Alenemor

[Leeloo]

Normalt sett, over en lang periode, vil jeg si at det ikke lønner seg å være alenemor, men hvis man er "heldig" å komme under en del forskjellige støtteordninger får man greit med støtte de første årene, og det bør være mulig å spare penger til en regnværsdag. jeg var student da jeg fikk snuppa og var alene fra dag en. Jeg fikk følgende:

Overgangsstønad - rundt 7000 (max sum er 10300, blir redusert etter inntekt), denne kunne jeg "spart" til senere, men valgte å starte perioden og satte pengene i banken, gis i 3 år/til yngste barn er 8 år ettersom hva som kommer først, gis ikke ved 50/50 frodeling. Skattbar hvis ikke eneste inntekt

Permisjonspenger - rundt 7000 (100%, 42 uker), skattbart

Fødselsstipend - 7000 i mnd + 16000 i starten av hvert semester (varer i 42 uker f.o.m. 3 uker før fødsel, du får i sommerferien hvis perioden krysser denne)

Barnetrygd, dobbel - 1940

Småbarnstillegg - 660 i mnd, gis kun til de som bare har overgangsstønad, gis til barnet er 3.

Bidragsforskudd - 1270 (far er ikke ført opp), regnes med i inntekt når du søker bostøtte, ikke ellers

Alt i alt hadde jeg 300000 inn i løpet av det første året + 42000 tilbake i skatt året etter (NB!!! noe av dette var vanlig studielån).

Etter at jeg sluttet å få permisjonspenger/studielån fikk jeg bostøtte på 2200 i mnd (eier leilighet, her ca 7000 i utgifter på denne), den er nå satt ned til 1800 pga endret økonomisk situasjon.

Jeg fikk kontantstøtte en mnd, fra snuppa var 13 mnd til hun startet i barnehage en mnd senere.

Stønad til barnetilsyn - dette får jeg fordi jeg er arbeidssøkende, ville også fått det som student. 64% av utgiftene, dvs ca 1500 kr.

Dagpenger - rundt 6000 i mnd, reduserte overgangsstønaden til 8900, mistet småbarnstillegget på 660, vil sannsynligvis redusere bostøtten sitter vel igjen med 3500. Får 17 kr ekstra i forsørgertillegg per dag, skattbar)

Jag skatter i klasse 2, og har derfor større grunnfradrag, kan også trekke fra opp til 25000 i kostnad til barnepass. I fjor fikk jeg tilbake all skatt (42000) fordi jeg kom inn under minsteinntekt.

Når overgangsstønadperioden og dagpengeperioden er over om litt over et år vil jeg ha ca 13000 i mnd å klare meg på (skal dekke absolutt alt), dette er sosialstønad, bostøtte, dobbel barnetrygd og bidragsforskudd. Trenger vel ikke si at jeg søker jobber som en gal, og kommer til å flytet om jeg ikke finner noe her.

Med dette innlegget vil jeg si 2 ting kjenn rettighetene dine, og ikke tro at det er lukrativt å være alene på lang sikt. Mye av disse ordningene gjelder jo både for par og enslige, men det er uansett viktig å sette seg inn i hva som faktisk finnes av ordninger, ikke stol på at noen vil opplyse deg om dine rettigheter.

Endret 20. september 2007 av Leeloo

[Far til 2]

Overhørte en alenemor som påsto at det var lønnsomt å gå fra barnefaren, hun fikk så god råd da :klø:

De hadde vist 2 unger, en på 4 og en på 2.

Da må jeg spørre, er det virkelig så lønnsomt??

Utrolig hva man hører på frisørsalonger

Dette minner meg litt om intervjuet med James Blunt som jeg refererte til i en tidligere tråd om suksess. Å gå fra hverandre fordi en ønsker mer penger sier en del om hvilke verdier enkelte prioriterer.

For det første var det utvilsomt lønnsomt å gå fra ex'en for en del år siden om barnet/barna ble boende hos den ene og ex'en (stort sett mannen) tjente godt og var samværsforelder (helst 40%-50% samvær). Da kunne en få skyhøye bidrag (f.eks ville en flyver eller lege som tjente 800.000,- betale 14.000,-/mnd i bidrag. I tillegg kom naturligvis barnetrygd på ca 3000,-/mnd samt en del andre goder. Dessuten ble verdien delt likt (selv om en hadde store verdier med seg inn i ekteskapet) om det ikke var særeie.

