Tror dere på gjenfødelse?

[_Nida_Michelle]

Sikkert mange som har forskellige meninger om akkurat dette,men jeg tror det kan ligge noe i det.Sånn som jeg ser det så går livet/ånden/sjelen o.s.v i en evig lang sirkel du blir født,du dør,blir født..

I forbindelse med akkurat dette så tror jeg ordtaket eller hva det nå er "du skal gjøre det du vil at andre skal gjøre mot deg" passer bra inn. Jeg tror liksom de valg og de beslutningene du tar i dette livet kan få påvirkning til hvordan "livssituasjon" du kan få i dtt neste.Det høres sikkert ganske enkelt ut for mange,liksom hvis du er snill så får du et bra liv neste gang og hvis du er slem så får du et dårlig liv.Ligger jo selvfølgelig mer til det enn akkurat det.. Men er jo selvfølgelig opp til øyet som ser det!

Syns sånne ting er utrolig gøy å diskutere,masse forskellige meninger ute å går...Har ikke hørt så veldig mye av hva folk egentlig mener om dette temaet i Norge,siden en stor del av befolkninga er kristne og tror du dør og kommer til himmelen.Men hvis du f.eks ser i Asia,eller egentlig buddister generelt så har jo de trodd dette gjennom mange generasjoner.

Hva mener dere?Syns dere at det kan virke logisk,eller?

Er åpen for alle meniger og synspunkt dere måtte ha!

*Nida.Michelle*

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke på gjenfødelse. Jeg tror at når man er død så er man død, med både kropp og sjel. Men at det kan være en logisk tankegang for dem som tror på det, det er jeg ikke i tvil om. Jeg er ikke religiøs, men kan mange ganger ønske at noen religiøse forestillinger om udødlighet er sanne...Det gjør det på en måte enklere å skulle takle døden. Men dessverre sier min fornuft meg at jeg bare må finne meg i å leve mitt liv nå, og ikke tenke på døden. Når døden er et faktum, spiller ikke lenger livet noen rolle...

[Usikker]

Vet ikke egentlig......... jeg tror vel også at er man død så er man død!

Men hva legger man i ordet gjenfødelse da? Når ting går i arv....gener...... er ikke det også en form for gjenfødelse?

Et neste-liv! Tror ikke vi blir gjenfødt som en ny person ..... men kanskje at hvis vi "er snill og gode" så vil det komme neste generasjon til gode...... Er kanskje ikke slik som "de som tror på gjenfødelse" tenker......men, litt slik tenker jeg da.

Men - jeg synes slike tanke-eksprimenter er spennende......... er åpen for "unaturlige/overnaturlige fenomener". Klarer liksom ikke å helt tro på at "sånn er det" - bare for det er naturlig i dag, bevist idag.

Jeg tror det er mye mer mellom himmel og jord enn vi noen gang får vite. Det er en av tingene som gjør at dette livet er spennende. Men - jeg tror vi alle også bør bli flinkere til å "gripe dagen". Leve NÅ - imorgen kan det være for sent!

[Gjest Kira]

Jeg vet ikke hva jeg skal tro og ikke tro, egentlig så tror jeg ikke i det hele tatt - men er vi bare døde når vi dør, altså akkurat i det vi dør?

[_Nida_Michelle]

Ja,er vi bare døde akkurat når vi dør,eller?Visst man bare visste svaret på det! Tenker ofte på hva vitsen er med å bli født når det eneste du ender opp med å dø?Tenker spesielt på de menneskene som ikke har vært så "heldige" i livet som mange av oss andre,hva er meninga med å bli født,leve et for jævelig liv og så bare dø,bare dø og så ingenting mer?

LIker derfor tanken på at det KANSKJE kan være en mulighet at du på en måte får igjen for alt det gode/dårlige du har gjort,i et annet liv.. Ikke lett dette her,men skal vel heller ikke være det! :D

*Nida.Michelle*

[Gjest Gjesta]

Så kynisk det enn kan høres ut, så tror jeg ikke at livet har en "intensjon". "Meninga med livet" er vel strengt tatt å videreføre livet ved forplantning, men utover det tror jeg ikke livet er mer enn akkurat liv. Men at man kan finne mening i livet - og det syns jeg er viktig.

Om døden er ikke er definitiv, det får vi bare vite når dagen kommer... Og om det skulle være sånn at det er noe mer etter døden, så kommer ikke jeg til å oppleve det likevel, i følge kristen tradisjon, siden jeg ikke lever livet mitt som troende... Så for meg finnes det altså uansett ingen mulighet for et liv etter døden, selvom det faktisk skulle finnes et slik...

Morsom tråd du har startet her _Nida_Michelle! Det er både engasjerende og interessant å fundere over livets spørsmål...

