Livet med rusmisbruker

[Gjest orkidedrømmer]

Hei.

Alle jenter må unngå å inngå et forhold med rusmisbruker, det er jo helt jævlig. Det er umulig å se en fremtid med han, et utrygg fremtid. Ustabilt forhold. Psykiske lidelser av å bruke dop lenge.

Har dere opplevd mye sjalusi, sarkaisme?

Den rusmisbrukeren mister gnist, følelser for deg?

Opp og ned? P.g.a stoff.

Mister hukommelse, husker ikke de fine stundene i de siste,

bare de negative.

Klager og syter.

Gruer du deg å komme hjem?

Lite sex?

Forandrer meninger hele tiden, er ikke seg selv?

Selvom han er en drømmemann men ser at narkotika ødelegger han, må jo bli frisk for å være klar til et forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i et forhold med en narkoman selv, for mange år siden. I tillegg kommer jeg fra en familie med en overvekt av mennesker med rusproblemer.

Det er helt jævlig, skal til legen min om ikke så lenge for å snakke om nettopp dette. Alt dreier seg om den som er hekta, men ingen ser de pårørende. Det er trist!

Selv har jeg aldri rørt stoff, og alkohol slutta jeg med for snart 4 år siden.

Da jeg var sammen med denne mannen, grudde jeg meg til å besøke ham ja...

Vil nesten si at det er verre for pårørende enn for den narkomane selv( på en måte).

Husk ihvertfall å ta vare på deg selv

[Gjest Gjest_dame_*]

Hei.

Alle jenter må unngå å inngå et forhold med rusmisbruker, det er jo helt jævlig. Det er umulig å se en fremtid med han, et utrygg fremtid. Ustabilt forhold. Psykiske lidelser av å bruke dop lenge.

Har dere opplevd mye sjalusi, sarkaisme?

Den rusmisbrukeren mister gnist, følelser for deg?

Opp og ned? P.g.a stoff.

Mister hukommelse, husker ikke de fine stundene i de siste,

bare de negative.

Klager og syter.

Gruer du deg å komme hjem?

Lite sex?

Forandrer meninger hele tiden, er ikke seg selv?

Selvom han er en drømmemann men ser at narkotika ødelegger han, må jo bli frisk for å være klar til et forhold.

[Gjest Gjest_Dame_*]

Det jeg ville si var: Du har satt fingeren nøyaktig på hvordan mitt liv er for tiden , og får øyene mine opp for at det kan ikke fortsette. Til tider er han drømmemannen, men i det siste ser han bare det negative i ting og plukker humøret og selvfølelsen min fra hverandre så det bare smuldrer bort. Jeg er egentlig en humørfylt person som ler hele tiden , men med en slik hverdag (som du beskriver) forsvinner jeg. Håper du har hoppet av å tatt vare på deg selv.

[Lana_86]

Der beskrev du perfekt hvordan forholdet til min x var...

Jeg skal ALDRI bli sammen med en rusmisbruker igjen!!

[Gjest Gjest]

Hei.

Alle jenter må unngå å inngå et forhold med rusmisbruker, det er jo helt jævlig. Det er umulig å se en fremtid med han, et utrygg fremtid. Ustabilt forhold. Psykiske lidelser av å bruke dop lenge.

Har dere opplevd mye sjalusi, sarkaisme?

Den rusmisbrukeren mister gnist, følelser for deg?

Opp og ned? P.g.a stoff.

Mister hukommelse, husker ikke de fine stundene i de siste,

bare de negative.

Klager og syter.

Gruer du deg å komme hjem?

Lite sex?

Forandrer meninger hele tiden, er ikke seg selv?

Selvom han er en drømmemann men ser at narkotika ødelegger han, må jo bli frisk for å være klar til et forhold.

Wow ts, du har jammen meg klart å oppsummere livet med en rusmisbruker godt her!! Jeg ville antagelig brukt noen sider på å formidle det du sier så godt, jeg levde selv med en noen år, og siden det var akkurat slik som du beskriver, har det tatt meg nesten like lenge å komme på beina igjen.

Rusmisbrukere kan gjerne være fantastiske mennesker i seg selv, men er ikke noe å satse på når rusen er deres kjærlighet nummer èn.

[Gjest Gjest]

Wow ts, du har jammen meg klart å oppsummere livet med en rusmisbruker godt her!! Jeg ville antagelig brukt noen sider på å formidle det du sier så godt, jeg levde selv med en noen år, og siden det var akkurat slik som du beskriver, har det tatt meg nesten like lenge å komme på beina igjen.