Med dagens bidragsordning er det vesentlig mindre å hente, og det mest lønnsomme er faktisk å "dele barna" (på papiret) og ha felles omsorg med ca 50/50 fordeling. Da vil den som tjener minst få et lite bidrag fra den som tjener mest.

I tillegg får begge foreldrene barnetrygd for en person ekstra. Begge får dessuten skatteklasse 2.

I tillegg får en alle utgifter (klær/fritidsaktiviteter/etc) for kun ett barn og mat og andre driftsutgifter for vesentlig kortere tid.

Dessuten gir omsorgsløsningen mulighet for begge foreldrene til utdannelse, overtid, karriere, etc, etc.

På Nav sine sider kan du se hva de regner med at et barn koster (Kostnader ved barn). Ved feløles omsorg får en et stykke på vei bare 50% av disse kostnadene.

Det viktigste er imidlertid at det gir mindre konflikter. For konfliktene blir en totalt utkjørt av og de fleste aleneforeldre ville med blede ha gjort om løsningen hvis det hadde medført mindre konflikter og mer fritid (ref felles omsorg).

Om det er slik at det er økonomisk lønnsomt å gå fra partneren (forutsetter da at en også beholder omsorgen for barna alene), tror jeg denne minimale fortjenesten blir spist opp utrolig fort pga konfliktene som følger med en slik skjevdeling av makten.

Jeg vil derfor påstå at det er korttenkt å tro at en vil ha glede av noen kroner ekstra når en ser hvor mye bråk som følger med. Dessuten begrenser en slik ordning som oftest videreutdannelse og overtidsarbeid om en ønsker dette. Sannsynligvis vil de fleste kunne tjene mer på å jobbe 1 (kansje 2) kveld/kvelder ekstra I MÅNDEN fremfor å ha omsorgen alene.

Om en tenker penger bør en utvilsomt vurdere felles omsorg.

Om en derimot tenker begrenset konflikt med ex'en og den slitasjen dette gir, vil det utvilsomt være best med felles omsorg.

Men om en tenker på barna og deres ønske om å være sammen med foreldre de er glad i (uavhengig av foreldrenes konflikt) bør en heller velge felles omsorg.

Valget blir derfor ganske enkelt.

[Gjest Gjest]

De har tilgang til endel støtteordninger, ja..

[Gjest allium]

For det første var det utvilsomt lønnsomt å gå fra ex'en for en del år siden om barnet/barna ble boende hos den ene og ex'en (stort sett mannen) tjente godt og var samværsforelder (helst 40%-50% samvær). Da kunne en få skyhøye bidrag (f.eks ville en flyver eller lege som tjente 800.000,- betale 14.000,-/mnd i bidrag. I tillegg kom naturligvis barnetrygd på ca 3000,-/mnd samt en del andre goder. Dessuten ble verdien delt likt (selv om en hadde store verdier med seg inn i ekteskapet) om det ikke var særeie.

Jeg stusser veldig over dette.

Bidraget er ikke nye verdier som tilføres ved en skilsmisse. Hvis mannen tjente godt, får man da gå ut fra at kone og barn nøt godt av det før en eventuell skilsmisse også. Det ble ikke mer penger av at man gikk fra hverandre.

For at skilsmisse skal "lønne seg" (økonomisk), må det som tilføres utenfra av stønader overstige de økte utgiftene ved en ekstra husholdning. I ditt tenkte tilfelle ville det ikke bli så mye ekstra utenfra, for ordningen var jo også sånn at fikk man overgangsstønad, så beslagla staten bidrag ut over minstebidraget.

Derimot kan det godt tenkes at det var slik at hvis man nå en gang hadde bestemt seg for skilsmisse, så fantes det situasjoner der det ville lønne seg å få omsorgen for barna fremfor å være samværsforelder. Men det er en helt annen diskusjon.

