Lanalia - et kapittel for seg selv

[Ibenholt]

Vel, jeg starter i dag dagbok. Mest av alt vil dette være en matdagbok, treningsdagbok og meg som prøver å jobbe meg ut av en spiseforstyrrelse.

I dag - 2.11.07

Frokost - 08.15:

- 6 jordbær

- litt mindre enn et halvt eple

- ca. 3 dl frokostblanding (havregryn+soyaflak)

- lettmelk 2 dl

Mellommåltid - 11.00:

- resten av eplet

- kaffe

Lunsj - 12.00:

- 2 brødskiver m/makrell i tomat+brunost m litt smør

kaffe + te i mellomtiden.

Så drog jeg i butikken. Føler meg dritt i dag. Er deprimert, har ikke lyst på trening, har ikke lyst å være sosial. Har sittet i timen og lurt på hva jeg skal spise til middag. Skal jeg være sunn og flink, eller skal jeg forsette dagen og være usunn og dum? Valget falt på det siste, og jeg begynte først å trøste meg med en sjokohasselnøtt fra nøttefabrikken. Så noen andre i butikken som kjøpte seg sjokolade, og bestemte meg så for å gjøre det samme. Lette etter en normal str. på fruktnøtt sjokolade, men endte med å kjøpe med en heeeel stoooor plate.

Klarte såvidt å dy meg med å åpne den før jeg hadde komt ut av butikken, såå gira var jeg på å stappe i meg sjokoladen. Helt forferdelig. Jeg kjører meg selv ned i grøfta, og enda lenger ned i depresjonen. Jeg tenker, jeg har full kontroll, og kan la være visst jeg virkelig vil. Men så vil jeg ikke nok, eller det er et eller annet som mangler når det gjelder motivasjonen til å være sunn, så jeg begynte å spise på sjokoladen, før jeg skulle stappe i meg middag.

tok først 4 ruter.

Middag - 16.00:

Lagde middag - fjordlands kyllinggryte + karri.

Spiste hele dritten, og fortsatte med kaffe og halve sjokoladeplaten med fruktnøtt. Så sa det stopp. Da var jeg mett, og jeg ga meg. Lurer på hva som feiler meg egentlig, eller hva som får meg til å stoppe. Sikkert fordi jeg er mett, ja. Men kroppen sier i fra når den har fått nok sukker også, utrolig nok.

Nå skal jeg jobbe med oppgave, å prøve å være glad. Vanskelig å prøve å akseptere seg selv, og bli glad i seg selv, når man stadig gjør feil valg. Er så utrolig naivt. Jeg vet jo alt som er feil, og alt som er rett, men vil av en eller annen grunn ikke forandre vanene mine.

Er ikke motivert nok.

Kaloriinntak i dag: 1900 kcal, allerede. Og klokka er bare 18. Jeg burde vært på trening i dag, men jeg gidder rett og slett ikke. Helsike.

Alt er jo min egen feil. Jeg vet jo at jeg spiser ofte nok, slik at forbrenningen ikke går ned, og jeg vet at jeg får i meg nok mat, siden jeg aldri rekker å bli sulten. Og dess mer jeg går på skole, og ser flotte tynne folk, som spiser mer eller mindre usunt. Desto mer deprimert blir jeg, fordi jeg ikke klarer å følge samme eksempel, men fortsetter med overspisingen, som jeg tydeligvis er så glad i.

Jeg har jo ikke engang egentlig lyst på sjokolade når jeg spiser det. Jeg gjør det bare for å gjøre det. Fordi jeg "kan". For et sykt, sykt hode. Samtidig synes jeg fedme er fælt, og er selv livredd for å bli overvektig. Men tydeligvis ikke redd nok. Kanskje det er fordi jeg vet jeg kommer til å fortsette å trene, derfor vet jeg også at det er mulig å forbrenne det som blir inntatt..dog ikke alt, da. I og med jeg alltid ender med kalorioverskudd, slik jeg sakte men sikkert legger på meg.

Jeg lurer egentlig på når dette ble meg? Når ble det meg å trøstespise og fylle seg opp med drittmat? Jeg har jo aldri vært den jenta før. Og alltid vært motivert til å trene, og spise übersunt. Jeg tror kanskje jeg føler jeg har vært så flink så lenge, at det nå er på tide å trosse alt som heter sunn fornuft, og kaste meg uti det. Ved å stadig utfordre meg selv og angsten, ved å spise mer og mer. For å "se" hva som skjer..samtidig som jeg egentlig, innerst inne, er livredd for utviklingen.

Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg har så og si sluttet å kjøpe frukt og grønt, bare fordi jeg selv vet jeg ikke har motivasjon til å holde meg til bare det sunne. Nå finnes det bare svart-hvitt tenking, altså, sunt eller usunt, alt eller intet. Jeg er så lei av dette matgreiene.

I og med at jeg nå prøver å bli kjent med meg selv, merker jeg at jeg blir mer og mer asosial.

Jeg liker ikke å spise offentlig, da jeg synes jeg spiser utrolig mye i forhold til alle andre. Jeg har store problemer med å vite hva som er nok mat for meg, da jeg er konstant overspiser, og skammer meg fælt over dette.

Derfor spiser jeg ofte alene, for da unner jeg meg alt jeg har lyst på. Egentlig burde jeg vel vært sammen med noen hele tiden, slik jeg ikke gikk på så mange smeller som jeg gjør. Jeg vet altså ikke om jeg spiser fordi jeg er sulten, eller om jeg spiser fordi jeg kjeder meg, eller når jeg evt. spiser fordi jeg trenger det. Jeg spiser ikke utfra min egen sultfølelse, fordi jeg ikke stoler på den. Jeg spiser etter klokken, og etter angitte menger fra en diett jeg har fått av psykologen.

Jeg vet ikke i hvilken grad dette hjelper meg, fordi jeg egentlig kunne tenke meg å være veldig flink, å spise bare salat og proteiner, men vet at jeg da egentlig ikke blir lykkelig. Jeg vil bare ha livet mitt tilbake, og lære å like meg selv. Noe som er veldig vanskelig, da det virker som jeg vil meg selv veldig vondt, siden jeg stapper i meg mat uten at jeg trenger det. Trøstespising, overspising...det er en rimelig tøff lidelse altså. Det er nesten slik jeg ønsker at jeg hadde vært anorektisk.

