Retter du barnas lekser?

[Gjest Eir]

Jeg synes det er helt greit at foreldre retter, så lenge de bruker hodet. Men synes dere bør ha i bakhodet når dere retter norsk at rettskrivningsreglene endrer seg hele tiden, så det dere selv lærte på skolen er ikke nødvendigvis det eneste riktige lenger.

[Rubina D]

Jeg ser ikke noe galt i å hjelpe barn med lekser. Men jeg ville nok i denne spesifikke saken ha forklart regelen og gått igjennom leksene sammen med barnet.

Jeg husker selv hvordan jeg slet med komma gjennom hele skolen. Jeg kunne alle kommareglene på rams, men feil ble det allikevel.

Da jeg i 9 klasse ( nå 10.de ) leverte særoppgave om norsk litteraturhistorie på 106 sider fikk jeg denne kommentaren av læreren:

Flott skrevet xxxxxx, du har valgt det rette temaet for deg. Du kan nok ta deg bedre tid får å unngå slurvefeil. Kommafeil har jeg ikke giddet å se etter.

Når det er sagt så kjenner jeg tilfeller hvor foreldre gjør leksene for barna. De skriver selv, men foreldrene forteller dem hva de skal skrive. Og dette mener jeg er litt hårreisende.

[Helen]

Det er ikke så ofte jeg ser over leksene til den eldste (10. trinn), men når hun vil jeg skal gjøre det så gjør jeg det og da sier jeg i fra om evnt feil som jeg ser.

[Wildy]

Mine to er fortsatt i barneskolen, og jeg ser over leksene. Men jeg gir ikke svarene "gratis". Er det skrivefeil ber jeg om at de må slå opp i ordboka, er det kommefeil ber jeg om å få setningen lest opp, som regel merker de at da at det er noe feil. I matten regner vi på løsark, lager stykker som ligner på oppgaven men med andre tall. Når de har fått til og skjønner det kan de gå tilbake til oppgaven og regne den selv.Meningen må jo være å hjelpe ungene til å lære, ikek at det de leverer skal være feilfritt?

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er viktigere at barn og ungdom lærer å jobbe selvstendig med leksene. Det er viktig at de lærer å ta ansvar. Barna vokser med oppgavene.

[Gjest Gjest]

Mine to er fortsatt i barneskolen, og jeg ser over leksene. Men jeg gir ikke svarene "gratis". Er det skrivefeil ber jeg om at de må slå opp i ordboka, er det kommefeil ber jeg om å få setningen lest opp, som regel merker de at da at det er noe feil. I matten regner vi på løsark, lager stykker som ligner på oppgaven men med andre tall. Når de har fått til og skjønner det kan de gå tilbake til oppgaven og regne den selv.Meningen må jo være å hjelpe ungene til å lære, ikek at det de leverer skal være feilfritt?

[Rubina D]

Jeg mener det er viktigere at barn og ungdom lærer å jobbe selvstendig med leksene. Det er viktig at de lærer å ta ansvar. Barna vokser med oppgavene.

Noen barn har såpass store lærevansker at de trenger ekstra hjelp og støtte med leksene.

Da er det viktigere at de får hjelp enn at leksene blir ugjort.

Man må vise hensyn til barn og unges mestringsnivå, samtidig som man utvikler det.

[Gjest Gjest]

Noen barn har såpass store lærevansker at de trenger ekstra hjelp og støtte med leksene.

Da er det viktigere at de får hjelp enn at leksene blir ugjort.

Man må vise hensyn til barn og unges mestringsnivå, samtidig som man utvikler det.

Hvis barnet har lærevansker stiller saken seg annerledes.

[Gjest Chrizzy]

Jeg hadde vitterlig forsøkt å forklare ham disse reglene på et tidligere tidspunkt.

Hva i svarten var vitsen med den der kommentaren da?