Rusmisbrukere kan gjerne være fantastiske mennesker i seg selv, men er ikke noe å satse på når rusen er deres kjærlighet nummer èn.

Fin oppsummering av trådstarter. Det er et helvete å leve i rus og et helvete å leve med en som lever i det.

Desverre så går rusen framfor ekte mennsklig kjærlighet.Grusomt men det er sannheten.Rusen går ikke bare forran for en evt. kjærste men hele familien og alle rundt.

Et liv med en rusmisbruker er du dømt til helvete eller døden.Hjelp finns å få så det kan gå bra, det er bare det at :gråte:

[Lana_86]

Det er sykt hvor dårlig disse menneskene kan få deg til å føle deg.

Jeg fikk min selvtillit totalt ødelagt og jobber enda med å bygge den opp.

Alt det stygge han sa og gjorde mot meg pga små bagateller som å bare spørre om "er det lenge til du er ferdig på badet?"

Det eneste som var viktig for han var rusen, han så rett igjennom meg og alt jeg gjorde for han. Jeg passet hele tiden på hva jeg sa og gjorde for å ikke tråkke han på tærene, jeg tenkte ikke på noe annet. Men det var uansett aldri bra nok.

Til slutt ble det en kamp om å bli elsket å verdsatt og jeg brøt sammen hver dag, men turde ikke gå for jeg trodde ingen andre ville elske meg. Det hadde jo han sagt til meg.. At jeg ikke var verdt noen ting..

Til slutt kom vold inni bildet og da klarte jeg omsider å komme meg bort.

[Gjest Gjest]

Min far var narkoman og døde av en overdose heroin. Min mor var sammen med han i 13 år. Skal sies at han gikk på andre ting enn herion når de var sammen da, men jeg har sett mye som jeg ikke unner noen. Jeg var veldig glad i min far og han var alltid snill med meg.

Men min mor fikk det så utrolig mye bedre uten han.... hun har aldri vært bitter og det er en god ting. Kom deg ut av det!!!

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvorfor folk går inn i forhold med rusmisbrukere. Trodde dere at dere kunne klare å kurere kjærestens trang til rus?

Eller visste dere ikke at den personen var misbruker?

Håper på svar, for dette skjønner jeg virkelig ikke noe av.

[Gjest Rugden]

Du kunne ikke sagt det bedre.Jeg har selv vært i et forhold til en rusmisbruker. Riktignok gikk han på metadon da jeg møtte han, men det varte ikke lenge før han begynte med små sprekker som bare kom hyppigere og hyppigere.

Jeg husker spesielt en hendelse der vi hadde spart og gledet oss til å dra til Paris sammen. Han skulle dra til Oslo i forveien, for jeg måtte gjøre ferdig eksamen på skolen først. Da jeg setter meg på toget til oslo , får jeg en rar følelse av at dette kommer til å gå galt. Det gjorde det også. Da jeg kom til Oslo , var han ikke der for å møte meg som avtalt. Jeg ringte , men ingen svar. Utrolig hvor ensom jeg følte meg der , helt alene i Oslo. Hadde ingen jeg kunne dra til, så jeg måtte prøve å ordne meg flybillett hjem.

Er det mulig??? Likevel ble jeg hos han i flere år etter dette. Det er det som er så ubeskrivelig rart ? Jeghadde mange nedturer etter dette. Han løy til meg ofte, fikk en helt rar personlighet når han hadde brukt stoff og i dagene etterpå. Vi kunne aldri planlegge noe, og noen framtid med han hadde jeg mistet håpet på. Uansett tok dette altfor lang tid, til jeg endelig kommer meg unna. Jeg vil beskrive det som å være i et fengsel. Et sant helvete!

Jeg var så ubeskrivelig glad da jeg endelig kom meg unna han. Så lykkelig for at han endelig var ute av mitt liv. Det er jeg ennå.

Jeg klarer faktisk ikke trynet på han lenger. Vil ikke se han for mine øyne mer. Møter jeg på han på gaten , kommer jeg til å snu og gå

en annen vei! Jeg vil aldri! aldri gå inn i et forhold til en rusmisbruker igjen. Det er et sant helvete. For å være litt positiv da, så har jeg det veldig bra nå , og jeg har lært en hel del av dette som er viktig å ta med seg videre:-)

[Lana_86]

Jeg lurer på hvorfor folk går inn i forhold med rusmisbrukere. Trodde dere at dere kunne klare å kurere kjærestens trang til rus?

Eller visste dere ikke at den personen var misbruker?

Håper på svar, for dette skjønner jeg virkelig ikke noe av.

