Bo med fars nye samboer!

[Titta]

TS, kan du ikke svare på Frey sitt spørsmål? Angående bosituasjonen din? Er det greit for venninnen din at din datter bor der to uker om gangen, og er det plass nok til din datter der? Slik jeg ser det krever det mer plass og tilrettelegging hvis hun faktisk skal bo der halve måneden i forhold til å være på besøk annen hver helg o.l.

[Gjest porchen]

TS, kan du ikke svare på Frey sitt spørsmål? Angående bosituasjonen din? Er det greit for venninnen din at din datter bor der to uker om gangen, og er det plass nok til din datter der? Slik jeg ser det krever det mer plass og tilrettelegging hvis hun faktisk skal bo der halve måneden i forhold til å være på besøk annen hver helg o.l.

Har rett & slett ikke reg det spm når jeg har lest gjennom..

Men her kommer svar

Vi har en leil på 140kvm, med 4 soverom. Det ene rommet er fra før innredet til min kjære datter.

Og når det gjelder venninnen min, så er ikke det noe problem i det hele tatt. Hun er "Tante" hun

[onyx]

Såååå..... siden du tydligvis har både plass og mulighet, hvorfor har du ikke allerede datteren din 50%? Ja, jeg vet du sa at det var fordi din datter skulle få bo i hjemmet sitt, men nå gjelder ikke det lengre? Ville du krevd 50% nå uansett? Eller er du bare misunnelig og redd for at stemor skal få en viktigere rolle enn deg i livet til jenta?

[Gjest Moncler]

Såååå..... siden du tydligvis har både plass og mulighet, hvorfor har du ikke allerede datteren din 50%? Ja, jeg vet du sa at det var fordi din datter skulle få bo i hjemmet sitt, men nå gjelder ikke det lengre? Ville du krevd 50% nå uansett? Eller er du bare misunnelig og redd for at stemor skal få en viktigere rolle enn deg i livet til jenta?

Merkelig skarpt innelgg fra onyx. Barn skal være der de hører hjemme og i hovedsak er dette hos foreldrene sine. Det er stor forskjell på at barnet bor hos far når han er hjemme og når er han borte 2 uker hver måned. Denne jenta er heldig som har flere omsorgspersoner som ønsker å ta seg av henne.

[Frey]

Hvis muligheten og alt er tilstede så foreslår jeg rett og slett at du spør datteren din hva hun vil jeg

[Gjest Piper]

Såååå..... siden du tydligvis har både plass og mulighet, hvorfor har du ikke allerede datteren din 50%? Ja, jeg vet du sa at det var fordi din datter skulle få bo i hjemmet sitt, men nå gjelder ikke det lengre? Ville du krevd 50% nå uansett? Eller er du bare misunnelig og redd for at stemor skal få en viktigere rolle enn deg i livet til jenta?

Vil det si at mor bare skal være glad til at stemor tar på seg hennes rolle? For i mine øyne er det akkurat det hun gjør.

Når far skal være borte så lenge og mor bor i nærheten, vil jeg si at det mest naturlige er at datteren bor hos moren når far ikke er hjemme. Jeg anser det ikke som naturlig at stemor får dette ansvaret, og det har ikke noe med sjalusi å gjøre. Men så lenge foreldrene kan ta seg av barna sine, er det mer naturlig at mor har datteren når far er ute og at datteren er hjemme hos far og stemor når far er hjemme.

Ville du autoamtisk latt stemor få dette ansvaret, bare fordi du ikke allerede hadde 50%? Mor har tenkt på jentas beste hele tiden, og det mest naturlige vil være at jenta nå bor 50% hos hver av de. Jeg ser det ikke som natulig at stemor får mors og fars rolle i dette, så lenge mor kan ha jenta.

Men de kan selvfølgelig snakke med jenta først, men jeg ville jobbet hardt for å få de 50% nå når far likevel ikke skal være hjemme. For i mine øyne har faktisk mor mer krav på barnet enn det stemor har, selv om stemor er den som bor sammen med jenta i hverdagen.

