Tidsklemma

[Nabodama]

Det som slår meg når jeg leser innleggene dine her, er at du er hardt angrepet av "flink-pike"-syndromet.

Det er ingen katastrofe om du ikke greier alt, eller om du kommer på etterskudd med husarbeidet. Se det som en ypperlig anledning til at mann og barn må delta mer. Sånn som det er nå, gjør du jo alt for dem, og jeg tror de er rimelig bortskjemte alle mann.

[Myrthel]

Takk for svar.. Jeg skjønner at jeg må sette igang noen prosjekter her hjemme. Må bli noen drastiske forandringer ja..

Og til Myrthel: Jeg printet ut innlegget ditt og skal vise det til mannen.. Synes du er kjempeflink! Og at du har utrolig flinke barn!

Takk for hyggelig svar. Vet nå ikke om jeg er kjempeflink, men med 4 unger - må vi ha rimelig gode rutiner på det meste her.. Ellers blir det fort kaos..

Ser du har fått mange fine svar. Men ett av svarene er jeg veldig uenig i. Nemlig det å belønne barna for å hjelpe til hjemme. Det syntes jeg er en forferdelig uting. (ser også at du skriver at du har prøvd- men at det fungerte dårlig).

Barn skal ikke lære seg å få penger eller leker, fordi de i mine øyne gjør noe helt naturlig. Jeg lærer barna at alle må hjelpe til - for at vi skal få det fint og koselig. Det er alles ansvar.

Jeg fjerner heller noe koselig, hvis det er noen som ikke gjør noe her... Skal vi ha en koselig kveld foran tv med Idol og taco - og det flyter med rot - sier jeg enkelt og greit ifra at jeg rekker ikke å lage mat fordi JEG da må rydde det de andre har latt være. Jeg kjefter ikke, men jeg ser jo at det plager samvittigheten deres litt. Det er ikke morro å se mamma rydde opp etter seg - og vite at det er din skyld at det ikke blir taco og Idol på noen i kveld.. Jeg opplever da at ungene sier at de selvsagt skal rydde med èn gang, slik at jeg kan lage taco. De tilbyr seg også å hjelpe meg med andre ting.

(jeg verken kjefter eller straffer mer da....Jeg har oppnådd det jeg ville, og det blir både Idol og taco - og barna ser at det får konsekvenser hvis de ikke hjelper til..) Tror ikke det er galt å "pirke" litt i samvittigheten til ungene...

Derfor tror jeg ikke det å "belønne" de hjelper.( Idol og taco er jo en slags belønning - men det ser jeg ikke på - på samme måte som penger og gaver.. Det er en kosestund sammen for hele familien) Ved belønning jobber de BARE for å oppnå penger eller gaver... Nå lærer de at alle må bidra, for at en familie skal fungere bra sammen.

Samtidig som de ser at vi foreldre får mer tid til dem - hvis vi ikke må rydde etter de hele tiden..

Selvsagt er det ikke perfekt her, men det skal ikke så mye til for å få litt orden. Enten ved at jeg gjør slik som jeg beskrev med taco`n - eller at jeg sier høyt: hvem sine klær flyter i gangen? Da blir de fort ryddet opp.

Tror det viktigste er å ikke kjefte, bare minne de på ting. Samtidig som jeg takker ungene ved å si at de er flinke, si at nå kan jeg gjøre deres ting resten av dagen osv, fordi at de har vært så flinke lenge.... Tror det motiverer mer til å være flink neste dag, jeg da;-)

Unger forstår mye, de vil forstå når du tar deg tid og forteller hvor sliten du blir av å rydde og vaske etter de hele tiden. De forstår at du også har behov for å bare gjøre dine egne ting. Og de forstår at en sliten mamma - er en mamma som har lite overskudd til dem. Mens en mamma - som får mye hjelp- har mye mer tid til de...og tid til dem er det beste barn kan få..

Lykketil igjen... Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du forteller om "flink pike", men jeg har vært nødt til å gjøre de tingene du prøver på nå - for noen år siden...

