Alenemor

[Gjest allium]

Men det er dårlig gjort av folk som er i en god økonomisk situasjon å anbefale en ording og si at dette fungerer jo så bra, når det finnes sånne som meg som ikke har økonomi til å velge likt som dere!

Jeg tenker på barna mine. Det vil gå ut over dem om jeg har dårlig råd.

Jeg anbefaler ikke ordningen, ihvertfall ikke på generell basis. Det kan sikkert hende at den er best for noen barn, men selv har jeg ingen tro på den. Derimot kan den være bra for de voksne, som får masse fritid, og mulighet til å føle seg "likeverdige".

Og jeg er helt enig i det siste. Økonomi er faktisk en faktor som påvirker barna, og det må man få lov til å ta hensyn til.

[Far til 2]

...

Og jeg er helt enig i det siste. Økonomi er faktisk en faktor som påvirker barna, og det må man få lov til å ta hensyn til.

Sier dere da at det er lønnsomt å være aleneforelder ?

[Gjest allium]

Sier dere da at det er lønnsomt å være aleneforelder ?

I forhold til hva da?

Definitivt ikke i forhold til å være to foreldre som bor sammen.

Akkurat her forholder jeg meg til den som ovenfor skrev at for henne ble det ulønnsomt økonomisk å gå inn på delt omsorg. Det var et enkelttilfelle, ikke bruk det til å generalisere. Hvis hun sier det er sånn for henne, har jeg ingen grunn til å mistro det. At det dermed er sånn for alle, er ikke en slutning du har grunnlag for å trekke.

Men du gjør det vel likevel... samt tillegger meg en ny haug med meninger jeg aldri har gitt uttrykk for.

[Gjest Mathlide]

Sier dere da at det er lønnsomt å være aleneforelder ?

Jeg hadde det godt økonomisk da jeg bodde sammen med barnefaren.

Jeg har det helt greit (det går rundt) økonomisk nå som jeg er alene og har hovedomsorgen.

Om vi skal ha delt omsorg så vil ikke regnestykke gå opp i det hele tatt.

Det er ikke akkurat lønnsomt for meg å være aleneforelder. Men jeg har bedre økonomi enn om vi skulle ha delt omsorg.

Jeg vet at mange har det kjempefint økonomisk og får tid til seg selv og alt det der når de har delt omsorg. (jeg har forklart alt dette i tidligere innlegg) Men det er en situasjon som er umulig for meg. Og jeg har gjort alle mulige undersøkelser rundt dette og om jeg kunnet hatt mulighet skulle jeg gjerne....

Alle er ikke veletablerte med god råd!!!

Forresten.... takk Allium. Jeg følte at du forsto.

[Gjest Gjest]

Det er dessverre ofte slik at i familier med flere barn har mannen hatt bedre muligheter til å prioritere karrieren enn det kvinnen har hatt. Kvinnen er ofte i dårlig form i slutten av svangerskapet, hun tar permisjon med barnet, noen blir hjemmeværende i noen år, noen jobber deltid, noen blir utbrent av kombinasjonen barn-hjem-jobb-dårlig fungerende samliv. Alt dette kan bidra til at kvinnen kommer dårligere ut i forhold til inntekt. Når det blir et samlivsbrudd har mannen ofte en høyere inntekt og fleksibel arbeidsgiver enn kvinnen har.

Jeg kjenner alenemødre som ikke har råd til middag halve måneden. Når faren får utbetalt over 30 000 hver mnd og har råd til stort personlig forbruk synes jeg det er trist når barnet kun får 1700 av denne inntekten. Trist når barnet må spise havregrøt til middag flere dager på rad, mens faren inviterer damer med på restauranter og ferieturer. Noen fedre kjøper ALRI noe til barna sine. De betaler ikke en krone mer enn de må. De har ikke barna hos seg et minutt mer enn avtalt, og helst mindre enn avtalt. Det finnes en del egoistiske mennesker. Derfor må vi få en barnelov som ivaretar barn med slike fedre også.

[Far til 2]

...

Og jeg er helt enig i det siste. Økonomi er faktisk en faktor som påvirker barna, og det må man få lov til å ta hensyn til.

Sier dere da at det er lønnsomt å være aleneforelder ?

I forhold til hva da?

Definitivt ikke i forhold til å være to foreldre som bor sammen.

Akkurat her forholder jeg meg til den som ovenfor skrev at for henne ble det ulønnsomt økonomisk å gå inn på delt omsorg. Det var et enkelttilfelle, ikke bruk det til å generalisere. Hvis hun sier det er sånn for henne, har jeg ingen grunn til å mistro det. At det dermed er sånn for alle, er ikke en slutning du har grunnlag for å trekke.

Men du gjør det vel likevel... samt tillegger meg en ny haug med meninger jeg aldri har gitt uttrykk for.