[Minni-Mus]

Med dagens bidragsordning er det vesentlig mindre å hente, og det mest lønnsomme er faktisk å "dele barna" (på papiret) og ha felles omsorg med ca 50/50 fordeling. Da vil den som tjener minst få et lite bidrag fra den som tjener mest.

I tillegg får begge foreldrene barnetrygd for en person ekstra. Begge får dessuten skatteklasse 2.

I tillegg får en alle utgifter (klær/fritidsaktiviteter/etc) for kun ett barn og mat og andre driftsutgifter for vesentlig kortere tid.

Dessuten gir omsorgsløsningen mulighet for begge foreldrene til utdannelse, overtid, karriere, etc, etc.

På Nav sine sider kan du se hva de regner med at et barn koster (Kostnader ved barn). Ved feløles omsorg får en et stykke på vei bare 50% av disse kostnadene.

I realiteten er det vel ikke slik hos alle som har delt omsorg for barn/a.

Min samboer og hans x har delt omsorg. Han får ikke skatteklasse 2, han får det annenhvert år. barnetrygd for en person ekstra?? NEI.... han får halve barnetrygda for barnet, mens mor får andre halvdel. (også da de begge var alene og ikek hadde fått nye samboere...)

At utgiftene blir delt 50-50 med henhold til klær, aktiviteter, osv osv, NEI.... er ikke alltid så enkelt, og i mange tilfeller tror jeg at det kan bli veldig skjevt.

En bekjent av meg har også snakket om dette med økomonien hadde blitt bedre eller værre visst hun valgte å bli alene. Det er et barn med i bildet der. Hun er arbeidsledig og får bare ca 4000,- i mnd i dagpenger. Har ingenting utenom. Alle de pengene går rett til mat og lån. Typen hennes betaler jo resten, Men hun har ingen "lomepenger" hun kan ikke kjøpe noe til seg selv osv. Så for hennes del ville hun nok kanskje fått mer penger om hun hadde vært alene. Hatt litt penger til seg selv liksom....

[Far til 2]

Jeg stusser veldig over dette.

Bidraget er ikke nye verdier som tilføres ved en skilsmisse. Hvis mannen tjente godt, får man da gå ut fra at kone og barn nøt godt av det før en eventuell skilsmisse også. Det ble ikke mer penger av at man gikk fra hverandre.

For at skilsmisse skal "lønne seg" (økonomisk), må det som tilføres utenfra av stønader overstige de økte utgiftene ved en ekstra husholdning. I ditt tenkte tilfelle ville det ikke bli så mye ekstra utenfra, for ordningen var jo også sånn at fikk man overgangsstønad, så beslagla staten bidrag ut over minstebidraget.

Derimot kan det godt tenkes at det var slik at hvis man nå en gang hadde bestemt seg for skilsmisse, så fantes det situasjoner der det ville lønne seg å få omsorgen for barna fremfor å være samværsforelder. Men det er en helt annen diskusjon.

Jo. Bidraget KAN VÆRE nye verdier som tilføres hvis tidligere partner styrte inntektene og prioriterte hytte, hus og bil, mens den med minst inntekt kansje ville prioritere klær og annen fritid. Ved å skille seg ville en da få penger som en tidligere ikke hadde tilgang til.

Dessuten kan det være at om mannen var den med størst verdier, ville han tidligere risiker å måtte selge hytte,båt,bil, etc, selv om han hadde dette før de ble gift fordi ex'en da hadde krav på 50% av alle verdier.

Det er riktig at overgangsstønaden kunne bli beslaglagt om en hadde veldig høye bidrag, men om en var i arbeid var ikke dette et problem. Da fikk mor beholde sin egen lønn + 16.000,- til 17.000,- om far tjente godt + halvparten av fars verdier FØR ekteskapet.

Vi snakker naturligvis hele tiden om det å skille seg og få omsorgen for barn. delvis fordi trådstarter referer til 2 barn i saken.

Å gifte seg/skille seg uten å få omsorgen for barn har neppe vært lønnsomt i samme grad.

Jeg synes det er bra at det nå forventes at også bostedsforelder er med på å betale kostnadene ved å ha barn.

[Far til 2]

I realiteten er det vel ikke slik hos alle som har delt omsorg for barn/a.