[amles]

Takk for hyggelig svar. Vet nå ikke om jeg er kjempeflink, men med 4 unger - må vi ha rimelig gode rutiner på det meste her.. Ellers blir det fort kaos..

Ser du har fått mange fine svar. Men ett av svarene er jeg veldig uenig i. Nemlig det å belønne barna for å hjelpe til hjemme. Det syntes jeg er en forferdelig uting. (ser også at du skriver at du har prøvd- men at det fungerte dårlig).

Barn skal ikke lære seg å få penger eller leker, fordi de i mine øyne gjør noe helt naturlig. Jeg lærer barna at alle må hjelpe til - for at vi skal få det fint og koselig. Det er alles ansvar.

Vi har brukt belønningsmetoden i forbindelse med legging om kvelden på hun minste som rett og slett nektet å sove. Hun skulle få klistremerker på et ark når hun var flink, og hvis hun hadde klart 2 uker, så skulle hun få gave. For henne ble det for langt tidsperspektiv og hun var totalt uinteressert. Nå skal hun få overraskelse for å gå til tannlegen. (3.forsøk, forrige gang sparken hun tannlegen i kjeven) Hun vil ikke ha overraskelse bare hun får slippe tannlegen.

HUn eldste skulle få young talk abonnement hvis hun støvsuget fredager. Det gikk vel to-tre fredager som hun gjorde det, for så å fordufte helt fram til hun skulle på trening. Da hadde hun allerede fått abonnementet. Hun bruker nesten ikke mobilen, så trusler om å ta det fra henne bryr hun seg ikke om. Dessuten har hun vel fortstått at det er viktig for oss å få tak i henne, så det er vi som taper på å ta det fra henne.

Fratrekk i ukepenger funker heller ikke, da hun selv har mere penger i lommeboka enn meg.(Fått litt her og der av besteforeldre og sånt) Tror ikke hun har fått ukepenger på 4-5 mnd.

Mitt inntrykk er at barn i dag har alt for mye, de spiser godterier hver dag, det eneste som er interessant er å sitte foran dataen.

Nekter jeg databruk hjemme, går de bare til en venninne og bruker data.

Jeg fjerner heller noe koselig, hvis det er noen som ikke gjør noe her... Skal vi ha en koselig kveld foran tv med Idol og taco - og det flyter med rot - sier jeg enkelt og greit ifra at jeg rekker ikke å lage mat fordi JEG da må rydde det de andre har latt være. Jeg kjefter ikke, men jeg ser jo at det plager samvittigheten deres litt. Det er ikke morro å se mamma rydde opp etter seg - og vite at det er din skyld at det ikke blir taco og Idol på noen i kveld.. Jeg opplever da at ungene sier at de selvsagt skal rydde med èn gang, slik at jeg kan lage taco. De tilbyr seg også å hjelpe meg med andre ting.

(jeg verken kjefter eller straffer mer da....Jeg har oppnådd det jeg ville, og det blir både Idol og taco - og barna ser at det får konsekvenser hvis de ikke hjelper til..) Tror ikke det er galt å "pirke" litt i samvittigheten til ungene...

Derfor tror jeg ikke det å "belønne" de hjelper.( Idol og taco er jo en slags belønning - men det ser jeg ikke på - på samme måte som penger og gaver.. Det er en kosestund sammen for hele familien) Ved belønning jobber de BARE for å oppnå penger eller gaver... Nå lærer de at alle må bidra, for at en familie skal fungere bra sammen.

Samtidig som de ser at vi foreldre får mer tid til dem - hvis vi ikke må rydde etter de hele tiden..

Selvsagt er det ikke perfekt her, men det skal ikke så mye til for å få litt orden. Enten ved at jeg gjør slik som jeg beskrev med taco`n - eller at jeg sier høyt: hvem sine klær flyter i gangen? Da blir de fort ryddet opp.