[tingeling]

En mellomløsning kan være at du og far sammen snakker med jenta og sier at hun kan fortsette med samme ordning som før hvis hun vil det, men at hun alltid er velkommen hos deg. Og så kan du initiere kontakt med stemor; hun kan sikkert trenge avlastning i denne situasjonen og hvis du kan klare å hjelpe henne litt innimellom så vil det skape en veldig god ramme for datteren din (dvs at alle hennes omsorgspersoner samarbeider)

tingeling

[Gjest porchen]

Såååå..... siden du tydligvis har både plass og mulighet, hvorfor har du ikke allerede datteren din 50%? Ja, jeg vet du sa at det var fordi din datter skulle få bo i hjemmet sitt, men nå gjelder ikke det lengre? Ville du krevd 50% nå uansett? Eller er du bare misunnelig og redd for at stemor skal få en viktigere rolle enn deg i livet til jenta?

Du har HELT klart ikke barn selv!

Dette har INGENTING med misunnelse å gjøre! Og nei, for å svare på det dumme spm ditt, jeg hadde ikke krev 50% omsorg nå hadde ikke far skullet være borte. Hvorfor? Da er far hjemme!!!!

MEN NÅR HAN IKKE ER DER......! Syns jeg det er en selvfølge at dette temaet kommer på bane. Fortsatt vil hensynet til min datter gå LANGT foran mine ønsker!

[Lizzee]

Du har HELT klart ikke barn selv!

Dette har INGENTING med misunnelse å gjøre! Og nei, for å svare på det dumme spm ditt, jeg hadde ikke krev 50% omsorg nå hadde ikke far skullet være borte. Hvorfor? Da er far hjemme!!!!

MEN NÅR HAN IKKE ER DER......! Syns jeg det er en selvfølge at dette temaet kommer på bane. Fortsatt vil hensynet til min datter gå LANGT foran mine ønsker!

Kjempeflott!!

Det virker som om mange i denne tråden tror at dette handler om deg og stemoren. Men det gjør det da ikke! Som sagt valgte jeg å bli boende hos min stefar. Mitt valg handlet ikke om far og stefar og hvorvidt jeg hørte mer hjemme hos den ene eller andre. Det handlet om hvor jeg bodde! Hvor jeg hadde mine ting, mitt rom og at jeg ikke ønsket noen forandring i min tilværelse som barn. Jeg hadde blitt ulykkelig og forbanna om familien min (da mest far) skulle ha bedt meg flytte bare fordi det var "mest riktig" å bo hos min biologiske far all den tid min mor ikke eksisterte lenger.

Det må være datterens behov som her skal hensyntas. Hvis hun nå ønsker å bo 50/50 hos mor og far som et resultat av at far skal være borte 2 uker i måneden - ja så er det fint. Men om hun ikke vil det. Om hun ønsker å fortsette akkurat slik det er nå, og være i det hjemmet hun alltid har bodd i, til tider alene med sin stemor og stesøsken. Ja så er da vel det greit?

Vi aner ingenting om hva datteren tenker og føler her. Det er kanskje utenkelig for de fleste (mødre) å skulle la barnet sitt være sammen med en stemor. Men kjære dere, dette er hjemmet til jenta. Det er ikke en fremmed person. Og selv om det kanskje er sårt for noen mødre (TS sier at hun ikke er misunnelig) å vite at datteren fortsatt vil være i farens hjem (alene med stemor) fremfor å flytte til moren, så er det da vel barnets beste vi alle er ute etter eller...? Og husk, alle barn er ikke komfortable med en 50/50 ordning. Noen barn vil bo fast et sted. Hvorvidt TS har plass og mulighet til å ha jenta boende hos seg er derfor ikke noe tema. Det er jentas valg utifra hva hun trives best med som teller.