Min samboer og hans x har delt omsorg. Han får ikke skatteklasse 2, han får det annenhvert år. barnetrygd for en person ekstra?? NEI.... han får halve barnetrygda for barnet, mens mor får andre halvdel. (også da de begge var alene og ikek hadde fått nye samboere...)

At utgiftene blir delt 50-50 med henhold til klær, aktiviteter, osv osv, NEI.... er ikke alltid så enkelt, og i mange tilfeller tror jeg at det kan bli veldig skjevt.

En bekjent av meg har også snakket om dette med økomonien hadde blitt bedre eller værre visst hun valgte å bli alene. Det er et barn med i bildet der. Hun er arbeidsledig og får bare ca 4000,- i mnd i dagpenger. Har ingenting utenom. Alle de pengene går rett til mat og lån. Typen hennes betaler jo resten, Men hun har ingen "lomepenger" hun kan ikke kjøpe noe til seg selv osv. Så for hennes del ville hun nok kanskje fått mer penger om hun hadde vært alene. Hatt litt penger til seg selv liksom....

Det er riktig at om det er snakk om kun ett barn blir regnestykket ikke like attraktivt, i hovedsak fordi foreldrene mister muligheten til omsorg for hvert sitt barn.

I tilfellet der bostedsforelder (dvs at foreldrene ikke praktiserer felles omsorg) er arbeidsledig (og kansje forventer å forbli det en periode fremover) vil dette være eneste alternativet for å komme bedre ut økonomisk (ref ditt eksempel). Men det er ikke mulig å bli "rik" i den grad dette var mulig med det gamle bidragssystemet.

[Gjest allium]

Jo. Bidraget KAN VÆRE nye verdier som tilføres hvis tidligere partner styrte inntektene og prioriterte hytte, hus og bil, mens den med minst inntekt kansje ville prioritere klær og annen fritid. Ved å skille seg ville en da få penger som en tidligere ikke hadde tilgang til.

Det var fortsatt ikke nye verdier, bare omprioritering. Var det ikke et "tak" på 5-6000 i bidrag også, forresten?

Det er lenge siden ekteskapsloven ble endret. Dagens gjaldt ihvertfall i 1993. Jeg er forøvrig enig i endringene. Det er ikke fordi jeg er uenig at jeg svarer, men fordi jeg mener at du forvrenger poenget.

Det var derfor jeg påpekte det med overgangsstønaden også. Skal man se på om det "lønner seg økonomisk" å skille seg, må man sette økt tilførsel av midler (overgangsstønad, ekstra barnetrygd, evt. støtte til barnetilsyn) opp mot økte utgifter, og se hvordan man kommer ut.

Og så kommer selvfølgelig alle de andre argumentene i tillegg, som du jo også var inne på. Kanskje man i enkelte spesielle tilfeller kan få opp til et par tusen mer i måneden, men jeg tror du skal spørre veldig mange aleneforeldre for å finne noen som synes det er verdt det.

[Far til 2]

...

...

Og så kommer selvfølgelig alle de andre argumentene i tillegg, som du jo også var inne på. Kanskje man i enkelte spesielle tilfeller kan få opp til et par tusen mer i måneden, men jeg tror du skal spørre veldig mange aleneforeldre for å finne noen som synes det er verdt det.

Jeg er langt på vei enig.

Derfor sier jeg også at felles omsorg vil gi et bedre grunnlag for en stabil og høy inntekt, ettersom det er mer opp til hva en selv velger (fritid, arbeid, utdannelse).

Og hvis en inkluderer konfliktnivået sammen med barns ønske om mye samvær med begge foreldrene, er det nesten helt sikkert ikke verd det. da vil de fleste isteden velge felles omsorg.

[Gjest allium]

Jeg er langt på vei enig.

Derfor sier jeg også at felles omsorg vil gi et bedre grunnlag for en stabil og høy inntekt, ettersom det er mer opp til hva en selv velger (fritid, arbeid, utdannelse).

Og hvis en inkluderer konfliktnivået sammen med barns ønske om mye samvær med begge foreldrene, er det nesten helt sikkert ikke verd det. da vil de fleste isteden velge felles omsorg.

