Livet med kreften

[Felicity]

Uff jeg synes det er så leit at du har blitt dårlig nå.... ønsker deg god bedring og jeg håper med deg at du skal få cellegiften i morgen så du er oppegående på julaften. Mange gode klemmer til deg fra meg...

[Gjest Cho]

Kjære, kjære B.A.

Jeg er glad for at ordene mine gjør godt, for jeg føler meg så maktesløs, jeg vil bare fjerne hele kreften din for alltid, nå!

Du må ikke føle at du skuffer noen, alle vet at dette er en av de mest brutale sykdommene man kan få, og alle forstår at du trenger å hvile og spare på kreftene dine. Ta vare på deg selv, ikke press deg selv, alle som er glade i deg vil at du skal bli frisk, og da trenger du å bare tenke på deg selv i tiden fremover.

Håper og ber for at influensaen er borte til i morgen så du kan få cellegift.

Mange store varme klemmer fra meg!

[B.A.]

Takk for klemmene jenter. sender tilbake.

Savner håret mitt. Måtte ta det igjen tidligere denne uka, det klødde ille fælt når det løsna fra hodebunnen og da er det bedre å fjerne selv. Var vondt denne gangen, ikke psykisk vondt det var virkelig fysisk-smerte-vondt. Var vondt når barbermaskinen traff hårene i feil retning. Jeg grein av smerten.

Ser på bilder av meg selv fra tidligere iår...da jeg hadde tykt fint hår. Gudd som jeg savner å se frisk ut.

[*appifany*]

Savn er bra da? Så har du et mål? Noe du vil oppnå? Noe så "lite" som å ha hår igjen?

Klarer du å se fremover, slik som du har det i dag? Klarer du å være tøff? Jeg klarer å se det, og jeg ser deg ikke. Klarer du å hente frem det ekstra tøffe i deg, til å kjempe for livet? For det er faktisk det du gjør! Kjemper for å holde deg i livet.

Jeg krysser alt som er å krysse for deg. Det kan sikkert være brutalt å se ordene svart på hvitt, men av og til så er det kanskje det som skal til før man innser at det er det som skal til for å se litt videre enn akkurat bare det vonde som pågår nå.

Det her SKAL gå bra!

[Anglofil]

Vil bare sende deg en klem.

Du er så flink og sterk, virkelig beundringsverdig!

Mvh Yvonne

[gullhjerte]

Nå har jeg lest hele dagboka di, grått med deg, smilt med deg. Ditt vonde og lange 2009. Midt inni dagboka di hadde jeg mest lyst til å bla til slutten og finne posten hvor det sto at du var frisk, og at du gledet deg nå til å feire jul med familie, venner og mannen. Jeg ble enormt skuffet på dine vegne når jeg ikke fant posten, men det første som slo meg var at det ikke er denne julen du skal få glede deg til. Du skal glede deg til neste jul. Den første av mange juler som frisk, etter det tøffe kampen du snart skal vinne. Lykke til! Jeg gleder meg til å se posten hvor du skriver at du er frisk og i god form..

[B.A.]

*appifany*, jeg vet at jeg kjemper for livet men av og til begraver jeg det lengst der bak i en krok av hodet for å slippe å tenke på det. Jeg kjemper selv om jeg er trist, jeg tror kanskje jeg kjemper til jeg blir trist og så bare fortsetter jeg. Jeg klarer å kjempe men klarer ikke være tøff. Ikke nå lengre. Jeg er sliten og lei og syk og jeg vil bare sove noen dager å våkne med litt mer energi til kampen. Er ikke mye tøff når jeg griner fordi jeg syns det er for kaldt eller jeg har hodepine eller henger over bøtta og spyr til det ikke er mer igjen å spy, men det er da jeg kjemper. Det er da jeg ikke gir opp.

Har ikke store mål nå, hadde det tidligere før jeg ble syk. Da drømte jeg om den perfekte jobben, reiser, leilighet++ Nå har drømmene min endret seg drastisk. Jeg ser frem til den dagen mitt eget hår er så langt at jeg trenger å børste det. Gleder meg til den dagen jeg kan spise mandariner og appelsiner, ta en øl hvis jeg ønsker det og spise mat på en kafè. Jeg ser så frem til jentefester, kunne gå å bowle med gutten, alle de gangene jeg skal bade i sommer, softis, min søsters bryllup der jeg har lovet å holde en tale (gruer meg masse), det er mange ting. Jeg vet det ikke er store drømmer og andre kan le og syns jeg er rar, men for meg er det store ting. Det er ting jeg gråter og kjemper for, det er ting jeg lever for.

