Tidsklemma

[amles]

Jeg føler meg ekstremt sliten om dagen. Hver eneste uke er det en kabal som skal gå opp..

Hver dag er det kjøring til ulike aktiviteter for barna. Men først er det skynde seg hjem for å lage middag, hente barn her og der. Og maten skal være sunn, og tilfredstille alles smaksløker.

Etter kjøring må det ryddes overalt, klær må sorteres/vaskes, andre klær som må vaskes(mine) må vente til jeg får tid.. Hvilken tid? Så er det henting, mat igjen og legging. så må jo det tøyet som forhåpentligvis er vasket legges i tørketrommel og det som lå i tørketrommelen fra før må jo brettes.. merker at bena begynner svaie under meg da. Har jo vært oppe siden klokken 04.45 for å smøre mat, sortere klær og stelle meg før jeg vekker barn og mann og serverer frokost. Så skal en kjøres i barnehage, en på skolen også på jobb. Jobber i helsevesenet, da går det igjen på mangel av tid for å få gjort alt jeg burde gjøre, før den samme ettermiddagsleksa går igjen, med middag og kjøring og henting hit og dit.

Misforstå meg rett, jeg klager ikke, er utrolig takknemlig for at jeg har to skjønne barn og en herlig mann. Men jeg skjønner bare ikke hvordan få tiden til å strekke til og samle litt overskudd..

I tilegg jobber jeg turnus, har da gjerne to kvelder på rappen, og må organisere dette sånn at alle får gjort det de skal.

Ser rundt meg nå, og ser på alt jeg må gjøre, burde gjøre osv. Burde ihvertfall ikke sitte på KG. Egentlig er det bare å sette igang, blir ikke ferdig uansett. Hva men alt jeg har lyst til å gjøre..

Tenker hver dag at når jeg får tid skal jeg gjøre det og det.. Men har vel funnet ut at timeplanen er full. Venner..hva er det? Har ikke tid.. Trening?? Stresser meg ned på treningen men er sliten før jeg får trent, fordi jeg heller burde gjort alt jeg må gjøre.

Så det jeg lurer på.. Hvordan få tiden til å strekke til?? Er det mulig å slite seg ut?? Føler virkelig det begynner å gå rundt oppe i toppen min, føler at jeg bare stresser fra A-B, handlig, kjøring, jobb, hjem, henting.. For å ikke snakke om all planleggingingen av alt dette, handlelister, logistikk osv.

Har egentlig bare lyst til å stikke av, ligge på en øde øy under en palme å hvile.. Det er bildet jeg ser i hodet mitt, dit jeg lengter.

Noen som er flinke til å få tiden til å gå opp? Noen tips!

Sikkert litt rotete innlegg, men jeg har ikke tid til å gå over å rette eventuelle feil...

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er barna dine? Kan de få noen oppgaver de også, f eks legge klær klar til vask, rydde inn egne, rene klær, ta oppvask, rydde ut av oppvaskmaskin osv?

Hvor mange aktiviteter er de med på? Mulig jeg er politisk ukorrekt nå, men jeg mener det ikke er en menneskerett å skulle være med på "alt", og at tid er begrenset. Det er jo viktig å få litt tid hjemme også? Kanskje noen aktiviteter kan kuttes ut/ned på? Må de kjøres overalt, kan dere gjøre avtaler med andre foreldre om å bytte på kjøringen?

Hva gjør mannen din hjemme? Burde han gjort mer? Selv om det er en vanlig unnskyldning at han jobber mer/gjør ting ute, høres det jo ut som du har mer enn nok å gjøre og fortjener at flere enn deg bidrar.

Utover det - senk kravene til enkelte ting. Det trenger ikke alltid være reint og ryddig i hele huset.

[Nicky B]

Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Lirte av meg en lang lekse for mannen i går kveld om akkurat dette. Nå har vi hatt en tøff periode hvor vi begge har jobbet utover normalen og det bærer dagene preg av.

Mannen mente at sånn er det bare, det er ikke unikt. Se på alle andre i omgangskretsen vår, det er ikke noe annerledes der. Og det er jo ikke det, men samtidig så trøster ikke det meg. Det er jo vår situasjon jeg merker på kroppen.

