Livet med kreften

[B.A.]

Har lest litt om depresjoner nå idag og har funnet ut at det skal jeg prøve å unngå å få. Ikke at det er så lett vil jeg tro, er jo en alvorlig sykdom som så mange desverre får.

Men jeg er iallefall klar over at jeg må passe på nå fremover, og ikke la meg kapsle inn i vonde tanker og triste dager. Jeg skal prøve å gjøre noe koselig hver dag, om det enten er for meg selv eller med andre eller for andre. For å glede andre gleder jo meg og, litt egoistisk da egentlig å gi noe fint til noen... hmm...ikke tenkt på det før.

Så skal jeg fortsette å gå turer, selv om de kan bli korte noen dager da jeg ikke er i form, frisk luft er godt.

Skal spise mer frukt og grønnsaker siden da får jeg i meg vitaminer som er sunt og sikkert bra for alt muligt. Spiser en god del frukt og grønt om dagen fra før, er ikke så mye annet å få i seg når matlysten forsvinner.

Og jeg skal skrive det av meg, så blir ikke noe positiv lesing fremover vil jeg tro, men takk til dere som leser likevel

[MidnightChildDreamer]

... men jeg leser alikevel jeg.

Og forøvrig kan jeg fortelle at jeg har drgrad i angst og depresjoner, så kanskje jeg har noe fornuftig å hjelpe med etter alle disse årene.

[B.A.]

Midnight; Det var ikke dårlige greier nei, doktorgrad ja... Kanskje du har noen råd om hvordan man bekjemper en begynnende mulig depresjon? Noe jeg burde gjøre. Blir veldig glad for råd med dette hvis du vil dele noen, vet ikke allverdens om emnet selv.

Ellers har jeg hatt en okei dag, har blitt mange småturer for å bekjempe kvalme og lufte hodet etter lange timer i senga. Har ikke fortalt noen om depresjons-mulighetene enda. Vet ikke om jeg klarer å legge mer over på dem rundt meg, skulle jo tro at kreften i seg selv skulle være nok å takle. Jeg vet at de er der for meg og at nå gir jeg dem for lite tiltro, men orker ikke å komme med flere dårlige nyheter på en stund. Jeg er egoistisk nok til å mene at i helgen vil jeg ikke blande inn dårlige oppdateringer.

Har fått meg litt helgeplaner iallefall, og det er bra. Er ting jeg gleder meg til:) Skal på kafè med venninner som også har kreft (veldig godt å prate med andre i samme situasjon), treffe gutten imorra så det blir jo greit og da skal vi på byen en tur!!! Gleder meg villt masse. Kan ikke drikke og må ta det med ro, men jeg skal ut!

[B.A.]

Herregud så redd jeg er. Redd for at denne kuren ikke skal være nok, for at det skal være spredning, for å dø. Er så vondt å ha den store klumpen av redsel inni meg. Vil ikke være så redd, men noen ganger klarer jeg ikke å slutte. Tankene kommer, og jeg klarer ikke fokusere på noe annet.

Tenker mye på hva beskjed jeg kommer til å få etter denne kuren. Blir nok å grine uansett svar, men klarer ikke å se for meg at det skal være et positivt et.

Jeg blir så redd at jeg ikke klarer å grine, eller så er alt jeg gjør å grine. Da vil jeg bare bli holdt rundt av noen som sier at alt kommer til å bli bra. Selv om det ikke gjør det, så vil jeg høre det...

Jeg hater kreften! Dumme jævla forbanna helvetes kreft!

[Gjest Cho]

Hei

Legger igjen et spor i boken din etter å ha lest igjennom hele. Jeg har vanskelig for å finne ordene jeg vil si, for jeg er ikke noe flink til å snakke med mennesker. Men jeg synes du er flink, du er sterk, og du skal greie dette!

Sender deg en stooor klem

PS: jeg er deprimert selv, så det er bare å spørre meg hvis du vil spørre om noe angående det, eller snakke hvis du har behov for det.