[_Nida_Michelle]

Masse spennende tanker her,absolutt! :D

Usikker sitt innlegg fikk meg til å tenke litt på at alle de som får barn blir jo på en måte gjenfødt i barna sine,gjør de ikke det da? Selv om de ikke akkurat blir gjenfødt,men endel av deg lever jo videre...Kverula du er inne på noe du også..Hvis det nå f.eks er sånn at vi får et nytt liv etter døden,gjelder dette for alle,eller bare for de som tror på det??..

Elsker å diskutere og fundere over sånne ting,for det fins så utrolig mange muligheter!Ingen av oss kan jo jo si at vi vet svaret,for det er jo til dags dato umulig..Syns det er morsomt å høre hva andre mener,selv om noe av det ikke er akkurat det samme som jeg mener,men blir mer åpen og villig til å tenke litt annerledes,utforde meg selv!

Jeg kunne diskutere dette her ut i det uendelige..hehe

Du kommer liksom hele tiden frem til nye spørsmål,"hvorfor er det sånn?"

Til alle vennene mine og familien min sin store irritasjon så er jeg bare en sånn person som alltid lurer på hvorfor alt fungerer akkurat som det gjør.. Får alltid høre "Det er bare sånn!" Men hvorfor er det bare sånn da??...

*Nida.Michelle*

[Gjest Gjesta]

Jeg er så enig med deg, _Nida_Michelle! Dette er et tema vi kan diskutere til vi blir grønne - for ingen sitter med svarene likevel! Det er det som er så spennende! :D

Når jeg har mistet noen jeg kjenner og står nær så har tankene omkring dette dukket opp. Og da jeg mistet min bestefar tenkte jeg som så at vi mennesker egentlig ikke er annet enn de opplevelsene andre sitter igjen med av oss...Vanskelig å forklare - men hadde det ikke vært for at noen mennesker har opplevd oss, så kunne vi jo like godt vært ikke-eksisterende, ikke sant? Selvsagt kommer biologien inn her, da - vår eksistens er jo selvsagt avhengig av at noen har født oss, men utover det, så er vi egentlig ikke annet enn andre folks minner...

Hehe...dette ble dypt og vanskelig å forklare. Gir dette mening for noen?

[_Nida_Michelle]

Kverula det har jeg også tenkt på før,merkelig..hehe

Men mener også som deg at hvis det ikke hadde vært for de menneskene som har vært rundt oss og lært oss å kjenne ,som sitter igjen med minnene og følelsene fra noe vi har gjort,da kunne vi vel like godt vært ikke-eksisterende?eller hva?Så irriterende,for jeg har det så klart for meg oppe i hodet mitt,men klarer liksom ikke helt å få forklart helt hva jeg mener..!Men som sagt så tror jeg at jeg forstår hva du mener..kan ligge mye i akkurat det.

*Nida.Michelle*

[Fiola]

Da jeg var i begravelsen til en nær og kjær sa

presten at denne personen var godt over til den andre siden.

Det var så fint sakt. Fint å tenke på.

Jeg tror mer og mer på at vi får ny sjangse her nede på jorda.

Det er noe vi skal lære her. Noe som vi skal ha med oss videre.

Vi kan ikke forklare alt som sjer. vi hvet så lite. Hvordan kan

jeg ane og hvite ting som hender om en time eller om en uke.

Jeg bare hvet det. Kjenner det på meg.

Så tenker jeg. Var vi beviste da vi ble født for så ha glemt det.

Holder på å lese en bok nå som heter: Gamle sjeler.

Må si at det er ganske så troverdigt.

Akk ja, den som dør får se

Akkurat i dag så hadde jeg ikke orket å leve et helt liv en gang til 8)

[Crazee]

Det gir god meining, Kverula; tankar som er kjente frå lang tid tilbake: Ein mann kan dø, men ordet om mannen vil leva evig. Og det er jo sant.

Mine eigne tankar om gjenføding: Nei, det trur eg ikkje på. Når ein dør, så dør ein fullstendig. Kroppen vil jo bli resirkulert, men at ånda vil bli gjenfødt, enten som menneske eller anna liv, det trur eg ikkje.

Trass i dette: Eg trur på eit liv etter døden. Ikkje slik at ein dør, og så er i himmelen med ein gong, men slik det står i Bibelen: Me blir vekka opp frå dei døde når djevelen blir teke hand om ein gong for alle :-)

[Gjest Gjesta]

Glad for at noen forstår hva jeg mener...Det er ikke så lett å skulle sette ord på noe man egentlig ikke vet noen ting om...Det eneste vi vet er at vi alle skal dø, og når denne tanken kommer over meg, tenker jeg at det er det eneste alle mennesker har til felles...vi skal alle dø. Og så absurd det enn høres ut, så gir det meg på en måte en liten trøst...Det er faktisk ikke bare jeg som sliter med å forholde meg til dette. Det føles bra.