Jeg føler at ingenting er noe vits lenger. Å spise er en straff, å trene det bort igjen er en straff, å unne seg noe godt er en straff, å ikke unne seg noe godt er en straff. Jeg er en evig selvpiner, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut. Er så lei av at verden er så full av fristelser. Og dette evige maset om å ha en viss idealvekt, være tynn og vakker osv osv. Jeg vil bare være lykkelig, og ha det bra med meg selv. Dette er visst lettere sagt enn gjort. Det er såre vanskelig å bli glad i seg selv..skummelt at den som kan bestemme hvordan man ser ut, er en selv.

Jeg er lei meg fordi det eneste som driver meg på trening, er fordi jeg er redd for å bli enda feitere. Trening er altså ikke noe moro lenger. Jeg føler meg ikke bra noe sted. Og blir heller ikke glad av å ikke trene.

Æsj. Jeg er full av destruktive tanker. Og er lei av å syte og klage, og synes synd på meg selv, fordi jeg ikke klarer å konrollere matinntaket.

Skulle ønske jeg var noen andre, enn den jeg er... Skulle ønske jeg var født med slankere bein, var høyere, mindre klumpete og "tett". Skulle ønske jeg bestod kun av muskler, slanke fine muskler, og ingenting fett utenpå. Og var konstant glad, og fri fra selvsympati og lav selfølelse.

Kveldsmat - 21.00:

- 2 brødskiver med makrell i tomat, kvaiar+lett gulost, brunost med banan.

- 1 glass melk

- 1/2 pære

:gråte:

Endret 12. november 2007 av Lanalia

[Gjest Badiane]

[Ibenholt]

Så hyggelig at noen følger med

[Gjest Badiane]

Jeg synes at det er veldig interessant å lese det du skriver. Det representerer en veldig fremmed verden for meg, da jeg aldri noensinne har slanket meg, telt kalorier, eller fått dårlig samvittighet for noe jeg har spist. Jeg har heller aldri brydd meg særlig mye om hvor mye jeg veier, så lenge jeg befinner meg sånn noenlunde innenfor normalen - noe jeg alltid har gjort.

Jeg skriver ikke dette for å hovere eller for å si at jeg er bedre enn deg, bare for å forklare hvorfor jeg ikke har så mye fornuftig å si. Jeg tror at ditt problem ikke har noe med hvor mye eller lite du veier. Jeg aner jo ikke hva vekten din er, men enten den er 20 kg eller 200 kg, er det forholdet ditt til mat som er hovedproblemet, og ikke selve vekten i seg selv. Men dette vet du nok veldig godt selv, så jeg høres sikkert veldig bedrevitersk ut nå, noe som ikke er meningen.

[Gjest Badiane]

...

Endret 27. oktober 2008 av Zia

[Ibenholt]

I dag har jeg en tung dag. Jeg bestemte meg for at den skulle starte bra, stod opp..spiste frokost og ryddet hjemme.

Frokost kl. 09.00:

- 2 dl havregryn/blandet med litt soyaflak

- 1 pære+litt banan (ca 1 en tommelfingerlengde av bananen)

- 7 rosiner

- 2 dl lettmelk

Mellommåltid kl. 12:

- 1 eple

Lunsj - 14.00:

- Salat med 1 tomat, litt kål

- 3-4 ss kikerter

- 1 ss udos choice olje+krydder

Spiste, og var egentlig fortsatt litt sulten. Gikk hjem i skam kl. 15, og spiste middag. Vet ikke om jeg egentlig var sulten, men jeg spiste ihvertfall middag. Planla trening klokken 18. Har aldri lyst på trening lenger. Jeg skammer meg så fælt.

Middag kl. 15:

- 1 Toro ferdigmiddag pasta bolognese.

Middagshvil, så forferdelig sliten av tanker. Klarer ikke lese, klarer ikke fokusere på skole, og det som er viktig. Da alt er styrt av mat

18.00:

- 1 eple

- 1 sans yoghurt eple+pære med noen nøtter+1 paranøtt.

Mett. Og føler meg like udugelig.

Skal på trening klokken 20. Gruer meg veldig. Har jo ikke lyst, men vet jeg må, siden jeg ikke vil bli feit. Jeg er egentlig fornøyd med hvordan jeg ser ut nå, er bare så ufattelig slitsomt, da jeg vet hvor vanvittig hardt jeg må jobbe for det. Er misunnelig på alle andre. Som klarer seg med normale menger mat, og har masse energi. Jeg føler meg ødelagt.

Jeg er så forferdelig lei meg. Har lyst på kjæreste, noen som kan være glad i meg for den jeg er, slik jeg klarer å fokusere på noe annet enn denne jævla maten. Og ha noen som støtter meg, og vil meg uansett, hvor mye jeg veier, eller hvor stor jeg er. Jeg er ikke feit nå, jeg vet jo det, men jeg vet jo også at dersom jeg ikke får kontroll over maten osv, og mer positive tanker, så klarer jeg til slutt ingenting.

Jeg skammer meg sånn når jeg er ute, fordi jeg er redd for at alle skal se hvor mye jeg spiser. Jeg gjemmer meg når jeg spiser, og er lei meg, fordi jeg ikke har lyst å være sammen med venner. Når jeg er sammen med potensielle gutter, klarer jeg ikke slappe skikkelig av. Jeg spiser jo mat, til jeg blir mett, sammen med de og, det er bare det at når jeg spiser, klarer jeg ikke konsentrere meg om hva som blir sagt rundt meg, eller noenting, fordi jeg fokuserer så fælt på hvor mye jeg spiser, og må passe på å kjenne etter når jeg er mett.