[B.A.]

Har hatt et greit døgn nå. Vært med gutten og det var godt å treffe han igjen, men merker jeg har mer og mer vansker med å holde meg psykisk oppe selv når jeg er med andre. Er tungt om dagen, men jeg vil ikke la meg synke heilt ned i depresjonsverden.

Ellers er jeg ikke i så god form idag, er veldig trøtt og har hatt en konstant men ikke så kjempe ille hodepine de siste dagene. Kan ikke ta for mye tabletter pga cellegiften, så blir litt hemmet med smertelindring her. Blir det ikke bedre må jeg vel komme meg til legen, begynner å bli godt kjent der nå siden jeg må dit for hver minste ting denne tiden. Må være veldig forsiktig med alt og passe på aå jeg ikke blir sjuk eller får noe mye smerter.

Kvalmen er ikke så kjempe verst idag, kan jo ta det på en skala fra 1 til 10 og da er det vel bare rundt 4-5 idag

Metallsmaken mange får på cellegiftkur er grusom. Er en sterk smak av metall som setter seg i det meste, er mange matvarer en må holde seg unna for det blir rett og slett som å sutte på mynter/diverse skruer/aluminiumsfolie/+++.

Gudd, det er masse bivirkninger av denne giften som skal gjøre meg så frisk, hadde det ikke vært for alle de så hadde det ikke vært så ille.

Er veldig sliten, kunne gjerne ligget i senga resten av dagen, men har lovet meg selv å prøve å være litt mer oppegåendes og ut å gå en tur seinere...spennende å se hvordan det går

Har hatt noen tristhets-anfall ( eller hva jeg nå skal kalle det ), de er forferdelige. Blir jo helt ødelagt av det, men jeg prøver å presse litt på og "shake-it-off". Får se hvor lenge jeg klarer det.

Cho; Hvordan takler du depresjonen? Hva gjør du for å holde deg oppe?

Tusentakk for så fine ord, blir helt rørt av alt det fine folk skriver til meg her. Og ikke minst alle klemmene Så stor til alle som sender varme tanker og gode ord og for alle støtten jeg får her inne på kg.

[B.A.]

Er så dårli, og så utrolig lei av å være det. På tide med litt gode dager snart.

Har begynnt å få feber nå, og hvis den stiger mer må jeg på sykehuset inatt. Hater sykehuset, dumme leger og dumme lukter. Det lukter sykdomm overalt der inne, og maskinene lager en konstant lyd som en etter en stund klarer å overse men det tar så lang tid at da er du på vei hjem igjen. Legene står der å ser alvorlige ut siden du har kreft og har en mulig infeksjon i tillegg, og de stikker deg med nål etter nål for å ta et utall prøver for å finne ut av 1 ting. Og det er skummelt der på natta, for da er det iallefall mange lyder, sånne skumle nattelyder som alltid kan være noe ille som skjer med noen av medpasientene. Det er i de øyeblikkene mange mennesker (meg selv inkludert) blir egoistiske og er litt lettet fordi det går bra med oss.

Jeg hater sykehus, men må på et ikveld.

[Gjest Cho]

Hei igjen!

Tenkte jeg skulle skrive noen tips til deg her i morgen, nå er jeg så trøtt at jeg ser nesten dobbelt. Ville bare ønske deg god bedring, og lykke til på sykehuset. Det er ekkelt der på natta ja

[Gjest Cho]

Sånn, da er vi forhåpentligvis litt bedre i formen begge to!

Depresjon er et vanskelig tema. Man blir "lurt" av vonde følelser, og tror at den mørke stemningen man befinner seg i er virkeligheten. Det er viktig å ha noen lyspunkt som kan få en ut av det sporet.

Jeg har en ganske alvorlig depresjon som er en bivirkning av den sosiale angsten min. Jeg blir deprimert fordi jeg ikke får til "noe som helst", som å gå på butikken, treffe venner, treffe folk, ja, i det hele tatt.

