Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Kinga
Skrevet

Ville du planlagt en graviditet uten din kjæreste/samboer/manns ettertrykkelige samtykke? Hvis omstendighetene var de rette, ville du da fulgt dine ønsker og drømmer om barn, selv om ikke han ønsket seg barn akkurat da?

Er det noen her som har blitt gravid "tilfeldigvis", mens det egentlig lå et sterkt ønske bak om barn fra kun den enes side og graviditeten kan betraktes som planlagt av denne?

Lurer på hvor vanlig dette egentlig er, eller om det bare verserer masse historier man har hørt om folk som har gjort nettopp det. Eller er kanskje slike historier kun et resultat av folks spekulasjoner om hvorfor noen "plutselig" blir gravide?

Vibeke

Videoannonse
Annonse
Skrevet

...kan jo være resultat av "plutselig-spekulasjoner", men jeg vil jo tro at det er noen som er så frekke at de gjør det også!

Jeg ville selv aldri ha gjort det, annet enn det å være litt frempå i diskusjoner om vi skulle bli prøvere eller ikke :wink: (og så var det litt deilig at det var han som plutselig spurte meg om jeg hadde lyst :lol: )

Tviler på at det kommer så mange svar fra jenter som har gjort det (sluttet med prevensjon uten hans samtykke e.l.); siden det sikkert er en pinlig innrømmelse...

Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg er i den situasjonen at jeg ønsker meg barn, men han vil ikke. Vi har vært enige helt fra begynnelsen av forholdet at vi ikke skal ha barn, men jeg har endret mening, og nå føles det litt trist at vi ikke skal oppleve dette sammen.

Men uansett hvor gjerne jeg vil ha barn med ham, så ville jeg aldri planlegge å bli gravid "helt tilfeldig", for så å gjennomføre svangerskapet uten hans samtykke. Jeg har tross alt valgt å leve med denne mannen, og må ta hensyn til hvilke ønsker han har. Såpass respekt har jeg for ham. Og vi var i utgangspunktet enige om at vi ikke skulle.

Jeg vil ikke sette et barn til verden, vel vitende om at jeg har gjort det mot farens vilje - og i tillegg ha planlagt det hele "bak hans rygg".

Det har jeg rett og slett ikke samvittighet til eller interesse av å gjøre.

Skrevet

Hadde aldri hatt samvittighet til å gjøre noe sånt, uansett hvor mye jeg ønsket barn.

Som Kverula sier, å få ett barn vel vitende om at faren til barnet ikke vil ha barn, er ikke riktig.

Heldigvis for meg er samboeren min like, om ikke mer, gira på å få barn som meg..... :D

Så jeg ser på meg selv som heldig jeg da...... :Nikke:

Skrevet

Uff, aldri i livet!

Et godt og solid forhold der kommunikasjonen går på skinner og begge er ærlige, er den gode grunnstenen for å få barn. Mener jeg da.

Det kunne aldri falt meg inn å gjøre noe slikt bare for å realisere mine egne drømmer om barn.

Kan kanskje tenke meg barn en eller annen gang i livet, men da skal både økonomien, og en god jobb være på plass og forholdet bør være stabilt.

Å gjøre noe slikt, er forferdelig slemt og egoistisk. Begge skal være enige, synes jeg.

Diva.

Skrevet

Aldri.

Det er intet annet enn galskap og egoisme på sitt aller verste.

Gjest Anonymous
Skrevet

Er enig med de fleste her. Ville aldri gjort det - det tok sin tid før min mann var klar for barn og det måtte jeg bare godta. Det er egoisme synes jeg.

Skrevet

Aldri i livet.

Dette må jo være noe av det verste noen kan gjøre mot en partner, og ikke minst mot barnet som blir resultatet av dette.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg opplevde det stikk motsatte :evil:

Da jeg ville gjøre det slutt ble han så fortvilt at han tok sjansen på å gjøre meg gravid for å beholde meg..Til meg sa han da også vitterligen at han var steril :o

Gjest Mayamor
Skrevet

Dersom jeg gjorde noe slikt mot min samboer - hvordan skulle han noensinne kunne stole på meg?

Dersom jeg hadde ønsket barn og han ikke - måtte jeg rett og slett vurdert hva som var viktigst for meg...

Ikke noe lett valg, men et nødvendig "onde"...

Maya30

Skrevet

Nei, nei og atter nei.

Det der er noe av det absolutt usleste man kan gjøre mot

et annet menneske etter min mening ihvertfall.