Gullhjerte; Jeg har allerede tenkt tanken...neste jul.. tør ikke helt å visualisere det enda men prøver tanken ut av og til. Mannen ja.... er ikke helt rett å kalle han mannen føler jeg, mer gutt enn mann. Men han er nå blitt typen likevel

Får ikke sove enda, er kvalm og dårlig i form. Ligger i senga og enten ser gamle serier på nett eller tenker på hvor få timer det er igjen til jeg må opp. Er legetid igjen imorra, blir prøver for å se om jeg kan få cellegiften. Håper på imorra, for jo nærmere julaften det kommer jo verre vil min form være den dagen.

Kan bli litt fint og imorra, skal kanskje til byen med mamma, hvis jeg orker. Skal kjøpe dåpsgave til min lille nevø som jeg også er gudmor for. Er himla kaldt her for tiden men vil så gjerne orke en liten bytur, har ikke vært i byen for å handle på mange måneder nå.

Jeg gleder meg så mye til den byturen imorra at jeg blir litt lei meg... (skylder på cellegiften nå jeg... )

Ps. Yvonne du er så sød, takk for klemm

[B.A.]

Blir ikke kvitt den søtlige lukta og smaken. Har merket den i noen dager nå og blir bare sterkere og mer konstant. Er som en tykk søtlig kake/hasj/vaniljesaus lukt som liksom legger seg som en hinne i nesa og nedover halsen mens det liksom flyter innover i munnen min.

Usj, kjenner jeg ble kvalm bare av beskrivelsen.

Smakssansen og luktesansen min er helt på tur om dagen uansett. Jeg spiser toast som smaker som pepperkaker, oppvaskmiddelet lukter julebrus og da jeg åpnet pepperkakeboksen for å prøve meg på en av de luktet det metall...

[Felicity]

Hverdags drømmene dine er jo drømmer som du har nå som du vil oppleve fremover da. Man trenger ikke å ha uvirkelige drømmer, det er det å kunne oppnå sine drømmer og det gjør du fremover. Du skal igjennom denne cellegift kuren også skal du ta tak i hver drøm som skal bli realitet Det er viktig å ha det for da har du noe å se frem til Det er mange i dagboken din som heier på deg hver eneste dag, tenker på deg og føler med deg. Gråter med deg gjør vi også. Du beskriver jo så godt at det blir jo veldig virkelig for oss også selvom vi bare kjenner deg igjennom dagboken...

Jeg håper du orker å gå i butikken i dag da, lykke til i dag.

Stor fra meg til deg

[B.A.]

F; Du har veldig rett i at jeg trenger noe å se frem til, det gjør alle mennesker. Derfor er nok mine "små" drømmer ganske bra, siden det er drømmer som kan oppfylles bare jeg blir frisk

Håper alt er bra med deg.

Jeg har vært i byen idag!! Var i litt over en time Var veldig flink da syns jeg. Å så var juletreet i byen så fint og masse folk og kjempekaldt. Måtte ha på meg 2 bukser, 4 gensere, 2 luer og tykke ytteklær, men det gjorde ikke noenting. Var bare fint å være i byen med mamma igjen, var så lenge siden nå så det gjorde veldig godt.

Sykehuset gikk greit, fikk ingen kur idag da men mer hvite og medisiner og blodprøver å sånt. egen sa jeg skulle få cellegiften imorra så da blir jeg ikke no superform på julaften, men det skal gå greit. Vet at jula i år ikke blir det helt store for meg, men skal klare å holde meg i stua med familien likevel håper jeg.

Har sovet masse på dagen idag etter jeg kom fra legen, ble så kald da jeg skulle hjem. Så da blei det rett til sengs under den store vinterdyna å på med luer å pledd og varmeovnen på fullt. Det er litt godt å fryse av å til, men ikke når en blir så kald. Liker mer hvis jeg er veldi varm å går ut en liten tur å kjenner at kroppen blir kaldere sånn at det er fint å inn igjen i varmen.

[Heritære]

Ramlet tilfeldig innom dagboken din og vil bare legge igjen en liten hilsen for å vise at jeg tenker på deg. Var mye vond lesing, men du er en utrolig viljesterk kvinne så dette klarer du, ^^.

Mange varme juleklemmer

[B.A.]

Da var jeg på kur nr 3 av 5 Fikk heldigvis cellegiften min idag, sånn at jeg har littegranne tid å komme meg på før julaften. Det syns deg er litt fint. Håper jeg orker å smake på julemiddagen.

Er sliten og vond nå. feberfølelse i hele kroppen og vondt i fotene mine.

Ekle detaljer; jeg kaster opp masse, har ikke mer mat igjen i magen så er mest bare magesyre og det er vondt. Spiser litt chips og kjeks nå bare for å ha noe som kan komme opp igjen. Har blitt vond i magen og nå, så når jeg ikke spyr og sover så sitter jeg på do. Er så øm i kroppen at det er vondt å sitte for lenge av gangen på doen.

Nesten alt er vondt akkurat nå.

[Felicity]

God bedring kjære B.A. Ønsker at du blir oppegående på julaften så du kan få den best mulige hyggelige opplevelsen så godt det kan la seg gjøres i år, selvom du ikke har det bra. Jeg vet det ikke er lett å tenke positivt når du har det vondt og ikke er noe i form. Men håper du får en nokså grei julaften med familien din som er så glad i deg. Stor klem fra meg til deg.... å som jeg tenker på deg og håper du får snart opphold fra cellegiften. P.s jeg har enda ikke hørt noe om når jeg skal på undersøkelse. Håper å høre snart fra dem, er fortsatt ting der, men er rolig enda...

[B.A.]

Krysser fingrene for deg F.

Har vært ille plaga med tungpustethet siste ukene, et symptom jeg ikke har skrevet noe om her før. Har vært tungpustet fra og til tidligere men nå er det merkbart verre. Er jeg veldig dårlig er det tungt å prate, må ha pauser i snakkinga. Går greit når jeg bare ligger stille (så lenge jeg ikke har veldig vondt eller akutt kvalme) men med en gang jeg beveger meg eller prater så kommer det for fullt. Er ikke en bra ting, men legene sier at det ikke er noe galt med lungekapasiteten min å det er jo det viktisgste. Da må det heller være litt tungt ei stund mens det står på.

Blir godt de neste ukene for da har jeg cellegiftspause, skal ikke ha mer nå før i januar. Utrolig godt det skal bli, vet at kroppen min trenger å komme seg så mye som mulig før jeg skal ha mer cellegift.

[B.A.]

Etter jeg ble syk har jeg tenkt mye på døden, dødsdommen og livet som dødssyk.

Vet ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd meg nå, men har hele tiden visst at det er en mulighet som jeg har vært nødt til å vurdere. Brystkreft på dem under 30 er oftest dødelig, og jeg er 25... jo yngre en er jo mer aggressiv kan den å være.

Hadde vært hardt for mamma og pappa om jeg hadde fått den beskjeden, tror ikke de hadde taklet det...ikke en gang til. Mistet eldste søsteren min til kreften og det var grusomt, men tror ikke familien hadde tålt det igjen. Vi kom oss opp igjen, sakte men sikkert, tror ikke alle hadde klart å komme seg opp på nytt.

Syns jeg høres litt selvgod ut når jeg tenker på den måten, at pga meg hadde alt bare gått rett vest, men jeg tror det funker sånn.

Ikke tenkt så altfor mye på det å dø, for det syns jeg er skummelt, kjempe skummelt. Blir redd når jeg tenker på det og da vil jeg ha mamman min. Derfor skriver jeg heller ikke om det, klarer ikke ta frem de tankene her engang.

Har drømt om at jeg ligger for døden, at jeg er på lindrenes avdeling (ikke noe annet å gjøre lenger enn å lindre smertene), at jeg tar farvel med familien og gutten og vennene, at jeg aldri skal se dem igjen.

Jeg får så vondt når jeg tenker sånn, men jeg MÅ tenke sånn av og til. Alle som får en alvorlig diagnose vil tenke på det av og til. Jeg er ikke alltidd optimistisk og lykkelig, jeg er litt mørk og deprimert. Jeg trenger å være det, det er meg, jeg trenger å se det mørke for å kunne virkelig legge merke til det gode.

Jeg skal ikke dø av kreften, jeg skal leve lenge og ha et godt liv, men jeg tenker likevel på døden av og til.

Endret 22. desember 2009 av B.A.

[Scarecrow]

Nå registrerte jeg meg på dette forumet ene og alene for å fortelle deg at jeg har lest dagboken din, alle 15 sidene, og jeg har følt med deg for hvert innlegg.

På mandag kveld tok jeg tog i mange, mange timer. På togstasjonen ble jeg dumpet, av ham jeg skulle være med resten av livet. Etter et kjapt kyss på kinnet ble jeg dyttet inn på toget med hilsen om en ellers god jul. Jeg var i sjokk. Heldigvis satt jeg alene nesten hele den lange turen Norge på langs, for jeg gråt og hulket, såret og ødelagt. Ingenting kunne fått meg på bedre tanker, jeg var knust, ødelagt og så ikke lyset i fremtiden, ikke litt en gang. Jeg tok frem mobiltelefonen og koblet meg opp til det trådløse nettverket, jeg trengte noe annet å tenke på. Jeg kom frem til kvinneguidens fremside, og din dagbok lå fremst. De neste timene tilbrakte jeg med å lese om deg og ditt, livet og tankene dine.

Å lese dagboken din ga meg et helt nytt perspektiv på livet, på de små tingene, på alt rundt meg. Jeg var dumpet, sint, såret og trist. Men etter å ha lest dagbken din, forstod jeg at jeg var i live. Jeg hadde ikke kreft, jeg har håret mitt i behold, jeg har helsen i behold. Min største frykt er for å være alene, ikke for sykehus, prøver.. Jeg ble så redd da jeg leste du hadde funnet en ny kul, og det støkk i meg når jeg leste at den ikke var godartet.. Jeg er så utrolig lei meg for at du har kreft, du og alle andre. Kreft er satans verk, og bare det. Jeg har tenkt på deg nesten hele tiden siden jeg gikk av toget, tenkt på hvordan julen din blir, hvordan dagene dine er, og hvilken kamp de er. Jeg støtter deg så utrolig mye, og jeg ønsker absolutt alt det aller beste for deg. Du skal klare dette her, du skal klare deg. Du er kanskje i følge deg selv hverken tøff, eller sterk. Du skal vite det at mange andre kunne bukket under, gitt opp, ventet på døden. Du gjør ikke det, du raser og freser, gråter og sørger, men du gir ikke opp og du nekter å gjøre det. Det gjør deg til en sterk og tøff person, i sinn og forstand. Kroppen vil følge etter etterhvert, når alle kurene er over. Det er ikke mange dagene igjen, jeg gleder meg til dette er over, og til du får beskjeden om at snart er du frisk!

Jeg kommer til å stikke innom så ofte jeg kan, og se til at du enda er her, du har ikke gitt opp, og du er innstilt på å klare dette.

[B.A.]

Får ikke sove, sitter i senga under dyne og pledd med den lilla lua på, den som er blitt litt stor nå som jeg er skalla, har dataen i fanget. Den er litt tung å flytte på når jeg er dårlig, men jeg klarer det akkurat uten hjelp. Lurer på om alle mennesker tenker ekstra mye på natta når de ikke får sove.

Har kasta opp nok for resten av året nå, hater å tømme bøtta. Men det lukter ille hvis det ikke blir gjort, og jeg klarer det sjøl.

Hører på julemusikk for første gang denne jula. Det er merkelig så lite følelse jeg har av at det er jul. Kanskje det hjelper litt når meg å mamma skal pakke inn julegavene mine imorra, skal få hjelp siden jeg ikke klarer å holde ting så rett å sånt.

Scarecrow; For en ille fyr! Må ha vært helt grusomt å bare bli dumpa på toget på den måten

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si når du skriver så mye fint til meg,og om at min lille dagbok forandrer din verden. Jeg er glad du har fått et nytt perspektiv på ting, men det vil ikke si at du ikke kan være trist og lei pga han fyren eller andre ting.

Håper dagene dine blir gode fremover og at du fortsetter å se de små gledene.

(hmm...liker visst Silent Night med Enya iår.. )

[Scarecrow]

Nei, han var ikke mye å spare på. Likevel er det trist, men det er ikke alt lenger.

Jeg kommer helt sikkert til å se de små gledene mye bedre fremover, mye bedre.

Når jeg setter meg ned om natten så tenker jeg ekstra mye. Har alltid vært et nattmenneske, men kommer ikke i fra det at alle følelser og tanker kommer krypende sent når verden rundt meg har sovnet. I blant er det godt, i blant er det like vondt som det kan være godt.

Trist å høre at natten din ikke har vært noe behagelig, jeg håper du har fått sove mer, så du hvertfall er litt uthvilt. Jeg tenker på deg.

[B.A.]

Scarecrow, selvfølgelig er det trist. Selv om han ikke var noen prins på slutten er det trist. Håper du klarer å puste likevel.

Noen ganger blir ting nemlig så vondt at det en ikke får puste, en kan ikke se fremover eller tenke positivt. Derfor håper jeg du fortsatt får puste.

Er julaften imorra, herregud, jeg skjønner det ikke. Skjønner ikke at det er imorra allerede, er så feil iår. Hadde ikke trengt noen jul.

Gutten har reist til sin familie i jula og jeg savner han. Aldri hatt noen før, aldri hatt noen å savne. Veldig rart og fint.

[Gjest Cho]

Åssen er formen?