Det er viktig for meg å huske på denne grunnen. Jeg er ikke en taper, jeg er bare deprimert fordi jeg har angst.

I hverdagen er det viktig for meg å være rundt "trygge" mennesker. Mennesker som vet at jeg er deprimert, og som derfor ikke kjefter på meg når jeg oppfører meg irrasjonelt.

Det er viktig at man ikke lukker irrasjonelle følelser inne, slipp dem ut i all sin kraft, da er det lettere å forholde seg til dem. Letter litt på trykket kan man si.

Og enn så banalt det høres ut; mange bekker små gjør en stor å.

Små gleder i hverdagen som en ny neglelakk, friske blomster på bordet, hva enn det er, det genererer positive følelser, og er med på å holde spiriten oppe. Om du en dag føler at hele verden er i mot deg, alt er urettferdig og du skulle ønske du aldri var blitt født, da er det ekstra viktig med sånne småting. En tur ut for å lufte hodet kan gjøre underverker. Små lister med ting du er glad for eller positive sider ved deg selv er gull verdt.

Nå sa det litt stopp i hodet mitt, men jeg fikk jo skrevet en del da. Det er bare å spørre hvis du lurer på noe mer/annet, og så er jeg her hvis du trenger noen å snakke med

Håper formen din bedrer seg raskt!

[B.A.]

Blitt litt bedre i løpet av natten på sykehuset, men har fremdeles litt feber. Håper bare at medisinan snart funker heilt så jeg kan dra hjem igjen. De vil ikke gi meg så mye medisiner av gangen på grunn av cellegiften og hvor lite kroppen min egentlig tåler nå. Så er antallet hvite veldig lavt så de fikser det og i samme slengen, og er jo bare glad for å få det fyllt opp igjen.

Jeg må visst bare være tålmodig og vente, da er det godt at jeg får låne data med internett av naboen

Var forresten ikke så skummelt inatt, da jeg deler rom med langtidspasient og hun har gjort det så fint og spillte masse god musikk, Debussy og sånt fint.

Cho; Tusen takk for at du tar deg tid til å gi meg litt råd og vink, det setter jeg veldig pris på.

Jeg er vel ikke virkelig deprimert enda, men må jo passe på å gjøre litt mer positive ting som du sier. Trenger jo ikke alltid å være så store greiene, man må bare kunne se gleden i de enkle ting.Merker det ikke er så store tingene som skal til før jeg blir helt i min egen depresjonsverden heller. Det er så irriteranes at jeg kan gå fra et super humør på 100 til -50 på sekunder.

Problemet mitt er vel at jeg ikke vil slippe ut disse følelsene, vil ikke prate om det, vil ikke fortelle det til folk. Det er jo fantastiskt dumt av meg, men jeg klarer ikke å "skuffe" folk mer med at nå kan jeg bli deprimert. Skriver "skuffe" selv om jeg vet at de ikke blir skuffet over noe sånt, men jeg skuffer vel meg selv akkurat nå og innbiller meg at dette orker ikke folkene rundt meg.

Det høres ut som om du er veldig sterk og tøff selv om du er deprimert og har angst. Du prater om det og hjelper meg med det, og så er du veldi go som gir klemmer og fine ord

[B.A.]

Hjemme igjen Så godt å komme seg ut av sykehuset igjen, å få tatt en dusj. Føler alt lukter den merkelige sterile lukta derfra etter en har vært der ei natt.

Er kvitt feberen og fått fyllt på med diverse ting jeg visstnok trengte, og fått besked om å ta det med ro de neste dagene. Får ikke gjøre noe særlig siden de hvite er lave og jeg ikke må bli sjuk. Må unngå folkemengder hvilket betyr at jeg ikke kan på kafè eller kino og sånne ting, men får ta det igjen seinere.

