Gjeldsslave og deprimert

[Gjest Helt utmattet....]

Jeg har en samboer med en gjeld på over 500 000. Virker som han er på randen til å ta selvmord innimellom. Han er så dypt deprimert og fortvilet. Gjelden er ikke bare selvforskyldt. Jeg elsker han, og vil ikke leve uten han, men det kommer til å ta helvetes mange år før vi kan begynne å bygge en fremtid sammen. Noen tips til å få slettet denne gjelden fortest mulig?

Hilsen en knust ung kvinne.

[lulle]

Kan gjeldssanering være et alternativ for han?

[Gjest Helt utmattet....]

Nei, det er ganske så uaktuelt. Off. er så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ganske så uaktuelt. Off. er så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Hvorfor er gjeldssaneringsordning uaktuellt hvis det kanskje er eneste mulighet for å komme seg ut av gjeldshelvete?

Er klar over at det tar år, å mens ingenting gjøres for å betale gjelden, går årene fordet mens gjelden øker.

[Gjest Eir]

Kommer litt an på hva slags gjeld det er, men over 500.000 ville jeg nok begynt å vurdere om det var bedre å flytte til ett land som ikke har noen tvangstrekkordninger med Norge, og begynt på nytt der.

[Brunhilde]

Kommer litt an på hva slags gjeld det er, men over 500.000 ville jeg nok begynt å vurdere om det var bedre å flytte til ett land som ikke har noen tvangstrekkordninger med Norge, og begynt på nytt der.

Ja, det var jo et skikkelig godt råd. Når ting blir litt tøffe og det er på tide å ordne opp, stikk av?!

[Leo]

Ja, det var jo et skikkelig godt råd. Når ting blir litt tøffe og det er på tide å ordne opp, stikk av?!

Hvis gjelden er på over 500.000 og det ikke lar seg gjøre å få til en form for gjeldsordning/-sanering, har man faktisk ikke så mange muligheter. Bare renteutgiftene beløper seg da til nærmere 60.000 i året og selv om man betaler alt man makter, og kanskje også lever under det strenge regimet som tvangstrekk i lønn etc. innebærer i uoverskuelig fremtid, så blir man faktisk aldri ferdig!

Å gi konkrete råd om hva som kan/bør gjøres med gjelden er vanskelig uten å vite hva slags gjeld det er. Jeg er fullstendig klar over at gjeldsrådgiverene, som skal finnes i hver kommune, ikke utgjør noe fullgodt tilbud, men det er i alle fall et sted å starte. Om ikke annet så for å få snakket med noen om dette. Gjeldsofferalliansen er også et alternativ når det gjelder å få snakket om problemene og få litt forståelse selv om de sannsynligvis ikke kan tilby noen form for konkret hjelp.

Depresjon og fortvilelse er naturlige følger av slike problemer og det er faktisk et ganske høyt antall personer årlig som begår selvmord på grunn av dette. Norge er dessuten et av de landene hvor det er vanskeligst å komme seg ut av hengemyra igjen. Ikke særlig oppløftende kanskje, men i svært mange tilfeller lar problemene seg løse slik at de i hvert fall blir til å leve med. Det krever imidlertid at den det gjelder biter skammen i seg og tar tak i problemene.

Det er ingen hemmelighet at jeg selv har en samboer som satt i rimelig bunnløs gjeld da vi flyttet sammen. Det har krevd knallhard jobbing å få slettet mesteparten og få til levelige ordninger m.h.p. resten, men nå, etter å ha holdt på i litt over to år er det lys i tunnellen! Det finnes altså håp!

[Gjest Eir]

Ja, det var jo et skikkelig godt råd. Når ting blir litt tøffe og det er på tide å ordne opp, stikk av?!

Har man stor nok gjeld er det ikke snakk om at ting blir "litt tøffe" men at man sitter i ett uføre man aldri vil kunne komme seg ut av, pga rentene overstiger det som er mulig å betale med en normal inntekt. Da synes jeg det er bedre både for personen det gjelder og resten av samfunnet at de kan skape seg ett nytt liv ett annet sted, enn at de skal leve resten av livet på trygd og stønader her i Norge.