Tror det viktigste er å ikke kjefte, bare minne de på ting. Samtidig som jeg takker ungene ved å si at de er flinke, si at nå kan jeg gjøre deres ting resten av dagen osv, fordi at de har vært så flinke lenge.... Tror det motiverer mer til å være flink neste dag, jeg da;-)

Unger forstår mye, de vil forstå når du tar deg tid og forteller hvor sliten du blir av å rydde og vaske etter de hele tiden. De forstår at du også har behov for å bare gjøre dine egne ting. Og de forstår at en sliten mamma - er en mamma som har lite overskudd til dem. Mens en mamma - som får mye hjelp- har mye mer tid til de...og tid til dem er det beste barn kan få..

Jeg har prøvd dette også, nekte goder og kosestunder, men da blir jeg liggende våken om natta med dårlig samvittighet for å ha ødelagt kvelden. Slår rett tilbake på meg.

Men jeg skal snakke med de og fortelle, atter en gang, at hvis de hjelper meg får jeg bedre tid til dem..

Kankje noe som bør minnes på litt oftere enn det jeg har gjort. Dette har jeg omtrent skreket når det tilslutt har klikket for meg..

Lykketil igjen... Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du forteller om "flink pike", men jeg har vært nødt til å gjøre de tingene du prøver på nå - for noen år siden...

Jeg vil jo at barna mine skal ha et godt liv, tror ikke de får det om jeg syr puter under armene deres hele tiden.

Selv er jeg ikke vant til å gjøre noe hjemme under oppveksten, alt jeg kan har jeg lært i voksen alder.

Har feilet mange ganger, og det er ikke lett når man for første gang skal stå på egne-ben ikke vite hvordan man skreller poteter eller vasker klær..

Mine foreldre (mor) har vært ekstremt strenge på skikk og bruk, respekt, lekser, festing osv.,men jeg fikk frokost på bordet av faren min helt til jeg flyttet hjemmefra som 20-åring, og han hentet klærne på rommet mitt for å vaske de.. hehe! Huff!

Vil ikke at barna skal være like "fjerne" som meg, når de først flytter ut..

Vil også at de skal lære at de må yte noe, for å få noe igjen.

Endret 26. november 2007 av amles

[Myrthel]

Jeg har prøvd dette også, nekte goder og kosestunder, men da blir jeg liggende våken om natta med dårlig samvittighet for å ha ødelagt kvelden. Slår rett tilbake på meg.

Men jeg skal snakke med de og fortelle, atter en gang, at hvis de hjelper meg får jeg bedre tid til dem..

Kankje noe som bør minnes på litt oftere enn det jeg har gjort. Dette har jeg omtrent skreket når det tilslutt har klikket for meg..

Ja, slik er jeg også. Men som jeg skrev - skjønner ungene at det er deres feil at jeg ikke har tid til å lage "kosemat" - og gjør da "jobben" sin fort og greit. I slike situasjoner "demonstrerer" jeg litt ekstra da. Litt sånn "lei meg".....(ja, ja.... da får jeg rydde opp her da....men da rekker jeg ikke lage mat.... og da blir det ikke Idol på meg heller) Jeg rydder da ikke akkurat fort, og med en gang ungene ser at jeg MÅ ta deres jobb og ikke rekker det jeg har lovt de... tar de over ryddinga med en gang.. Jeg kjefter altså ikke - bare viser at jeg er lei meg... Dermed ender ikke jeg opp med dårlig samvittighet, kosekvelden er "reddet" og ungene selv har ryddet. (ja, takk -begge deler )

Før ville jeg kjeftet og sagt at det ikke ble noe kos og Idol (f.eks). Da setter barn seg i forsvar med èn gang... og blir sinte.. Da får du iallefall ingen hjelp....Og så sitter faktisk DU (eller jeg) igjen med dårlig samvittighet, for å ha ødelagt en kosekveld.

Tror ikke det er galt og pirke litt i samvittigheten til barn... (jeg er ikke en slik person som utnytter dette - og later som jeg er lei meg titt og ofte - for å få viljen min altså...., dette er bevist i enkelte situasjoner - som i eksemplet)

Et annet eksempel er hvis ungene har lyst til å gå tur i skogen. Da sier jeg ja, MEN da må de hjelpe meg og ordne istand. Jeg gir hver og en ansvar, og tar en dobbeltsjekk idet vi forlater huset. (de er tross alt barn). Det er ingen som nekter å hjelpe til, når jeg ber om det slik.