Jeg viste det ikke og han var ikke fullt så avhengi da jeg møtte han. Men ettervert ble til at han ruset seg hver dag og jeg ble med. Etter noen mnd fikk jeg nok og sluttet helt. Han lovte meg gang på gang at han også skulle slutte og jeg trodde på han. Men etter mange brutte løfter skjønte jeg jo at det aldri kom til å skje.

[Gjest milkyway]

Jeg lurer på hvorfor folk går inn i forhold med rusmisbrukere. Trodde dere at dere kunne klare å kurere kjærestens trang til rus?

Eller visste dere ikke at den personen var misbruker?

Håper på svar, for dette skjønner jeg virkelig ikke noe av.

vet ikke om min kunne kalles misbruker, men han tok en god del speed før. Så ble vi to kjent, og han sa han mye heller ville ha meg enn dopet. Og nå er det over 3 måneder siden han sist gjorde det, med unntak av en gang på fylla, da satt han bare og gråt og bad'et noe fælt for han angret på at han hadde tatt det og hadde dårlig samvittighet. Så det er faktisk mulig. Er ikke sur eller bekymret for at han gjorde det den ene ganga, kanskje han trengte en vekker på at det ikke er noe han savner?

[Gjest blubben]

vet ikke om min kunne kalles misbruker, men han tok en god del speed før. Så ble vi to kjent, og han sa han mye heller ville ha meg enn dopet. Og nå er det over 3 måneder siden han sist gjorde det, med unntak av en gang på fylla, da satt han bare og gråt og bad'et noe fælt for han angret på at han hadde tatt det og hadde dårlig samvittighet. Så det er faktisk mulig. Er ikke sur eller bekymret for at han gjorde det den ene ganga, kanskje han trengte en vekker på at det ikke er noe han savner?

Uff, jeg skal aldri aldri bli sammen med en som bruker stoff, aldri!

Mye dårlig erfaring med det.. .

[Gjest Avholds]

Jeg møtte en mann som var alkoholiker. Jeg hadde ingen erfaring med rus så det tok lang tid før jeg forstod at han var det. Han hadde alltid en god forklaring på hvorfor han hadde drukket. Forretningsmiddager, påspandert, gikk ut for å ta en kaffe også utviklet det seg med øl osv.

I seg selv var han en fantastisk person. Følsom, snill, oppmerksom, kjærlig osv. men når rusen tok over, ble det et helvete.

Han kunne beskylde meg for ting som jeg aldri har gjort! Og når jeg forsøkte å forklare at jeg ikke hadde gjort det, føyste han det bort eller trodde meg ikke.

Han kunne plutselig begynne å kalle meg ting! Helt ut av det blå.

Han dro fram gamle ting som vi var ferdige med for lengst!

Historiene han fortalte var helt bort i natten. Ingen rot i virkelighet. Og neste dag husket han ikke hva han hadde sagt.

Han krevde at jeg skulle sitte oppe og vente på ham når han kom fra fest. Og da skulle jeg se bra ut. Kunne ikke ha på meg treningsbukse og t-skjorte f.eks. selv om det var midt på natten og jeg hadde sovnet fordi han var så sen.

Økonomien sin rotet han helt bort. Fikk til slutt ikke en gang minibankkort i banken. Og han måtte ha skjult tlf nr. fordi alle inkassoselskapene var etter ham.

Han begynte å kjøre bil i fylla og kjørte rett igjennom sperringer og bommer fordi han var irritert.

Det ble verre og verre og verre.

Jeg er bare så glad for at jeg kom meg bort ifra det. Det var en forferdelig tid.

[Rosalie]

Jeg lurer på hvorfor folk går inn i forhold med rusmisbrukere. Trodde dere at dere kunne klare å kurere kjærestens trang til rus?

Eller visste dere ikke at den personen var misbruker?

Håper på svar, for dette skjønner jeg virkelig ikke noe av.

Nei, si det... Jeg har vært sammen med to - rett etter hverandre, til og med...

Ingen av de to innrømte misbruket sitt med én gang. Første mann visste jeg hadde en brokete fortid, og husker at jeg hørte når jeg i 9. klasse at han hadde skrumplever (han var to år eldre enn meg). Jeg lovte meg selv at han skulle jeg aldri rote meg borti, men så skjedde det nå allikevel. Da var jeg 19 og han 21. Han innrømte overfor meg at han hadde vært på avrusning på grunn av stoffmisbruk et par år tidligere, men at han var ferdig med det. Og jeg tenkte slett ikke over at han røykte hasj og drakk tett. Han innrømte etter at det var blitt slutt at han var full hele tiden. Han var full på jobb, han var full når han kjørte bil (da skjønte jeg plutselig hvorfor jeg alltid var sjåfør...), og det første han tenkte på om morgenen var alkohol. Med misbruk følger mange løgner og til slutt orket jeg ikke mer. Vi ble veldig gode venner i etterkant, men har ikke kontakt i dag.