[Gjest Abjuba]

Hvis gjelden er på over 500.000 og det ikke lar seg gjøre å få til en form for gjeldsordning/-sanering, har man faktisk ikke så mange muligheter. Bare renteutgiftene beløper seg da til nærmere 60.000 i året og selv om man betaler alt man makter, og kanskje også lever under det strenge regimet som tvangstrekk i lønn etc. innebærer i uoverskuelig fremtid, så blir man faktisk aldri ferdig!

Hvorfor skulle et lån på 500 000 være så umulig!? Mange har jo huslån, alene, til mange ganger det beløpet! Da får man bare leve knallbillig i mellomtiden og betale ned dette fortest mulig. En halv mill er et absolutt overkommelig lån!

Norge er dessuten et av de landene hvor det er vanskeligst å komme seg ut av hengemyra igjen. Ikke særlig oppløftende kanskje, men i svært mange tilfeller lar problemene seg løse slik at de i hvert fall blir til å leve med. Det krever imidlertid at den det gjelder biter skammen i seg og tar tak i problemene. Det er ingen hemmelighet at jeg selv har en samboer som satt i rimelig bunnløs gjeld da vi flyttet sammen. Det har krevd knallhard jobbing å få slettet mesteparten og få til levelige ordninger m.h.p. resten, men nå, etter å ha holdt på i litt over to år er det lys i tunnellen! Det finnes altså håp!

I prinsippet kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal vinkles som noe negativt at det ikke er lett å få slette gjeld. Det skulle da bare mangle, det er penger du selv har lånt (eller i alle fall tatt på deg ansvaret for), hvorfor skal andre lide når det viser seg at det var en dårlig idé. Det sitter da tross alt en kontraherende part på den andre siden og har rettmessig krav på sine penger! Jeg er enig i at det må finnes en aller siste utvei når man virkelig ikke kommer noen vei, men synes det er helt riktig at dette skal være strengt og ikke noen lettvint utvei.

[Antoinette]

Er dette gjeld han har i en bank/kredittkortselskap eller snakker vi om spillegjeld hvor dere risikerer å få pengeinnkrevere på døra?

Har dere muligheten til å få satt opp en nedbetalingsavtale? Kan noe av gjelden ettergis? Hvorfor skriver ts at ikke all gjelden er "selvforskyldt", hvorfor må han betale andres gjeld?

[Gjest Helt utmattet....]

Skulle ønske jeg kjente deg, Leo. Trenger så inderlig å snakke fortrolig med noen som har vært i samme situasjonen.

[Gjest Helt utmattet....]

Gjelden hans er bank/kreditt. Og jeg prøver så godt jeg kan å ordne opp for han. Han jobber som en helt nå, og får ikke gjort det selv. Men alt er bare kaos.

Gjelda er ikke BARE selvforskyldt fordi eksen hans var en manipulerende drittkjerring som la alt av regninger på han og stjal kredittkortet hans flere ganger fordi hun bar sønnen hans. "Hun hadde rett". Så stakk hun.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke at denne gjelden er uoverkommelig. Hvis renta er f.eks 7% og han betaler 5000 hver mnd har han nedbetalt lånet om 12 år. Noen ganger blir ikke livet slik man hadde tenkt. Da må man gjøre noen justeringer og forsøke å gjøre det beste ut av det. Vi må alle stå ansvarlig for de valgene vi tar.

[Rosalie]

Gjelden hans er bank/kreditt. Og jeg prøver så godt jeg kan å ordne opp for han. Han jobber som en helt nå, og får ikke gjort det selv. Men alt er bare kaos.

Gjelda er ikke BARE selvforskyldt fordi eksen hans var en manipulerende drittkjerring som la alt av regninger på han og stjal kredittkortet hans flere ganger fordi hun bar sønnen hans. "Hun hadde rett". Så stakk hun.

Beklager, men den kjøper jeg ikke. Han har latt henne manipulere seg. Og nå sitter han igjen med regninga. Lar man noen andre ta opp lån i sitt navn eller bruke sitt kredittkort, kan man skylde seg selv.

