Straffer du barna dine?

[Gjest Gjest]

Da jeg vokste opp var det noen (egentlig et fåtall) av vennene mine som fikk straff av foreldrene sine da de gjorde noe galt. Det var snakk om ting som å ikke få ukelønn, husarrest osv. Selv kan jeg ikke huske at jeg fikk noen straff, men det betyr selvfølgelig ikke at foreldrene mine lot ting skure. Faktisk vil jeg si at de var ganske strenge, og de hadde en naturlig autoritet som foreldre. Jeg var vel egentlig et helt normalt barn/ungdom og gjorde selvfølgelig enkelte feiltrinn. Som oftest ble det løst ved at vi snakket om det.

Men jeg er litt nysgjerrig på hvor vanlig det er å benytte straffemetoder nå for tiden. Jeg skal ikke fordømme det, for jeg vet egentlig ikke nok om barneoppdragelse til å uttale meg (har ikke barn selv ennå), men jeg vil gjerne høre argumenter for og i mot. Og hva slags "straff" dere i så fall benytter.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også på å løse konflikter ved å snakke om hva som har skjedd. Ellers så tror jeg mye kan løses på forhånd ved å få barna til å forstå hvorfor noe er galt (f.eks. å stjele). På den måten ønsker de selv å gjør det riktige fordi det er riktig, ikke for å unngå straff.

Er spesielt enig i det du sier om at fravær av straff ikke er det samme som "fri oppdragelse". Man kan være tydelig og konsekvent uten å straffe på gammeldags måte.

[Pastor Knut]

Da jeg vokste opp var det noen (egentlig et fåtall) av vennene mine som fikk straff av foreldrene sine da de gjorde noe galt. Det var snakk om ting som å ikke få ukelønn, husarrest osv. Selv kan jeg ikke huske at jeg fikk noen straff, men det betyr selvfølgelig ikke at foreldrene mine lot ting skure. Faktisk vil jeg si at de var ganske strenge, og de hadde en naturlig autoritet som foreldre. Jeg var vel egentlig et helt normalt barn/ungdom og gjorde selvfølgelig enkelte feiltrinn. Som oftest ble det løst ved at vi snakket om det.

Men jeg er litt nysgjerrig på hvor vanlig det er å benytte straffemetoder nå for tiden. Jeg skal ikke fordømme det, for jeg vet egentlig ikke nok om barneoppdragelse til å uttale meg (har ikke barn selv ennå), men jeg vil gjerne høre argumenter for og i mot. Og hva slags "straff" dere i så fall benytter.

Jeg liker ikke ordet "straff" i oppdragersammenheng. Og å snakke om straffemetoder blir for voldsomt for meg. Kan vi ikke heller snakke om konsekvenser? Jeg synes det er viktig at barna lærer at handlinger får konsekvenser. Det finnes konsekvenser som er gode og å foretrekke, og det finnes konsekvenser som er ubehagelige og ikke å foretrekke. Ved å prøve og å feile finner barn for ut hva som er å foretrekke og hva som er ikke å foretrekke. Forutsetningen for dette er at voksne og barn har god kontakt og kan snakke sammen. Det beste er om hele familien blir enige om hva som skal være konsekvenser. De som må håndheve konsekvensene må være voksne og tydelige og forutsigbare. Og det må være konsekvenser som gir mening for barna. Konsekvenser bør tilpasses hele familien på forskjellig plan.

Poenget er at å tenke straff skaper avstand og frykt, men å tenke konsekvens skaper nærhet og forutsigbarhet - selv om konsekvensen er ubehagelig. Straff kan nemlig virke meningsløs hvis den ikke blir forstått (og det er ikke alltid, for voksne kan straffe ved misforståelse). En avtalt konsekvens er en naturlig følge av en avtale. Den gir alltid mening og mulighet til forandring i fremtiden.

Så la oss unngå ordet "straff".

[Jens]

Jeg kan finne på å straffe gutten min ved å ta fra han en leke han leker med hvis han trosser det jeg sier gang på gang. Da sier jeg ifra på forhånd at det kommer til å skje. Bruker også skammekrok. Funker veldig bra her hjemme.

