aline Skrevet 3. april 2003 #41 Skrevet 3. april 2003 Klart det KAN gå bra, det er sikkert mange forhold hvor mannen er usikker, men dersom mannen din sier at han ikke ønsker barn, og at han ihvertfall ikke ønsker barn NÅ, så løper du risikoen på å ødelegge ett uskyldig liv! Mamma trodde jo også at alt skulle gå bra, at han kom til å være like glad i oss og bruke like mye tid på oss som andre fedre, men slik gikk det ikke. Er du villig til å få barn kun for din egen lykke, er du villig til å få ett barn som vil vokse opp å være usikker på seg selv og mange situasjoner, som vokser opp med bivirkningene etter din egoisme, fordi det går bra for så mange, så vær så god.... men vær skrekkelig forsiktige med å kalle andre for egoistiske noen gang igjen!
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #42 Skrevet 3. april 2003 Aline Å ønske seg barn er uansett hvilken grunn givet: Egoistiskt!!!
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #44 Skrevet 3. april 2003 Vibeke Planlegger du å lure gubben din litt??? derfor du tar opp temaet??
Gjest Kinga Skrevet 3. april 2003 #45 Skrevet 3. april 2003 Sexy, du vipper meg av pinnen stadig vekk ved hjelp av den avataren din! *forhekset av Sexy's rumpe* Min egoisme tar vel den form at jeg ikke ser meg som klar for barn før sånn rundt 35; i dag er jeg 27. Vibeke
aline Skrevet 3. april 2003 #46 Skrevet 3. april 2003 SS; ja, det er egoistisk, men det er måte på å BARE tenke på seg selv også da!!!
Sheba Skrevet 3. april 2003 #47 Skrevet 3. april 2003 Har dere en partner som ikke ønsker seg barn, og dere selv synes det er en del dere ikke kan gå glipp av, så har dere FEIL partner! Finn en som ønsker det samme ut av livet som deg selv, og la være å ødelegge livene til flere andre uskyldige! :evil: ! Kunne ikke vært mer enig. :enig_animasjon: Man skal aldri - uansett gode forsetter, leke gud med livet til andre mennesker.
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #48 Skrevet 3. april 2003 Sexy, du vipper meg av pinnen stadig vekk ved hjelp av den avataren din! *forhekset av Sexy's rumpe Vibeke Alle liker Sexy`s rumpe
Gjest Kinga Skrevet 3. april 2003 #49 Skrevet 3. april 2003 Sannheten er vel den, Sexy, at jeg tar opp emnet delvis fordi det fascinerer meg hvor sterkt ønsket om barn kan være hos enkelte. Eller hvor stor makt instinktene har, om du heller vil ha det på den måten. Når gravide kvinner erklærer at graviditeten fikk dem til å virkelig skjønne hvorfor de er skapt, er dette som å høre eventyr for meg. Jeg fatter det nemlig ikke. Utsagnet altså. Den biologiske klokken tikker ikke her. Tråden er rett og slett et resultat av nysgjerrighet på hvordan det er å være en tikkende klokke. Vibeke
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #50 Skrevet 3. april 2003 vi er alle forskjellig og d er deilig d. noen hører klokker tikke og andre igjen vil bare se romper danse....
