Angrer på barn

[Karry]

Bare kjør på. Du lever ikke for andre, selv om du har barn. Egoistisk, kanskje, men jeg ville heller hatt foreldre som våget å realisere segg enn som kuet av konvensjon forble i rotteracet for å gjør sin imaginære "plikt".

For øvrig, hun angrer nok ikke på å ha barn i og for seg, men den tradisjonelle selvoppofrelsen som følger.

Jeg er vel litt uenig i akkurat det. Jeg har for eksempel hatt en far som aldri burde fått barn fordi han egentlig aldri hadde kapasitet til andre enn seg selv. det har skapt en del problemer opp igjennom. det er en fair sak å velge å ikke få barn, men når man først har gjort det så er jeg ikke enig i det du sier her. da må man ta hensyn til de valgene man har gjort tidligere enten man liker det eller ikke.

[Gjest kålerabi]

Min første tanke er at jeg synes fryktelig synd på barna dine når du sier at du angrer på å fått barn, ser at du skriver at du elsker de også, men at du ikke klarer å vente på å få de ut av huset.

Jeg synest sånt er vondt å høre, beklager, men deg gjør jeg.

Du virker både egoistisk og selvopptatt, men forhåpentligvis har de en pappa som også elsker de og som kan ha de hos seg slik at de får en trygg og stabil oppvekst.

Du får mange støtter her som mener du skal realisere deg selv og ikke leve et A4 liv. Vel vel, du har selv valgt å få barn, det er ikke slik at du bare kan velge de vekk for nå passer det deg ikke lenger.

Du kan gjøre mye annet enn A4 sammen med barn. Du må bruke fantasien, være kreativ. Ikke bruk barna dine som en unnskyldning for at du ikke får leve det livet du vil.

Får litt inntrykk av at du gir litt blaffen i barna dine, da ville det nok vært bedre for de å bo hos en pappa som bryr seg mer, eller at du klarer å finne ut av dette selv.

Barna dine har ikke bedt om å bli født, det er du som har født de til denne verden.

[mamut75]

Hvis du leter etter å "bety en forskjell " , kan du jo alltids bli med i en eller annen frivillig organisasjon som driver med veldedighetsarbeid for mennesker i vanskelige situasjoner .

Kanskje ikke det samme som å flytte til et eller annet fjernt kontinent , men det betaler seg ofte igjen å hjelpe .

[Gjest TS]

Hei.

Takk for så mange flotte svar. Det er nok som noen sier her inne, at jeg ikke helt har tenkt igjennom hva jeg egentlig vil. Vet bare at dette er det jeg ikke vil. Jeg er fortsatt ung, bare 35, så jeg vet at det ikke er for sent. Jeg føler at jeg har vært mor hele livet, og jeg er så trøtt og lei. Nå vil jeg bare være meg! Helt sikkert egoistisk og selvopptatt av meg, men sånn er det nå en gang. Jeg vil leve for meg selv, ikke bare bare for og gjennom ungene.

Dette innlegget har hvertfall startet en prosess i meg. Alle svarene har gitt meg mulighet til refleksjon, og jeg kjenner at det er godt å sette ord på disse følelsene. Jeg gir nok ikke opp barna mine, det er jo så rart det der, de sitter under huden på en. Men jeg forbeholder meg retten til å glede meg til de flytter hjemmefra.

[Gjest Gjest_Sarah_*]

Jeg tenkte også som deg, da jeg var på din alder. Følte meg aldri hjemme i rollen som ble påtvunget meg. I tillegg var jeg alenemor med to unger, og hverdagen var tung.

Og jeg prøvde å komme vekk fra A4livet, solgte leiligheten,kjøpte en hytte her i Norge for ikke å brenne alle broer, flyttet med mine barn til et annet land. Det var en fin erfaring på godt og vondt.

Jeg kan så absolutt anbefale det, bortsett fra at hvis jeg skal komme med et generelt råd, så må man ikke brenne alle broer!

Tenker da på trygderettigheter først og fremst. Ikke meld permanent flytting!