Jeg har ikke så store barn som skal kjøres på aktiviteter, men merker absolutt jaget etter å rekke barnehagen innen rimelig tid, få laget middag, ordnet med "hobbyen" (klesvask) etc.

Mannen deler husarbeidet like mye som meg, men tida blir liksom knapp allikevel.

For vår del er det streng struktur som gjelder. Vi må stå opp rundt 06:00 skal kabalen gå opp. Det er fristende å slumre litt, men da er løpet kjørt og vi kommer på utur. Syns dette er fryktelig frustrerende. Jeg som var så spontan og tok ting på sparket- nå er det nitidig logistikk som kreves for å holde flyten i hverdagen.

Syns det er slitsomt at det skal være sånn.

[amles]

Godt å se at det er andre som har det sånn også..

Og takk for tips!

Synes egentlig det ikke burde være sånn, man trenger jo litt tid for seg selv, egenomsorg, og tid til å pleie forholdet også.

Tok dette opp på jobben, da flere er skilt og har delt omsorg for barna var ikke dette noe problem for de. De hadde jo en uke for seg selv, når de ikke hadde barna og sto bedre rustet den uken de fikk barna igjen.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å være en hel uke uten barna mine, men tanken som slo meg var at det hørtes deilig ut.

De andre som er eldre enn meg sa at sånn var det ikke da de hadde små barn. Da var barna ofte ute å lekte hele dagen, få voksenstyrte aktiviteter, og skulle de noe så fikk de sykle eller gå..

Og sånn var det jo egentlig når jeg var liten også. Vi ble sendt ut for å leke, og de 3 km til skolen gikk vi hver dag. Jeg kjører eldstemann på skolen 5 min unna. Hun gidder ikke gå, dessuten går hun i samme klasse som ei i nabolaget og hun blir også kjørt av foreldrene sine. Det er jo egentlig høl i hodet!

I går skulle jeg lage middag, mannen vaske opp, og eldstemann rydde rommet sitt. Dette skulle vi gjøre likt, sånn at vi kunne sette oss ned å se på Idol alle sammen. Det ble et spetakkel uten like, for hun orket ikke rydde rommet, hun var så sliten. Jeg fyrte meg skikkelig opp, og for min del ødela det hele fredagskosen. ble bare bråk og grining. Hva skal man kreve/forvente av en 11-åring? Føler meg nesten som en barnemishandler fordi jeg ber henne rydde rommet.

Mannen gjør egentlig for lite synes jeg.. Men på en annen side er han flink til å leke og kose med barna. Han har alltid et eller to barn på fanget og tuller og tøyser med de. Egentlig er jeg glad for at det er sånn, for da blir ikke den dårlige samvittigheten min for at barna ikke skal få nok kjærlighet for stor. Samtidig får de jo lite av den type kontakt med meg, fordi jeg alltid har noe jeg MÅ gjøre.

Tror ting hadde vært lettere hvis jeg ikke hadde jobbet turnus?? Men det er kanskje ikke det?

Ihvertfall godt å høre at andre har det sånn også..

Prøvde å prate med moren min om dette, men alt hun kunne si var at jeg fikk slutte å syte, hun jobbet med to små barn og hun aldri har klaget. Saken er det at faren min har stilt opp 110% og i tillegg var han hjemme på dagtid(student) når vi var små. Hun har ikke trengt å gjøre noe annet en å jobbe, kom hjem til ferdig middag og pga ryggproblemer har hun ikke kunnet vaske eller noe, alt har faren min gjort.

Irriterer meg at hun skal få meg til å føle meg mislykket hvis det er litt rotete her hjemme...

[Myrthel]

Godt å se at det er andre som har det sånn også..

Og takk for tips!

Synes egentlig det ikke burde være sånn, man trenger jo litt tid for seg selv, egenomsorg, og tid til å pleie forholdet også.

Tok dette opp på jobben, da flere er skilt og har delt omsorg for barna var ikke dette noe problem for de. De hadde jo en uke for seg selv, når de ikke hadde barna og sto bedre rustet den uken de fikk barna igjen.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å være en hel uke uten barna mine, men tanken som slo meg var at det hørtes deilig ut.

De andre som er eldre enn meg sa at sånn var det ikke da de hadde små barn. Da var barna ofte ute å lekte hele dagen, få voksenstyrte aktiviteter, og skulle de noe så fikk de sykle eller gå..