Jeg skulle sånn ønske jeg kunne være normal. Og være glad i meg selv, men jeg hater meg selv så sterkt, at jeg straffer meg med mat. Sunt, usunt, ett fett, jeg blir jo aldri mett uansett. Eller, jeg blir mett, men blir aldri "skikkelig" mett, fordi tankene rundt mat og vekt er der uansett. Jeg skriker om hjelp, men den eneste personen som kan ha kontroll er meg selv, og det er så utrolig skummelt. Føler meg så ensom, selv om jeg er sammen med folk. Og jeg tenker alltid, hadde de bare visst hvor tankene mine er, hadde de sett rart på meg, og spurt: hva faen feiler det deg?

Jeg gruer meg til alle sammenkomster hvor det inkluderer mat, fordi jeg vet jeg er så dårlig til å kontrollere meg. Og så prøver jeg så godt jeg kan å gi faen, men det går ikke. Jeg er så forbasket misunnelig på alle andre. Ingen mann kan jo noen gang bli glad i noen som bare vil være hjemme å spise mat, og synes synd i seg selv. Og ikke klare å gjøre noe fornuftig. Jeg vet at jeg ikke bør gå mer ned i vekt, fordi jeg da kommer til å ødelegge for meg selv, anoreksi, benskjørhet, mangelsykdommer, depresjon..alt mulig. Men det er virkelig vanskelig å slippe disse slanketankene, da det er det eneste som står i hodet mitt.

Ofte tenker jeg, hva er vitsen med å spise mat, hvis man aldri kan spise seg mett? Og så spiser jeg meg mett, og synes ufattelig synd i meg selv. Og selvfølelsen eksisterer ikke..jeg hater meg selv mer enn noen gang. Og klistrer på meg falskt godt humør, og gjemmer meg bak en "fasade" som ikke eksisterer. Jeg føler meg falsk, egoistisk og fæl. Udugelig. Min feil at jeg spiser mer enn nødvendig. Min feil at jeg er som jeg er. Hvordan kan noen være glad i en sånn person?

Sist jeg veide meg, veide jeg 57,4 kg. Jeg vet jo at det ikke går an å være feit, når man har en sånn vekt. Men, jeg synes jo selv at jeg er stor. Og det er min feil at jeg vokser, siden jeg trøster meg med mat.

Har som sagt lyst at en person skal like meg, men er livredd for å slippe noen innpå meg, fordi jeg er så redd han skal dømme meg når jeg forteller om matproblemene mine. Maten har sånn makt over meg, at jeg ikke har plass til noen mann som kan bli glad i meg, fordi jeg da må slippe fokuset på maten. Høres sikkert helt sykt ut, men det er jo slik det er. Jeg er så glad i denne maten min, at jeg ikke har rom for kjærlighet. Dumme, dumme jente, tenker jeg. Jeg skremmer jo vettet av alle som prøver å nærme seg meg, ved å spise så ufattelig mye.

I morgen skal jeg på hypnose, for å prøve å få bort søtsuget. Og har meldt meg på "vektreduksjonspakke". Håper dette kan funke. Jeg har SÅ lyst, til å slippe taket og fokusere på andre ting enn mat. Være glad og sosial, trygg på meg selv, skoleflink. Skulle ønske jeg var perfekt. Hehe.. uff. Så vanskelig jeg gjør det for meg selv.. men klarer ikke la være. :gråte: Hvorfor hjelper det ikke å gå til psykolog? Hvorfor fortsetter jeg på samme gamle måte, når jeg vet jeg må bort fra tvangstanker og spisevaner? Jeg tviholder jo på sykdommen. Vil ut. Vil bort fra dette slankehelvetet, men klarer det ikke. Det er jo disse slanketankene som gjør at jeg spiser så mye mat. av en eller annen merkelig grunn, tror jeg at jeg slanker meg ved å spise mye. HVOR er fornuften i det da?

- Trening 1 time. Aerobic + styrke.

Kveldsmat - 22:

- 1 rett i koppen grønnsaksuppe

- 1 appelsin

- 1 kopp grønn te

- 1 knekkebrød med 20 gr makrell i tomat+paprika.

Var våken til sent. La meg klokken 01.30. Fikk ikke sove. Lå og tenkte. Klokken 02.00 bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å spise litt, for å se om jeg fikk sove da. Jeg lå nemlig å grudde meg til morgendagen, og lurte på hva jeg skulle spise til frokost for å vere mest mulig sunn.

- spiste en brødskive med brunost, og en yoplait yoghurt med litt musli. Gikk å la meg igjen. og fikk sove. Redd, men jeg sovnet ihvertfall.

Tirsdag 06.11.07

Stod opp klokken åtte. Dusjet, og spiste frokost (08.30).

- 2 dl havregryn+litt soyaflak og et par småbiter valnøtter.

- 7 rosiner

- 1/2 eple

- 2 dl lettmelk (ekstra lett)

Rask gåtur 15 min. Jeg småløp.

Lunsj - 11.40:

- Salat med 4 oliven, 1 ostebit, 1 soltørket tomat, 5 biter kylling, selleri, paprika+ noen pastabiter (5 stk).

- Kaffe med litt lettmelk.

Lunsj 2 - 14.00:

- 2 brødskiver med brunost+litt prim, kaviar og gulost (lettost).

- 1 banan

Ingen trening i dag har jeg bestemt meg for. Tar det i morgen i stedet.

Skal lage sushi til kveldsmat.

Mellommåltid - 17.00:

- 1 eple. Hadde egentlig veldig lyst på sjokolade eller noe annet godt, men tok et eple i stedet. Det er vel et lite fremskritt.

Endret 6. november 2007 av Lanalia

[Ibenholt]

Joda, dagen startet bra den. Hehe.

Jeg stod opp..spiste frokost - 09.50:

- 3 knekkebrød med pålegg, grønnsaker. En gulrot. + kaffe og litt te.

- Mellommåltid - 12.30:

- En banan

Lunsj - 13.50:

- 5 sushibiter

Middag - 16.15:

- 1 laksekake (100gram)

- 400 gram risotto

- 10 cashewnøtter

- 4 sjokohassel

- 5 yoghurtnøtter

Småspising - 18.00:

- liitt sjokoladekake

- 1,5 riskake (med barbequesmak)

- 1 hvetebolle

Kveldsmat - 20.15:

- 7 ruter fruktnøttsjokolade

- 1/2 pk smash

- 2 never superchips.