Jeg tror også felles omsorg ville vært en glimrende løsning for meg, sånn rent praktisk.

Den ville dessverre ikke vært like glimrende for barna. Og dermed ville den vel ikke vært så bra for meg heller. Det holder å bekymre seg annenhver helg.

[Gjest *nurket*]

Med tanke på at jeg slipper å ha en samboer som sløser med penger, så ja da lønner det seg for meg å være alene med barna.

Men jeg får ikke mer penger utbetalt i mnd, enn når jeg hadde samboer. Utgiftene er dog de samme, så hvordan det skal lønne seg... det er for meg et mysterium. Jeg har fortsatt 24000 i utgifter hver mnd, som jeg også hadde når vi bodde sammen...

[Julianne]

Om en tenker penger bør en utvilsomt vurdere felles omsorg.

Om en derimot tenker begrenset konflikt med ex'en og den slitasjen dette gir, vil det utvilsomt være best med felles omsorg.

Men om en tenker på barna og deres ønske om å være sammen med foreldre de er glad i (uavhengig av foreldrenes konflikt) bør en heller velge felles omsorg.

Valget blir derfor ganske enkelt.

Det kan godt hende at det er best i forhold til økonomi og fritid å ha delt omsorg, men kom ikke her og si at det er det beste for alle barn. For noen barn fungerer det strålende med to hjem, for andre fungerer det dårlig. Jeg tror at felles omsorg ofte er mer til nytte for foreldre enn for barn.

[Far til 2]

Det kan godt hende at det er best i forhold til økonomi og fritid å ha delt omsorg, men kom ikke her og si at det er det beste for alle barn. For noen barn fungerer det strålende med to hjem, for andre fungerer det dårlig. Jeg tror at felles omsorg ofte er mer til nytte for foreldre enn for barn.

Men denne tråden handler om det er fornuftig å velge å bli alenemor på et rent økonomisk grunnlag. Jeg tror vi er enig om at det i så tilfelle er veldig lite. Sånn sett er det bedre å velge felles omsorg for å få bedre økonomi.

Når det gjelder felles omsorg og "barnets beste" har du rett i at det finnes situasjoner der dette ikke er beste løsningen. Men for MANGE barn vil det være et godt alternativ. Derfor er det så vanvittig at politikerene har bestemt seg for å forby felles omsorg om en av forelkdrene ønsker en slik rolle alene.

Men dette er vel en annen diskusjon.

[Gjest Alene mor]

Du får kanskje mer inn på konto hver måned som alenemor. Men så er du også alene om å betale alle utgifter.

Summa summarum så går du ikke akkurat i pluss nei....

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemor med 3 barn over 9 år. Får totalt ca 1000 kroner mer i barnetrygd hver mnd og får ca 1700 kroner pr barn i barnebidrag fra faren. Barna koster mye mer enn jeg "tjener" på å ha dem. Men vi klarer oss. Vi har et stramt budsjett og lavt forbruk. Jeg tror det er sunt for barna å lære økonomiske prioriteringer. Men må innrømme at jeg noen ganger skulle ønske vi hadde litt romsligere økonomi.

[Gjest Gjest]

men om man har vært i et vondt samliv og så velger å gå ut av det samlivet for å få et bedre liv alene da er litt dårlig økonomi en ok pris å betale.

man blir ikke alenemor pga pengene man da evnt får. man blir alenemor fordi det er et bedre alternativ enn å bli i et forhold som ikke fungerer.

[Far til 2]

men om man har vært i et vondt samliv og så velger å gå ut av det samlivet for å få et bedre liv alene da er litt dårlig økonomi en ok pris å betale.

man blir ikke alenemor pga pengene man da evnt får. man blir alenemor fordi det er et bedre alternativ enn å bli i et forhold som ikke fungerer.

Helt enig.

Men OM !!! vi skal vurdere det ØKONOMISKE aspektet ved å bryte ut av et tidligere forhold, så er det bedre, RENT ØKONOMISK, å velge felles omsorg fremfor aleneomsorg.

Hvis en ser på behovet for personlig fritid er det også bedre å velge felles omsorg.