Stakkars jente, om hun skal måtte velge en 50/50 ordning bare for at noen synes det er unaturlig at hun fortsetter å bo der hun bor - bare for at far er borte og hun da bli alene med stemoren.... Men det tror jeg ikke at TS kommer til å tvinge datteren sin til å gjøre. Det virker som om TS har veldig fokus på hva som er det beste for datteren.

Forøvrig så er ikke 50% omsorg noe forelde bør kreve. Men noe barna skal få velge.

(Jeg er mor til to, har 50/50 deling, og barna er komfortable. Bare så det er sagt.)

[Far til 2]

Jeg mener fortsatt at ALT ligger til rette for felles omsorg i dette tilfellet.

Tenker da i hovedsak på at jenta har hatt jevt og ofte samvær med begge.

Begge har god plass mht bosituasjon.

Foreldrene bor nært hverandre og jenta kan når som helst forflytte seg mellom boligene.

Det er ikke snakk om vold eller rus.

Begge foreldrene ønsker mest mulig samvær med jenta.

Bostedsforelder kan faktisk ikke ha omsorgen for jenta hele tiden, men må overlate dette til sin samboer.

Som flere antyder må det imidlertid være jenta sitt valg. Det er hennes behov som skal bli ivaretatt, og spørsmålet er om hun føler seg mer komfortabel med å bo hos stemor enn hos mor.

Men vi må slutte å tro at det er å legge urimelig press på barnet om vi spør om barnets mening.

For å avslutte med begynnelsen:

Jeg mener fortsatt at ALT ligger til rette for felles omsorg i dette tilfellet.

Endret 22. september 2007 av Far til 2

[Rosalie]

Så her mener mor at datteren ikke skal få bo i det som hun ser på som sitt primærhjem to uker i strekk. Har mor i det hele tatt luftet dette for datteren sin? Og kunne mor tenkt seg å måtte bytte hjem hver fjortende dag?

[Far til 2]

Så her mener mor at datteren ikke skal få bo i det som hun ser på som sitt primærhjem to uker i strekk. Har mor i det hele tatt luftet dette for datteren sin? Og kunne mor tenkt seg å måtte bytte hjem hver fjortende dag?

Nå må du gi deg.

Det er DU !!! som ser på fars bosted som "primærhjem". Det har ikke kommet frem noen som helst informasjon som tilsier at jenta ikke ønsker en annen ordning, spesielt nå som faren ikke lenger kan være tilstede.

Hviken bostedsordning mor kunne tenke seg for eget vedkommende er faktisk ikke en del av debatten. Hva jenta ønsker er derimot en del av denne. Og hvis hun kunne tenke seg å endre dagens løsning synes jeg hun har full rett til å få gjennom dette ønsket.

[Rosalie]

Ærlig talt, Far til 2, naturligvis er det hos far jenta har sitt primærhjem, da det er der hun bor!

Og om hun ønsker endring nå når fars arbeidssituasjon endres, må naturligvis foreldrene ta det til seg. Men jeg ser fortsatt ikke noe sted at datteren er tatt med på råd her, bare at mor ikke liker at datteren skal bo alene med stemor to uker i slengen. Og husk at siden stemor har vært den kvinnen som har vært der i hverdagen for datteren de siste to årene, så skal man ikke se bort fra at datteren vil fortsette å ha det slik, selv om far er borte på jobb.

[Gjest imli]

Ærlig talt, Far til 2, naturligvis er det hos far jenta har sitt primærhjem, da det er der hun bor!

Og om hun ønsker endring nå når fars arbeidssituasjon endres, må naturligvis foreldrene ta det til seg. Men jeg ser fortsatt ikke noe sted at datteren er tatt med på råd her, bare at mor ikke liker at datteren skal bo alene med stemor to uker i slengen. Og husk at siden stemor har vært den kvinnen som har vært der i hverdagen for datteren de siste to årene, så skal man ikke se bort fra at datteren vil fortsette å ha det slik, selv om far er borte på jobb.