Hadde jeg måtte pakket alt til alle og laget mat, funnet frem bestikk, tallerkner, kopper, sitteunderlag osv... hadde det ikke blitt mange turene på oss...

Ungene har hver sin sekk, hvor de tar med seg det de trenger. Da lærer de seg å planlegge. Ta med ekstra skift osv.. Og det fine er - at de kan IKKE skylde på, eller bli sinte på mamma for at de mangler noe...

[amles]

Ja, den var lur.. hehe! Jeg skal prøve det neste gang. Ikke sint, men sånn: "dere skal få taco i kveld hvis jeg rekker det, jeg må jo vaske badet og støvsuge ol."

Hmmm. Lurer på om dette funker på mannen også?? "Jeg skal komme å legge meg elskling, må bare brette noen klær først" hehe Tipper klærne hadde blitt brettet fort!

Nå kjenner jeg at stresset kommer.. Mann og barn kommer hjem i kveld, jeg skal på jobb klokken 15, ser på klokken hvert 5.min, blir sliten av å tenke på at jeg skal på jobb, eneste jeg har gjort her hjemme er vaskerommet, soverommet og delvis badet. Hadde tenkt til å ta badet ferdig, og merker jeg begynner stresse. Ikke har jeg laget mat heller, tenker at de kan spise på flyplassen. Dessuten har vi brød, og masse godt pålegg.. Ser ellers litt bomba ut her også, med svarte søppelposer overalt. Tenker at det ikke er så koselig å komme hjem, og at jeg burde gjøre det litt hyggelig for dem...

Lurer på om koffertene står midt på gulvet når jeg kommer hjem i kveld..? Eller om de tar hintet med sorteringen på det gullende rene vaskerommet.

Puhh.. Puster med magen!

[flickan]

Herregud er min første tanke når jeg leser dette..Du gjør både mann og barn en bjørnetjeneste ved å gjøre alt dette for dem..Jizes du er jo helt ute å kjøre, noe du selv innrømmer..

-husvask en gang i uka er nok.

-badet trenger også bare en skikkelig vask, den andre kan noen som kanskje ikke har din standard for renhold ta (mann eller datter)

-seriøst, datteren din kan gå/sykle/sparke til/fra skolen

-eldstedatter og mann kan smøre matpakker selv, mann kan også smøre til minstemann

-mann stå opp sammen med deg og lage frokost, evt ta annenhver dag. Hvorfor skal du gjøre det når du likevel er der? Du er jo der fordi du har stått opp tidlig så du skal rekke alt!

-eldstedatter kan vaske treningstøy selv, og selvsagt ta med annet samtidig.

-Bruke tøy og håndkler mer enn en dag, noe annet er sløsing på miljø og deg.

-mann kjøre mer

-spise det som blir servert, 1 middag

-eldstedatter rydde rom selv (ALLTID, la det heller gå en uke uten. Hun er alt for stor for at du gjør det for henne. Selvsagt vil hun krangle på det hvis det likevel ender med at du gjør det eller er vant til at du gjør det. Hun er jo ikke dum.

-mann lager middag når du har kveldsvakt,er jo ikke mindre stress for deg.

-mann vaske klær min 5 ganger i uken

-vaske full maskin

-yngstedatter dekke på, gå ut med søpla,

-alle rydder boret etter seg selv, bytte på å vaske kjeler, tørke bord osv.

Vis familien din det har skrevet her og jeg tror de vil skjemmes. De behandler deg som en slave, og du lar dem gjøre det. Jeg skjønner at mannen er flink med barna, men skulle ikke du ønske du hadde tid til litt mer kos med barna?

Du er mer enn en vaskeklut!

Ikke la døtrene dine bli sånne rotekopper som ikke gidder å bidra med sitt når de flytter sammen med andre senere i livet. (studentkollektiv, samboer e.l) Folk hater sånne mennesker.