Og om en ikke har ønsker om å ligge i evig krig med ex'en er det for de aller fleste best å velge felles omsorg.

For de som nedvurderer egen konflikt, men isteden prioriterer at barnet skal få mest mulig samvær med en forelder som det er glad i tross foreldrenes brudd, så er felles omsorg utvilsomt best egnet.

Det sies av noen at menns stolthet er deres mest sårbare punkt. Når det gjelder barn og samlivsbrudd ser det ut til at kvinners mest sårbare punkt har vært å ikke ha omsorgen alene.

Jeg er av den formening at hverken kvinner eller menn er objektive under den prosessen som foregår når det skjer et samlivsbrudd. Det kan gjelde menns vilje til å dele økonomiske goder, og det gjelder utvilsomt mange kvinners vilje til å akseptere far som en likeverdig forelder. Hvis det er/har vært slik at mor alene skal sitte igjen med omsorgen for barnet + sitte igjen som den store vinneren økonomisk, så må vi også akseptere at barn og fedre sitter igjen som de store taperene. Og det er kun av interesse for de som ønsker å skade tidligere partnet mest mulig.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Helt enig.

Men OM !!! vi skal vurdere det ØKONOMISKE aspektet ved å bryte ut av et tidligere forhold, så er det bedre, RENT ØKONOMISK, å velge felles omsorg fremfor aleneomsorg.

Hvis en ser på behovet for personlig fritid er det også bedre å velge felles omsorg.

Og om en ikke har ønsker om å ligge i evig krig med ex'en er det for de aller fleste best å velge felles omsorg.

For de som nedvurderer egen konflikt, men isteden prioriterer at barnet skal få mest mulig samvær med en forelder som det er glad i tross foreldrenes brudd, så er felles omsorg utvilsomt best egnet.

Det sies av noen at menns stolthet er deres mest sårbare punkt. Når det gjelder barn og samlivsbrudd ser det ut til at kvinners mest sårbare punkt har vært å ikke ha omsorgen alene.

Jeg er av den formening at hverken kvinner eller menn er objektive under den prosessen som foregår når det skjer et samlivsbrudd. Det kan gjelde menns vilje til å dele økonomiske goder, og det gjelder utvilsomt mange kvinners vilje til å akseptere far som en likeverdig forelder. Hvis det er/har vært slik at mor alene skal sitte igjen med omsorgen for barnet + sitte igjen som den store vinneren økonomisk, så må vi også akseptere at barn og fedre sitter igjen som de store taperene. Og det er kun av interesse for de som ønsker å skade tidligere partnet mest mulig.

Jeg ønsker at barna mine skal være mest mulig med faren sin. Jeg ønsker ikke å ligge i krig med eksen min. Og jeg gjør det heller ikke.

Jeg hadde det godt økonomisk da jeg levde med eksen. Jeg har det akkurat så det holder nå - det går greit. Men jeg vet at om eksen ber om delt omsorg da sliter jeg. Da mister jeg halve barnetrygden, jeg kan ikke ha skatteklasse 2 lenger (kun annethvert år) og jeg får ikke bidrag fra ham lenger. Fordi jeg ikke har så høy lønn (og heller ikke har noen utsikter om å få jobb med høyere lønn) så betyr det jeg får ekstra veldig mye for meg. Uten dette må jeg flytte fra leiligheten min og inn i noen langt mindre eller jeg må flytte ut av byen vi bor i og finne noe langt billigere langt unna. Vi bor ikke råflott. Jeg har 3-roms og mine barn har soverommene (2stk.) jeg sover på stua.

Jeg gjør alt jeg kan for å dempe alle konflikter. Jeg legger meg flat for alle ønsker og alle byttinger av helger og jeg fikser og ordner alt jeg kan. For jeg er livredd for at det skal bli bråk og at eksen min plutselig skal kreve delt omsorg.

Man får sikkert en gevinst av mer fritid for seg selv om man har delt omsorg. Den fritiden ville jeg ha måttet bruke på å jobbe for å få mer inntekt. Jeg hadde ikke kunne fortsette å studere på deltid (slik jeg gjør nå). Jeg gjør dette for å på sikt kunne få en bedre jobb med bedre inntekt. Om vi hadde gått over til delt omsorg hadde jeg måttet slutte med studiene.