Og sånn var det jo egentlig når jeg var liten også. Vi ble sendt ut for å leke, og de 3 km til skolen gikk vi hver dag. Jeg kjører eldstemann på skolen 5 min unna. Hun gidder ikke gå, dessuten går hun i samme klasse som ei i nabolaget og hun blir også kjørt av foreldrene sine. Det er jo egentlig høl i hodet!

I går skulle jeg lage middag, mannen vaske opp, og eldstemann rydde rommet sitt. Dette skulle vi gjøre likt, sånn at vi kunne sette oss ned å se på Idol alle sammen. Det ble et spetakkel uten like, for hun orket ikke rydde rommet, hun var så sliten. Jeg fyrte meg skikkelig opp, og for min del ødela det hele fredagskosen. ble bare bråk og grining. Hva skal man kreve/forvente av en 11-åring? Føler meg nesten som en barnemishandler fordi jeg ber henne rydde rommet.

Mannen gjør egentlig for lite synes jeg.. Men på en annen side er han flink til å leke og kose med barna. Han har alltid et eller to barn på fanget og tuller og tøyser med de. Egentlig er jeg glad for at det er sånn, for da blir ikke den dårlige samvittigheten min for at barna ikke skal få nok kjærlighet for stor. Samtidig får de jo lite av den type kontakt med meg, fordi jeg alltid har noe jeg MÅ gjøre.

Tror ting hadde vært lettere hvis jeg ikke hadde jobbet turnus?? Men det er kanskje ikke det?

Ihvertfall godt å høre at andre har det sånn også..

Prøvde å prate med moren min om dette, men alt hun kunne si var at jeg fikk slutte å syte, hun jobbet med to små barn og hun aldri har klaget. Saken er det at faren min har stilt opp 110% og i tillegg var han hjemme på dagtid(student) når vi var små. Hun har ikke trengt å gjøre noe annet en å jobbe, kom hjem til ferdig middag og pga ryggproblemer har hun ikke kunnet vaske eller noe, alt har faren min gjort.

Irriterer meg at hun skal få meg til å føle meg mislykket hvis det er litt rotete her hjemme...

Hei du Nei, du skal absolutt ikke føle deg mislykket. Jeg kjenner meg godt igjen i følelesen av å rydde og kjøre unger hele tiden.

Jeg er en person - som liker å ha det "strøkent" i huset til enhver tid. DET er ikke lett, med 4 unger og 2 dagbarn.

Men jeg stiller nok strengere krav til mine barn. Vi har også hatt runder på at de er slitne etter skolen. Da har vi tatt en prat om hva JEG gjør i huset - for de skal ha det rent, få rene klær, finne treningstøy - få mat osv... De forstår da fort at det blir for dumt å si at de er for slitne - til å KUN rydde på SITT EGET rom... (og gidder man ikke å rydde - får man bare la være å rote da )

De to eldste er 8 og 10 år. De har også endel andre plikter i huset - enn sine egne rom. Eldstejenta har f. eks ansvar for at alt skittentøy kommer på vaskerommet, og for at kaninene våre får mat og stell. (vi har jo et overblikk - men hun har aldri glemt kaninene) Hun må også tømme oppvaskmaskinen en gang pr dag. Itillegg lager hun mat til seg selv og søstrene ved behov... (smører brødskiver, frokostblandinger, yoghurt, frukt osv..)

Hun på 8 år - dekker bordet når vi skal spise. (alle setter inn i oppvaskmaskin etter mat selv). Hun går ut med søpla, og holder sitt eget og lillesøsters rom - sånn passe iorden.

Vi har også regler på badet. Der skal alt være ryddig når noen har vært der. Orker ikke at det står igjen såper, parfymer, børster - våte håndklær eller skittentøy - når noen har vært der.

Reglene i yttergangen er at alle henger opp eget tøy. Er det vått - må det henges opp på vaskerommet. Våte votter skal tørkes. Blir det våte dammer etter støvler, SKAL dette tørkes opp... (ellers er det bestandig noen som tråkker oppi dammene, før varmekablene har tørket det opp )

Når jentene kommer fra skolen, tar de ut matboksene, setter de i oppvaskmaskin og bærer sekkene på rommene sine.