YEIKS!

OK, NÅ skal det snart skje en forandring her. Ingen matvarer er forbudt, men jeg skal lære meg å spise riktig. Lite og ofte. Lite og ofte. LITE og ofte! Nå skal jeg bli kvitt søtsuget her. En gang for alle. Håper jeg. Man trenger virkelig ikke dette drittet for å leve. Jeg bruker meg selv som søppelkasse. Hvordan kommer jeg noen gang til å føle meg bra, dersom jeg stadig vender tilbake til gamle synder? Hmm..jeg er jo ikke dum heller. I morgen skal jeg starte på nytt. Jeg vil, jeg skal, og jeg kan. Slutte å deppe, komme meg ut, og starte på nytt. Finne tilbake til metthetsfølelse, av riktig næring. Næring er viktig. Sukker er baaaaaaaaaaaaad! Sukker gjør deg deprimert. Deprimert og lei. Det eneste sukkeret man trenger, finnes i frukt. Frukt er bra! Spis så mye frukt du orker.

[Gjest Badiane]

Kjempebra kosthold i dag! Ofte og variert. Fortsett slik!

Litt sjokolade og snacks er bare bra, så lenge det ikke utgjør størstedelen av kostholdet. Og det gjør det jo ikke hos deg!

[Ibenholt]

Dagen i dag:

Stod opp klokken 10, spiste frokost først. Dusjet etterpå.

- 2 knekkebrød (multigrain) med 2 skiver skinkerullade, litt norvegia ost. Og makrell i tomat. Mengden er ikke så nøye, bare det fyller knekkebrødet.

- 1 sans yoghurt med litt musli (2 ss ca).

- 11.15 - Kjedespising. Absolutt ikke nødvendig, men jeg gjorde det bare for å få det bort Resten av smashpakken fra i går. Hehe.

- 12.15:

- lunsj likevel. Altså, jeg holder på måltidsrutienene. Selv om jeg skeier ut, fordi jeg vet kroppen trenger sunn næring også. Ikke bare sukkerdritt.

- to knekkebrød med makrell i tomat + paprika.

- 1 eple

- vann.

Tenker å spise middag i 17-tiden. Skal gå tur i 18-tiden:) Og arbeide med skole resten av dagen. Skal klare å holde meg sunn resten av kvelden. Jeg vet jeg klarer, viss jeg bare vil. =) Og jeg bestemmer meg for å være glad og positiv, uansett hva som måtte skje. Jeg har venner, og de er jo gla i meg uansett. Jeg trøster meg med at det ikke er noe negativt å være glad i mat. Man skal bare ikke spise av feil grunner. Og dette har jeg jobbet med lenge, men skal fortsette å jobbe videre. Jeg skammer meg ikke like fullt så mye når jeg spiser nå, som jeg gjorde før. Det er ingen andre enn meg som dømmer meg. Jeg må være meg, andre får si og mene det de vil. Jeg vet hva jeg gjør feil, når jeg gjør feil, og jeg trenger ingen andres pekefinger når jeg handler feil. Fordi jeg gjør det av egen fri vilje. Jeg har vilje til å velge sunt, OG usunt. Og det er mange andre der ute som har det som meg. Mat er vanskelig, og enkelt på samme tid. Man må bare ta kontroll over sine egne handlinger. Og tåle de støtene og konsekvensene som måtte komme. Jeg er jo smart nok, jeg må bare være motivert nok til å utføre det. Så når jeg "sprekker", tenker jeg ikke på det som noen sprekk. Jeg bare starter med blanke ark, og legger det bak meg. Julen får bare komme, med alle fristelser osv. Jeg velger selv når jeg vil falle for de, og når jeg vil være "flink". Det er jeg som bestemmer om jeg vil bli feit, større, eller mindre. Jeg må bare vite hva jeg vil. Og når jeg kjøper meg godterier og usunn mat, da vil jeg det bare ikke nok. Jeg vet jo hva som er bra for meg og ikke, og hva som får meg i dårlig humør. Det kan bare jeg selv fortelle meg. Jeg liker heldigvis sunn mat også, og vet jeg kan spise veldig riktig, da jeg kan mye om kosthold og ernæring, og vet den eneste måten å leve rett på, er med mosjon og mat, i moderate mengder. Så denne trøstespisingen får jeg nok ta som den kommer, for den forsvinner ikke med en gang..vet jeg.

Hurra for meg. Nå er det skolearbeid som står for tur. Jeg kan, jeg vil, og jeg skal:)

14.00 - middagshvil. Ble litt trøtt og lettere deprimert.

15.40 - Middag:

- 1 neve kikerter

- 3 soyapølser

- 1 pk knaskerøtter

- litt paprika

- en bitteliten mandarin

Kveldsmat - eller mellommåltid. Vet ikke jeg - 18.15:

- et eple

- en sans yoghurt med 4 valnøtter

Endret 8. november 2007 av Lanalia

[Gjest Blondie65]

Hei!

Bare innom med en klem. Lover å lese mer senere.

[Ibenholt]

Dere er utrolig snille som følger med på meg Jeg er på god vei til å bli selvstendig. Føler jeg:)

[Ibenholt]

En viktig tanke som ofte slår meg er at det er ikke om å gjøre å bli mest mulig mett, eller at man er en dårlig person fordi man spiser mye. Fordi dette er helt individuelt. Man spiser etter eget ønske, eget behov, egen dagsform. Det finnes mange slanke, tynne, som spiser mye. Og det finnest mange tynne som spiser enormt lite. Det finnes overvektige som spiser mye, og det finnes overvektige som ikke spiser noen ting. Man må bare kjenne seg selv. Og jeg prøver så godt jeg kan. Nå skal jeg normalisere mitt forhold til mat, og prøve å tenke meg frisk og positiv. Frisk og sterk.

Sulten = deppa

Overmett = deppa

Balanse = Flotte greier

Ojda, nå har jeg nettopp drukket masse vann. Nå er jeg veldig full i magen. Det er ikke noe farlig det vel? Betyr det at jeg spiste for mye til lunsjen? Eller var det en grei mengde? Jeg synes selv det var en passelig mendge da. (sett bort i fra smashen, vel og merke - om den ikke hadde funnet sted, hadde vel det vært et bra kosthold vel?)