For de som tror på et liv etter døden i fellesskap med Gud, så fortoner kanskje dødsangsten seg annerledes? Jeg vet ikke. En enke jeg vet om mistet sitt barnebarn her forleden, og hun sa at "nå er han sammen med far igjen..." og tenkte på at barnebarnet var hos bestefaren...Hvis man virkelig tror på det, så har man jo en trøst på en måte...Kanskje lettere å takle sorgen da? Ikke vet jeg...Men jeg kunne faktisk ønske at jeg trodde på Gud innimellom, når ting er vanskelig. Da kunne jeg jo ha satt min lit til at han ville hjelpe meg, eller i allefall at han så meg og mine problemer...

[Fiola]

Jeg forstår hva du mener ja.

Jeg likte i grunnen ikke Gud før jeg. Han hørtes så streng ut.

Jeg klarte aldri å være snill en hel dag. :cry:

Det jeg liker å tenke på nå:er at det finnes en kraft. En livskraft.

Den kraften finnes i alt som lever. Kaller av og til kraften for Gud.

Vi er alle del av denne kraften. Vi er en del av helheten.

En del av alt som er. Vi har alle i oss en gnist fra denne kraften.

Når jeg meditere kjenner jeg denne gnisten bli større og jeg

blir glad. Glad i livet og alt som er rund meg.

Jeg tro ikke denne gnisten/ sjelen blir borte når vi dør.

[_Nida_Michelle]

Så sant så sant Kverula,det er ikke lett og sette ord på ting som man egentlig ikke vet noe om..Når du kom til å nevne dette med Gud og at du noen ganger kunne ønske at du trodde på Gud fikk det meg til å tenke litt..ER det mulig at alle religioner som finnes rundt om i verden er skapt ut i fra menneskers egen frykt for å dø?Vi har en trang om å vite at det kommer til å gå bra med oss når vi dør,prøver vi å få døden til å virke positiv?..."Komme til himmelen","bli født på nytt"....Vet ikke om det ligger noen som helst fornuft i dette her men..Bare noen tanker..

Hva tror dere?

*Nida.Michelle"

[Gjest Gjesta]

ER det mulig at alle religioner som finnes rundt om i verden er skapt ut i fra menneskers egen frykt for å dø?Vi har en trang om å vite at det kommer til å gå bra med oss når vi dør,prøver vi å få døden til å virke positiv?

Dette er faktisk min teori, Nida.Michelle, og jeg er overbevist om at det er sånn...At mennesker i nød trenger noe utenfor seg selv å forholde seg til å sette sin lit til når ting ser som svartest ut...

[Maxine Grey]

På knappe fire år har jeg mistet min mor, min far og min yngste datter. Jeg snakker til dem nesten hver dag. Og hvorfor gjør jeg det? Jeg vet ikke. Men innerst inne i hjerteroten ligger et håp om at utenom tid, utenom sted, finnes de. Jeg har forsøkt å snakke fornuft til meg selv og si at det var det; de er borte. Men da snakker jeg til meg selv med hodet, og samtidig med det, sier en stemme fra min sjel til mitt hode at:

Det er mer. Utenom tid og utenom sted finnes det mer. Noe. Jeg vet ikke hva. Den som dør, får se. Tror jeg. Kanskje.

[_Nida_Michelle]

Mother of the bride det er vanskelig for meg å kunne tenke meg frem til hvordan situasjon du er i,men har vært gjennom noe av det samme selv.

Har alltid hatt et veldig spesielt forhold til mormoren min,hun var liksom alltid den personen som forstod hva jeg tenkte og følte uten at jeg behøvde å si noe.Hun døde for nesten 3 år siden nå,husker spesielt godt dagen før vi fikk vite at hun hadde gått bort.Jeg drømte om henne at hun snakket med meg og fortalte meg at tida hennes her var over,hun hadde gjort sitt..Våkna av at jeg følte at jeg grein,hadde altså grene i søvnet.3 timer senere fikk vi telefon hvor de sa at mormor var dø.

Har opplevd mange ganger der jeg har "snakka" med mormor,skjer som oftest når jeg er syk.Vanskelig å forklare men...tviler på at det alt bare har vært fantasi eller så kalt feber-halunisasjon.Men som sagt vet ikke.

Hvis du føler at du kan må en måte finne trøst og bearbeide sorgen din med å snakke med dem,så ser jeg ikke noe galt i det.

*Nida.Michelle*

*Nida Michelle*