Er veldig sliten etter feberen og medisinene og sånt, så er godt å komme hjem å kunne slappe av igjen.

Savner å være frisk. Slippe å tenke på alle de dumme reglene jeg har fått av legen (er egentlig ikke så mange, men føles sånn) og kunne gjøre hva jeg vil. Gleder meg så masse til å bli ferdig med kuren. Da skal jeg kose meg

[B.A.]

*Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen hos kvinner og rammer omtrent 1 av 10-12 kvinner i løpet av livet. Det er den vanligste kreftformen som rammer kvinner.

*Det har skjedd en tredobling av brystkrefttilfeller siden 1940-tallet. Hvis man tar hensyn til endringen i befolkningsstørrelse og alderssammensetning er det snakk om en fordobling av tilfellene. Den største økningen finner du blant de unge kvinnene.

*Brystkreft opptrer i alle aldersgrupper helt ned til 20-års alderen. Tilstanden er imidlertid sjelden før fylte 30 år. Omkring en fjerdedel av tilfellene sees før 50-års alderen, halvparten i aldersgruppen 50-69 år, og den siste fjerdedelen finnes hos kvinner på 70 år eller eldre.

*Brystkreft er en av de mest alvorlige kreftsykdommene for kvinner.

Det er stor risiko for at kreften skal spre seg til andre organer, noe som kan føre til døden.

*Brystkreft forårsaker 15-20% av samtlige kreftdødsfall hos kvinner, eller 2-5% av alle dødsfall.

*En dansk studie viser at 10% dør før 50-års alderen og ca. 50 % før fylte 70 år.

2-5% av alle danske kvinner dør av brystkreft. Det svarer til 15-20% av samtlige kreftdødsfall hos kvinner.

*Sannsynligheten for å overleve brystkreft (prognosen) er avhengig av hvor langt sykdommen er kommet på diagnose-tidspunktet. Spesielt stor rolle spiller spredningen av kreftceller til lymfeknutene i armhulen.

*Desto tidligere i forløpet brystkreften blir oppdaget, desto mindre er risikoen for å dø av sykdommen.

Hvis det ikke påvises spredning til lymfeknutene i armhulen er sannsynligheten for å være i live 10 år etter diagnosen ca. 75%.

Hvis det er spredning til mellom 1 og 3 lymfeknuter er prognosen ca. 50%.

Hvis 4 eller flere lymfeknuter er angrepet, er sannsynligheten for å være i live 10 år etter diagnosen nede på ca. 25%.

*Overlevelsen har økt med ca. 50% de siste 20 årene ved hjelp av nye behandlingsmetoder.

[Tink]

Jeg har egentlig ikke så mye å si, men ville bare at du skal vite at jeg leser og føler med deg

Når det gjelder råd mot depresjon. Musikk har ofte hjulpet meg. Se om du kan få laget deg en samling med "happy songs"

[estrella]

Uff, ramlet over dagboken din. Og selv om du sier at det ikke er så utrolig forferdelig å få kreft, så er det intet annet jeg frykter mer enn å faktisk få kreft eller bli dement(når den tid kommer).

Lykke lykke til! Håper virkelig at du blir kvitt kreften og får tilbake "normalen" i livet ditt!

[B.A.]

Idag er jeg forbanna! Har ikke vært så ille sint tidligere, men idag er det

Var på sykehuset idag og skulle få cellegiften min og får tatt en hau med prøver. Å tror du ikke at prøvene var ikke bra nok til at jeg kunne få cellegiften likevel, måtte heller få noen andre dumme medisiner og ta cellegift neste uke igjen! Pokker så sint jeg ble. Ikke på legene og sykepleierene (selv om det gikk litt ut over de) , men på den hersens dumme kreften som aldri forsvinner. Så i stedet for at det var 3 uker igjen er det plutselig 4!

[B.A.]