Høres kanskje ut som vi lever i et regel "hav", men slik tror jeg ikke det føles for noen. Det er liksom bare slik det er.... De har lært seg dette - fra de var små - og "sånn er det bare"...

På kveldene får jeg bedre tid ved at de to eldste bytter på å lese for, og legge lillesøster - de kveldene jeg trenger å gjøre noe annet. Eldstejenta klarer også å skifte på lillebror.. (det er så gøy at vi trenger ikke å spørre )

Nei, det er ikke lett å få tiden til å strekke til. Jeg pleier å si at jeg har alt jeg ønsker meg i livet - bortsett fra tid. Skulle ønske døgnet hadde dobbelt så mange timer, og at jeg aldri ble sliten....

Uansett har jeg tro på at et godt samarbeid med mann og unger iallefall gjør hverdagene lettere. Og jeg tro ikke det er galt å stille krav til barna. Det er fint at de tidlig lærer seg å samarbeide, og forstå at husarbeid MÅ faktisk gjøres hver dag..

De liker også at det er ryddig og koselig hos oss..

Lykketil

[Frey]

Som 11-åring så måtte jeg holde rommet i orden, sette på poteter til middagen og hjelpe til med helgevasken. Selv om jeg til tider syntes det var kjipt var det på ingen måte uoverkommelig - og jeg kunne sikkert ha hjulpet til mer. Du har nok skjemt bort mann og barn litt rett og slett.

Kanskje dere kan sende barna til besteforeldre eller noe for overnatting en lørdagskveld sånn at du og mannen kan få en rolig kveld hvor dere kan legge opp hverdagen sammen på nytt? Ingen i familien din er tjent med at du blir utslitt heller vet du

[amles]

Takk for svar.. Jeg skjønner at jeg må sette igang noen prosjekter her hjemme. Må bli noen drastiske forandringer ja..

Og til Myrthel: Jeg printet ut innlegget ditt og skal vise det til mannen.. Synes du er kjempeflink! Og at du har utrolig flinke barn!

[Far til 2]

Jeg føler meg ekstremt sliten om dagen. Hver eneste uke er det en kabal som skal gå opp..

Hver dag er det kjøring til ulike aktiviteter for barna. Men først er det skynde seg hjem for å lage middag, hente barn her og der. Og maten skal være sunn, og tilfredstille alles smaksløker.

Etter kjøring må det ryddes overalt, klær må sorteres/vaskes, andre klær som må vaskes(mine) må vente til jeg får tid.. Hvilken tid? Så er det henting, mat igjen og legging. så må jo det tøyet som forhåpentligvis er vasket legges i tørketrommel og det som lå i tørketrommelen fra før må jo brettes.

...

...

Du er ikke alene. Jeg har valgt å legge inn årene på en del ting. Bl.a ligger det hybel kaniner rundt om i flere dager. Enkelte dager hopper jeg over oppvasken og klesvasken.

Noen dager er jeg ikke like nøye mht næringsinnholdet i maten.

Hagen har ikke vært klipt å MANGE uker (før snøen kom) og bilen blir ikke vasket før den har blitt så tung at jeg må fylle mer luft i dekkene.

Jeg har med andre ord fått et langt mer avslappet forhold til dette, og naboene kommer likevel innom for å slå av en prat en gang imellom

[amles]

Du er ikke alene. Jeg har valgt å legge inn årene på en del ting. Bl.a ligger det hybel kaniner rundt om i flere dager. Enkelte dager hopper jeg over oppvasken og klesvasken.

Noen dager er jeg ikke like nøye mht næringsinnholdet i maten.

Hagen har ikke vært klipt å MANGE uker (før snøen kom) og bilen blir ikke vasket før den har blitt så tung at jeg må fylle mer luft i dekkene.

Jeg har med andre ord fått et langt mer avslappet forhold til dette, og naboene kommer likevel innom for å slå av en prat en gang imellom

Hehe..

Ja, det er viktig å ta seg av ungene også.. Ikke være helt på styr. Jeg vet ikke om du er alene-far, mern det er liksom mere tolerant det at menn ikke har det så ryddig til en hver tid.

Jeg får skikkelig hetta hvis det banker på døra.. Flyr i 100 og kaster og gjemmer unna rot. Så når jeg endelig kommer fram til døra, så er håret mitt til alle kanter og jeg er helt andpusten.

