Kaster lykkepiller etter folk

[Gjest Gjest]

Det er for enkelt, leger kaster piller etter deg, jeg snakker av egen erfaring nå. Masse av dette er utrolig vanskelig å slutte med om du har blitt hekta.

Jeg har erfaring med det motsatte. Jeg fikk ikke medisiner før etter et år i mislykket terapi, nå har jeg gått på medisinene i snart to måneder. De fungerer ikke perfekt, men langt bedre enn det terapien gjorde alene. Nå er jeg i stand til å bruke alle de tingene jeg lærte i terapien.

Og NEI man blir ikke hekta. Man får abstinenser om man slutter ja, men dette har på ingen måte sammenheng meg at man blir hekta. Dette er fordi kroppen er i en overgangsfase hvor de må produsere stpffene selv, og en tilvenningsfase, og på ingen måte noe man blir hekta på. Det er beklagelig at du har et slikt syn på medisin, for det er helt galt.

På den andre siden mener jeg at man ikke skal prakke på noen medisiner, med mindre de først har testet ekstensiv terapi. Terapi har vist seg å fungere bedre enn medisiner alene, og jeg mener din samboer i dette tilfellet bør skifte lege å komme seg til terapi først og fremst. Etter at han har gjort dette er det lurt å vurdere medisin, men å vurdere medisin uten at han allerede er i terapi er ikke så veldig meningsfullt. Her har din samboer faktisk vitenskapen på sin side, terapi fungerer bedre enn medisin (på statistisk basis selvasakt, og gjelder ikke i alle tilfeller) men medisin kan hjelpe til med å gjøre behandlingen mer effektiv. Få ham i skikkelig behandling, få ham til å finne en lege som støtter ham i dette, etter det kan han vurdere medisin.

[Gjest Gjest]

Jeg vil legge til at så lenge han har sakt seg villig til terapi ser jeg ikke at de kan nekte ham sykepenger. Terapi har faktisk bedre virkning enn medisiner alene, så da er det jo logisk at han først må teste ut terapi før man tar steget til medisinering. Som jeg sier her har han vitenskapen på sin side, så her er det bare å skifte lege å få en lege seom støtter dere i at dere i alle fall må forsøke terapi først. I en sak som depresjon er det uklart hva som har best virkning, og ingen kan nekte dere sykepenger fordi dere velger ett alternativ (her terapi) heller enn medisin, så sannt det ikke er klart at medisin har overlegen effekt, noe det på ingen måte er klart at det har. Medisiner sammen med terapi ved ALVÅRLIGE depresjoner har klart best effekt, men bare en teraput kan avgjøre om det er tilfellet her.

[Gjest lissi32]

Jeg har erfaring med det motsatte. Jeg fikk ikke medisiner før etter et år i mislykket terapi, nå har jeg gått på medisinene i snart to måneder. De fungerer ikke perfekt, men langt bedre enn det terapien gjorde alene. Nå er jeg i stand til å bruke alle de tingene jeg lærte i terapien.

Og NEI man blir ikke hekta. Man får abstinenser om man slutter ja, men dette har på ingen måte sammenheng meg at man blir hekta. Dette er fordi kroppen er i en overgangsfase hvor de må produsere stpffene selv, og en tilvenningsfase, og på ingen måte noe man blir hekta på. Det er beklagelig at du har et slikt syn på medisin, for det er helt galt.

På den andre siden mener jeg at man ikke skal prakke på noen medisiner, med mindre de først har testet ekstensiv terapi. Terapi har vist seg å fungere bedre enn medisiner alene, og jeg mener din samboer i dette tilfellet bør skifte lege å komme seg til terapi først og fremst. Etter at han har gjort dette er det lurt å vurdere medisin, men å vurdere medisin uten at han allerede er i terapi er ikke så veldig meningsfullt. Her har din samboer faktisk vitenskapen på sin side, terapi fungerer bedre enn medisin (på statistisk basis selvasakt, og gjelder ikke i alle tilfeller) men medisin kan hjelpe til med å gjøre behandlingen mer effektiv. Få ham i skikkelig behandling, få ham til å finne en lege som støtter ham i dette, etter det kan han vurdere medisin.

Han går som sagt hos terapeut, og dette sammen med johannesurt fungerer. Jeg snakker om medisiner generelt. Jeg har fått tilbud om så masse greier at hadde jeg tatt en brøkdel av det hadde jeg vært pillenarkoman i dag. Snakker ikke bare om lykkepiller, selv om jeg vet folk som har gått på dette i årevis fordi de ikke tør slutte. Jeg har ikke et negativt syn på medisin, jeg har gått 6 mnd på lykkepiller selv. I mitt tilfelle reddet de kanskje livet mitt, jeg vet ikke helt. Dette var sammen med terapi. Men jeg var så deprimert at jeg sov hele dagen. Det jeg forteller om min samboer er at det går veldig bra nå, og han selv føler ikke behov eller lyst å ta disse pillene.

