Hvorfor få barn?

[Gjest Gjest_morell_*]

Heisann,

Jeg spurde min mann hvorfor han ville ha barn, og da fikk jeg det typiske svaret at han ville føre slektsnavnet videre.

that`s it???, tenkte jeg da.

Så jeg lurer egentlig på hva dere her inne mener om den saken?

Hvorfor vill dere ha barn?

[Gjest *marie*]

Grunnen til at jeg vil ha barn med tiden er i alle fall at jeg er veldig glad i barn,jeg mener at barn er en berikelse i hverdagen og at det i tilegg er en naturlig del av livet.

Opplever det ikke som en "plikt" å få barn,men mer som et instinkt.

men det er jo meg da...

[Gjest Moncler]

Jeg vil ha barn fordi jeg alltid har likt barn og fordi jeg synes det å skaffe seg en familie liksom hører med

[Hedda22]

Så jeg lurer egentlig på hva dere her inne mener om den saken?

Hvorfor vill dere ha barn?

jeg vil ha barn fordi jeg elsker barn, og tenker på hvordan det vil være å få være del i et sånt mirakel..

vil også ha barn fordi jeg elsker min mann og vil ha et barn som vi ha laget sammen!

[Lassie]

Jeg er veldig glad i barn. Ser på det som en berikelse i livet mitt, og ønsker å ta vare på og oppdra barn. Jeg må nok innrømme at jeg er en av dem som sier at mitt liv ikke vil føles fullkomment uten barn....

[Gjest StockDama]

Så jeg lurer egentlig på hva dere her inne mener om den saken?

Hvorfor vill dere ha barn?

Jeg vet sannelig ikke hvorfor folk vil ha barn, de har vel sine grunner.

Jeg vil ikke ha barn, så jeg er vel ikke akkurat den rette til å svare her =D

unnskyld =/

[Gjest Gjest]

Fordi jeg elsker meg selv, og har lyst å lage kopier av meg selv, helst så likest som mulig.

Barna blir nesten som ett levende monument over at jeg har levd en gang !

[Gjest imli]

Jeg vil ha barn fordi jeg synes det er godt å ha familie, synes det hører med, vil ha noen som kommer etter meg, føre slekta videre. Fordi jeg elsker mannen min og vil at vi skal få barn sammen. Fordi jeg liker barn, vil se dem vokse opp og tror vi kan tilby våre barn et godt liv.

[Gjest s.n]

Samboeren min så ikke 'vitsen' med barn, og i tidligere forhold hadde de bestemt at de ikke ville ha barn. Så ble han sammen med meg da, som hadde et barn fra før, og det snudde opp ned på hverdagen. Nå vil han gjerne ha barn, og ser hvor godt en kan ha det som familie. Det er noe jordnært og ekte ved å være familie. Det er godt selskap (masse arbeid og), koselig samhold og fellesskap. Han har faktisk blitt litt hanefar... Vi trengte barnavakt, og da en venninne av meg ikke kunne, sa hun at en kamerat av henne kunne stille. Det var OK for meg, men da jeg sa det til samboeren min ble han litt urolig, og mente at vi da måtte være tilbake før hun la seg... trodde ikke gutten fiksa å lage keldsmat og legge henne - og det var nok basert på hvordan han selv ville følt det for noen år siden!!

Familiesamhold er vel den viktigste grunn til å få barn!

[Gjest Gjest morell]

fint å se forskjellige syn på dette spørsmålet.

Lurer også på hvorfor noen velger å lavere å få barn.

Jeg har i alle mine få år sagt at jeg trives egentlig best med bare å vere tante, men har nok gått mer over til att jeg vil ha barn.

Så nå prøver vi som bare det

[Gjest Gjest]

fint å se forskjellige syn på dette spørsmålet.

Lurer også på hvorfor noen velger å lavere å få barn.

Jeg har i alle mine få år sagt at jeg trives egentlig best med bare å vere tante, men har nok gått mer over til att jeg vil ha barn.

Så nå prøver vi som bare det

Du spør om hvorfor noen lar være å få barn, altså at de er såkalt frivillig barnløse..?