-sjokkert-

[Myrthel]

Hmmm. Lurer på om dette funker på mannen også?? "Jeg skal komme å legge meg elskling, må bare brette noen klær først" hehe Tipper klærne hadde blitt brettet fort!

Jeg skal love deg at det også hjelper på mannen ja...

Tester det ofte ut, jeg

Ellers tror jeg du skal gjøre det du rekker i dag, og legge igjen en lapp til mann og barn om at du har jobbet med huset i hele dag - og at du ikke rakk mer. Legg til: håper dere tar resten, slik at det blir fint til jeg kommer hjem....(tegn på noen hjerter.. det hjelper... )

Senk skuldrene og prøv å tenke på at det er alle i en familie - som har ansvar for at det skal gå rundt i hverdagen. Vi skal ikke være tjenere for barna våre....men en veileder, hjelper og et godt forbilde..

Endret 26. november 2007 av Myrthel

[Donpedro]

Ja, den var lur.. hehe! Jeg skal prøve det neste gang. Ikke sint, men sånn: "dere skal få taco i kveld hvis jeg rekker det, jeg må jo vaske badet og støvsuge ol."

Jeg ville ha lagt til et spørsmål om å få hjelp. Folk er ikke tankelesere, særlig ikke om de ikke er vant til å delta.

[flickan]

huff. fikk litt dårlig samvttighet følte jeg var veldig krass i forrige innleget mitt. Var ikke meningen, men jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert og jeg synes familien din behandler deg dårlig uten at de eller du selv skjønner det.

Som et siste forslag; hva med å leie inn litt hjelp? En vaskehjelp som tar det verste en gang i uken? (fortsatt ikke barnas rom , de må lære å rydde selv også)

[amles]

Hei Bare Bea.. Synes ikke du var krass i det hele tatt, jeg synes det samme som deg.

Og det er det jeg føler meg som, en "vaskeklut".. hehe!

Er helt enig i det du skriver.. Er igrunn overrasket over at jeg ikke har fått noen krasse svar, men jeg er heldigvis ikke så hårsår.

Listen din så bra ut den, men jeg tror jeg må starte litt forsiktigere..

Nevnte så vidt i tlf med mannen at jeg hadde fikset vaskerom, men at det var litt rotete ellers.. Og at barna (og han-sa ikke det da) måtte bidra mer, ellers så hadde jeg ikke overskudd til noenting.. Vet ikke om det gikk inn, håper jeg slipper være for direkte, men kan hinte litt..

Skal prøve ta den som Myrthel nevnte, som at goder i forskjellige former forsvinner fordi jeg ikke har tid.

Det som egentlig irriterer meg mest er at jeg blir tatt for gitt, at det er en selvfølge og at ingen ser hva jeg gjør.. Og kutter jeg ut en dag, så er jeg syndebukk. Dårlig husmor el. Ingen som sier det direkte, men jeg føler det..

Sånn som når jeg holdt på å gå igjennom sommerskoene og tok fram vintersko, alle kommenterte at det var rotete(klart det var, jeg hadde slengt alt utover for å få oversikt) men ingen sa noe om at det var flott at jeg gjorde det.

Hadde mannen holdt på med noe sånt, hadde jeg blitt skikkelig glad og gitt ros..

Uff, nå syter jeg igjen!

Vi har pratet om å leie inn hjelp, men jeg føler det som litt nederlag å ikke klare holde orden. Dessuten er jeg ikke for glad i at fremmende folk skal rote rundt i mine saker..

[Gjest Deborah]

Personlig synes jeg det er tull at datteren din ikke gidder å gå til skolen. Hvis du likevel ønsker å kjøre henne, kan vel du og den andre naboen bytte på?

Med tanke på trening, er det andre fra deres område som har barn som trener på samme sted? Da kunne dere kanskje byttet litt på kjøringen.