Endret 8. november 2007 av Lanalia

[Gjest Blondie65]

En liten kommentar til det siste:

Det finnes:

- tynne som er svært sunne, friske og spreke

- tynne som er svært usunne, lite friske og svært ute av form

Tynn er ikke det samme som sunn og frisk. Og det er viktig å ikke gå i den fellen å tro at andre er så helsemessig langt foran oss bare fordi de er tynn. Noen av dem spiser MINST dobbelt så mye som de trenger også - men overlever fordi de trener mye. Men ingenting utvendig forteller noe om kolesterol eller andre helsefarlige stoff pga for høyt inntak av fett.

Helhet, balanse og rikelig med sunt kosthold og riktig trening er det som gir en god helse og en varig slank kropp. Jeg tror nøkkelen til et riktig forhold til mat ligger i akkurat det samme. Roma ble dessverre ikke bygget på en dag og det er den innstillingen man må ha til kosthold og trening også: sten på sten i lang tid vil til slutt bygge det verket man vil ha!

[Ibenholt]

Stod opp klokka 08.20.

Frokost - 09.00:

- en skål med soyaflak, musli, litt havregryn, sukkerroefiber (ca 2 dl, kanskje? Litt mer?)

- 4 nøttebiter

- 1/2 eple

- 2 dl skummetmelk+kanel

11.15 - Lunsj:

- En grov baguette med egg og laks. Hele dritten.

14.00 - mellommåltid:

- 1 paranøtt

- 6 valnøtter

- 1/2 eple

- grønn te

Begynte å lage middag før jeg var sulten. Slik det kanskje skal være lettere å kontrollere porsjonsstr. MEN neida.

Middag - 15.36:

- 1 HEL kyllingfilet, og den var stor altså.

- 1/2 pk villris ferdigkokt.

- litt paprika + kål

- Schezuan Tomatosauce

Ble stappmett. Vil ikke på trening, orker ikke, kan ikke, vil ikke. Men jeg må. Jeg er trøtt og slapp, og har masse skoleoppgave som må gjøres. Alt blir ødelagt fordi jeg alltid spiser mer enn jeg skal. Jeg hater dette. Når jeg overspiser uansett, hva er vitsen med å presse seg på trening, noe som er blitt noe jeg hater og ikke lenger liker!? Jeg hater mat, som gjør at jeg har det så vondt. Det er jo ikkje lenger noe morsomt å spise, eller særlig godt, fordi jeg bare spiser for å fylle magen. Ikke klarer jeg å vente til jeg er skikkelig sulten, og når jeg er stappmett, tygger jeg tyggis for å bli kvitt den ekle fæle følelsen, og glede meg til neste gang jeg kan stappe noe i munnen. Helsike! Jeg er så dritt lei! Hvorfor liker jeg ikke trening lenger? Det er ikke gøy.. jeg har vondt i beina mine, benhinnebetennelse, og jeg har ikke lenger lyst på trening. Aldri. Jeg er dømt til å bli feitere. :gråte:

Så kom sprekken i dag igjen. Klokken 17.15 var jeg godtesyk. Eller, jeg var jo egentlig sprengmett, men så begynte jeg plutselig å fokusere på et kinderegg jeg fikk av sjefen forleden. Det låg i veska og brant, og jeg spiste hele. Etterpå måtte jeg ha mer, og gikk på kjøkkenet hvor jeg snoket til meg 7 sjokoladebiter + 2 knekk av mørk, mørk sjokolade. Føler meg helt jævlig, fordi jeg vet hvor svak jeg er, og hvor hardt man må trene for å få det bort igjen. Føler meg fæl fordi jeg sitter på ræva, og gjør ikke annet enn å spise. Men så merker jeg hvor utrolig deilig det er å ha spist sjokoladen, for da har jeg ikke lyst på mere i dag. Men det er synd å være så avhengig av sukker, at jeg bare MÅ ha det. Jeg kommer aldri til å få meg en kjæreste..for jeg er for glad i maten min. Da hadde jeg aldri kunne spist slik som jeg gjør nå. Skremmende greier. Så vidt jeg tør å se noen i øynene mer.

Og så litt til. Denne vanlige "når jeg først har sprukket" tenkningen. 3 biter til med småsjokolade, + en kopp options kakao.

Huff, så syk jeg er. Og så tenker jeg, teeeeeeeeenk viss noen hadde sett meg. Å herreguud.

Kveldsmat - 20.00:

- 1 liten brødskive rugbrød med litt smør

- 1 kopp rett i koppen tomatsuppe med 1,5 ss kikerter.

- tyggis

- vann

Endret 9. november 2007 av Lanalia

[Gjest Blondie65]

Grove bagutter inneholder masse fiber og er dermed sunt å spise.

Egg inneholder proteiner som kroppen trenger for å bygge muskulatur. Øket muskelmasse gir øket forbrenning. Så det er akkurat dit man vil.

Laks inneholder det sunne fettet og er dermed sunt.

Skal du "skeie ut" skei gjerne ut med mat av denne typen for det har kroppen faktisk godt av.

[Ibenholt]

Stod opp klokken 9.30. Dusjet og spiste frokost:

10.00:

- 3 multigrain knekkebrød med pesto+krydderskinke, makrell i tomat, tunfisk i karri.

- vann

Gikk til butikken. Handlet masse mat;) Melkeprodukter, osv. Og endte selvfølgelig med å kjøpe yoghurtnøtter og sjokoladehassel.

Lunsj - 12.30:

- Pastasalat med olivenolje, fetaost og kyllingbiter. 300 gram.