Jeg mener det bør være frivillig. Å ikke press! Det er det denne tråden handler om:O)

[Gjest lissi32]

Pr nå er det ikke snakk om en alvorlig depresjon, da hadde jeg helt klart krevd eller ønsket hardt at han tok lykkepiller.

Han får bytte fastlege, det tror jeg er lurt:O)

[Crash]

Jeg mener det bør være frivillig. Å ikke press! Det er det denne tråden handler om:O)

Endret 14. oktober 2008 av Miros

[Ambivalent]

Jeg har god erfaring med johannesurt og dyp depresjon (Enten planla jeg selvmord, eller så gråt jeg, eller så sov jeg. Dette varte i flere år). Kall det placebo eller en helvetes flaks, men jeg tror det har berget meg.

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve Johannesurt. Men jeg har hørt at de svekker effekten av p-piller hvis man går på det i tillegg?

[Gjest Emera]

Så du mener at legen skal fortsette å skrive ut sykemeldinger når pasienten ikke vil være med på det som flere profesjonelle mener er den rette veien å gå? Hvordan skal denne legen forklare dette overfor trygdevesenet?

Nei, jeg jobber ikke i psykisk helsevesen - men jeg har endel personlig erfaring derfra da jeg har stått på nesten samme sted som TS. Og jeg har sett på nært hold hvor viktig det er å følge legens og psykiaters anbefaling.

Emera - hvem mener du skal påta seg ansvaret dersom det skjer noe fatalt med pasienter som velger å medisinere seg selv og ikke følge legens anbefaling?

Selvsagt mener jeg at han skal fortsette å skrive ut sykemelding all den tid det finnes andre veier til målet enn medisin!

Jeg respekterer at du har erfaring selv. Men det er ikke likt for alle. I følge trådstarter er samboeren hennes fullt i stand til å ta vare på seg selv.

Alle myndige mennesker har rett til å ta egne valg, også de med psykiske problemer. Mener legen at det er så viktig at pasientene hans tar medisiner, da får han sette i gang med å få til tvangsvedtak. Når det ikke finnes grunnlag for dette, da kan TS sin samboer bestemme selv. I dette tilfellet hadde jeg valgt å bytte lege. Ingen er tjent med å ha en lege som bruker trusler som virkemiddel.

Å kanskje bli pålagt ansvar for eventuelle tragedier er faktisk bare en realitet ved det å være lege. Mange leger har menneskers liv i sine hender hver dag. Dersom hele legens praksis skal dreie seg om å unngå å få ansvar synes jeg ikke han har noe å gjøre som lege. Om en pasient ikke ønsker å følge legens anbefaling får det være pasientens ansvar. For det er kun en anbefaling.

[Gjest Gjest]

Selvsagt mener jeg at han skal fortsette å skrive ut sykemelding all den tid det finnes andre veier til målet enn medisin!

Jeg respekterer at du har erfaring selv. Men det er ikke likt for alle. I følge trådstarter er samboeren hennes fullt i stand til å ta vare på seg selv.

Alle myndige mennesker har rett til å ta egne valg, også de med psykiske problemer. Mener legen at det er så viktig at pasientene hans tar medisiner, da får han sette i gang med å få til tvangsvedtak. Når det ikke finnes grunnlag for dette, da kan TS sin samboer bestemme selv. I dette tilfellet hadde jeg valgt å bytte lege. Ingen er tjent med å ha en lege som bruker trusler som virkemiddel.

Det er ikke satt betingelse om å bruke antidepressiva for å få trygdeytelser. Men ellers er man som syk pliktig til å ta imot behandling for å få trygd. Om man egentlig bør få trygd når man sitter oppe hele natten på nett og sover hele dagen (ts har mange tråder om sin samboer), er en annen sak. Da utsetter han selv med sin atferd friskmeldingstidspunktet, og i mellomtiden lever han på skattebetalerne. Leger er restriktive til sykemelding fordi de er pålagte å ikke dele ut våre penger uten at det er god grunn for det.

[Gjest Emera]

Det er ikke satt betingelse om å bruke antidepressiva for å få trygdeytelser. Men ellers er man som syk pliktig til å ta imot behandling for å få trygd. Om man egentlig bør få trygd når man sitter oppe hele natten på nett og sover hele dagen (ts har mange tråder om sin samboer), er en annen sak. Da utsetter han selv med sin atferd friskmeldingstidspunktet, og i mellomtiden lever han på skattebetalerne. Leger er restriktive til sykemelding fordi de er pålagte å ikke dele ut våre penger uten at det er god grunn for det.