[Gjest Chrizzy]

Det som er dumt når foreldrene går over og retter er jo at læreren ikke ser hva eleven trenger å øve mer på. Lærerne bruker ofte innleveringer som en del av kartleggingen, det blir feil om det ser ut som eleven kan noe han ikke kan. Klart man skal hjelpe barna sine med lekser! Jeg tror det aller beste er at du ser over arbeidet hans, de feilene du oppdager snakker du med han om, fortell han om reglene, forklar han hvordan det skal gjøres, så får du han til å gå over og rette sin egen stil, deretter ser du over igjen. Da vet du om han har forstått det. Det tar litt lengre tid, og han vil mest sannsynlig bli fryktelig umotivert, men det er den måten han kan lære på. Så flott at du følger godt opp!!!

Endret 9. november 2007 av Chrizzy

[ThirtySomething]

Min stesønn er 15, og vi har hele tiden gått igjennom leksene med ham. Men så er det sånn at han er en usedvanlig flink og flittig gutt, så nå kommer han med til oss når han trenger hjelp.

Så har vi 2 til som går i barneskolen. Yngste går vi alltid igjennom leksene med, og hun synes det er veldig stas.

Eldste slet vi veldig med, hun skulle ikke ha hjelp! Det var store scener hele tiden. Men så fikk storebror snusen i det, og nå vil hun at de to skal gjøre lekser sammen. Heldigvis er storebror en kjernekar, og hun hører enda på ham, så alt lar seg løse. (Han er også en super pedagog, veldig flink til å lære bort.)

Så nei, vi gjør ikke leksene for dem, men vi går igjennom leksene med de minste.

(Når jeg tenker etter så gjør vi egentlig ikke så mye - og jeg kjenner at jeg setter mer pris på storebror enn jeg sier til ham. Blir klemmer og skryt når han kommer hjem idag. Og jeg tror han skal få den mobiltelefonen han ønsker seg.. Ble helt bløt nå.. )

[Gjest Kira]

....

Endret 5. april 2008 av Kira

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er fint at foreldre engasjerer seg også når det gjelder skole.

Sånn rent pedagogisk vil sønnen din lære mye mer om han får rette tingene selv. Altså at du peker ut -hvor- det er en feil, og lar ham få sjansen til å finne ut hva som er feil selv. Hvis han ikke klarer det, kan du gi et hint, som å forklare og/å-regelen, og så kan han prøve igjen. Man lærer utrolig mye mer av å måtte tenke seg frem til ting på egenhånd framfor bare å få vist hva som er rett/galt. Det tar lengre tid, men læringseffekten er -mye- større.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hvis vi tar utgangspunkt i det at dette er en ungdom som har problemer med å/og. Det hjelper lite om mor går igjennom teksten sog setter rød strek (retter!) for hver feil som er gjort. Da er det jo bare for ungen å skrive oppgaven på nytt og bytte til riktig der hvor mor har påpekt at det er feil.

Bedre er det vel å si til ungen at du ser at det er en del feil med å/og, og be ungen selv gå igjennom teksten for å finne feilene etter at du har fortalt om hvordan å/og regelen er.

Å bare finne feilene slik at de enkelt kan rettes opp er jeg imot.

Det er stor forskjell på å gå igjennom leksene med barna og å rette leksene. Det siste tror jeg ikke vi foreldre skal gjøre.

Og i matematikk. Det er mye som er vrient der. Å rette oppgavene gjør jeg ikke. Men om ungen min har problemer med brøkregning for eksempel så går vi igjennom en del eksempler først til det "sitter". Deretter gjør hun lekse-oppgavene. Og de retter jeg da som sagt ikke.

Det blir litt feil for ungene om vi alltid skal rette oppgavene slik at de møter opp på skolen med alt riktig.

Hva skjer ved prøver/tentamen da? Jo da har de ingen til å forhåndsrette og resultatet som presenteres læreren for retting blir det ekte som ungen faktisk kan....

Hjelp ungene med å lære gode studieteknikker og hjelp dem med det de synes er vanskelig. Men la dem gjøre oppgavene sine selv.