- 3 dl smoothie

- 4 yoghurtnøtter+1 valnøtt+1 sjokohassel

- 7 nonstop

Skal på trening. Er merkelig glad i dag. Sikkert fordi de jeg bor sammen med, og jeg skal lage boller med nonstop i. Og jeg merker at de jentene jeg skal lage sammen med, deler akkurat like stor matentusiasme som meg. Jeg spiser selvfølgelig mer enn de da, men vi snakker ikke om kcal og sånt, så jeg fortrenger liksom problemet. Jeg som liksom hadde bestemt meg for å gjøre meg sukkerfri. Jeg diskuterte dette med min romvenninne, og fant ut at det er så og si umulig. Fordi alt er tilsatt sukker, og skal man ha et normalt liv, og normalt kosthold, er det klin umulig! Man må ha viljestyrke av stål, noe som har vist seg gang på gang, at jeg ikke har. Så nå gruer jeg meg bare til jul, og neste depresjonsperiode!

Jeg kjenner at jeg har lagt på meg rundt lårene og magen, men prøver å ikke henge meg opp i det. Jeg prøver virkelig så godt jeg kan.

Ville bare også gi en god klem til deg, Nolita. Takk for at du følger med. Jeg er glad i deg!

Før jeg skulle på trening satte jeg meg ned foran TVen. En halvtime før jeg skulle på treningssenteret, og skulle kose meg med nøtter. Og et eple. Spiste eplet, og hele boksen med nøtter. Sikkert en halv boks nøtter fra nøttefabrikken. Klarte ikke stoppe. Helt motorisk, drev jeg hånden ned i boksen og inn i munnen. Var ikke spesielt sulten heller. Programmet jeg så var på tv3, om en dame som fikk hjelp til sitt eget kosthold. Det hun bedrev var såkalt "binge-eating". Og så tenkte jeg: DER har du meg, vet du. Huff, så deprimerende.

Trening: Step og aerobic i 60 min.

Klarte ikke fokusere på treningen. Så meg bare i speilet, og tenkte..herregud så feit du er. Store lår, store armer, og jeg har til og med fått puppene mine tilbake. Æsj. Nå er jeg tilbake før jeg startet å slanke meg i sommer. Motivasjonen er bånn. Bena mine er ødelagde av benhinnebetennelse, men klarer ikke slutte å steppe, da dette er det eneste jeg syns er noenlunde morsomt å trene. Jeg klarte til slutt å presse frem et smil, selv hvor misfornøyd jeg er med hvordan jeg ser ut. Nå har jeg lyst til å legge meg inn på et senter, så jeg kan få bukt med alt jeg sliter med, og i tillegg fri meg fra søtsuget, og lære meg å spise skikkelig. Fri fra falsk sult.

Lagde boller sammen med de jeg bor med. Hveteboller med nonstop, dødssynd nummer en. Sjokolade OG hvetemel sammen! Jeg spiste 3 stykker

Deretter dro vi til en annen venninne, for å spise middag. Vi lagde pizza, selvfølgelig, noe jeg ikke har spist på lange tider. Spiste to digre stykker, med kikerter på i tillegg (i håp om å bli fortere mett. Hadde også hvitløksdressing på. Jeg er tilbake, akkurat hvor jeg startet. I tillegg så jeg et bilde av meg selv, sånn jeg var for 2 år siden. Feit og jævlig. Rund i ansiktet, ingen synlige muskler, bare fett. En stor klump fett

Endret 10. november 2007 av Lanalia

[Gjest Blondie65]

Hvis slanking handlet om viljestyrke hadde ingen greid det. De slankekurene som er basert på viljestyrke (dvs. alle som går over en kortere periode og som lover "gull og grønne skoger" og "to størrelser ned på x uker") er dømt til å mislykkes.

Spis et jevnt og sunt kosthold med de næringsstoffene som trenges så skal du se at det ikke handler om viljestyrke men om regelmessig sunne måltider.

Forøvrig er det lørdag i dag og det må være lov å kose seg på en lørdag med god samvittighet

[Ibenholt]

Dagen i dag har hittil vært veldig bra. Jeg har en viss følelse av kontroll, og jeg har lagt gårsdagens utskeielser bak meg.

Jeg var sent våken, fikk ikke sove så godt. Jeg våkner til stadighet om natten, da jeg må på do ca 3 ganger i løpet av en natt for å gå på toalettet. Jeg la meg klokken 3, og stod opp klokken 10. Jeg er veldig rastløs, stresset kjenner jeg. Av og til er det skummelt å forholde seg til andre. Men jeg prøver så godt å finne meg selv, og lytte til hva andre har å si. Dette er viktig. Jeg er ikke så flink til å lytte til egne følelser, merker jeg. Men i dag føler jeg meg sterk, og føler faktisk at jeg får til ting.

Spiste frokost i halv elleve tiden. Brukte lang tid på å spise.

- 2 skiver Pågen rugbrød med litt smør, krydderrullskinke (eller hva det heter) og makrell i tomat. Masse agurk på.

- et glass fruktjuice (4 frukter).

- Nykvertnet espressokaffe med 1,5 dl lettmelk (ekstra lett).

Tur i noenlunde raskt tempo: 70 min.

Lunsj - 13.20:

- cottage cheese, kanskje litt mindre enn halve pakningen.

- 1 eple

- 4 valnøtter

- 1 knaskegulrot

- 1 ss bringebærsyltetøy

- masse kanel

- stor kopp te + 8 dl vann.

Middag har jeg planlagt allerede. Skal spise i 16.30 tiden.

Den skal bestå av litt villris med udos choice olje, salat og gulrøtter og en boks med makrell i tomat.

I morgen skal jeg ringe til IKS hjelpetelefon. Prøve å få snakket litt. I tillegg har jeg kontaktet Bitten Jonsson Center i Sverige, etter å ha lest i Sukkerbomben-boken. Jeg kjenner meg igjen så sinnsykt, og har lyst til å søke hjelp der. Dette skal jeg forsøke å gjøre når jeg har tid. Prøver virkelig å legge fra meg angsten for å bli feit, men det er veldig vanskelig. Spesielt når jeg så det gamle bilde av meg, der jeg var betraktelig mye større enn jeg er nå. Livredd for å havne der igjen! Hjelp! Men jeg har lagt på meg mye i det siste, kjenner det spesielt på beina. Lårene har vokst, og jeg føler meg stor og ekkel. Siden jeg har spist bra med måltider i dag, har jeg faktisk ikke tenkt tanken på å spise av pizzaen og sjokoladebollene som ligger på kjøkkenbenken. Jeg vet hvor godt det smaker, og skal ikke la meg friste. Nå skal jeg prøve å bli kvitt sukkeravhengigheten, fordi jeg vet det er bra for meg.

