker ikke opp!

Greit at jeg kjører barn, men da skal oppvasken være tatt til jeg kommer tilbake... Om han kjører tar jeg oppvasken.

[amles]

Tenk at jeg har vokst opp med en far som gjør alt.

Kjørt og hentet, smurt matpakker, laget middag, vasket hele huset hver lørdag, måket snø, handlet med mormor hver onsdag, barnevakt for barnebarn når jeg jobbet kveld og mann var borte.. Skulle tro jeg burde lært litt av moren min. Istedet har jeg gått i samme fella som faren min og skjemt bort familien.

Har alltid synes synd på faren min, for at han har gjort alt.

Mannen synes fortsatt synd på faren min, men ser ikke at jeg er ganske lik.

Har aldri hørt faren min klage eller si han er sliten...

[Gjest Gjest]

Kan denne regelen være noe? Den som lager middag vasker ikke opp!

Greit at jeg kjører barn, men da skal oppvasken være tatt til jeg kommer tilbake... Om han kjører tar jeg oppvasken.

Vi praktiserer det sånn. Den som lager middag rydder ikke opp etterpå. Det gjør de andre. Hver og en tar sitt og setter i oppvaskmaskinen. Det som er igjen tar de som ikke lagde middag. Det inkl. det som må vaskes opp for hånd, vasking av bord, komfyr og benker.

Det er fritt fram til den som vil lage middag. Sønnen på 13 har vært med en del ganger så da lærer han også.

[Donpedro]

Kan denne regelen være noe? Den som lager middag vasker ikke opp!

Slik har mine foreldre det. I tillegg til at den som lager mat søndag slipper å lage lørdagskosen.

Jeg synes det er en god regel.

[Gjest =tentacle=]

Hehe.. Tror du ikke jeg har drømt om det.. Bare stikke av fra alt!

Nevnte det også i forbi farten sist jeg "klikket".

Sikker på at de egentlig hadde klart seg fint, hadde nok vært mye tøy å vaske og mye rot når jeg kom hjem da....

I så fall snur du i døren og tar deg noen dager til.

[Gjest Gjest]

Tenk at jeg har vokst opp med en far som gjør alt.

Kjørt og hentet, smurt matpakker, laget middag, vasket hele huset hver lørdag, måket snø, handlet med mormor hver onsdag, barnevakt for barnebarn når jeg jobbet kveld og mann var borte.. Skulle tro jeg burde lært litt av moren min. Istedet har jeg gått i samme fella som faren min og skjemt bort familien.

Har alltid synes synd på faren min, for at han har gjort alt.

Mannen synes fortsatt synd på faren min, men ser ikke at jeg er ganske lik.

Har aldri hørt faren min klage eller si han er sliten...

Den var god! Tenk at han ikke ser det! Det må jo være fordi du er kvinne og faren din mann, altså riktig eller galt kjønnsrollemønster.

[amles]

Jeg gleder meg skikkelig til å sette i gang, har planen klar over hvem som kan gjøre hva og når.. hehe!

Bare å få sagt det..

Er på jobb i kveld, og hadde ikke laget middag, bare tatt frem en stor posjon kjøttsaus som vi hadde i fryser. Vann og pasta måtte han koke selv. Og på tlf kunne han annonsere at han hadde vasket opp.. hehe! Jeg hadde ikke sagt noe enda, bare litt "hinting" på tlf når han og barna var borte.

Eneste jeg har gjort i dag er å sette på en vask, smøre frokost og matpakker og vaske opp etter meg. Dro i stedet på trening enn å holde på hjemme, var en time for tidlig ute på jobben, tok sol og spiste litt..

En avslappende dag.. Må passe på at jeg ikke blir for lat..

Både i dag og i går på jobb har jeg ikke gjort mere enn det som ventes av meg, men det fungerer litt annerledes på kveldsvaktene, mindre å gjøre.

Får se i morgen om jeg klarer unngå stress på jobb...

men jeg merker allerede jeg er mere avslappet hjemme, kan tulle og le mer, ikke ta alt så seriøst..

jeg mener det helt ærlig, jeg har gått så i spenn at jeg har sikkert sett ut og oppført meg helt merkelig. Klarte ikke le eller smile av noe.

Kan vel takke dere for å ha støttet meg, fått meg til å skjønne at jeg var helt på jordet.

Uten dere hadde jeg nok blitt lagt inn på psyk i nærmeste framtid..

Tusen takk!

[Donpedro]

Så flott!

(Beklager, men må nesten le når du skriver at han må varme opp ferdiglaget mat koke pasta selv. Skulle bare mangle.... Men - om dette ikke har vært standard før, så er det flott at du har begynt!!!)

Husk å rose mye når noe blir gjort. Og krev gjerne litt ros selv. Da blir alle ye gladere.