Jeg skulle ønsker jeg hadde kunnet ha delt omsorg. Ihvertfall hvis barna selv ønsket det. Men jeg har ikke råd!

Det er ikke alltid det er vinnere i slike situasjon. Jeg føler meg ikke som noen vinner. Jeg har tapt mye på å bli alene med barna.

Eksen min sitter der med god råd og ny samboer som han deler sine utgifter med. Til tross for at han betaler meg bidrag så har han god råd. (jeg vet hva han tjener og hva han har av lån og utgifter) Han ber ikke om delt omsorg og det virker aldri som han ønsker det heller. Han har råd til dyre weekender i utlandet med samboeren sin. Han savner sikkert barna i hverdagen, så han er nok ingen vinner han heller.

Jeg synes det blir feil å si at det i slike situasjoner er en vinner og en taper. Og det blir også å gi oss (som sliter) unødvendig med dårlig samvittighet når man (de som har mulighet til det) nærmest krever at alle bør ha delt omsorg - hvis ikke så er vi nærmest dårlige foreldre som ikke vet hva som er best for sine barn.

Jeg har dårlig nok samvittighet som det er fra før jeg... Pappaen er den kule som kan spandere mye fint og fancy - og jeg er den kjipe som ikke engang har råd til å reise vekk på sommerferie med ungene....

Mitt sårbare punkt er ikke at jeg vil ha omsorgen alene. Mitt sårbare punkt er økonomi. Og er det noe man får vondt i magen av og søvnløse netter så er det dårlig økonomi..

[Gjest allium]

Men jeg vet at om eksen ber om delt omsorg da sliter jeg. Da mister jeg halve barnetrygden, jeg kan ikke ha skatteklasse 2 lenger (kun annethvert år) og jeg får ikke bidrag fra ham lenger.

Men han blir også ansvarlig for halvparten av utgiftene. Halvparten av barnehage/sfo, halvparten av fritidsaktiviteter, klær og utstyr. Det er ikke sikkert det blir så veldig mye mindre.

For jeg er livredd for at det skal bli bråk og at eksen min plutselig skal kreve delt omsorg.

Det kan han jo ikke. Delt omsorg er en ordning dere må bli enige om.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Men han blir også ansvarlig for halvparten av utgiftene. Halvparten av barnehage/sfo, halvparten av fritidsaktiviteter, klær og utstyr. Det er ikke sikkert det blir så veldig mye mindre.

Det kan han jo ikke. Delt omsorg er en ordning dere må bli enige om.

Jeg vet dette.

Vi har ikke utgifter til barnehage/SFO.

Faren betaler allerede mye av klær og utstyr.

Jeg får litt hjelp av mine foreldre.

Mine inntekter er 220.000 i årslønn og bidrag på 4200 i mnd og barnetrygd nesten på 3000,-

Utgiftene mine kommer mest av at jeg har valgt å bli boende i barnas nærmiljø (de er 9 pg 10 år og vil ikke flytte fra skole og venner)

I tillegg til boliglån har jeg også høy husleie. Jeg har valgt å beholde bilen fordi jeg kjører ungene mye og for å komme meg til/fra jobb.

uten bidraget og med halve barnetrygden og skatteklasse 1 så går ikke mitt regnestykke opp lenger.

Det er derfor - for noen - ikke mulig å kunne ha det bedre med delt omsorg. Muligens at det fungerer knirkefritt økonomisk for dere som er godt etablerte. Som er i 40-åra og som har begynt få nedbetalt lånene deres, som kjøpte bolig da det var mye billigere og som har bedre jobb og inntekt enn meg. Men det er dårlig gjort av folk som er i en god økonomisk situasjon å anbefale en ording og si at dette fungerer jo så bra, når det finnes sånne som meg som ikke har økonomi til å velge likt som dere!

Jeg tenker på barna mine. Det vil gå ut over dem om jeg har dårlig råd. Og jeg blir da hun mammaen som bor trangt og som aldri kan kjøpe noe til dem. Mens pappaen blir den kule hvor de har hvert sitt soverom og råd til det meste.