Et par måneder etterpå traff jeg min perfekte make. Jeg har aldri noensinne vært så forelsket! Han innrømte også tidlig at han hadde vært misbruker, men benektet at han brukte noe lenger. Miljøet jeg var i på videregående var rimelig hardt og jeg hadde lært meg å kjenne igjen rusa mennesker. Så jeg ble så jævlig forbanna da jeg traff han i amfetaminrus! Han benektet det, naturligvis, og jeg valgte å tro han... Han var i militæret nordfor, og en dag ringte han meg. Meget deprimert, og skulle gjøre det slutt. Han var da ruset så det holdt og i ferd med å bli tvangsdimmet på grunn av det. Da var jeg blitt så involvert at jeg nektet å gi slipp. Jeg reiste nordover og hentet han med meg. Det gikk på et vis (jeg hadde passe store skylapper på meg i den tiden), men da han flyttet i kollektiv med sine ungdomskompiser som drakk og brukte diverse stoffer flere ganger i uka, orket jeg ikke mer. Jeg stilte han ultimatet: De eller meg, og han valgte de. Heldigvis, kan jeg vel kanskje si i etterkant..?

[Gjest Gjest]

Jeg tror at noen ganger ser man ikke misbruket i starten, man involverer seg kanskje for fort (..) til at man ser rusmønsteret og tenker at det er tilfeldigheter eller fordi man kanskje treffes ofte i sosiale, festlige sammenhenger? Dessuten har det sammenheng med hva man er vant til, enten misbruk/bruk i barndomshjemmet eller blant venner. Og så er det selvsagt endel som tror at vedkommende kommer til å slutte. Ideelt sett skulle man kunne vurdere en partner objektivt og over tid før man "innlot" selg, men det vet vi jo at ikke alltid skjer. Jeg ble selv sammen med en som røyket mye mer hasj enn jeg synes er ok, men godtok vel endel fordi han ikke røyket sammen med meg eller før han skulle treffe meg, og fortsatte å være sammen med ham fordi han kuttet endel ned (men i perioder var det også basert på løgn...). Det er dessverre ofte lett å unnskylde den man er glad i, sikkert delvis fordi det er vanskelig å innrømme at man har hatt dårlig dømmekraft.

[Gjest orkidedrømmer]

Jeg tror at noen ganger ser man ikke misbruket i starten, man involverer seg kanskje for fort (..) til at man ser rusmønsteret og tenker at det er tilfeldigheter eller fordi man kanskje treffes ofte i sosiale, festlige sammenhenger? Dessuten har det sammenheng med hva man er vant til, enten misbruk/bruk i barndomshjemmet eller blant venner. Og så er det selvsagt endel som tror at vedkommende kommer til å slutte. Ideelt sett skulle man kunne vurdere en partner objektivt og over tid før man "innlot" selg, men det vet vi jo at ikke alltid skjer. Jeg ble selv sammen med en som røyket mye mer hasj enn jeg synes er ok, men godtok vel endel fordi han ikke røyket sammen med meg eller før han skulle treffe meg, og fortsatte å være sammen med ham fordi han kuttet endel ned (men i perioder var det også basert på løgn...). Det er dessverre ofte lett å unnskylde den man er glad i, sikkert delvis fordi det er vanskelig å innrømme at man har hatt dårlig dømmekraft.

Jeg er TS. Ja, det var godt å få eget liv tilbake selvom jeg slet veldig med min selvtillitt men jobber med saken. Han har nå sendt mye meldinger, mange stygge meldinger som er utrolig sårende.. Har snakket med politiet.

Om han forsetter - anmelde han. Han nevnte at han er sjalu på meg, men det hjelpr ikke å plage meg, så gleder meg veldig til ting roer seg ned selvom det er lenge siden nå... Men, vet det går bra etterhvert, mye bedre når jeg får meg en kjæreste som ikke ruser seg!

ALDRI MER å bli sammen med en rusmisbruker, de er som ulv i fåreklær!

Ja, når en røyker hasj - greit men, man blir så sløv. Gidder ikke å finne på ting, tenk deg stakkars barn om de skal oppvokse med far som røyker hasj, det er ikke pent det :S