OK. Du mener altså at om vi ser det hele fra et strengt økonomisk perspektiv er det mest lønnsomt å ha omsorgen alene fremfor felles omsorg. Har jeg rett i denne antagelsen ???

[Lizzee]

Sier dere da at det er lønnsomt å være aleneforelder ?

OK. Du mener altså at om vi ser det hele fra et strengt økonomisk perspektiv er det mest lønnsomt å ha omsorgen alene fremfor felles omsorg. Har jeg rett i denne antagelsen ???

Man må jo se på utgangspunktet til hver enkelt.

Dette spørs jo på økonomien til den enkelte!

For meg er felles omsorg helt strålende fordi jeg i utgangspunktet har god økonomi. Jeg lever godt uten bidrag og ekstra barnetrygd osv.

For 10 år siden tjente jeg betraktelig mindre og hadde en eks som tjente 5 ganger mer enn meg. Klart at det da var mer økonomisk lønnsomt for meg å ha hovedomsorgen og få bidrag fra ham!

Hvis vi ser på Mathildes situasjon så hadde hun det godt økonomisk da hun var samboer fordi hun da nøt godt av samboerens økonomi/lønn. Som alenemor med hovedomsorg har hun det dårligere økonomisk enn da hun var samboer. Hun ha altså ikke valgt samlivsbrudd og å bli alenemor av økonomiske årsaker! Men, som hun sier, hun ville fått en værre økonomisk situasjon om de valgte felles omsorg.

Jeg er heldig som har en god økonomi. Jeg har alle de fordelene som du har trukket frem fartil2 (både i denne tråden og andre). Jeg har tid til meg selv. Jeg driver med videreutdanning. Uken jeg ikke har barn kan jeg og min nye samboer finne på ting, spise ut, reise og kose oss. Jeg nyter på en måte det beste av to verdener.

Jeg hadde selvfølgelig hatt et par tusenlapper mer inn på konto om jeg hadde hatt aleneomsorgen. Men da hadde jeg også hatt flere utgifter med barna. Så for meg er det nok mer lønnsomt - også økonomisk - å ha delt omsorg. I tillegg er jeg heldig som har en eks som bidrar like mye som meg når det gjelder barna.

Men Mathilde... om hun hadde hatt delt omsorg så hadde hun hatt de vanskelig. Jeg kan ikke si til henne "Se på meg! Velg det samme som meg for det er så fint!" Fint for meg ja... Men hun har ikke økonomi til å kunne klare det. Så for henne er det klart med lønnsomt å ha aleneomsorg.

[Gjest Mysticgirl]

Har faren null inntekt og de lever på sosialen, så er det nok lønnsomt å leve som alenemor. Ellers ikke, for man må betale like mye på hus, lån, eiendomsskatt,strøm,husleie,vann,vei og kloakkavgift osv som en husstand med to inntekter. Så alt i alt så tjener du ikke mye på å være alenemor.

Har vært alenemor og det er ikke noen dans på roser .

Bare det å ha to inntekter er som å komme til himmelen mot det jeg hadde før

[Gjest allium]

OK. Du mener altså at om vi ser det hele fra et strengt økonomisk perspektiv er det mest lønnsomt å ha omsorgen alene fremfor felles omsorg. Har jeg rett i denne antagelsen ???

NEI!

Jeg har ikke noe grunnlag for å generalisere over dette. Jeg sier at jeg tror Mathilde, som sier at for henne er det mest lønnsomt. Og at jeg ikke synes det gjør henne til et dårlig menneske at hun tar også dette aspektet med i vurderingen av hvilken ordning som er best for dem.

[Far til 2]

Man må jo se på utgangspunktet til hver enkelt.

Dette spørs jo på økonomien til den enkelte!

For meg er felles omsorg helt strålende fordi jeg i utgangspunktet har god økonomi. Jeg lever godt uten bidrag og ekstra barnetrygd osv.

For 10 år siden tjente jeg betraktelig mindre og hadde en eks som tjente 5 ganger mer enn meg. Klart at det da var mer økonomisk lønnsomt for meg å ha hovedomsorgen og få bidrag fra ham!

Hvis vi ser på Mathildes situasjon så hadde hun det godt økonomisk da hun var samboer fordi hun da nøt godt av samboerens økonomi/lønn. Som alenemor med hovedomsorg har hun det dårligere økonomisk enn da hun var samboer.

...

...

Jeg er langt på vei enig med deg. Har også sett statistikker som viser at foreldre med høyere utdannelse/god økonomi oftere velger felles omsorg enn tilfeller der dette ikke er tilfelle.

Tradisjonelt sett har kvinner har dårligere inntekt enn menn. Og 90% av alle kvinner har eneomsorg etter samlivsbrudd.