Jeg er frivillig barnløs. Det er flere grunner til det, jeg har alltid hatt et veldig ambivalent forhold til morsrollen. Tror det har noe med at jeg har vokst opp med foreldre som har slitt med psykiske problemer/rusproblemer...På en måte kan en si at jeg har vært foreldre til mine egne foreldre. Og det er særdeles tøft!

Jeg har god kontakt med forldrene mine selv om de sliter en del med sitt, og vil ikke sette et barn til verden når jeg har et såpass dårlig nettverk rundt meg.

I tillegg føler jeg at jeg har hatt veldig mye ansvar ovenfor de, og det har vært mye bekymringer og mange søvnløse netter. Så jeg blir rett og slett ganske kvalm ved tanken på mere ansvar...Men jeg er glad i barn likevel da, synes de er mere rett frem og ekte enn mange voksne

Det er veldig sårt å høre at vi som velger bort barn er egoistiske, men ikke alle som har valgt bort barn er så frivillig barnløse som du kanskje skulle tro...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du spør om hvorfor noen lar være å få barn, altså at de er såkalt frivillig barnløse..?

Jeg er frivillig barnløs. Det er flere grunner til det, jeg har alltid hatt et veldig ambivalent forhold til morsrollen. Tror det har noe med at jeg har vokst opp med foreldre som har slitt med psykiske problemer/rusproblemer...På en måte kan en si at jeg har vært foreldre til mine egne foreldre. Og det er særdeles tøft!

Jeg har god kontakt med forldrene mine selv om de sliter en del med sitt, og vil ikke sette et barn til verden når jeg har et såpass dårlig nettverk rundt meg.

I tillegg føler jeg at jeg har hatt veldig mye ansvar ovenfor de, og det har vært mye bekymringer og mange søvnløse netter. Så jeg blir rett og slett ganske kvalm ved tanken på mere ansvar...Men jeg er glad i barn likevel da, synes de er mere rett frem og ekte enn mange voksne

Det er veldig sårt å høre at vi som velger bort barn er egoistiske, men ikke alle som har valgt bort barn er så frivillig barnløse som du kanskje skulle tro...

Jeg synest det var et veldig ærligt innlegg,

Synest overhode ikke at du er egoistisk når det gjelder å vere frivillig barnløs, tvert om synest jeg det viser at du er en ansvarsfull person som vet hvor mye arbeid det kan komme med små/store barn. Og muligens vet hvor dine begrensninger går. (kan jo også hende at jeg er helt på jordet her også da)

Det er ingenting som er mer egoistisk som å få et barn fordi man har lyst på det for så å ikke klare å ta vare på det.

Store barn/foreldre kan nok sikkert vere ganske så mye jobb for en person, så jeg beundrer alle som gjør dette, lykke til videre i livet og ikke glemm å gjøre ting for deg selv en gang i blandt.

du fortjener det!!!!!!!

[Gjest Adopsjon]

Hmm... jeg er 27 år nå og den siste tiden har jeg tenkt mye rundt dette temaet. Mange av venninnene mine er godt i gang (noen av dem venter nr 3) mens like mange fokuserer på jobb og reise og lar småbarnstilværelsen vente. Enkelte velmenende familiemedlemmer mener jeg må komme i gang, fordi venter jeg til jeg har passert tredve vil jeg få problemer... Dette er frustrerende fordi jeg for øyeblikket overhodet ikke vil ha barn! Jeg er i et useriøst forhold (med en mann som er mer mr. right now enn mr. right) Jeg jobber i en spennende jobb i utlandet men har temmelig dårlig betalt. Eier ikke nåla i veggen. Forøvrig setter jeg umåtelig stor pris på friheten dette livet gir meg, og det faktum at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hvor jeg vil. Jeg bor i en by sammen med ti millioner andre mennesker. Befolkningstettheten i byen får meg virkelig til å se at denne kloden sliter med overbefolkning, og det kommer bare til å bli trangere i årene fremover - selv om det ikke er så lett å se dette hjemme i Norge, er dette faktum. Vi sliter på jordens ressurser og tyner den for alt den er verdt, som igjen får store følger for miljøet, atmosfæren og global oppvarming! Derfor må jeg si at jeg heller mer og mer i retning av adopsjon, og tanken på å hjelpe de som allerede er satt til denne verden og bidra til å skape litt balanse på vår stakkars, utslitte jord.