Enig. Men lurer litt på hva stemoren synes også da.

[Myrthel]

Jeg blir forundret jeg, over hvilke holdninger det finnes ang foreldre og steforeldre...

Et barn har EN mor og EN far. I utgangspunktet, skal disse ta seg av barnet sitt.

Når det kommer inn steforeldre, er det kjempeflott at disse også får et godt forhold til barnet.

Men like fullt mener jeg at det er barnets biologiske mor og far - som har hovedansvaret.

Derfor mener jeg TS SELVSAGT skal ha barnet boende hos seg de 2 ukene far er borte. Er mor så "raus" at hun lar datteren velge, er hun en utrolig god mor.

TS er en god mor - som vil ta vare på sin datter, isamarbeid med faren. Når faren ikke er tilstede, er det hun som er der for datteren. Itillegg er hun åpen for en annen løsning (stemor), hvis datteren ønsker å bli boende der.

Du er en flott mor TS. Datteren din er heldig.

Og til dere som mener at stemor, skal ta mors rolle...spør jeg om eier følelser?? Selvom TS her setter sine egne følelser bak datteren, blir hun selvsagt såret over å høre slikt..

[Rosalie]

Selvsagt skal ikke stemor ta mors rolle. Men det er da vitterlig barnet som må stå i sentrum her? Og dersom hun vil bli boende i det som er hjemmet hennes, så må hun da få det? Ja, det vil kreve et meget godt samarbeid mellom mor og stemor.

Men i første rekke må mor og far sette seg ned med datteren sin og ta en samtale med henne om hva hun ønsker. Dersom hun vil flytte til mor 100%, bør hun få det. Dersom hun vil bo 50/50, bør hun få det. Og dersom hun vil bli boende selv om far er mye borte, så bør hun få det. Det er en menneske man snakker om her - ikke en gjenstand som man kan flytte rundt på akkurat som det måtte passe seg.

[Far til 2]

Selvsagt skal ikke stemor ta mors rolle. Men det er da vitterlig barnet som må stå i sentrum her? Og dersom hun vil bli boende i det som er hjemmet hennes, så må hun da få det? Ja, det vil kreve et meget godt samarbeid mellom mor og stemor.

Men i første rekke må mor og far sette seg ned med datteren sin og ta en samtale med henne om hva hun ønsker. Dersom hun vil flytte til mor 100%, bør hun få det. Dersom hun vil bo 50/50, bør hun få det. Og dersom hun vil bli boende selv om far er mye borte, så bør hun få det. Det er en menneske man snakker om her - ikke en gjenstand som man kan flytte rundt på akkurat som det måtte passe seg.

Enig. Og da må du ikke fremstille det som om mor ønsker "å frata barnet sitt primærhjem".

Mor til barnet sier bl.a. dette tidligere i denne tråden:

...

Vi bor i gng avstand 10-12 min fra hverandre.

Ja, selvfølgelig veier hennes mening tyngst. Det er HUN som skal ha det bra. Vi som foreldre klarer oss

...

...

Hun sier altså at det er jentas mening som veier tyngst.

Hun sier rilktignok at hun også er usikker på om det er riktig å spørre jenta, bl.a. fordi jenta kan føle lojalitet ovenfor faren.

Men vi vet alle at det er umulig å frata en bostesforelder omsorgen om bostedsforelder er egnt til omsorg OG barnet ønsker å bo der (det siste er veldig viktig). TS er sansynligvis helt klar over at hun derfor ikke har mulighet til å ta barnet ut av nåværende bosituasjon om ikke barnet selv ønsker dette. Jeg synes derfor det er et urimelig angrep å insinuere at moren forsøker å frata barnet en løsning barnet selv ønsker så lenge barnet ikke er spurt.