[Gjest Eurydike]

Nevnte så vidt i tlf med mannen at jeg hadde fikset vaskerom, men at det var litt rotete ellers.. Og at barna (og han-sa ikke det da) måtte bidra mer, ellers så hadde jeg ikke overskudd til noenting.. Vet ikke om det gikk inn, håper jeg slipper være for direkte, men kan hinte litt.. Skal prøve ta den som Myrthel nevnte, som at goder i forskjellige former forsvinner fordi jeg ikke har tid.

Det som egentlig irriterer meg mest er at jeg blir tatt for gitt, at det er en selvfølge og at ingen ser hva jeg gjør.. Og kutter jeg ut en dag, så er jeg syndebukk. Dårlig husmor el. Ingen som sier det direkte, men jeg føler det..

Jeg har ikke lest alle innleggene i tråden like nøye, men festet meg særlig ved det jeg har uthevet her.

Hinting er ingen god kommunikasjonsform, og fungerer særlig dårlig overfor barn og menn. Med mindre du sier klart i fra, kan du ikke ta for gitt at noen ser og skjønner hvordan du oppfatter tingenes tilstand.

Og motsatt: Dersom ingen har sagt noe klart om at de synes du gjør en dårlig jobb, at de tar deg for gitt etc, så kan du ikke vite noe som helst om hva de egentlig tenker. Disse tankene er det du selv som tillegger dem. Antakelig er det du selv som setter de høye standardene du føler du må etterleve!

Selvfølgelig har både mann og barn ansvaret for at de ikke på eget initiativ gjør sin andel av husarbeid etc, men du har ansvaret for å si klart i fra om at du er overarbeidet. Av og til trenger man en oppvekker - vi er jo alle i bunn og grunn mest fokuserte på oss selv, og står hele tiden i fare for å ta for gitt de som står oss nærmest, dessverre.

Vær tydelig og snakk i klartekst - vennlig, men bestemt! Når alt er på bordet, blir det lettere å forholde seg til for alle parter.

[amles]

Jeg har ikke lest alle innleggene i tråden like nøye, men festet meg særlig ved det jeg har uthevet her.

Hinting er ingen god kommunikasjonsform, og fungerer særlig dårlig overfor barn og menn. Med mindre du sier klart i fra, kan du ikke ta for gitt at noen ser og skjønner hvordan du oppfatter tingenes tilstand.

nei, sant det.. Jeg mener ikke hinting ala "Jeg er så sliten". men mer sånn Myrthel nevnte.

Og motsatt: Dersom ingen har sagt noe klart om at de synes du gjør en dårlig jobb, at de tar deg for gitt etc, så kan du ikke vite noe som helst om hva de egentlig tenker. Disse tankene er det du selv som tillegger dem. Antakelig er det du selv som setter de høye standardene du føler du må etterleve!

Det føles som kritikk da jeg av en etter en får høre, "som det ser ut her!" eller "flaut å ta med venninne hjem når det er sååå rotete"

Selvfølgelig har både mann og barn ansvaret for at de ikke på eget initiativ gjør sin andel av husarbeid etc, men du har ansvaret for å si klart i fra om at du er overarbeidet. Av og til trenger man en oppvekker - vi er jo alle i bunn og grunn mest fokuserte på oss selv, og står hele tiden i fare for å ta for gitt de som står oss nærmest, dessverre.

Vær tydelig og snakk i klartekst - vennlig, men bestemt! Når alt er på bordet, blir det lettere å forholde seg til for alle parter.

J

a, sant det. jeg har sagt i fra nå.. Eller skreket ifra:) på fredag, så reiste de lørdag, så vi får se hvordan det går utover uka.

[Donpedro]

Kritikk? SUTRING, vil jeg kalle det. Du må stå opp for deg selv!

[Gjest Eurydike]

Det føles som kritikk da jeg av en etter en får høre, "som det ser ut her!" eller "flaut å ta med venninne hjem når det er sååå rotete"

Er det barna dine som sier dette?

