Kaster lykkepiller etter folk

[Gjest lissi32]

Jeg har fortalt her inne tidligere at min samboer har vært deprimert siste året. Nå har han tatt johannesurt siste to mnd og disse fungerer utmerket. Han har fått det mye bedre siste måneden og begynner å få lyst å jobbe igjen. Han er blid og glad hver dag, og forsvinner sjelden inn i sin egen verden med tunge tanker.

Han har fått terapitimer hos en psykiater, og både legen og denne psykiateren truer han til å begynne med lykkepiller.

Han føler nå at ting går bedre, og han er skeptisk til bivirkningene.

De har også truet å sjekke han med blodprøver at han tar disse.

Sist han var hos legen så var hun også sur fordi han ikke har begynt med pillene, og sa han kunne miste sykelønna om han nektet å la seg medisinere.

Nå går ting rett vei, så holder de på sånn. Får de provisjon? Hva er årsaken til at de er såååå hissig på å få tyllet i han noen tabeletter? Jeg er bekymret over situasjon, og han skal nå bytte psykolog siden hun han har nå er blitt syk. Kanskje får han fred der?

Hva mener dere om dette pillepresset?? :gråte:

[Gjest Emera]

Jeg skjønner fortvilelsen deres.

Enkelte leger har slik en klokkertro på medisiner at de blir provosert når en pasient takker nei. Jeg lurer på om de glemmer at det finnes andre veier til målet enn reseptbelagt kjemi. Siden samboeren din bruker johannesurt og det hjelper, da ser jeg ingen grunn til at han skal bli presset og truet av lege og psykiater. Det er rett og slett , spør du meg! Men dessverre ikke uvanlig...

Samtaleterapi uten medisinering kan jo også hjelpe, og dette bør leger vite! Derfor kan ikke samboeren din fratas sykelønna si bare fordi han ikke ønsker å ta antidepressiva. Det er rett og slett sånn at for noen er medisiner riktig, og for andre er det ikke riktig.

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller ikke bli medisinert da jeg var depressiv. Dette ble tatt imot positivt av legen og psykologen min da de mente det tydet på at jeg var klar for å komme meg ut av det, og at jeg ville klare det uten. Det handler sikkert om alvorlighetsgrad da, men jeg mener de burde gi det en real sjanse før det presser på på den måten der.

Kjempebra at han får så god effekt av johannesurt da!!!

[Gjest Tulipa]

Men så er det legen som blir hengt ut i media når det skjer noe katastrofalt med psykriatiske pasienter - så jeg forstår godt at legen helst ser at pasientene følger deres råd og anbefalinger.

Jeg mener at dersom man er så syk at man blir sykemeldt av psykiske årsaker så er det legens plikt til å følge dette opp skikkelig.

Og pasientes ansvar å følge legens anbefaling - hvis man ikke gjør det så bør man skifte lege.

Endret 27. oktober 2007 av Tulipa

[Gjest Emera]

Men så er det legen som blir hengt ut i media når det skjer noe katastrofalt med psykriatiske pasienter - så jeg forstår godt at legen helst ser at pasientene følger deres råd og anbefalinger.

Jeg mener at dersom man er så syk at man blir sykemeldt av psykiske årsaker så er det legens plikt til å følge dette opp skikkelig.

Og pasientes ansvar å følge legens anbefaling - hvis man ikke gjør det så bør man skifte lege.

"Å følge opp en pasient" er ikke det samme som å true med sykepengeslutt dersom pasienten ønsker annen behandling enn medisin.

[Merneith]

Det er to ting som jeg stusser veldig over.

1. Han tar allerede Johannesurt, som faktisk bare er en naturlig og mildere form for antidepressiva. Den har akkurat de samme bivirkningene også, bare i mindre grad fordi den har mindre effekt. Derfor er det litt ulogisk å være kategorisk imot stemningsstabiliserende midler.

2. Han blir "truet" med blodprøver? Eh, dette er da bare positivt! Det er da kjempebra at legen vil kontrollere hvordan medisinene han gir til pasienten virker. Samt at han vil kunne kontrollere mengden antidepressiva han trenger ved å se på blodprøvene.

Selv om jeg ikke synes at man skal tvinge medisiner i noen, så skjønner jeg godt at legen blir frustrert når samboeren din tar Johannesurt, men nekter SSRI.

Johannesurt har dokumentert effekt på milde depresjoner. Om kjæresten din er sykemeldt pga depresjoner, så har ikke han en mild depresjon...

Han kan alltids skifte fastlege og psykiater/psykolog.