For å gjøre en lang historie kort:

Nå er vi tilbake, mine barn er voksne, flyttet for seg selv, og jeg sitter her alene og har store problemer med å leve et "ikke-A4liv". Men har funnet ut at Norge er tross alt et godt land å bo i, ting fungerer i dette landet,(da tenker jeg på post og teletjenester, som kan være et mareritt i andre land)-.

Man har rettigheter hvis man blir syk, man opparbeider seg pensjonspoeng osv.- så jeg klamrer meg fast så godt jeg kan.

Men jeg føler meg utenfor, ensom og annerledes og faktisk så lengter jeg tilbake til den tiden mine barn var små og avhengige av meg, så rart det kan høres.

[Gjest Gjest]

Sarah, sarah, sarah......jeg skulle ønske du var naboen min. du føler akkurat det samme som jeg gjør.... Men jeg kjenner få andre som har det slik og de samme opplevelsene. Trøsten er at livet er rikt når man tenker tilbake på det. Kanskje jeg burde tilbringe noen flere år i utlandet og så komme tilbake igjen til Norge på mine gamle dager. Man vil jo gjerne dø og gravlegges i dette landet...

[Gjest =tentacle=]

Jeg angrer på nesten alt i livet mitt, og vet at jeg må starte forandringen nå! Men har jeg ryggrad nok?

Å ha ryggrad i denne sammenhengen er å fortsette å stille opp for de barna du har satt til verden, til de kan klare seg selv.

[suzie]

Det høres ikke lett ut, det er nok en viktig prosess og ta noen bevisste valg i forhold til dette. Men husk at det ikke er noen selvfølge at barna forstår og aksepterer dine valg. Du kan fort få et veldig annerledes forhold til de hvis du reiser fra de. Tenk over hvordan det vil føles for dem å miste moren sin...

[FrizzleSizzle]

Jeg har heller aldri drømt om familieliv! Men angrer ikke på at jeg fikk barn. Det går fint an å ha barn, og være opptatt av andre ting samtidig. Ikke at jeg vil bo i en jordhytte i Afrika heller, men på den annen side leser jeg aldri hus, hage og hobby-forumet, bor ikke sammen med barnefaren og vil ALDRI gifte meg. Jeg synes nok ofte foreldrene som har barn i samme klasse som mine og er aktive i idrettslaget virker A4 og konservative, men alle folk er forskjellige.

[Donpedro]

Om det er slik at du må bli der du er, så kan man forsøke å legge ferier til eksotiske billige steder. Backpacking med barn i India for eksempel. Kjenner folk som har gjort det med stort hell.

[prinsessa]

Jeg vet at Røde Kors arrangerer møter mellom flyktninger og nordmenn for bedre intrigering og sosialt. Kanskje det hadde vært noe for deg?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at Røde Kors arrangerer møter mellom flyktninger og nordmenn for bedre intrigering og sosialt. Kanskje det hadde vært noe for deg?

Gjør de det? Hva da? Tror du evt tenker på noen andre organisasjoner, men..............

[Gjest Gjest]

Jeg vet at Røde Kors arrangerer møter mellom flyktninger og nordmenn for bedre intrigering og sosialt. Kanskje det hadde vært noe for deg?

Å møte en neger i Afrika er ikek det samme som å møte en på Grorud... Å kose seg med tzatsiki og moussaka i et lysteig lag med grekere i Hellas, betyr ikke at du mingler med grekere i Norge. At man synes det er kjempespennede å rusle rundt på basarene i Kairo, betyr ikke at man gidder å gå på araberklubebr i Norge. Og dessuten: Hva slags selvrealisering skulle ts få gjennom å bli kjent med en flyktning eller to? Tror du har misforstått hennes ønsker om å komme ut av et A4liv. Å få en ny hijabvenninne er neppe det som letter hverdagen hennes...

[prinsessa]

Men herregud da gjest er det mulig og være så dum. Jeg vet jo det jeg også.

Men gjesten etterlyste også måter og komme ut av A4 livet sitt og jeg mener at det og bli kjent med mennesker som du til vanlig ikke ville vært sammen med og bli kjent med mennesker fra en annen del av verden kan hjelpe til med og utvide sin horisont og lære masse.