Spørsmålet blir da om det er en del barn som blir fratatt en del samvær med samværsforelder av økonomiske årsaker (mor ønsker/trenger pengene). Hvis dette er tilfellet viser det at valg av bostedsløsning oftere velges av økonomiske årsaker enn av årsaker som ene og alene relaterer seg til barnets beste.

Jeg husker en mekling hvor jeg ba ex'en om felles omsorg. Svaret fra mekler var at hun snudde seg mot ex'en og spurte om ex'en hadde råd til å akseptere felles omsorg. Barnas ønsker og behov ble ikke vurdert i det hele tatt. Dette er et eksempel på hvordan meklere påvirker situasjonen på en måte som de ikke burde gjort.

Den økonomiske fordelen ved aleneomsorg blir heldigvis stadig mindre. Og antall foreldre som fratar sine barn samvær av økonomiske årsaker blir stadig færre.

Mindre økonomisk fortjenste på aleneomsorg vil forhåpentligvis skape færre barn som mister kontakten med samværsforelder i famtiden. Men fortsatt er det foreldre som ønsker å straffe sin tidligere partner (og barnet) ved å frata barn og samværsforeldre samvær. Eneste muligheten til å utbedre dette er å akseptere at foreldrene er likeverdige og barns rett til samvær blir sterkere (dvs felles omsorg som utgangspunkt).

Jeg tror imidlertid dagens misforståelse mht den økonomiske gevinsten er hovedårsaken til at flest mødre unngår felles omsorg. Om realitetene mht økonomi og konfliktnivå ble bedre kjent, vil jeg tro at langt flere barn sikres samvær med begge foreldrene.

[Far til 2]

NEI!

Jeg har ikke noe grunnlag for å generalisere over dette. Jeg sier at jeg tror Mathilde, som sier at for henne er det mest lønnsomt. Og at jeg ikke synes det gjør henne til et dårlig menneske at hun tar også dette aspektet med i vurderingen av hvilken ordning som er best for dem.

Jeg vil heller ikke dømme Mathilde ettersom jeg ikke vet noe om hvilken rolle barnet ønsket at faren skulle ha, eller hvilken rolle faren ønsket mht barnets oppvekst. Men jeg må likevel ha lov å si at jeg mener det er galt å legge til grunn økonomiske forutsetninger som eneste årsak for valg av bostedsløsning.

[Gjest allium]

Men jeg må likevel ha lov å si at jeg mener det er galt å legge til grunn økonomiske forutsetninger som eneste årsak for valg av bostedsløsning.

Det er vel sjelden bare én grunn til at man velger som man gjør. Det er et helhetsbilde, der økonomien teller med, men ikke bør være det viktigste.

[Gjest allium]

Jeg tror imidlertid dagens misforståelse mht den økonomiske gevinsten er hovedårsaken til at flest mødre unngår felles omsorg.

Jeg kan være like saklig:

Jeg tror dagens misforståelse mht den økonomiske gevinsten ved delt omsorg for fedre er hovedårsaken til at fedre ønsker det.

Jeg har ihvertfall hørt mange nok fedre som sier at de ønsker delt omsorg for å slippe bidrag. Hvis de får det som de vil, tror jeg de samme fedrene får seg noen sjokk når de ser hvilke utgifter de blir ansvarlige for halvparten av.

[Far til 2]

Jeg kan være like saklig:

Jeg tror dagens misforståelse mht den økonomiske gevinsten ved delt omsorg for fedre er hovedårsaken til at fedre ønsker det.

Jeg har ihvertfall hørt mange nok fedre som sier at de ønsker delt omsorg for å slippe bidrag. Hvis de får det som de vil, tror jeg de samme fedrene får seg noen sjokk når de ser hvilke utgifter de blir ansvarlige for halvparten av.

Vel. Nå har jeg tidligere i tråden påstått at det IKKE er noen gevinst ved å ha omsorgen, så dermed er jeg ikke del i din generalisering .

Men om du mener at menn har misforstått det økonomiske ansvaret ved felles omsorg, så bør du jo være en aller tiders mulighet til å få dem til å innse hvilke kostnader barn innebærer. For slik jeg har forstått en del tidligere tråder om dette, så er det liten tvil om at økonomien skaper konflikter etter et samlivsbrudd. I slike tilfeller ville konfliktene bli redusert til et minimum med felles omsorg, - om vi baserer oss på din argumentasjon.

Slik myndighetene og "forståsegpåere" legger opp til med dagens lovverk, synes det som om det er ønskelig med konflikt. Hvorfor "fagfolk" (ref f.eks. Raundalen) ønsker slike konflikter kan ikke være en løsning som ivaretar "barnets beste". Men "barnets beste" er sansynligvis ikke hovedårsaken til at loven er som den er. Hvorfor loven er som den er må imidlertid andre svare for.