[Pastor Knut]

Jeg kan finne på å straffe gutten min ved å ta fra han en leke han leker med hvis han trosser det jeg sier gang på gang. Da sier jeg ifra på forhånd at det kommer til å skje. Bruker også skammekrok. Funker veldig bra her hjemme.

Hvis vi først skal bruke uttrykket "straff", da ville jeg tenke som så at det var bedre gutten forsto at han straffet seg selv - enn at det er du som straffer ham.

Det er denne mekanismen som konsekvenstenkning skal utvikle hos alle. En konsekvens av egne handlinger er ikke at andre griper inn og straffer, men at man selv påfører seg noe. Senere kan man endre atferden for å unngå å påføre seg dette - hvis det er det man ønsker.

Hvis du velger å kjøre for fort og får bot, da er det ikke politiet som gir deg boten. Du gir deg selv en bot som følge av dine handlinger. Boten er en konsekvens. Ikke nødvendigvis noe som må oppfattes som straff. Så kan man senere velge om man vil endre atferd for å unngå slike konsekvenser. Å tenke straff har ikke nødvendigvis den samme konsekvensanalyse bygget inn i seg.

Endret 18. september 2007 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Jeg kan finne på å straffe gutten min ved å ta fra han en leke han leker med hvis han trosser det jeg sier gang på gang. Da sier jeg ifra på forhånd at det kommer til å skje. Bruker også skammekrok. Funker veldig bra her hjemme.

Skammekrok?

Trodde vi hadde kommet litt lenger i 2007.

[Kykkelikokos]

Skammekrok?

Trodde vi hadde kommet litt lenger i 2007.

Ja, i dag kaller vi det så fint for "timeout"

[Gjest Gjest]

Ja, i dag kaller vi det så fint for "timeout"

Har ikke noe sans for timeout heller jeg, og vet det er mange som er enig med meg.

[Gjest nextlife]

Så la oss unngå ordet "straff".

Enig med deg, det er et forferdelig negativt ladet ord Hos oss heter det konsekvens. Ungene (snart 12 og 19) har alltid lært at det man gjør får konsekvenser, enten positiv eller negativ. Gjør de bra ting får de positive tilbakemeldinger, oppmuntringer osv, gjør de nagative ting må de ta konsekvensen av dette, feks be om unnskyldning, sitte alene å tenke gjennom ting osv. Prøver å ikke ha materialistiske konsekvenser i hverdagen, (gi ting i "premie" , ta fra dem ting osv). Premierer heller med opplevelser, feks kakebaking, en spennende tur, osv

I enkelte tilfeller der vi har hatt behov for en skikkelig innsats fra ungene, maling av hus, passe oldemor når hun var syk osv, har vi på forhånd vært enige om en slags lønn, enten penger, ei ny bukse eller noe i den dur.

Dette har fungert utmerket hos oss, vi har aldri hatt store konflikter med ungene, heller ikke opplevd at de har adferdsproblemer ute.

Det morsomme er faktisk at skolen der den yngste går nå har innført et prosjekt som heter PALS, tror det er bygget på PMT metoden. Dette er tiltak som skal oppmuntre til positiv adferd, der ungene blir belønnet med "brakort" når de oppfører seg adekvat og gjør positive ting. Disse kortene samles i en pott, som etterhvert fører til en premie i form av en opplevelse.

Rett og slett stort sett det vi har drevet med hjemme i alle år

[Varsia]

Har ikke noe sans for timeout heller jeg, og vet det er mange som er enig med meg.

Av nysgjerrighet, siden jeg ikke har noen erfaring med å oppdra barn; hvorfor er time-out ille? Sånn som jeg har forstått det er hensikten med time-out å gi barnet tid til å roe seg og tenke seg om slik at man senere kan ha en samtale med barnet om det. Hva gjør man hvis man ikke bruker time-out (alle barn trenger jo ikke det)? Prøver å snakke til barnet samtidig som det skriker og klager? Lar det springe villmann eller gaule til det har gått lei og SÅ prate med barnet (om det er snakk om en situasjon der barnet ikke vil roe seg)?

Og til de som bruker time-out, hvordan får dere barna til å holde seg stille? Har sett søstera mi bruke det på sine barn, og det nytter til en viss grad (de roer seg), men da må de jo bruke makt for å få barna til å sitte stille der de skal.