Ok. Jeg kjenner ikke til andre tråder enn denne, så derfor har jeg kun forholdt meg til den.

[Gjest Tulipa]

Selvsagt mener jeg at han skal fortsette å skrive ut sykemelding all den tid det finnes andre veier til målet enn medisin!

Jeg respekterer at du har erfaring selv. Men det er ikke likt for alle. I følge trådstarter er samboeren hennes fullt i stand til å ta vare på seg selv.

Alle myndige mennesker har rett til å ta egne valg, også de med psykiske problemer. Mener legen at det er så viktig at pasientene hans tar medisiner, da får han sette i gang med å få til tvangsvedtak. Når det ikke finnes grunnlag for dette, da kan TS sin samboer bestemme selv. I dette tilfellet hadde jeg valgt å bytte lege. Ingen er tjent med å ha en lege som bruker trusler som virkemiddel.

Å kanskje bli pålagt ansvar for eventuelle tragedier er faktisk bare en realitet ved det å være lege. Mange leger har menneskers liv i sine hender hver dag. Dersom hele legens praksis skal dreie seg om å unngå å få ansvar synes jeg ikke han har noe å gjøre som lege. Om en pasient ikke ønsker å følge legens anbefaling får det være pasientens ansvar. For det er kun en anbefaling.

Ok - så du har rett og slett ikke fulgt med i aviser når leger og det psykiske helsevesenet blir naglet for mangel på oppfølgning av psykisk syke mennesker?

Dessuten har jeg som en Gjest over meg her lest om TS`s fortellinger om samboeren som sitter oppe hele nettene med PC .. og setter et stort spørsmål ved at pasienten ikke gjør mer selv for å bedre sin en psyke.

Det er en kjennsgjerning at søvn, kosthold og livsstil forøvrig kan kurere veldig mye og bør ihvertfall være det første man forsøker når det gjelder å komme utav slike problemer.

[Gjest Emera]

Ok - så du har rett og slett ikke fulgt med i aviser når leger og det psykiske helsevesenet blir naglet for mangel på oppfølgning av psykisk syke mennesker?

Dessuten har jeg som en Gjest over meg her lest om TS`s fortellinger om samboeren som sitter oppe hele nettene med PC .. og setter et stort spørsmål ved at pasienten ikke gjør mer selv for å bedre sin en psyke.

Det er en kjennsgjerning at søvn, kosthold og livsstil forøvrig kan kurere veldig mye og bør ihvertfall være det første man forsøker når det gjelder å komme utav slike problemer.

Jeg tror ikke du VIL forstå hva jeg skriver nå.

Jeg svarte jo i sted at jeg ikke kjenner til tråder om oppesitting om natten og dårlig kosthold/livsstil. Og temaet for DENNE tråden er jo trusler om sykepengenekt, det er det jeg har forholdt meg til.

Mitt poeng her er (igjen...) at trusler ikke er det samme som oppfølging. Og (igjen...); så lenge det finnes andre dokumentert effektive behandlingsmetoder mot depresjon, så kan man ikke trues med sykepengenekt. Og det er egentlig det hele fra min side.

[Gjest lissi32]

Ja det er ikke vits å krangle om tidligere tråder, er denne problemstillingen vi bør diskutere nå.

Det er feil at han satt oppe hele natta, han la seg mellom 1-2, og han spretter alltid opp om morra, før meg til og med.

Han trenger 6-7 timer søvn, jeg 8.

Men vi laget en avtale om å legge oss etter Seinfeld, halv ett, og dette har vi gjort hele siste måneden. At han tar Johannesurt og går i terapi er jo også et godt tegn på at han vil ut av situasjonen, og det er mest for min del at han gjør dette. Hadde han vært alene hadde han sikkert gitt fan, blitt handlingslammet. Fysisk aktivitet har det vært lite av fordi vi har brukt hele døgnet på oppussing da vi kjøpte nytt hus i juni.

Men det er jo å være i aktivietet.

Kostholdet er topp, siden jeg studerer ernæring.

Så vil absolutt si at han gjør alt han kan for å komme ut av dette, og jeg endelig begynner å se resultatet av det. Han er oppstemt og glad om dagen, hver dag. Ingen mørke, tunge tanker. Han snakker om firmaplaner og er klar til å begynne å jobbe igjen. Da får vi en normal livsstil igjen.

Han spiller fortsatt fotball på nett, men det vil jeg ikke nekte han siden vi er sammen hele dagen, hver dag. Da får han spille litt fotball på kveldene, også legger vi oss sammen.