[Lizzee]

Bostedsforelder kan faktisk ikke ha omsorgen for jenta hele tiden, men må overlate dette til sin samboer.

Som flere antyder må det imidlertid være jenta sitt valg. Det er hennes behov som skal bli ivaretatt, og spørsmålet er om hun føler seg mer komfortabel med å bo hos stemor enn hos mor.

Men vi må slutte å tro at det er å legge urimelig press på barnet om vi spør om barnets mening.

For å avslutte med begynnelsen:

Jeg mener fortsatt at ALT ligger til rette for felles omsorg i dette tilfellet.

Nå er jeg slik at jeg ser på bostedsforeldren og hans nye samboer og barn som en familie som datteren tilhører. Jeg går ut ifra at faren og stemoren deler på ansvaret og omsorgen for alle barna som bor i huset. Det er altså ikke noe han overlater til stemoren når han er borte. Det er (forhåpentligvis) en naturlig ting allerede ettersom om de har bodd slik i 2 år.

Som barn var jeg i samme situasjon selv.... Jeg har selv barn som har stemor... Når barna mine er hos min eks (50%) så hender det titt og ofte at han (pappaen) er på reise. Men hverken jeg eller ungene tenker da at det er riktig at de skal være hos meg istedenfor fordi OMSORGSPERSONEN i pappas hus er borte. De har et hjem der - de har en familie der også. De blir tatt vare på like godt som om de var hos meg! Herregud.... nå må vi slutte å tro at barn er fremmede i sitt eget hjem så fort en biologisk pappa eller mamma er ute av huset!

Alt ligger tilrette for felles omsorg i dette tilfellet. Det er i og for seg riktig - sånn ut ifra geografi og plass. Men barnet skal ønske det også. Og hvis hun er fornøyd med ting slik de er da er det da ingen grunn til å endre dette.

Og om jenta velge å bli der hun er. Ja da tror jeg ikke hun velger mellom mor og stemor. Hun velger kun å bli der hun er!! Vi må ikke gjøre ting mer komplisert enn hva de faktisk er....

Ærlig talt, Far til 2, naturligvis er det hos far jenta har sitt primærhjem, da det er der hun bor!

Og om hun ønsker endring nå når fars arbeidssituasjon endres, må naturligvis foreldrene ta det til seg. Men jeg ser fortsatt ikke noe sted at datteren er tatt med på råd her, bare at mor ikke liker at datteren skal bo alene med stemor to uker i slengen. Og husk at siden stemor har vært den kvinnen som har vært der i hverdagen for datteren de siste to årene, så skal man ikke se bort fra at datteren vil fortsette å ha det slik, selv om far er borte på jobb.

Helt enig Wadjet!

Jeg blir forundret jeg, over hvilke holdninger det finnes ang foreldre og steforeldre...

Et barn har EN mor og EN far. I utgangspunktet, skal disse ta seg av barnet sitt.

Når det kommer inn steforeldre, er det kjempeflott at disse også får et godt forhold til barnet.

Men like fullt mener jeg at det er barnets biologiske mor og far - som har hovedansvaret.

Derfor mener jeg TS SELVSAGT skal ha barnet boende hos seg de 2 ukene far er borte. Er mor så "raus" at hun lar datteren velge, er hun en utrolig god mor.

TS er en god mor - som vil ta vare på sin datter, isamarbeid med faren. Når faren ikke er tilstede, er det hun som er der for datteren. Itillegg er hun åpen for en annen løsning (stemor), hvis datteren ønsker å bli boende der.

Du er en flott mor TS. Datteren din er heldig.

Og til dere som mener at stemor, skal ta mors rolle...spør jeg om eier følelser?? Selvom TS her setter sine egne følelser bak datteren, blir hun selvsagt såret over å høre slikt..