Har ikke du bolig som du kan refinansiere, eller stille som sikkerhet? Da kan han få mye lavere rente på gjelda og den blir straks mer overkommelig. Ellers kan det være en ide å søke om gjeldssanering når summen er såpass høy.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Wadjet, jeg kjøper ikke den forklaringen. Dessuten synes jeg ikke at ts skal stole blindt på hans historier om den onde & manipulerende eksen som tok pengene hans.

[Gjest Eir]

Hvorfor skulle et lån på 500 000 være så umulig!? Mange har jo huslån, alene, til mange ganger det beløpet! Da får man bare leve knallbillig i mellomtiden og betale ned dette fortest mulig. En halv mill er et absolutt overkommelig lån!

Det er ganske vesentlige forskjeller på lån og gjeld, både når det gjelder renter og betalingsvilkår. En gjeld på 500K gir som Leo sier rundt 60K i renter pr år, så hvis man betaler 5000 i mnd klarer man akkurat å betjene rentene, mens gjelda vil fortsette å stå der.

Hvorvidt gjelda er selvforskylt eller ikke er etter min mening ikke så viktig, poenget er at Norge er ett av de landene i vesten hvor folk med gjeld har dårligst vilkår, hovedsaklig fordi vi er mer opptatt av å straffe, enn å sørge for at folk skal kunne fortsette å fungere i samfunnet.

[Leo]

Hvorfor skulle et lån på 500 000 være så umulig!? Mange har jo huslån, alene, til mange ganger det beløpet! Da får man bare leve knallbillig i mellomtiden og betale ned dette fortest mulig. En halv mill er et absolutt overkommelig lån!

Et enkelt regnestykke: 60.000 i året utgjør 5.000 kroner i måneden. Et menneske med en helt normal lønnsinntekt har kanskje utbetalt 17.000 og sitter da altså igjen med 12.000 kroner. Det er jo ikke så galt hvis det er snakk om et boliglån og boutgiftene er betalt ved å betjene lånet, men her er det snakk om at de ikke er det. Boutgiftene må dekkes av de 12.000 og i tillegg kommer mat, klær, arbeidsreiser osv. osv. Det går på et vis, men gjelden reduseres ikke og situasjonen vil fortsette å være slik uoverskuelig fremtid. Klarer man å leve på 11.000 kroner i måneden inkludert boutgifter vil det ta 13 år å nedbetale gjelden. Skulle man i løpet av disse årene havne i en situasjon hvor man ikke klarer å betale mer enn 5.000 kroner i en periode, stiger gjelden igjen og man kan fort legge et par år til de 13.

I prinsippet kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal vinkles som noe negativt at det ikke er lett å få slette gjeld. Det skulle da bare mangle, det er penger du selv har lånt (eller i alle fall tatt på deg ansvaret for), hvorfor skal andre lide når det viser seg at det var en dårlig idé. Det sitter da tross alt en kontraherende part på den andre siden og har rettmessig krav på sine penger! Jeg er enig i at det må finnes en aller siste utvei når man virkelig ikke kommer noen vei, men synes det er helt riktig at dette skal være strengt og ikke noen lettvint utvei.

Selvfølgelig skal det ikke finnes noen lettvint utvei og selvfølgelig skal man gjøre opp for seg så langt det er mulig! Det er imidlertid flere aspekter ved denne problematikken. Ofte er det snakk og skatte- og avgiftskrav og da er det staten som til syvende og sist er kreditor. Et skattekrav av en viss størrelse lar seg aldri nedbetale med en normal inntekt og vedkommende som skylder penger vil, hvis h*n følger reglene og ikke har mulighet for å komme inn under en gjeldsordning, måtte leve på et absolutt minimum resten av livet. Skattetaten operer f.eks. med en livsoppholdssats som tilsvarer sosialhjelpssats og det tilsvarer for tiden ca. 5.000 kroner i måneden som skal dekke alt utenom direkte boutgifter. Å klare seg på sosialhjelp i noen måneder kan holde hardt, men her er det altså snakk om år og i verste fall resten av livet. Dette er selvfølgelig en ekstremt belastende situasjon for de det gjelder og medfører gjerne at vedkommende ender opp som ufør og/eller sørger for å skaffe seg inntekt på ulovlig vis. Kreditor ender altså opp med å få lite eller ingenting og, siden det er staten som også finansierer trygdeordningene, blir det en utgift i tillegg. En undersøkelse viser også at det bare er 7% av de som skylder skatter og avgifter som faktisk har unndratt penger fra beskatning. Resten skylder penger på grunn av saksbehandlingsfeil, skjønnsligning etc. etc., men makter ikke å få gjort noe med det. Det siste er ikke så rart med tanke på at selv garvede advokater sliter med å nå frem i dette systemet.