Samtidig som jeg har ryddet bort unødvendige ting og alt rotet ligger igjen.. Og jeg tenker at de som kommer på besøk har alle mulige slags stygge tanker om meg. At jeg ikke klarer holde orden hjemme, stakkars barn.. alt det rotet osv..

Men fint at du er så avslappet da!

[asterix]

Du må begynne å ta det mere med ro og la resten av familien bidra mere rett og slett. Du kommer jo til å slite deg ut i ung alder slik du styrer på nå.

[Gjest Gjest]

Du kan bli syk hvis du fortsetter slik. Jobb mindre eller senk kravene hjemme. Evt. reduser forbruket og invester i en vaskehjelp annen hver fredag.

11-åringen og mannen din kan også være slitne en fredags ettermiddag. Dette må respekteres.

[Gjest Gjest_renate_*]

Flytt til Grenland

(reklamen...)

[Nigo-san]

Du er slett ikke alene, nei...

Tror veien yil det levelige liv er en kombinasjon av å senke kravene til det som er "unødvendig", fordele mellom familiemedlemmene, og ellers bare godta at livet er noe forbannet slit av og til Noe sesam-sesam tror jeg ikke finnes, dessverre, ellers skulle jeg kjøpt en hel pakke!

[estrella]

Du kan jo lage et system. Hvor 11-åringen din får f.eks en stjerne for hver husting hun gjør. Når hun har fått så og så mangen stjerner så kan hun få en premie. Slike ting har en tendens til å hjelpe på hva barna gidder og ikke gidder. Du kan lage en slags tavle, som du henger opp på et synlig sted. Hvor det er delt opp i et slags rutenett, hvor øverst så står det forskjellige huslige ting; f.eks støvsuge stuen, kaste boss, rydde rommet, sette inn i oppvaskmaskinen, brette klær osv..

Så hver fredag kan dere telle opp stjernene hennes, og så kan dere bli enige om en premie hun kan få.

Vet ikke hvor gammelt barn nr 2 er? Men noe slikt kan en gjøre når de er yngre og. Ofte synst de det er kjekt å bli inkludert selv i yng alder(det spørs nå om barnet er gammelt nok..er noe annet hvis det ikke kan gå:-P)

Det at 11åringen blir kjørt til skolen er jo bare tull. Hvis hun har lov og sykle kan hun sykle til skolen, eller bruke sparkesykkel.

Det med at ikke alt ser helt på topp i hjemmet ditt, er ikke noe å bekymre seg for. Det kom nå folk hjem til oss hele veien, selv om det var litt rotete til tider og hvis det var litt støv. Du kan ikke forvente absolutt alt av en travel barnefamilie.

Det er ingen som tror noe negativt om deg, selv om det er litt rot her og der, og barna har jo et godt hjem selv om det ligger litt leker her og der, og diverse ting.

[amles]

Du kan bli syk hvis du fortsetter slik. Jobb mindre eller senk kravene hjemme. Evt. reduser forbruket og invester i en vaskehjelp annen hver fredag.

11-åringen og mannen din kan også være slitne en fredags ettermiddag. Dette må respekteres.

Ja, det er egentlig der mye av problemet ligger.. jeg føler at i tillegg til alt fysiske stresset, så blir det mye psykisk stress også.

Jeg tror jeg er ganske sterk av natur, men i det siste så har jeg begynt å bli så distre.. Går fra kokeplater. Må reise flere turer til fra butikken fordi jeg glemmer lommebok hjemme og når jeg er ferdig med å handle har jeg ikke fått med meg halvparten fordi jeg har så dårlig tid..

Tror rett og slett jeg må begynne kreve litt egen tid, hvor jeg kobler av og samler tanker.. 30 minutter alene på badet hadde vært digg!

Flytt til Grenland

(reklamen...)

Hehe... Det må bli siste utvei! Ikke det at jeg har noe i mot Grennland altså..

Skal prøve sette igang nye tiltak til uken... Takk for mange gode tips, har forsøkt premiereing før uten særlig hell, men absolutt verdt å forsøke igjen...

[estrella]

Skal prøve sette igang nye tiltak til uken... Takk for mange gode tips, har forsøkt premiereing før uten særlig hell, men absolutt verdt å forsøke igjen...