Jeg fortjener å være snill med meg selv, og spise det som gjør at maskineriet fungerer slik som det skal, og spise det som det kreves for å konsentrere seg om viktigere ting enn mat og søppel. Jeg fortjener å ha det bra, og det er bare jeg som kan kontrollere det. Men det er vanskelig å alltid ha kontroll. Jeg gruer meg en smule til julen, det er så ufattelig mange fristelser!

Så merkelig egentlig, at humøret mitt kan svinge så kraftig fra dag til dag. Noen dager er angsten veldig sterk, og alt kan virke svart og meningsløst. Andre dager er det som om tåken har lettet litt, og jeg klarer å fokusere på viktige ting.

Nå har jeg nettopp spist middag. Spiste etter tallerkenmodellen, og er god og mett. Likevel er søtsuget helt enormt, og bollene på kjøkkenbenken skriker! Jeg prøver alt jeg kan for å unngå å spise. Men har bestemt meg for at jeg ikke skal ha. Da er det jo bare min feil, hvis jeg er så svak at jeg tar en. Hvis jeg fortsetter å sprekke, vil jeg aldri bli kvitt søtsuget, og føle at jeg klarer å kontrollere maten.

Phew! Der gav det seg. Etter litt kaffe med litt melk, og to stimoroltyggis, gikk det over. Jippi! Det hjelper virkelig å få tankene over på noe annet. Jeg SKAL ikke bli feit! Jeg nekter å gjøre det mot meg selv.

Enormt følelsesutbrudd. Mange følelser på en gang. Savn, ensomhet, nervøs. Kjenner at jeg må på do. Rastløs. Veldig forvirret. Vanskelig for å se framover. Føler meg fanget. Hvorfor liker jeg best å være alene? Gir det meg en følelse av kontroll?

Bekymret over høyt pengeforbruk. Hva bruker jeg penger på? Hva er det jeg bruker maten for å rømme fra? Hvilke følelser er det som er så vonde å kjenne på? Hvorfor synes jeg så synd i meg selv? Og hvorfor skammer jeg meg over hvem jeg er? Hvorfor er jeg ikke bra nok som jeg er? Det er ingen andre enn meg selv som ikke gir meg lov til å spise usunt. Men jeg blir redd, jeg blir redd av alle fordommene som er der ute mot feite folk. Med en gang noen nevner at noen er for glade i mat, eller at det er deres egen feil at de er store, føler jeg en helt enorm skyldfølelse, og skamfølelse. Er det virkelig så negativt å være glad i mat? Jeg hater denne fokuseringen på at alt skal være perfekt, tynt og flott. Hva er vellykket da? Hvorfor er det så forbudt å være glad i god mat, og godteri? Jeg føler meg jo vemmelig når jeg spiser, hater at jeg liker smaken av mat. Og skammer meg over at jeg blir kjempesulten når jeg kjenner duften av noe som er godt. Selv om jeg egentlig er mett. Synes det er fælt når folk ser meg spise. Føler meg som en ekkel frotser. Og blir så ufattelig sint når andre snakker om folk som er smellfeite, og sier, men det er jo deres egen feil. Og så blir jeg sint på meg selv, fordi jeg selv sitter her å dømmer andre fordi de er store. Gud så patetisk! Jeg er jo ikke noe bedre selv! Hvis jeg synes det er så stygt å vere for stor, hvorfor spiser jeg da de tingene som gjør at man legger på seg og blir store? Jeg er jo like ukontrollert selv. Og hvorfor er det så mye tryggere å spise ting, når jeg ser andre spiser det samme?

Jeg er livredd meg selv. Det er det jeg er. For når jeg er alene, da mister jeg kontroll. Jeg må tenke at alt jeg gjør, er synlig. Jeg hater å skjule og snike. Æsj.

Da var det på'n igjen. Det går ikke an å begrense seg. Og jeg gidder ikke en gang å synes synd på meg selv. 4 hveteboller med nonstop i, og 2 options kakao. Herregud, så patetisk jeg er. Jeg må ha noe søtt, hver dag. Forbannet.

Men nå er jeg mett da. For denne gang. Skal ut på kveldstur i kveld... igjen. Gå av meg skammen. Jeg må virkelig til Sverige. dette vil ingen ende ta. For en utrolig sørgelig situasjon.

- 3 boller til. Pluss en halv pakke superchips. Jemini. Jeg er virkelig ute å kjøre. det er ikke morsomt lenger en gang. Jeg har liksom gitt opp.

Endret 11. november 2007 av Lanalia

[Ibenholt]

Hadde en kjempesprekk i natt. Klarte ikke stoppe meg selv, og følte meg dum etterpå fordi jeg ikke stoppet midt i orgien og spurte meg selv hva jeg egentlig følte på. Det skjer oftere og oftere nå, og jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg er så bevisst på problemet, at det ligger der som en snikende uro, som kommer og tar meg brått og uten forvarsel. Eller jo, jeg merket det jo egentlig etter bollesprekken. Venninnen min fortalte meg at hun merket jeg forsvant da vi gikk tur.. jeg sluttet å prate, og ble innesluttet. Akkurat som det står i "sukkerbomben", man går til angrep på seg selv, og tenker hva i huleste feiler meg, og hva er det som får meg til å gjøre sånne dumme ting, når jeg ikke vil bli feit? Jeg vil jo det! Jeg vil bli smellfeit, for jeg jobber jo mot meg selv hver dag. Jeg er ikke flink nok å motivere meg selv, og tenker akkurat sånn som alle andre overvektige, jeg klarer jo ingenting uansett, så hvorfor gidde å slutte? Hvorfor ikke være alene, og bli sykere? For det er jo det jeg vil, når jeg er asosial. Da kan jeg spise sånn jeg vil, uten å være redd for at noen skal se rart på meg. For det er jo det jeg er livredd for. Å bli dømt. Noen ganger går det veldig bra, da kjøper jeg meg mat sammen med alle andre, kjøper akkurat det jeg har lyst på, og later som om jeg har et heeelt normalt, og avslappet forhold til mat. MEN i hodet er det kaos. Hver gang jeg spiser. Er dette for mye? Er dette normalt? Hvorfor har ikke hun/han lyst på mer? Tenker de sånn som meg? Gjør de også sånne rare ting når de er alene? Er jeg helt normal? Hvordan blir man frisk? Så mange spørsmål på en gang. Konsentrasjonen svikter, humøret blir dårlig, selvfølelsen forsvinner, og jeg gir opp arbeidet mot å bli et bedre menneske. Fordi jeg ikke gidder. Jeg er lat. Selv om jeg trener som en gal, i et desperat forsøk på å holde vekten stabil. Så det tar opp all tid. Spise først, straffe etterpå. Samme mønsteret, dag ut og dag inn. Jeg er pisslei. Hva er dette for et liv? Og når skal spiseforstyrrelsen slippe taket? Når skal jeg bli voksen? For jeg føler meg som et lite barn. Tilbake til barndommen, og elskoven for sukker og god mat. Jeg er deprimert. Og dagene går som en berg og dalbane.