[Gjest Gjest_malla_*]

Det er mange måter å rette på, jeg viser dem hvor jeg har funnet feil og så må de selv finne ut hva feilen består i. Og det har fungert veldig bra, de må tenke gjennom selv hvorfor det blir feil.

Jeg har rettet leksene fra de begynte på skolen, men har redusert mye på det etter at de begynte på ungdomsskolen, nå går det i stikkprøver og sjekk før prøver.

[Gjest Marillia]

Jeg retter barnas lekser, men påpeker nødvendigvis ikke alle feil, eller hvor feilen ligger. Ofte ser barna selv feilene når de går over leksen en gang til.

Jeg synes ofte de bør forsøke å løse oppgaver selv, og på sin egen måte - og i sitt eget tempo. Særlig gjelder dette større oppgaver, stiler og særoppgaver. Nå er eldstemann så vidt startet med slike prosjekt. Og mang en gang har jeg måtte kloklig holde munn for ikke å overstyre arbeidet hennes. Hun lærer mer på denne måten, og får utvikle seg over tid, og da med litt råd fra meg underveis.

Det er viktig å se over lekser og skolearbeidet generelt, særlig fordi vi foreldre kan hjelpe barna våre der de er svake.

At foreldre retter absolutt alt uten forklaring, blir helt feil, enda verre er det at enkelte skriver omtrent hele stiler/oppgaver for barna sine.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal henge over barnas lekselesing når de går på ungdomsskolen. Det er vel og bra med engajserte foreldre, men dette tar jo helt av.

Visste ikke at det var så vanlig, men det kan være KGere er mer engasjerte enn andre foreldre.

[Gjest Marillia]

Nå går ikke mine barn på ungdomskolen enda, men vi kommer nok til å se over leksene da også, men antar at dette vil minske gradvis.

Mine foreldre så over mine lekser til langt ut i ungdomskolen, og passet på at jeg ikke sluntret unna. I tillegg hjalp de meg i et fag jeg var veldig svak i, noe jeg er veldig takknemlig for i dag.

Jeg føler det blir litt feil å overlate alt ansvaret for egen læring til en 13-14 åring!

[Gjest Piper]

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal henge over barnas lekselesing når de går på ungdomsskolen. Det er vel og bra med engajserte foreldre, men dette tar jo helt av.

Visste ikke at det var så vanlig, men det kan være KGere er mer engasjerte enn andre foreldre.

Merkelig at det liksom bare skal være kg foreldre som gjør dette, siden begge lærerne til mine barn ønsker at vi foreldre følger med på leksene til barna.

Kanskje de barna som får denne hjelpen av foreldrene sine klarer seg bedre, siden de tydeligvis i dine øyne har engasjerte foreldre.

Jeg ser ikke over alle leskene til barna, men leser over alle de skriftlige innleveringene. Og mine barn må gå over oppgaven igjen, om jeg finner mange feil. Jeg hjelper også til med matteleksen, og da spesielt med minsten siden han sliter med det faget.

Men når ble det egentlig gale å være en engasjert foreldre? Er det liksom blitt negativt nå, for å lette samvittigheten til de som ikke gidder engasjere seg?

[Gjest Wolfmoon]

Personlig har jeg satt stor pris på mamma sin hjelp med norsk, pappa sin hjelp med matte og storesøster sin hjelp med språk gjennom hele oppveksten. Hos oss var lekser ofte en "familieaktivitet", og både jeg og søsteren min var over gjennomsnittet flinke på skolen (hun mer enn meg ). Ikke dermed sagt at noen gjorde leksene for meg, men det meste ble diskutert helt frem til det ble forstått!

Fortsatt setter jeg pris på gjennomlesning av mine oppgaver selv om jeg nå har kommet meg helt opp på Universitet nivå. Ikke nødvendigvis at alt skal rettes, men at det kan kommenteres f.eks. slik "se på denne setningen en gang til". Av og til er jeg enig, av og til ikke.