Hvis du skal bruke belønning, ikke si at hun f.eks skal få 20 kr for rydde rommet, for da rydder hun rommet hver dag..

[Gjest Tulipa]

Det er mye du kan ta tak i:

Hvorfor så mye kjøring?

La ungene gå/sykle til skolen - det har de veldig godt av.

La ungene finne seg fritidsaktiviteter som ligger i gå/sykkelavstand hjemmefra.

Få deg vaskehjelp 1 gang i uken.

Lag opp endel middagsmat i helgen og frys ned - da har du sunn og enkel hverdagsmat.

Ser at noen foreslår å senke kravene til renhold og hagearbeid. Det må jeg ærlig talt si at jeg ikke hadde greid - hadde bare blitt enda mer stressa om jeg så støvet og skitten vokse rundt meg .. Jeg slapper ikke av før jeg har det rent og ryddig rundt meg - dermed er vaskehjelp løsningen.

[Far til 2]

Hehe..

Ja, det er viktig å ta seg av ungene også.. Ikke være helt på styr. Jeg vet ikke om du er alene-far, mern det er liksom mere tolerant det at menn ikke har det så ryddig til en hver tid.

Jeg får skikkelig hetta hvis det banker på døra.. Flyr i 100 og kaster og gjemmer unna rot. Så når jeg endelig kommer fram til døra, så er håret mitt til alle kanter og jeg er helt andpusten.

Samtidig som jeg har ryddet bort unødvendige ting og alt rotet ligger igjen.. Og jeg tenker at de som kommer på besøk har alle mulige slags stygge tanker om meg. At jeg ikke klarer holde orden hjemme, stakkars barn.. alt det rotet osv..

Men fint at du er så avslappet da!

Joda. Jeg er alenefar. Og jeg vet jeg er heldig som har mindre forventninger mht hvordan det skal se ut. Jeg utnytter det når jeg føler for det .

Men en del forventninger definerer en selv. Vi menn får sikkert rettmessig kritikk for vår slappe holdning til husarbeidet. De største forventningene legger imidlertid kvinner selv opp til. Og hvis fler hadde hatt et avslappet forhold til dette tror jeg det hadde blitt litt mindre krangling i de tusen hjem fra tid til annen.

Derimot er jeg flink til å følge opp barna på fritidsaktiviteter (mener jeg selv ) Jeg forsøker å være ute i sludd og regn om det er uteaktivitet (noen ganger finner jeg på unnskyldninger for å lure meg inn), og jeg er som oftest tilstede ved inneaktiviteter.

Det medfører bl.a. at det noen ganger blir "middag" på Mac Donalds . Ikke rart vi fedre noen ganger regnes som uegnet til omsorg .

Men om jeg skal være dønn ærlig, føler jeg meg mer avslappet når jeg er på besøk hos venner som ikke rydder for å leve opp til "forventninger" mht husarbeidet (en god middag i rotete omgivelser er bedre enn en mindre god middag i der det er skinnende rent/ryddig).

Kansje jeg bør benytte "skipper tak" litt mindre og rydde og vaske litt hele tiden, men kommer jeg vel nærmere din situasjon igjen .

[Gjest Gjest]

Selv om du føler det "må" være ryddig og reint, kanskje det går an å innarbeide litt andre rutiner for når du (og resten av familien) gjør husarbeid? Hvis det blir sånn at du "hele tiden" løper etter de andre og rydder/ber dem rydde tror jeg stresset øker og dagen går... Kanskje det er lurt å bestemme seg for å ta endel ting om kvelden etter at barna har lagt seg, andre ting kan du bestemme deg for å gjøre annenhver dag i stedet for flere ganger om dagen. For eksempel. Og det er ikke noe galt i å stille krav til barna - trass og tårer hører nok med, men du er selvsagt ikke slem om du ber dem gjøre noe eller gir dem faste plikter.

(jeg tror forresten også turnusjobbing kan gjøre det vankeligere for deg å innarbeide rutiner ettersom du er hjemme på ulike tider av døgnet. Dessuten virker det sikkert inn på deg at det er stress på jobb også. Det er ikke rart du blir sliten totalt)

[amles]

Derimot er jeg flink til å følge opp barna på fritidsaktiviteter (mener jeg selv ) Jeg forsøker å være ute i sludd og regn om det er uteaktivitet (noen ganger finner jeg på unnskyldninger for å lure meg inn), og jeg er som oftest tilstede ved inneaktiviteter.