Så vanskelig som barneoppdragelse er burde det virkelig vært mer anerkjent...

[Gjest Gjest_Margrethe_*]

Hvis vi først skal bruke uttrykket "straff", da ville jeg tenke som så at det var bedre gutten forsto at han straffet seg selv - enn at det er du som straffer ham.

Det er denne mekanismen som konsekvenstenkning skal utvikle hos alle. En konsekvens av egne handlinger er ikke at andre griper inn og straffer, men at man selv påfører seg noe. Senere kan man endre atferden for å unngå å påføre seg dette - hvis det er det man ønsker.

Hvis du velger å kjøre for fort og får bot, da er det ikke politiet som gir deg boten. Du gir deg selv en bot som følge av dine handlinger. Boten er en konsekvens. Ikke nødvendigvis noe som må oppfattes som straff. Så kan man senere velge om man vil endre atferd for å unngå slike konsekvenser. Å tenke straff har ikke nødvendigvis den samme konsekvensanalyse bygget inn i seg.

Unnskyld meg - men har du barn selv? Og klarer du å oppdra dem så perfekt som du "preker" her?

Det tviler jeg veldig sterkt på ..

[Gjest Gjest_Margrethe_*]

Synes det er mye bedre å bruke ordet, skammekrok enn "time-out" som er et typisk moteord hentet fra britiske "nanny-serier .. Snakk norsk

[Gjest Gjest]

Ungene (snart 12 og 19) har alltid lært at det man gjør får konsekvenser, enten positiv eller negativ. Gjør de bra ting får de positive tilbakemeldinger, oppmuntringer osv, gjør de nagative ting må de ta konsekvensen av dette, feks be om unnskyldning, sitte alene å tenke gjennom ting osv.

Men å be om unnskyldning er jo ingen straff eller negativ konsekvens, er det vel? Det er vel normal høflighet. Å sitte alene å tenke gjennom ting er vel kanskje timeout/skammekrok? Er ikke så fan av det.

Er enig i at konsekvenser av typen "playstation inndras" eller husarrest ikke er hensiktsmessige, spesielt fordi det blir en straff som varer over tid og man ender bare opp med at stemningen blir negativ lenger enn nødvendig. Bedre å bli ferdig med saken litt fortere. Gode samtaler er viktig!

[Jens]

Jeg sender gutten min i skammekroken når han er helt rebell og hyler og gråter og ikke vil noen ting. Da går han omtrent frivillig inn i kroken, og står der og roer seg mer og mer ned. Jeg kommer etter noen minutter bort til ham setter meg ned på kne og spør om han skal være snill gutt. Da sier han som regel ja, og så er det slutt på den trassen!

[Gjest nextlife]

Men å be om unnskyldning er jo ingen straff eller negativ konsekvens, er det vel? Det er vel normal høflighet. Å sitte alene å tenke gjennom ting er vel kanskje timeout/skammekrok? Er ikke så fan av det.

Er enig i at konsekvenser av typen "playstation inndras" eller husarrest ikke er hensiktsmessige, spesielt fordi det blir en straff som varer over tid og man ender bare opp med at stemningen blir negativ lenger enn nødvendig. Bedre å bli ferdig med saken litt fortere. Gode samtaler er viktig!

Kall det hva du vil, det å be om unnskyldning, det er nå å ta konsekvensen av det du har gjort, å på beste måte ordne opp i det.

Når jeg har bedt jentene gå på rommet å tenke over det de har gjort (er det det som kalles skammekrok, eller time-out?) er det for at de i fred og ro skal reflektere over egen handlinger. Etter dette har vi oss en prat om det som skjedde, finner en løsning og går videre.

(Huff, dette hørtes fryktelig pedagogisk ut )

I allefall, jentene er generelt greie, tar ansvar og vi har ei bra stemning i huset. Får også gode tilbakemeldimger fra skole, fritidsaktiviteter og mennesker rundtomkring om jentene.

Hovedsaken er at hver enkelt finner ut av hvordan man skal oppdra sine barn til å bli gode mennesker som tar ansvaret for egne handlinger.