Det er kanskje litt vel drastisk og pakke ryggsekken og sette seg på første fly til Sudan, eller?

Jeg ville bare si at det går ann og begynne i det små for og forandre livet sitt og fylle det med noe annet enn interiørsnakk og shopping.

Du trenger da ikke og være så frekk!

Her er forresten en link: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Flerkul...lyktningeguide/

[Lizzee]

Jeg viser bare til det som står nederst i mine innlegg jeg:

Never grow a wishbone where your backbone ought to be!

Og et annet sitat:

And remember, no matter where you go - there you are.

Det andre livet som du ønsker deg kan også fort bli A4 og rutine. Bare litt annet A4 og litt annen rutine.

Man kan reise på ferie til et eksotisk sted og tenke at slik vil jeg leve! Det er da kjedelig å komme hjem til den grå hverdagen og unger og mas. Men! På det eksotiske stedet eksisterer det også en hverdag - som kanskje også er grå?

Også er det noe med det at man tar med seg selv hvor enn man drar. En virkelighetsflukt kan fungere i fantasien men ikke alltid i praksis.... Og tror man hele tiden at lykken er et annet sted så finner man aldri roen i seg selv.

Endret 29. oktober 2007 av Lizzee

[Gjest Gjest]

Jeg viser bare til det som står nederst i mine innlegg jeg:

Never grow a wishbone where your backbone ought to be!

Og et annet sitat:

And remember, no matter where you go - there you are.

Det andre livet som du ønsker deg kan også fort bli A4 og rutine. Bare litt annet A4 og litt annen rutine.

Man kan reise på ferie til et eksotisk sted og tenke at slik vil jeg leve! Det er da kjedelig å komme hjem til den grå hverdagen og unger og mas. Men! På det eksotiske stedet eksisterer det også en hverdag - som kanskje også er grå?

Også er det noe med det at man tar med seg selv hvor enn man drar. En virkelighetsflukt kan fungere i fantasien men ikke alltid i praksis.... Og tror man hele tiden at lykken er et annet sted så finner man aldri roen i seg selv.

Veldig bra skrevet og et tankekors.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare si at det går ann og begynne i det små for og forandre livet sitt og fylle det med noe annet enn interiørsnakk og shopping.

Du trenger da ikke og være så frekk!

Jeg er ikke frekk, jeg forteller deg at det neppe er nok for henne å være flytningeguide. Jeg tror ikke engang det er en liten start på forandringen hun føler hun må igjennom. Og hun har forresten sagt at interiørsnakk og shopping aldri har vært og aldri blir henens hobby...

[sEnsAtion]

Jeg synes det er tøft av deg å ta dette opp, fordi du står i fare for å bli lynsjet med slike meninger i et barneforum.

Det viktigste er at barna dine ikke forsømmes og at du avbelaster deg selv ved å la barnefaren få mer tid med barna. Er han normal så vil han bli glad – jeg ville iallfall blitt det. Men det er dessverre mange inkompetente deltidspappaer der ute, så jeg hadde ikke fått hakeslepp om jeg hørte om ett slikt tilfelle til.

Jeg håper det ordner seg for dere og at du finner en situasjon som gjør både deg selv og barna tilfredse. Det kan godt hende at avbelastning er det eneste du trenger.

[jannamor]

Gjør de det? Hva da? Tror du evt tenker på noen andre organisasjoner, men..............

jepp det gjør de. vet og om et rollespill røde kors arrangerer for borgelige konfirmanter, slik at de kan leve seg inn i en flyktnings liv i en periode på et døgn

ikke at det har noe som helst med tråden å gjøre da

[prinsessa]

Du må sikkert kjenne trådstarter veldig godt du da siden du vet alt om henne. Jeg syns du er sikkelig ufin, jeg bare ga et tips som jeg tenkte kunne være et godt tips, du trenger da ikke og klikke i vinkel for det. Men vi får la det ligge jeg vil nødig ødelegge tråden med krangling. Men jeg skjønner ikke hvordan du kan bli så provosert over røde kors sitt arbeid. En kollega av meg er slik flykningeguide og har lært masse om andre mennesker fra andre steder og hun har lært masse til disse menneskene om Norge.