Stemor skal ikke på noen som helst tidspunkt ta mors rolle. Det er ingen grunn til å være redd for det. Mor er mor - stemor er stemor. Når barna mine er hos sin far og stemor så er jeg alt annet enn redd for at stemoren skal ta over for meg!! Men jeg vet at hun er en viktig ressurs og at de i henne har en flott kvinne som tar vare på dem. Jeg er ikke sjalu og jeg er ikke redd for å miste barna mine.

Jeg kunne selvfølgelig latt følelsene mine lage bråk for meg ved å bli lei meg når ungene sier at stemor er flinkere til et og annet enn hva jeg er... Men vi mødre er i en særstilling overfor barna våre uansett hvor fantastisk stemor er! Ingen vil ta mammas plass uansett om barnet bor mest sammen med stemoren!

Og en ting til... Stemor bor jo allerede med jenta. Hun skal ikke bo noe mer med jenta selv om pappaen er borte to uker av gangen. Det eneste som skal forandres er at pappaen ikke er der hele tiden. Hvis jenta synes at dette er ok - hva er problemet?

[Gjest Mayamor]

Du og du som jeg skulle ønske at bonusbarna mine sin mor kunne være trygg på sin rolle som mor, og ikke så på meg som en trussel; heller en ressurs. Barn kan ikke ha nok personer rundt seg som bryr seg! Synes her at TS bryr seg. Hun har snakket med far, far var avvisende, men er dette diskutert med jenten? Der ligger vel svaret - ikke her på Kg... Lykke til.

[Lizzee]

Du og du som jeg skulle ønske at bonusbarna mine sin mor kunne være trygg på sin rolle som mor, og ikke så på meg som en trussel; heller en ressurs. Barn kan ikke ha nok personer rundt seg som bryr seg! Synes her at TS bryr seg. Hun har snakket med far, far var avvisende, men er dette diskutert med jenten? Der ligger vel svaret - ikke her på Kg... Lykke til.

Vet du, jeg synes det er så trist at mammaen til barna som du er bonusmamma (flott ord - det skal jeg ta med meg videre) til ikke ser på deg som en ressurs!!! Jeg er så enig med deg i at barna ikke kan ha nok personer rundt seg som er bryr seg.

Og da må jeg fortelle.... Da min nye svigermor første gang traff mine barns far (den biologiske altså - min eks) så sa hun "Å så hyggelig det er å treffe faren til mine barnebarn". For hun hadde nemlig adoptert mine barn fra første stund.

Og så - året etterpå kom min eks-svigermor på besøk... Min nye samboer møtte henne med følgende ord: "Endelig møter jeg bestemoren til mine barn!"

Tror dere min eks ble såret over dette? At min samboer og hans familie tok en slik holdning - altså tok barna inn i sin familie som sine egne? Nei selvfølgelig ikke.

Nå - år etterpå - er min eks-svigermor fremdeles så takknemlig (og rørt) over hva min samboer den gang sa. Hun er så glad for at barna har mennesker rundt seg som tar vare på dem og er glad i dem.

Når jeg er ute å reiser i forbindelse med jobb og ringer hjem så er det ikke alltid at det er noen hjemme. Noen ganger er alle hjemme hos eksen min - da sitter de (samboeren min, ungene og eksen min) og spiser hamburgere og har guttekveld. Sånn kan det nemlig gjøres.

Og gevinsten?

Jo, den er at ungene har voksne foreldre rundt seg som samarbeider og det gjør at de har det trygt (og med foreldre mener jeg både biologiske og steforeldre. Mine sønner mener selv at de har to pappaer). De opplever aldri krangling og tull

Og gevinsten?

Jo, at jeg alltid lett kan få ordnet ting i forhold til barna. Jeg slipper konflikter og annet pes som setter en demper på hverdagslivet.

Og gevinsten?

Min samboer føler seg aldri utenfor og samlivet vårt blir derfor mye bedre.

Og gevinsten?

Min eks stortrives og synes at samarbeidet i forhold til ungene alltid er greit.

Og....

Ja er det noen tvil om hva som egentlig er best - for alle ???