Uansett hva slags gjeld det er snakk om fungerer altså dagens system til dels mot sin hensikt. Regimet er rett og slett så strengt at skyldnerne gir opp og kreditorene ender opp med lite eller ingenting. Det er vel liten tvil om at et system som ikke fungerer for noen av partene, ikke er noe godt system?

[Leo]

Skulle ønske jeg kjente deg, Leo. Trenger så inderlig å snakke fortrolig med noen som har vært i samme situasjonen.

Du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å sende meg en PM hvis du vil det!

[Leo]

Beklager, men den kjøper jeg ikke. Han har latt henne manipulere seg. Og nå sitter han igjen med regninga. Lar man noen andre ta opp lån i sitt navn eller bruke sitt kredittkort, kan man skylde seg selv.

Jeg er enig med Wadjet, jeg kjøper ikke den forklaringen. Dessuten synes jeg ikke at ts skal stole blindt på hans historier om den onde & manipulerende eksen som tok pengene hans.

Svindlere finnes og det er jo ikke få kvinner som hevder å sitte igjen med eksens gjeld. Hvorfor skulle ikke det samme kunne skje en mann? En sak har selvfølgelig nesten alltid to sider og hvem som "eier sannheten" om et samliv kan som regel også diskuteres. Jeg ser imidlertid ikke helt poenget med å diskutere skyld. Han har den gjelden han har og det må både han og trådstarter forholde seg til. Spørsmålet nå er hvordan.

Har ikke du bolig som du kan refinansiere, eller stille som sikkerhet? Da kan han få mye lavere rente på gjelda og den blir straks mer overkommelig.

Da overtar hun i prinsippet ansvaret for hans gjeld og det skal man, uansett hvem det gjelder, være høyst forsiktig med!

Ellers kan det være en ide å søke om gjeldssanering når summen er såpass høy.

Er man relativt ung og fullt arbeidsfør vil man neppe få gjeldsordning på et så vidt "lavt" beløp som 500.000. Et av kravene er nemlig at man er varig ute av stand til å betjene gjelden.

[Gjest Silmarill]

Trasig situasjon å leve med en gjeldsslave, men tviler på historien om x-dama jeg også faktisk - men årsaken er vel helt urelevant for deg, det er situasjonen dere befinner dere i du ber om råd til!

Gode råd når pengene ikke strekker til

Det er viktig å handle raskt. Gjeldsproblemene blir ofte verre, og långivere og andre kreditorer mindre imøtekommende desto lenger du venter.

Sett opp et budsjett over inntekter og nødvendige utgifter. Finn ut hvor mye du kan betale kreditorene. Forsøk å finne ut hvilke regninger som bør betales først (for eksempel elektrisitetsregning, underholdsbidrag, husleie og lignende).

Ta kontakt med kreditorene og forklar situasjonen. Sørg for dokumentasjon ved kopi av husholdningsbudsjett, lønnsslipp, utgiftsdokumentasjon osv. Legg vekt på at det er evnen til å betale som er svekket, ikke viljen…

Prøv å få i stand en bedre avtale med kreditorene - midlertidig eller permanent - alt etter omstendighetene. Ta utgangspunkt i din nåværende betalingsevne, og ikke tilby mer (men heller ikke mindre) enn du vet du kan klare.

Sett deg inn i dine rettigheter og plikter. Søk hjelp hvis nødvendig!

Ta kontakt med harlem og be om råd og hjelp der

Her er en link til dem:

http://www.harlem.no/index.html

Lykke til

Endret 19. oktober 2007 av Silmarill