Har faktisk fått frokost på senga to ganger siste måneden. Holdt på å svime av pga sjokk

Dessuten har han fått faste oppgaver, jeg var også frustrert over husarbeid og han fant selv ut at han kunne vaske opp hver dag siden jeg lager mat. Støvsuge gjør han hver fredag. Så nå har han noen faste oppgaver han også. Veldig bra. Lite frustrasjon her om dagen. Sexlivet er enda litt sånn opp og ned. Noen ganger veldig ofte for så dødt en uke eller to. Men alltid kvalitet hvertfall:O) Det kan jeg leve med.

Tilbake til debatten: Det bør være frivillig med lykkepiller så lenge man ikke er tvangsinnlagt.

Endret 28. oktober 2007 av lissi32

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve Johannesurt. Men jeg har hørt at de svekker effekten av p-piller hvis man går på det i tillegg?

Det stemmer, og det er en rekke andre medisiner som også blir påvirket. For meg var det heldigvis ikke et problem, annet enn at jeg må ha det i bakhodet om jeg skulle bli nødt til å ta annen medisin.

[Gjest Gjest]

Tilbake til debatten: Det bør være frivillig med lykkepiller så lenge man ikke er tvangsinnlagt.

Hmm jeg kjenner at jeg faktisk ikke klarer helt å danne meg en mening om dette. Det første klare svaret mitt var et stort NEI, men på den andre siden dersom passienten er så syk (som ikke er tilfellet ut i fra det du beskriver her) at de ikke klarer å delta aktivt i terapi eller ta vare på seg selv, og lever på trygd så bør de jo være villige til å ta i mot behandling. Men nå tvangsbehandles heller ikke narkomane, som er veldig selvdestruerende, ei heller mange som er suicidale som kommer på sykehuset for skader, så det er klart at å tvangsbehanldes for mildre depresjoner kommer langt bak i rekka.

hmmm når jeg tenker etter er jeg for at man skal ha råderett over egen kropp å så lenge man er tvangsinnlagt kan man ikke tvinge noen til å ta medisiner. Jeg tror nok jeg heller er for at man lettere skal tvangsinlegge mennesker enn at medisiner generellt skal bli tvang.

[Gjest merkelig]

Antidepressiva og johannesurt fungerer begge på samme måte, nemlig ved å øke serotonin-nivået. Hvis han begynner på antidepressiva uten at johananesurten er ute av systemet vil dette kunne være svært svært farlig for han, og DET bør de i helsevesnet vite!

Johannesurt er faktisk bedre enn antidepressiva med tanke på bivirkninger og sånt, så jeg synes dette er helt merkelig oppførsel fra helsevesnet... :S

[Gjest Gjest_Solstråle_*]

Jeg har fortalt her inne tidligere at min samboer har vært deprimert siste året. Nå har han tatt johannesurt siste to mnd og disse fungerer utmerket. Han har fått det mye bedre siste måneden og begynner å få lyst å jobbe igjen. Han er blid og glad hver dag, og forsvinner sjelden inn i sin egen verden med tunge tanker.

Han har fått terapitimer hos en psykiater, og både legen og denne psykiateren truer han til å begynne med lykkepiller.

Han føler nå at ting går bedre, og han er skeptisk til bivirkningene.

De har også truet å sjekke han med blodprøver at han tar disse.

Sist han var hos legen så var hun også sur fordi han ikke har begynt med pillene, og sa han kunne miste sykelønna om han nektet å la seg medisinere.

Nå går ting rett vei, så holder de på sånn. Får de provisjon? Hva er årsaken til at de er såååå hissig på å få tyllet i han noen tabeletter? Jeg er bekymret over situasjon, og han skal nå bytte psykolog siden hun han har nå er blitt syk. Kanskje får han fred der?

Hva mener dere om dette pillepresset?? :gråte:

Hei. Jeg mener dere skal ta kontakt med fylkeslegen i deres distrikt. Han kjenner kroppen sin best og kan ikke trues til en behandling han ikke vil ha. Det sies her av noen at Johannesurt har de samme bivirkninger som lykkepillen, dette er folk som ikke vet hva de snakker om. Bivirkninger av johannesurt er ikke i nærheten av å være det samme som mange av lykkepillene har. Du skal ikke være i tvil om at det er et pillepress, legene har avtaler med de fleste legemiddelfirma, de får provisjon av salg. Jeg har selv fått brett med piller hvor legen har komentert at "disse kan du få av meg fordi jeg har ikke avtale med legemiddelfirma" Mitt råd er ring eller send en mail til fylkeslegen i ditt fylke,forklar situasjonen å se hva som skjer.Gjør også fastlegen oppmeksom på at dere har tatt kontakt med fylkeslegen.

[Gjest lissi32]

tusen takk:O) Det skal vi gjøre.