Bror, svoger og favoritt onkel

[pibe]

Tirsdag 2/10-07 kom den tunge beskjeden, broren til mannen min er død, altså min svoger.

han etterlater seg to døtre, samt 2 brødere, en ymgre(min mann) og en eldre, samt deres respektive. og ikke minst sin kjære mor.

Hva som har skjedd er det ingen som vet, alt vi vet er at han ble funnet død i leiligheten til en venn av han. Politiet er innblandet, noe som gjør at jeg tror det er mer enn bare en vanlig dødsårsak. Han skal obduseres, og jeg håper snart vi får et svar, for da er det mye lettere å sette ting litt på plass.

Mannen min tar dette veldig tungt, og det skjønner jeg godt, det er tross alt broren hans, for meg så er det liskom ikke sant, for den eneste reaksjonen jeg har hatt var noen tårer i det jeg fikk beskjeden.

Ellers går jeg bare rundt og rydder og passer på at det er orden i huset til en hver tid...

er det noen her inne som ikke har hatt noe særlig reaksjon fordi de vil prøve å være sterke ovenfor andre, tror min ting er at når den nærmeste familien har sørget og gjort det de tranger så er det min tur. akkurat som jeg holder det inni meg, men det må jo renne over en dag, ser jo på (trøster også) mannen min wsom gråter flere ganger om dagen

Håper jeg får noe respons på dette emne..

Endret 18. oktober 2007 av Nigo-san

[Gjest nextlife]

Dersom noen dør alene, uventet eller med uklare omstendigheter blir det alltid en politisak av det.

Når det gjelder din egen reaksjon er nok dette en normal reaksjon hos mange. I en den akutte fasen av sorgprosessen er det gjerne en eller flere som tar på seg ansvaret å være sterk, og å stelle med de praktiske gjøremålene. Mange av disse vil nok reagere sterkt siden, når det blir "plass eller tid" for deres reaksjon.

Andre igjen har ikke denne typen sterke reaksjonsform, men bærer sorgen og tapet mer stille inne i seg. Av omgivelsene blir man nærmest maset på for å reagere, men ikke alle av oss greier det.

Jeg er selv av den som tar ting på strak arm, gjør praktisk ting, ordner opp, og er til støtte og trøst for andre. Dette er min måte å håndtere en sorg på, har opplevd flere dødsfall og andre alvorlige ting i nærmeste familie, denne måten å bearbeide fungerer fint for meg, og jeg kan ikke si at jeg bærer noe vondt med meg selv om jeg ikke reagerer mer "utadvendt"

Uansett, føl som du gjør, takle dette på din måte. Ønsker deg alt godt

[Morroklompen]

Eg har nettopp mista pappaen min. Han døde av kreft for nesten en mnd siden.

Eg har ikkje fått den reaksjonen som eg hadde forventa at eg kom til å få. Eg grein mykje når vi fikk beskjeden om at pappa hadde bare et par mnd igjen å leve, og eg grein mykje når han vart innlagt på sjukehuset. Men i det pappa tok sitt siste åndedrag, så forsvant alle tårene. Eg vart bare heilt tom inni meg! Har trøsta søskena mine, mamma og andre i familien. Men har ikkje grene skikkeli etter han døde. Mamma er redd for at eg kjem til å få en etterreaksjon, og er veldig bekymra. Men eg føler meg fremdeles heilt tom, og har ikkje behov for å grine nåke særli. Eg er midt i planlegging av begravelsen og har nok å tenke på i forbindelse med det!

Men alle har ulike måtar å sørge på!