Litt bedre humør idag og det er godt. Har begynnt i en selvhjelpsgruppe nå, hadde første gang ida så det var spennende. Tror det kan være veldig godt å prate med andre i en sånn setting. Så er veldig glad for at jeg gikk idag.

Ellers er jeg ikke så dårlig denne uka siden jeg ikke har fått cellegiften, så da har jeg faktisk orka å gjøre noe på en onsdag, er helt merkelig å ikke bare ha hele dagen med kvalme, vondter og alle de andre bivirkningene. Skal til legen i morra å få mer medisiner som skal gjøre meg frisk nok til å få cellegift. Må jo bli frisk før jeg blir dårlig må en skjønne...

Har også litt planer i helga som jeg gleder meg til, og da er uka ganske god Har ikke vært så ille trist idag heller, så lyspunktene er der jo tydeligvis. Må bare bli flinkere til å se store gleder i de hverdagslige tingene.

Tink og Estrella; Tusen takk for klemmer fra dere begge, og takk for at dere leser dagboka mi. Det er ikke den mest optimistiske lesingen en kan gjøre så det betyr mye at folk der ute følger med og bryr seg.

[MidnightChildDreamer]

B.A

... har ikke ord ikveld.

Endret 21. september 2009 av MidnightChildDreamer

[estrella]

Hvordan går det med deg B.A ?

[B.A.]

Fikk ikke cellegift denne uka heller. Er ikke i god nok form til å få den enda. Har vært på sykehuset nesten annenhver dag for å ta prøver, få medisiner og følge med på hvordan det går med meg. Var der idag igjen, tok ryggmsrgsprøve (noe jeg også gjorde for 2 dager siden) så er veldig øm i ryggen nå. Blir veldig vond etter den prøven, så har fått låne badekaret til ei venninne og det hjelper masse på ømme muskler.

Er møkklei av å vente på å få mer cellegift. Er lei av å være dårlig og trøtt og sliten og redd og bekymra og syk og kreftpasient. Jeg vil være frisk nå!

Har fått en del blåmerker siste dagene som bare dukker opp ut av det blå. Trenger ikke ha dunket i noenting, de bare er der. Forsvinner heldigvis fort da, men irriterede når de dukker opp sånn.

Er blitt mer svimmel de siste dagene enn jeg har vært på lenge. Merker det når jeg reiser meg litt fort, hvis jeg er sliten, hvis jeg har bøyd meg. ¨Har lavt blodtrykk og tar endel medisisner nå som kan ligge bak.

Skal vi se, hva mer kreftrelaterte vondter har jeg nå... Savner håret mitt. Savner å kjenne vind i håret. Alle jeg treffer (som får se hodet mitt uten sjal) sier jeg kler mitt lille hår så det er godt å høre, men savner det nå litt likevel. Må jo være litt forfengelig

Over på noe helt annet så holder jeg fremdeles på med gutten, og det går veldig greit. Jeg har hatt mange tvil spesielt siden jeg er syk og er under behandling. Det er tungt å være med noen som er langtidssyke så prøver å holde litt igjen til jeg er gjennom iallefall denne behandlingen. Tror ikke han kommer til å ville ut av dette, men vil at han skal ha mulighten til det hvis det viser seg at jeg må ha mer behandling eller at han ikke orker mer av kreften min. For jeg har nå vært i begge ender, jeg har vært pårørende og nå har jeg kreften selv og det er tungt begge deler.

Takk for kommentarer og til alle som fortsetter å lese om kampen min mot kreften! (som jeg skal vinne!)

[B.A.]

Fy søren å vond ryggen min er nå! AU! Dumme legene som stikker nåler lagt oppi ryggen min!

Ser helt forferdelig ut med masse blåmerker over alt, sorte ringer under øynene og går som ei gammel dame.

Jeg vil være litt fin, jeg vil kunne gå normalt, jeg vil ikke se så sliten ut!

Godt det er natta så jeg kan sove det av meg nå!