Gjest Kinga Skrevet 3. april 2003 #51 Skrevet 3. april 2003 For kvinner som ønsker seg barn finnes det jo nok av sæd-donorer som kan fikse ønsket kjapt. Tingen er jo den at de aller fleste ser for seg en familie med 2 foreldre til barnet og greie rammer rundt det hele. Om de er i et godt forhold og alt "stemmer", er det gjerne sårt at ikke han følger i samme takt. Tror nok det er endel forhold som har gått i oppløsning grunnet ulike ønsker rundt dette med barn. Vibeke
Tiqa Skrevet 3. april 2003 #53 Skrevet 3. april 2003 Det er da helt opplagt at om du er så desperat etter å få barn - så må du "bytte" mann - og ikke tvinge ham til noe han ikke ønsker! Jeg blir helt matt av at det er mulig å tenke tanken en gang. Helt utrolig. Det finnes flere måter å være egoistisk på. Jeg kan kanskje være egoistisk ved ikke å ønske meg barn. Men - det går ikke ut over noen andre. Å ødelegge andres liv fordi du tenker på deg selv derimot... Wow. :o
Gjest Anonymous Skrevet 3. april 2003 #54 Skrevet 3. april 2003 Tror nok et er mange unge jenter der ute som "tror" at et barn er drømmen i forholdet og man kan leve lykkelig resten av side dager. Som de fleste vet er virkeligheten noe helt annen. Har hørt om flere som har blitt gravide uten sin manns samtykke, og kan ikke huske at noen av disse forholdene "lever" i dag (av de jeg vet av). Selvfølgelig er det noe utrolig stort å få sitt eget barn og man kommer jo til å elske og forgude det det resten av livet. Men er det virkelig ikke bedre å dele denne følelsen, tryggheten og ansvaret med den man ønsker å være sammens med resten av livet? En mann som ikke ønsker barn, men får det likevell, vil selvfølgelig elske barnet, men sviket fra mor er ikke noe som forsterker et forhold akkurat. Vil han noen gang stole på henne? Et par som virkelig har planlagt i å få et barn i lag, tror jeg har større forutsettninger på å klare å kommer over hauger og bauger med litt jobbing og gjensidig støtte, enn de som ikke har planlagt noe barn. Men selvfølgelig dette kan jo også noen ganger gå motsatt vei, og styrke forholdet, men tror ikke så mye på det. For mitt vedkommede var alle tre barn planlagt. Og jeg ville aldri ha prøvd å bli gravid uten min manns samtykke, selv om jeg tenkte i mitt stille sind at det var en bra løsning da jeg var sammens med min eks. Men da var jeg også ung og uerfaren og tenker i dag at jeg er glad det ikke ble barn ut at et slikt forhold. :D
Gjest Babysjuk Skrevet 3. april 2003 #55 Skrevet 3. april 2003 Hei til deg, Vibeke som startet denne tråden. Interessant emne. Det var jeg som startet en tråd som handlet om å være babysjuk inne på barn og familie, og det var kanskje det som fikk deg til å starte denne. Jeg vil aldri, aldri, aldri lure meg til en graviditet. Det ville være feil overfor samboeren min og overfor barnet. Hva slags forhold har man egentlig til mannen sin hvis man lurer ham på den måten? Men jeg vet mye om å føle meg som en tikkende klokke. Hos meg tikker det høyere og høyere, selv om fornuften jo sier at jeg ikke trenger å ha så hastverk.
Junebug Skrevet 3. april 2003 #56 Skrevet 3. april 2003 Jeg tror nok jeg kan være så frekk at jeg planla å bli gravid bak en kjærestes rygg. Hvorfor: Menn kan ombestemme seg når som helst i livet. D kan ikke jeg.... Jeg må si meg enig med deg, SS. Selv har jeg aldri hatt lyst på barn før jeg ble sammen med kjæresten min for to år siden. Heldigvis har han også lyst til å ha barn med meg. Jeg kjenner kvinner som har lurt kjærestene sine og det har i begge tilfeller ført til brudd. Det er på ingen måte en situasjon jeg selv ville ha vært i, men som Sexy sier, her er det instinkter og tikkende bomber vi snakker om. Jeg forstår at ønsket om barn er så sterkt at man lurer kjæresten. Man har jo ingen garantier for at forholdet skal vare uansett om mannen ønsker barnet eller ikke...
Sheba Skrevet 4. april 2003 #57 Skrevet 4. april 2003 Nei man har ikke det. Men barnet har rett til å være ønsket og elsket også av sin kjødelige far. Det at kvinner har instinkter vedrørende det å bli mor kan ikke forsvare en så totalt egoistisk handlemåte. Det går an å bruke hjernen, selv om eggstokkene klaprer, eller hur? Det er vel derfor vi har fått den... :evil: Eller er vi like egoistiske og dumme som en del gutter/menn vil ha det til? Skjerp dere jenter! :fy:
Gjest sexysadie Skrevet 4. april 2003 #58 Skrevet 4. april 2003 Og imellomtiden klager forskere og leger på at d blir for lite barn....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå