Gå til innhold

Vanskelig kollega


Gjest Nanne70

Anbefalte innlegg

Gjest Nanne70

For snart 4 år siden fikk jeg en ny kollega, og jobbsituasjonen min har vært mildest talt utilfredsstillende etter dette. Jeg jobber i studieadministrasjonen ved en høgskole, der jeg har en konsulentstilling. Vedkommende kollega er førstekonsulent, med det ansvaret det medfører. Vårt hovedansvar er eksamensadministrasjon.

Det viste seg ganske fort at han ikke er i stand til å ta dette ansvaret. Han har bl.a. brukt svært lang tid på å sette seg inn i jobben, noe som har ført til at det har blitt mye ekstra arbeid og ansvar på meg. Mange av mine kollegaer i studieadministrasjonen, mange av de faglige ansatte og også mange studenter opplevde at han var såpass vanskelig å forholde seg til at de unngikk å henvende seg til ham og kom til meg i stedet, uansett hva det gjaldt, noe som selvsagt økte arbeidspresset mitt ytterligere. Mange sa rett ut til meg at de kom til meg fordi de ikke orket å forholde seg til min kollega.

Selv har jeg opplevd - og opplever - at han bruker svært lang tid på å sette seg inn i ting, og at han faktisk unnlater å bruke dataverktøy han synes er for vanskelige. Han har heller ikke tatt noe initiativ til å få ekstra kursing. Han bruker svært lang tid på saksbehandling og jeg har ved endel tilfeller opplevd direkte feil i saksbehandlingen hans. Dette er blitt noe bedre nå, men det har altså tatt 4 år. I tillegg til dette er han ute av stand til å ta kritikk, han blir svært fornærmet hvis så skjer. Dette har både jeg selv og mine overordnede erfart.

Jeg føler nå at jeg har gjort alt jeg kan, og vel så det. Jeg har gjort mitt beste for å sette ham inn i rutiner og hvilken type informasjon etc. jeg er avhengig av fra ham for å gjøre jobben min, men det virker som om det rett og slett ikke går inn. Jeg har ved flere anledninger tatt opp problemstillingen med mine overordnede, uten at saken har blitt tatt tak i. I fjor sommer var det faktisk såpass ille at jeg ble sykemeldt og måtte ha hjelp av psykolog for å klare å gå på jobb. Nå senere har jeg faktisk fått vite at han for det første ikke var til intervju før han ble ansatt og for det andre at hans tidligere arbeidsgiver ikke anbefalte ham til stillingen og at personaladministrasjonen her ved høgskolen var klar over da de ansatte ham at han trengte "litt ekstra oppfølging" - noe som selvsagt aldri har blitt gjort, med de konsekvensene det har fått for meg. Før sommerferien hadde jeg et nytt møte med min nærmeste overordnede og personalsjefen om situasjonen, der jeg for så vidt møtte stor forståelse, men de har fremdeles ikke foretatt seg noe av de sa jeg skulle gjøre, og jeg er ærlig talt lei av å måtte mase om dette.

For å slippe å slite meg ut igjen, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bry meg om dette. Jeg skal gjøre min jobb så godt jeg kan, så får han styre med sitt. Jeg tar ikke noe intiativ utover det mest nødvendige når det gjelder samarbeid, og jeg kommer ikke til å foreta meg noe mer for å hjelpe ham. Denne innstillingen har hjulpet meg, selv om det har kostet en del å komme dit. Likevel klarer jeg ikke å la være å irritere meg over min kollegas manglende kollegialitet, for å si det slik. Han har ikke verdens beste sosiale antenner, og det er tydelig i samtaler at han ikke har kapasitet eller ork til å til å følge med, ettersom han ofte begynner å snakke om helt andre ting. Han klager ofte over at han har for mye å gjøre, og over at han får for dårlig betalt. Han tar seg friheter som ingen andre her i studieadministrasjonen gjør, bl.a. med å komme seint og gå tidlig.

Han tar "avspasering" som han umulig kan ha opparbeidet seg, bl.a. fordi han tar studier på siden av jobben som han ikke har fått permisjon for å ta. Vi er flere som reagerer på disse tingene, men det er jo som sagt umulig å si slike ting til ham, vi orker ikke den barnslige surmulingen hans.

Hva i all verden kan man gjøre i forhold til en slik kollega?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Julie_*
Hva i all verden kan man gjøre i forhold til en slik kollega?

For det første, all sympati til deg for å fortsatt jobbe der.

Hvordan i all verden kan en arbeidsgiver ansette en person uten en jobbsamtale først, og at de i tillegg vet at han "trenger spesiell oppfølging"? Det er mer enn hva jeg kan fatte.

Det høres forferdelig ut å være avhengig av en slik fyr. Jeg ville ha søkt meg bort, tror jeg...hvertfall når det ble så ille at du følte behovet for å snakke med en psykolog om det. Det høres jo nesten ut som en vernet bedrift dette.

Hvis du insisterer på å fortsatt jobbe der, ville jeg ha anbefalt deg å ta fullstendig avstand fra denne kollegaen. Ikke snakk med ham, ikke forhold deg til ham og ikke tenk på ham. Skru av bryteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et ledelsesproblem, det er ledelsen som ikke har tatt tak i problemet og som har latt din kollega styre som han selv vil.

Du har tatt det opp med ledelsen, og de har ikke gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et ledelsesproblem, det er ledelsen som ikke har tatt tak i problemet og som har latt din kollega styre som han selv vil.

Du har tatt det opp med ledelsen, og de har ikke gjort noe.

Ja, det er her problemet ligger.

Satt på spissen så kan ikke din "vanskelige" kollega noe for at han er inkompetent og sannsynligvis aldri skulle hatt den jobben han har.

Du må kjøre hardt mot ledelsen og gi dem et ultimatum om at de må rydde opp i situasjonen. Jeg ville eventuelt skiftet jobb om så ikke skjer. Det er ikke verdt å ødelegge seg selv pga jobben.

Edit: forresten bidrar du til å "skjule" problemet ved å hjelpe han, rette opp feil etc(slik jeg forstår at du gjør?)

La ting gå sin skjeve gang og ledelsen vil bli tvunget til å reagere...

Endret av Paradokset
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanne70

Takk for respons! Til Julie: Vi har heldigvis et veldig bra arbeidsmiljø/kollegialt miljø ellers! Det sier seg vel selv at min kollega aldri har klart å få ordentlig innpass i dette miljøet....

Nå bor jeg på et lite sted, så det er ikke helt enkelt å bare skifte jobb. Jeg har faktisk søkt noen jobber andre steder og vært til etpar jobbintervju, men det har så langt ikke resultert i noe konkret. Av personlige årsaker er det foreløpig ikke så aktuelt å flytte, men vi får se hvordan ting utvikler seg.

Da det er jeg og min kollega som sammen er ansvarlig for administrering av eksamen, er det jo umulig for meg å ikke forholde meg til ham. Jeg holder det imidlertid på et absolutt minimalt og jobbmessig profesjonelt nivå, og skyr ham helt i sosiale situasjoner, både på jobb og ellers. Jeg har også egentlig sluttet å la dette plage meg, nå er han redusert til et irritasjonsmoment.

Paradokset: Over en lang periode gjorde jeg nok nettopp det, fordi jeg syntes at hensynet til studentene måtte komme først. Man ser heller ikke nødvendigvis at man faktisk gjør seg selv en bjørnetjeneste, når man er midt oppi det. Psykologen min hjalp meg imidlertid til å se at det faktisk var sånn, og jeg kan forsikre deg om at jeg helt og holdent har sluttet med det.

Elize: Jeg har sendt flere avviksmeldinger. Det hører med til historien at ledelsen her er nokså konfliktsky. Dessuten er de vel klar over at de har gjort en kjempetabbe med å ansette vedkommende, og nå aner de ikke hva de skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest lillebøll

Har du ingen lenger oppe du kan klage til?

Jeg ville fortsatt å klage, samtidig som jeg vill holdt meg mest unna denne kollegaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanne70
Har du ingen lenger oppe du kan klage til?

Jeg ville fortsatt å klage, samtidig som jeg vill holdt meg mest unna denne kollegaen.

Jeg har klaget hele veien opp, fra min nærmeste overordnede (studiesjef), personalsjef, dekan og direktør. Det har ikke skjedd noe konkret for det, og jeg er ærlig talt lei av å bruke tid og krefter på det. Vil heller prøve å fokusere på det som er positivt her, med alle de andre gode kollegaene og arbeidsmiljøet (i studieadm.) forøvrig. Det jeg gjør nå, er å føre logg og samle dokumentasjon, så kan jeg kanskje gå videre med det på et senere tidspunkt. Og jeg holder meg jo unna vedkommende i den grad det er mulig. Jeg prøver imidlertid å være litt taktisk også, og ikke gjøre noe som kan slå tilbake på meg selv senere, så jeg kan jo ikke fryse ham helt ut i jobbsammenheng. (Men sosialt sett kan jeg det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg ville klaget på han dag ut og dag inn til ledelsen.

Har han tatt permisjon for å ta utdannelse uten å søke om det? Advarselsgrunn - eneste måten ledelsen får vite om det er at noen informerer dem. Instruer dem gjerne litt: dette er vel grunn for en skriftlig advarsel er det ikke?

Blir det kaos pga at han ikke gjør jobben? Hvordan får ledelsen vite det? Gjentar det seg fordi han gjør akkurat det samme - advarselsgrunn.

Osv. 3 advarsler over en relativt kort periode er vanligvis oppsigelsesgrunn.

En annen mye brukt metode for å bli kvitt ubrukelige ansatte i stat og kommune er forfremmelse: Ja nå Olsen har du vært her så lenge hos oss at vi ønsker å forfremme deg. Du får et helt eget kontor - innenfor personalsjefen (en lei bivirkning er jo at PS ser når du kommer og går, men pytt det er jo ikke noe problem). På kontoret ønsker vi at du skal evaluere strikkegensernes innvirkning på kopieringshastigheten på kopimaskinen, en VELDIG viktig funksjon hos oss. I tillegg vil du ha ansvaret for stikkprøvekontroll av at binderskoppene inneholder nøyaktig det antall binders de skal.

For å være litt seriøs: Bedriften, ved ledelsen, har MANGE muligheter til å få klarlagt og dokumentert at noen gjør en dårlig jobb. Finn ut hvilket dataverktøy han ikke liker å bruke og underkjenn alle oppgaver som burde vært men ikke er utført i dette verktøyet. Men du må ha ledelsen med på dette for han kommer til å klage og da må de stå rakrygget og si at dataverktøyene er til for å brukes. Det kan jo hende han blir lei av arbeidsplassen og går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanne70
Jeg ville klaget på han dag ut og dag inn til ledelsen.

Har han tatt permisjon for å ta utdannelse uten å søke om det? Advarselsgrunn - eneste måten ledelsen får vite om det er at noen informerer dem. Instruer dem gjerne litt: dette er vel grunn for en skriftlig advarsel er det ikke?

Blir det kaos pga at han ikke gjør jobben? Hvordan får ledelsen vite det? Gjentar det seg fordi han gjør akkurat det samme - advarselsgrunn.

Osv. 3 advarsler over en relativt kort periode er vanligvis oppsigelsesgrunn.

En annen mye brukt metode for å bli kvitt ubrukelige ansatte i stat og kommune er forfremmelse: Ja nå Olsen har du vært her så lenge hos oss at vi ønsker å forfremme deg. Du får et helt eget kontor - innenfor personalsjefen (en lei bivirkning er jo at PS ser når du kommer og går, men pytt det er jo ikke noe problem). På kontoret ønsker vi at du skal evaluere strikkegensernes innvirkning på kopieringshastigheten på kopimaskinen, en VELDIG viktig funksjon hos oss. I tillegg vil du ha ansvaret for stikkprøvekontroll av at binderskoppene inneholder nøyaktig det antall binders de skal.

For å være litt seriøs: Bedriften, ved ledelsen, har MANGE muligheter til å få klarlagt og dokumentert at noen gjør en dårlig jobb. Finn ut hvilket dataverktøy han ikke liker å bruke og underkjenn alle oppgaver som burde vært men ikke er utført i dette verktøyet. Men du må ha ledelsen med på dette for han kommer til å klage og da må de stå rakrygget og si at dataverktøyene er til for å brukes. Det kan jo hende han blir lei av arbeidsplassen og går.

Jeg var nok litt utydelig når det gjaldt det med permisjonen hans. Den forrige studiesjefen og dekanen inngikk en avtale med ham om at han kunne studere så lenge det ikke gikk ut over jobben. Tror det var i ren desperasjon fordi de håpet at han skulle søke seg vekk etter endt utdannelse. Han fikk ikke innvilget permisjon med lønn fordi det studiet han skulle ta, ikke ble vurdert som relevant i forhold til jobben hans. Selvsagt gikk det utover jobben, og jeg var ikke den eneste som sa fra om dette. Nå i år tar han andre (og siste) del av studiet, og jeg tror han har fått permisjon, problemet er vel i større grad hvordan han faktisk forholder seg til det. Det gir ham liksom carte blanche til å ha så mye fravær han vil i forbindelse med studiene.

Takket være at jeg har vært så ansvarsfull (og samtidig gjort meg selv verdens bjørnetjeneste) så har det jo ikke blitt kaos. Men de feilene som han har gjort som har vært alvorlig, har jeg rapportert inn.

Så vidt jeg vet har han ikke fått noen skriftlige advarsler. Jeg er ikke sikker på om det nytter å få ledelsen med seg i denne saken, gudene skal vite at jeg har sagt fra ofte og på mange måter, men de må jo være interessert i å ta tak i saken, og det har de jo så langt med all mulig tydelighet vist at de ikke er....Det som er urettferdig er jo at han er godt beskyttet, ettersom oppsigelsesvernet i staten er sterkt, og bevisbyrden ligger på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
Så vidt jeg vet har han ikke fått noen skriftlige advarsler. Jeg er ikke sikker på om det nytter å få ledelsen med seg i denne saken, gudene skal vite at jeg har sagt fra ofte og på mange måter, men de må jo være interessert i å ta tak i saken, og det har de jo så langt med all mulig tydelighet vist at de ikke er....Det som er urettferdig er jo at han er godt beskyttet, ettersom oppsigelsesvernet i staten er sterkt, og bevisbyrden ligger på meg.

Jo men nå er det slutt på bjørnetjenstene. Nå må han stå for sine mangler selv.

All fremtidig klage skal dokumenteres også - dvs at dersom det blir avholdt møte skal det være referat fra møtet slik at det kan dokumenteres at saken er tatt opp.

Og så får du bare fortsette å gjøre din jobb og håpe at han finner det utrivelig å jobbe der etterhvert. Men det kan jo dessverre være at han vet at det blir vanskelig for han å finne jobb andre steder og derfor tviholder på den han har. Skjønt det virker jo ikke som han bryr seg om hva andre synes.

Du kan jo be om et møte med ledelsen der du på generelt grunnlag ber om fremgangsmåten for å dokumentere avvik og evt. hvordan det forholder seg med oppsigelse på grunnlag av advarsler. Hvis de prøver å gå inn på sak så si at spørsmålet er på generelt grunnlag. Kanskje de forstår - men jeg skjønner at det er lite sannsynlig - at de etterhvert må gjøre noe.

Vær glad for oppsigelsesvernet - det beskytter deg mot de samme dustene som beskytter han. Det er meningen at man skal ha intervju, deretter prøvetid og evaluering når man ansetter noen.

Forøvrig kan jo eventuelle nye søknader om permisjon avslås da det dessverre har vist seg at han tar seg til rette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanne70
Jo men nå er det slutt på bjørnetjenstene. Nå må han stå for sine mangler selv.

All fremtidig klage skal dokumenteres også - dvs at dersom det blir avholdt møte skal det være referat fra møtet slik at det kan dokumenteres at saken er tatt opp.

Og så får du bare fortsette å gjøre din jobb og håpe at han finner det utrivelig å jobbe der etterhvert. Men det kan jo dessverre være at han vet at det blir vanskelig for han å finne jobb andre steder og derfor tviholder på den han har. Skjønt det virker jo ikke som han bryr seg om hva andre synes.

Du kan jo be om et møte med ledelsen der du på generelt grunnlag ber om fremgangsmåten for å dokumentere avvik og evt. hvordan det forholder seg med oppsigelse på grunnlag av advarsler. Hvis de prøver å gå inn på sak så si at spørsmålet er på generelt grunnlag. Kanskje de forstår - men jeg skjønner at det er lite sannsynlig - at de etterhvert må gjøre noe.

Vær glad for oppsigelsesvernet - det beskytter deg mot de samme dustene som beskytter han. Det er meningen at man skal ha intervju, deretter prøvetid og evaluering når man ansetter noen.

Forøvrig kan jo eventuelle nye søknader om permisjon avslås da det dessverre har vist seg at han tar seg til rette?

Det verste er at jeg har hatt møte med studiesjef og personalsjef, det var faktisk da jeg fikk vite at de var klar over at hans tidligere arbeidsgiver ikke ville anbefale ham, og at han måtte holdes i ørene for å gjøre jobben sin! M.a.o. så var de fullstendig klar ovar "ståa" når han ble ansatt.

Jeg har fått beskjed om at jeg må dokumentere alt, og det har jeg gjort så godt jeg kunne, men det er visst ikke nok, eller kanskje han ikke gjør en tilstrekkelig dårlig jobb til at de kan sparke ham. Ikke vet jeg. Jeg føler egentlig at jeg har gjort alt som står i min makt, så foreløpig synes jeg egentlig det er like greit å bare forholde meg minst mulig til ham og ellers late som om han ikke eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lunsjpausen i dag nevnte han at han tenker på å søke en annen jobb så snart han er ferdig med utdannelsen til våren - da er det en sjanse! Får bare prøve å holde ut til da. Oh happy day!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I lunsjpausen i dag nevnte han at han tenker på å søke en annen jobb så snart han er ferdig med utdannelsen til våren - da er det en sjanse! Får bare prøve å holde ut til da. Oh happy day!

:ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest Julie

Da får du oppmuntre ham skikkelig til å ville søke seg bort. Kanskje det er lurt å tilby sin hjelp til ham med intervjutrening slik at sjansene hans for å få jobb øker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...