[Nigo-san]

Synes det er mye bedre å bruke ordet, skammekrok enn "time-out" som er et typisk moteord hentet fra britiske "nanny-serier .. Snakk norsk

Jeg synes faktisk det er en vesensforskjell mellom skammekrok og time-out. Skammekrok impliserer at barnet skal gå dit for å skamme seg. Time-out er en pause for å roe seg ned- vi kan vel kalle det "pausetid" eller "avbrekk" på norsk, hvis det er så viktig.

Jeg har sjelden behov for å bruke time-out, men det har hendt, hvis en av ungene blir fullstendig oppslukt av egne følelser og bare tramper, hyler og skriker, at jeg har bedt barnet gå på rommet sitt. Det har ingen hensikt å stå og skrike til hverandre, når barnet er så "borte" at det ikke kan høre etter. Konsekvens og samtale er vel og bra, men det må tas på et tidspunkt der barnet har forutsetning for å høre etter. Og det er ikke nødvendigvis midt i en konflikt.

Ellers er time-out et ypperlig verktøy også for voksne

Ellers har jeg ikke særlig sans for "straff" i tradisjonell betydning. Men det er jo en glidende overgang mellom konsekvens og straff. Hvis et barn for eksempel hadde kommet alt for sent inn, så ville jeg ikke hatt kvaler med å sette innetiden tidligere neste gang. Og inndragelse av goder kan være et hjelpemiddel- men bare det! Uten å forklare og få i gang en samtale, så har "straff" ikke mye for seg. Poenget er jo at ungene skal forstå hva de har gjort, og hvorfor det er uakseptabelt.

[Pastor Knut]

Ellers har jeg ikke særlig sans for "straff" i tradisjonell betydning. Men det er jo en glidende overgang mellom konsekvens og straff.

Nei, det er ingen glidende overgang mellom straff og konsekvens. Straff er noe som utstedes av utenforstående, mens konsekvens er noe en selv påfører seg. Det betyr at en straff er noe man alltids kan forsøke å lure seg unna, mens en konsekvens er en bindende følge av ens handlinger. Man lurer seg ikke unna konsekvensene.

Dette er meget viktige pedagogiske forskjeller.

[Gjest =tentacle=]

Hvis du velger å kjøre for fort og får bot, da er det ikke politiet som gir deg boten. Du gir deg selv en bot som følge av dine handlinger. Boten er en konsekvens. Ikke nødvendigvis noe som må oppfattes som straff. Så kan man senere velge om man vil endre atferd for å unngå slike konsekvenser. Å tenke straff har ikke nødvendigvis den samme konsekvensanalyse bygget inn i seg.

En bot ER en straff. Og politiet er en autoritet, og gir deg straff etter et gitt regelverk som du har omtrent null innflytelse på. Foreldre har i tillegg makt til å dømme og utmåle straffer uten forhåndsdefinerte regler, om de vil. Naturlig konsekvens av å kjøre for fort er å komme fortere fram, eller bli involvert i en ulykke. Bot er en straff, en kunstig konsekvens.

[Kykkelikokos]

Jeg sender gutten min i skammekroken når han er helt rebell og hyler og gråter og ikke vil noen ting. Da går han omtrent frivillig inn i kroken, og står der og roer seg mer og mer ned. Jeg kommer etter noen minutter bort til ham setter meg ned på kne og spør om han skal være snill gutt. Da sier han som regel ja, og så er det slutt på den trassen!

Hva om det er frustrasjon som han ikke får utløp for på andre måter enn å hyle og gråte?

Er det da riktig å spørre han om han skal være snill gutt?

[Pastor Knut]

Unnskyld meg - men har du barn selv? Og klarer du å oppdra dem så perfekt som du "preker" her?

Det tviler jeg veldig sterkt på ..

Ja, jeg har selv barn. Det er helt greit at du lurer på om oppdragelsen er like perfekt som jeg her forteller om, men det er misforstått å tro at konsekvensoppdragelse er perfekt. Det finnes ingen perfekt oppdragelse. Derimot finnes det store forskjeller på "straff" og "konsekvens". Det er en kjent sak. Er forskjellen ukjent for deg?

Endret 18. september 2007 av Pastor Knut