[wishingitwas]

Har alltid vært skeptisk til piller selv. Helt til jeg ikke orka å leve med depresjonen lenger. Nå er hverdagen mye lettere å takle, har hatt betenkeligheter underveis, og skyldt på medisinen for ting som bare var meg. Har skjønt at den bare drar meg oppover til en tilstand som ikke føles mindre ekte enn depresjonen. Har en del venner som sliter med depresjon, men ikke ønsker å få hjelp. Glir inn i sin egen tristhet, og tror det er den som definerer dem som person. Håpløst destruktiv. Gikk også på johannesurt først, og den hjalp bare mot søvnvansker for min del. Den er jo uansett reseptfri, og bare mot milde depresjoner. Det han sliter med høres verre ut enn som så? Jeg var veldig nervøs for symptomene da jeg starta på pillene, legen advarte også mot noen fysiske som gjerne kom i startfasen, men jeg har ikke merke noe til det. Samtaleterapi kan hjelpe, men det tar nokså lang tid. Pillene gjør det lettere å gjøre framgang der også. Jeg gikk til samtaleterapi før pillene et års tid, men det var nytteløst.

Point is: Depresjoner kan være livsfarlige, og hvis de er såpass bekymret ut, som det høres ut som at de er, så kanskje han burde tenke gjennom det?

[Gjest Gjest]

Uten å ha lest alt vil jeg bare si:Ta aldri lykkepiller,de øker selvmordsrisikoen,det er helt sant.Aldri i livet at noen skal tvinge meg til noe sånt,bedre å gå til psykolog eller prate med noen,men ikke piller...ble så forbanna...for noe tull at det utøves press!!!

[Gjest Tulipa]

"Å følge opp en pasient" er ikke det samme som å true med sykepengeslutt dersom pasienten ønsker annen behandling enn medisin.

1. Neivel - så du mener virkelig at legen skal gå på akkord med sin egen profesjonelle oppfatning av pasienten?

2. Mener at at en psykisk syk pasient er bedre istand til å stille sin egen diagnose og behandling enn legen og psykiateren?

3. Og hvem skal stå ansvarlig dersom det skjer noe tragisk med denne pasienten?

[Gjest Frk Åberg]

Hvis det ikke er gjort noe tvangsvedtak, så kan de ikke tvinge i ham antidepressiva. Jeg kan ikke skjønne at de kan sjekke at han tar dem heller, siden jeg antar at det er frivillig. Er du sikker på at blodprøvene er for å sjekke at han tar medisinene? Det kan være de bare vil sjekke effekten på kroppen hvis han begynner med dem?

[Gjest lissi32]

Du skriver blodprøver for å sjekke hvordan medisinen de gir han fungerer??? Han tar jo ikke medisinen han får utskrevet. De ønsker gjøre dette for å sjekke om han tar det. De prakker disse pillene på han. Depresjonen hans er alvorlig nok samtidig som han er på bedringens vei. Han vil komme ut av depresjonen så fort han får ny jobb, dette henger sammen med at han føler seg mislykket. Derfor vil jeg si at om han mener han kan klare seg uten disse, så bør han få prøve det.

Man kan også få selvmordstanker første tiden på lykkepiller, og han har pr nå ikke oppfølging av psykolog siden hun er syk. Jeg er også skeptisk til at han skal ta dette, nå som ting går så bra.

Dessuten er det jo bra å ta johannesurt når bivirkningene er mildere??

Endret 27. oktober 2007 av lissi32

[Gjest Frk Åberg]

1. Neivel - så du mener virkelig at legen skal gå på akkord med sin egen profesjonelle oppfatning av pasienten?

2. Mener at at en psykisk syk pasient er bedre istand til å stille sin egen diagnose og behandling enn legen og psykiateren?

3. Og hvem skal stå ansvarlig dersom det skjer noe tragisk med denne pasienten?

Nå kan ikke vi vite noe om denne saken, men jeg mener det må være lov til å være skeptisk selv om man er psykisk syk. Psykologi er ingen eksakt vitenskap, og det fins ingen fasit som sier at noen bare kan bli friske av medisiner (hvertfall ikke når man snakker om depresjon).

Leger har også forskjellige meninger om dette. Men mitt inntrykk er at en del leger er raske på avtrekkeren i forhold til å skrive ut antidepressiva. Grunnene kan være at det er billig i forhold til terapi, at det virker raskere, eller at ventelistene på å komme til psykolog er lange.

Jeg mener forsåvidt at man bør stole på legen sin, siden de antakeligvis vet mer om hva som virker mot depresjon enn en selv. Men medisiner er ikke den eneste løsningen i alle tilfeller. For mange er antidepressiva imidlertid redningen, så det er helt umulig for oss å si hva som er riktig å gjøre her. Visstnok skal kombinasjonen av terapi og antidepressiva være den mest optimale behandlingen for mange.

[Merneith]

Du skriver blodprøver for å sjekke hvordan medisinen de gir han fungerer??? Han tar jo ikke medisinen han får utskrevet. De ønsker gjøre dette for å sjekke om han tar det.

(...)

Dessuten er det jo bra å ta johannesurt når bivirkningene er mildere??

Han må si til legen at han ikke tar pillene han fikk utskrevet, og at han ikke vil ha piller. Å lyve til legen vil i hvert fall bare føre til dårligere behandlingsprognose.

Bivirkningene OG virkningen av Johannesurt er mindre. Disse tingene henger som regel sammen. Å ta johannesurt mot moderat eller dyp depresjon er som å ta en halv paracet mot migrene..