Det synes jeg høres direkte utidig ut, og min første innskytelse er at her plukker de opp signaler du ubevisst sender ut om at du ikke synes du strekker til. Dvs de merker at de kan spille på din dårlige samvittighet, evt ditt dårlige selvbilde / følelsen av at du ikke strekker til, for å slippe å gjøre noe selv. Jeg kan selvsagt ta feil her, men det er en mulig tolkning og forklaring.

Jeg er enig med Donpedro - du må stå opp for deg selv og klart fortelle at du ikke kan behandles på denne respektløse måten!

[amles]

Jepp!! hehe.. Tøff i trynet her inne..! Vi får se hvordan det går.

Må huske på at mannen har litt adhd-problematikk å forholde seg til også, jeg kan ikke være helt Rambo.

Jeg må ta det forsiktig, men jeg må helt klart være bestemt på hva jeg vil oppnå, og jeg tror kanskje den beste løsningen er å rett og slett prate med mannen og bruke ord som at "det gangner oss alle", "mere overskudd", "blidere" og "trygge barn", "koselig å lage mat mens du vasker opp" og "teamwork"

Få det til å virke positivt. Jeg har vært altfor mye, at jeg er sliten eller at jeg aldri får noe hjelp, til å tilte totalt.

Må rett og slett prøve å gjøre omveltingen til noe positivt!

[amles]

Huff, høres jeg helt kuet ut..??

Er ikke det da... jeg står opp for meg selv titt og ofte, men det er ingen som bryr seg.

[amles]

Lurer på om jeg skal flytte denne over til en form for dagbok, liker ikke tanken på at så mange personopplysninger ligger åpent. Men jeg kan vel kanskje gå over å sensurere litt senere...

[Pauline]

Har ikke lest hele tråden, bare skummet gjennom, men det er et par ting her jeg reagerer på:

Høres som enkelt andre sier ut som du er en skikkelig "flink pike", en som vil klare alt det mor som var hjemmeværende klarte. Dette må du -sammen med mannen din- finne en løsning på. Du har fått mange gode forslag her, og jeg går ikke inn på flere. Men det er viktig at noe blir gjort. Viss ikke noe blir gjort, blir du helt utbrent! Still krav i dag.

Det jeg reagerer vel så mye på er forslaget om å gi de nærmeste, da særlig barna, dårlig samvittighet fordi du må gjøre arbeidet når de ikke gjør det. Du blir en "såra og vonbroten" martyr og stakkars mamma. Det er den verste fellen du kan gå i, og den kan gi dine barn vond samvittighet som de tar med seg ut i sitt voksne liv. Forsøk aldri å styre noen med samvittigheten. Forlang at de gjør sitt, bli forbanna og rasende, men aldri en trist og lei martyr....

[Gjest Tulipa]

Har ikke lest hele tråden, bare skummet gjennom, men det er et par ting her jeg reagerer på:

Høres som enkelt andre sier ut som du er en skikkelig "flink pike", en som vil klare alt det mor som var hjemmeværende klarte. Dette må du -sammen med mannen din- finne en løsning på. Du har fått mange gode forslag her, og jeg går ikke inn på flere. Men det er viktig at noe blir gjort. Viss ikke noe blir gjort, blir du helt utbrent! Still krav i dag.

Det jeg reagerer vel så mye på er forslaget om å gi de nærmeste, da særlig barna, dårlig samvittighet fordi du må gjøre arbeidet når de ikke gjør det. Du blir en "såra og vonbroten" martyr og stakkars mamma. Det er den verste fellen du kan gå i, og den kan gi dine barn vond samvittighet som de tar med seg ut i sitt voksne liv. Forsøk aldri å styre noen med samvittigheten. Forlang at de gjør sitt, bli forbanna og rasende, men aldri en trist og lei martyr....

Helt enig, Pauline - jeg reagerte også det det forslaget. Og hvis oppskriften var så klar og enkel som det enkelte skisserer så hadde det aldri vært problemer i de tusen hjem. Men sånn er det faktisk ikke - alle er forskjellige - både barn og voksne - og alle trenger forskjellig behandling. Men martyrrollen er ihvertfall ikke å tilråde.