I natt - klokken 02.00:

Det hele startet med at jeg kjente et sug, og skulle "bare" spise en brødskive, slik jeg fikk fred i magen til å få sove. Selv om jeg vet jeg ikke burde spise mer den dagen, og selv om jeg VET at alt man spiser om natten, blir lagret som fett.

Først spiste jeg en knaskerot. Så spiste jeg litt havregrøt med bringebærsyltetøy. Da den ikke smakte noe godt, måtte jeg ha noe annet. Åpnet en yoghurt, hadde oppi litt usøtet musli. Satte fra meg halve. Ristet tre pågenskiver, med bringebærsyltetøy og lettbrunost. Så begynte jeg på valnøttene, og rosinene. Dette var godt. Spiste vel et par never, siden jeg først var i gang. Så tok jeg tre yoghurtnøtter. Deretter en liten knekk mørk sjokolade. Så angrep jeg skapet til romvenninnen min, der var det skittles, og tok 7 av disse. Så drakk jeg noen slurker lettmelk, og spiste noen biter tunfisk i karri. Fant ut at romvenninnens oboy fristet mer, og tok to ss oboy i et glass. Jeg var så oppgitt, at jeg ikke en gang gadd å stoppe meg selv, fordi jeg visste jeg hadde tatt meg vann over hodet. Tok derfor 6 biter smågodtsjokolade også, selv om det var de jeg ikke liker. Måtte bare ha de. Så spiste jeg en banan, og resten av yoghurten. Et knekkebrød med kaviar. Og der, midt på natten, vurderte jeg å springe til min mor, som bor litt unna, fordi der visste jeg at det ligger sjokolademakroner i skapet. Men DA stoppet jeg, og gikk og la meg. Fikk angst, og ringte hjem, fortalte om sprekken og hvor syk jeg er. Foreldre forstår ikke. Vanskelig å få dem til å forstå, når de ikke er syke selv. Fordi de forstår ikke hvordan det virker, når man først har begynt. :gråte:

Jeg må ville bli frisk, jeg vet jo hvor det bærer, når jeg ikke stopper opp. Men det ER lettere sagt enn gjort!

Det er ikke lett å bli frisk, og forholde seg til verden, når man vet man har et stort problem. Og så får jeg servert, men du er jo ikke overvektig da..du ser jo normal ut. JA, JEG VET DET! Men jeg jobber jo som FAEN for å holde det sånn! Hadde de bare visst hvor mye tid og energi det krever! Mat og trening. Intet annet. Ikke sosialt samvær, ikke ønske om kjæreste, pga skammen, og mat og trening. Tanker. Dårlig selvfølelse.

Frokost i dag - 10.30:

- 2 multigrain knekkebrød og et helseklibrød med makrell i tomat, en skive røkt krydderskinke, litt smør, kaviar og hvitost. 2 dl yoghurt naturell med kanel i. Prøver hardt å ikke spise noe med høyt sukkerinnhold i dag. Men har allerede tatt tyggis (søtstoff) så jeg vet ikke om det er noe vits å tenke så mye i den banen uansett. Sukkersuget gir seg ikke over natten. Jeg er helt utslitt. Skal på jobb, og har sovet så dårlig i natt, at jeg kommer til å gå som en vandrende zombie. Jeg driver rovdrift med kroppen min, ved å holde på sånn.

HELVETE ALTSÅ! JEG blir så sint! Så ufattelig sint! Hvorfor kan jeg ikke bare TA kontroll?! Hvorfor mister jeg den hele tiden?? Jeg vet hvordan jeg føler meg etter en sånn matorgie. Men man klarer jo ikke unngå mat likevel! Og hva skal man gjøre, når lysten er så sterk, at man STJELER andres mat og godteri?! Det hjelper jo ikke at jeg ikke kjøper inn, for da tar jeg det andre som er tilgjengelig. Og når man får et sånt kick, da blir man til og med dreven til å springe på butikken å kjøpe da! Tankene låser seg fullstendig, rundt et enkelt mål... MAT eller SNOOP. Eller et eller annet søtt. HEEELT sykt. Jeg fornekter det ikke heller, jeg har et stort problem, og trenger INGEN til å konstatere det. Jeg prøver heller ikke å overbevise meg selv om at jeg er helt normal, for jeg vet jeg ikke er det.. Man må slutte å lure seg selv.

Endret 12. november 2007 av Lanalia

[Gjest Badiane]

Hei Lanalia!

Det er trist å lese at du ikke tillater deg selv å kose deg med maten og å nyte gode lukter uten å føle skam og skyld.

Det som er veldig tydelig, er at alle de tingene du hater deg selv for (måten du spiser på, hva du spiser, sammenligning med venner, osv), skyldes det faktum at du har en spiseforstyrrelse. Det er altså spiseforstyrrelsen som gir deg disse tankene. Derfor er det spiseforstyrrelsen du bør hate, og ikke deg selv. Det er overhodet ingen skam å være spiseforstyrret, og det er kjempeflott at du forsøker å få hjelp til å bli kvitt denne sykdommen.

Stå på!