[Gjest Emera]

1. Neivel - så du mener virkelig at legen skal gå på akkord med sin egen profesjonelle oppfatning av pasienten?

2. Mener at at en psykisk syk pasient er bedre istand til å stille sin egen diagnose og behandling enn legen og psykiateren?

3. Og hvem skal stå ansvarlig dersom det skjer noe tragisk med denne pasienten?

Jobber du i psykisk helsevern?

Det du sier viser i alle fall hvilket syn du har på mennesker med psykiske problemer. At de ikke er i stand til å ta gode avgjørelser for eget liv. At de ikke vet hva som er best for dem. At de ikke er voksne, oppegående mennesker, men trenger andre til å bestemme for seg.

I psykisk helsevern arbeider det dessverre altfor mange slike.

For øvrig må jeg forholde meg til det TS skriver når jeg kommenterer innlegget hennes. Og da synes jeg det virker som om samboeren hennes er fullt i stand til å ta gode avgjørelser.

Er legers og psykiateres oppgave først og fremst å beskytte seg selv, eller der det å lytte til sine pasienter? Man kan undres.

[Crash]

Endret 14. oktober 2008 av Miros

[Gjest lissi32]

Takk for mange gode svar.

Ja selvsagt har han sagt til legen at han ikke tar pillene, hvordan ellers kan de true med å ta fra han sykepengene?

Han er en meget oppgående person, og fullt i stand til å uttale seg om sin egen tilstand.

Jeg har også masse erfaring siden jeg har vært gjennom mye tøft i livet mitt. Jeg vet hvordan han var da jeg traff han, hvordan han har vært og hvordan han er nå. Han er på vei å kjempe seg ut av dette, og jeg vil nå kalle det en mild depresjon, ja det har vært verre.

Å nå føler jeg at johannesurten holder i denne omgang, han føler det selv også selvsagt.

Men det virker som de får provisjon av å skrive ut en hau med resepter.

Angående blodprøver var det for å sjekke om han tok det, og også justere dosen.

Endret 27. oktober 2007 av lissi32

[Gjest Tulipa]

Jobber du i psykisk helsevern?

Det du sier viser i alle fall hvilket syn du har på mennesker med psykiske problemer. At de ikke er i stand til å ta gode avgjørelser for eget liv. At de ikke vet hva som er best for dem. At de ikke er voksne, oppegående mennesker, men trenger andre til å bestemme for seg.

I psykisk helsevern arbeider det dessverre altfor mange slike.

For øvrig må jeg forholde meg til det TS skriver når jeg kommenterer innlegget hennes. Og da synes jeg det virker som om samboeren hennes er fullt i stand til å ta gode avgjørelser.

Er legers og psykiateres oppgave først og fremst å beskytte seg selv, eller der det å lytte til sine pasienter? Man kan undres.

Så du mener at legen skal fortsette å skrive ut sykemeldinger når pasienten ikke vil være med på det som flere profesjonelle mener er den rette veien å gå? Hvordan skal denne legen forklare dette overfor trygdevesenet?

Nei, jeg jobber ikke i psykisk helsevesen - men jeg har endel personlig erfaring derfra da jeg har stått på nesten samme sted som TS. Og jeg har sett på nært hold hvor viktig det er å følge legens og psykiaters anbefaling.

Emera - hvem mener du skal påta seg ansvaret dersom det skjer noe fatalt med pasienter som velger å medisinere seg selv og ikke følge legens anbefaling?

[Gjest lissi32]

Han har jo tross alt gått med på å sykemelde seg, samt gå i terapi. Ofte er det ikke enkelt for en mann å innrømme at han trenger hjelp, så det at jeg fikk han til terapeut var kun fordi han vil redde forholdet vårt, samt at han gjerne vil ha det bedre selv.

Men om han mener at han ikke trenger lykkepiller syns jeg han skal få bestemme dette selv. Når man er skeptisk så er det urettferdig å prakke dette på noen som vil klare seg selv, uten å komme med trusler om sykepengenekt.

Det er for enkelt, leger kaster piller etter deg, jeg snakker av egen erfaring nå. Masse av dette er utrolig vanskelig å slutte med om du har blitt hekta.

[Gjest Gjest]

Jeg har god erfaring med johannesurt og dyp depresjon (Enten planla jeg selvmord, eller så gråt jeg, eller så sov jeg. Dette varte i flere år). Kall det placebo eller en helvetes flaks, men jeg tror det har berget meg.

Det eneste konkrete rådet jeg å bytte lege, og om det er mulig se om dere finner en tysk lege. Etter det jeg leste meg til før jeg startet på de er Johannes-urt mye mer utbredt i Tyskland enn ellers, og muligens vil en tysk lege kjenne bedre til slik behandling.

[Gjest lissi32]

Jeg har fått en ny mann siste måneden, og jeg vet det er pga johannesurt. Jeg er så glad for at det hjelper at jeg vil ikke at han skal krølle dette til med kjemiske stoffer som påvirker hjernen.