Det medfører bl.a. at det noen ganger blir "middag" på Mac Donalds . Ikke rart vi fedre noen ganger regnes som uegnet til omsorg .

Men om jeg skal være dønn ærlig, føler jeg meg mer avslappet når jeg er på besøk hos venner som ikke rydder for å leve opp til "forventninger" mht husarbeidet (en god middag i rotete omgivelser er bedre enn en mindre god middag i der det er skinnende rent/ryddig).

Kansje jeg bør benytte "skipper tak" litt mindre og rydde og vaske litt hele tiden, men kommer jeg vel nærmere din situasjon igjen .

Jeg skal love deg at det ikke er strøkent her hos oss.. Det får det aldri blitt, døgnet har ikke så mange timer.

Fritisaktiviteten til datteren min innebærer egentlig trening 6 dager i uken, 2 av dagene er det 2 x dagen morgen og kveld (svømming) vi har fått begrenset det ned fordi jeg mener hun er for liten til å trene så mye. Er redd hun blir lei.

Treningen ligger et stykke unna, så etter å ha sittet i kø hjem fra jobb, så er det tilbake dit og kø hjem igjen etter å ha kjørt henne. Dette bytter vi på da en må være hjemme hos minstemann. Minstemann trener bare en gang i uka, litt nærmere, men fortsatt kjøre avstand..

Og mcDonalds , hehe. neida..

Vi foreldrenen til svømmere, blir kurset i hva slags kosthold det er viktig at svømmeren har. Riktig mengde karb, protein, fett, før og etter trening. Det betyr ekstra planlegging hver dag.

En dag i forrige uke laget jeg tre forskjellige middager for å tilfredstille alles krav. Minstemann fikk bestemme og utfra det laget jeg egen saus til eldstemann (hun er glad i saus, hun yngste ikke) I tillegg til at jeg laget en litt mer spennende (fettfri) variant til meg og mannen (han har lagt på seg). Minstemann spiste fornøyd, eldstemann hadde spist hos besteforeldre så hun ville ikke ha noe, og mannen måtte jobbe overtid og spiste på jobb. Der satt jeg da, med tre forskjellige retter. Det var da jeg begynte å føle meg sliten.. Og til ingen nytte!

Og det er vel der skoen trykker litt.. Føler at ingen ser hva jeg gjør. Den usynlige hushjelpen!

(jeg tror forresten også turnusjobbing kan gjøre det vankeligere for deg å innarbeide rutiner ettersom du er hjemme på ulike tider av døgnet. Dessuten virker det sikkert inn på deg at det er stress på jobb også. Det er ikke rart du blir sliten totalt)

Ja, merker at turnuslivet tar på.. Er egentlig et skikkelig A-menneske, og da blir det kræsj på mye kveldsjobbing. Forskjellig hver uke, og mye kvelder som jeg ikke ser mann og barn. Helgejobbing. Stress på jobb, mange unnasluntrere(slitne), så det blir mer på andre. Dårlig bemanning. Ekstravakter (alle må trå til) Kursing på fridager. Jeg har jobbet med dette i veldig mange år nå, og det er mye psykiatri hos pasienter og pårørende, (angst i forskjellige former) som kommer i tillegg til sykdommene.

Men jeg trives egentlig i jobben min, så jeg skal ikke klage..

Har slitt med søvnproblemer i ett år nå, har store ringer rundt øynene(og jeg som egentlig så ganske bra ut ;)hehe...)

Huff, som jeg syter! Hehe.. Nå synes jeg enda mere synd på meg selv!

Har egentlig en laaang liste med enda mere klaging men jeg får vel stoppe.

Vet at mange har det sånn som meg nå.. Og mesteparten av tiden så føler jeg at jeg mestrer de fleste oppgavene jeg har. Det er bare det at jeg akkurat nå føler meg sliten, og ikke klarer å se/fokusere positivt. Ser bare haugen med oppgaver som et stort monster..

Bedre å få det ut her enn på mann og barn.

Snart er det jul også.. og huff av meg!

Skal ihvertfall ha et lite familieråd, hvor vi blir enige om å sette opp rutiner på forskjellige ting