Jobbet en gang sammen med ei jente som gjorde akkurat

det der - droppa og ta pillen, men sa til han at hun gjorde det.

Selvsagt var hun overlykkelig, han ble akkurat det motsatte,

og i dag er hun alenemor med "sugerøret nede i statskassa".

Det skulle være unødvendig å si at jeg mistet alt som het

respekt for den dama etter det der...

:kjempesinna:

Gjest Minnie Emmerdale
Skrevet

Jeg innrømmer at jeg blir mistenktsom når jeg leser innlegg fra en bruker på KG som klager over at "hun" vil ha barn mens "han" sier at han ikke vil ennå/ikke er klar... vips noen uker senere skriver hun at hun er gravid og at hun skal beholde barnet og så det var "såååååå overraskende".

Tror dette er mer utbredt enn man kanskje skulle tro og spør du meg er det en grusom ting å gjøre mot ett annet menneske, å bevisst gå bak ryggen på en man er glad i.

Minnie

Skrevet

Aldrig! Skulle aldrig skaffa barn utan hans medtycke. Jag har i och för sig inte önskat mig barn föränn nu, kanske för att jag inte har träffat en man som väcker de känslorna i mig. :hjerte:

Men visst tror jag det förekommer... hade en väninna som "råkade" bli gravid under mystiska omständigheter. Hade ett förhållande med en kompis till mig under 2 år, hon pratade länge om barn, längtade och ville ha. Hon sa "barn eller katt" och de skaffade två katter.

När det tog slut blev hon genast tillsammans med hans kompis och efter 5 veckor kommer de och säger att hon är gravid. Han förstår inte hur det gått till (även om de haft oskyddad sex "hela vägen") :o

Hon var då 17-18 och gick sista året på gymnasiet/vidaregående för att bli kock. Deras förhållande tog slut strax efter barnet var fött, men hon är lycklig mamma. Jag tycker hon har lurat till sig ett barn av en oförstående och dum kille.

Gjest sexysadie
Skrevet

Jeg tror nok jeg kan være så frekk at jeg planla å bli gravid bak en kjærestes rygg.

Hvorfor:

Menn kan ombestemme seg når som helst i livet.

D kan ikke jeg....

Skrevet

Jeg vet ikke jeg.. kanskje.. Vi hadde en diskusjon i går kveld om barn/babiser. Vi er ikke prøvere enda og blir ikke på noen år (dessverre).

Han vil gjøre seg ferdig på skolen først. Han har litt over 5 år, FEM år igjen.. om fem år er jeg 28 år.. Men han vil ikke ha barn med en gang han er ferdig skolen da. Da vil han "leve" litt.. Blir litt fortvila.

Min mor og mormor kom ganske tidlig i overgangsalderen. Begge fra de var rundt tretti så jeg er redd for å ende opp barnløs om han fortsetter å være like sta...

Prøver å få han til å se det litt fra midt synspunkt også men så lenge han ikke føler seg klar... Han er også for abort og vil ikke si det rett ut men han mener at om jeg hadde blitt gravid nå så hadde han ønsket at jeg tok abort.. SElv om vi ikke ville ha noe økonomisk himmel så ville det ikke vært umulig å ta seg av barnet sånn vi har det nå heller.

Vil ikke lure han inn i noe han ikke er klar for heller da men går rundt å håper på at pillene skal svikte. Tar alle som en. Men om det ikke har skjedd noe om noen år så ...

Er jeg slem?

Skrevet
Hadde aldri hatt samvittighet til å gjøre noe sånt, uansett hvor mye jeg ønsket barn.

Henger meg på denne, jeg.

I tillegg mener jeg at jeg ville ikke gjort noe slikt mot MEG SELV heller.

Skrevet
Er jeg slem?

Ja, det synes jeg.

Det ville uansett være helt feil av deg (mener jeg) og

forsøke på noe sånt når han ikke vil. Det du imidlertid

kanskje bør vurdere er om han er den rette for deg

hvis dere har så forskjellige synspunkter på hva

fremtiden skal bringe. Det kan jo tenkes at du ville

hatt det bedre sammen med en annen partner som er nærmere

deg i syn på blant annet slike ting som når få barn.

Å presse noen inn i noe de ikke ønsker seg er som regel

en veeldig dårlig ide, og fører neppe til lykke for noen

av de impliserte parter.

Og ikke for å være slem, det er slettes ikke sånn ment - men

det høres ut som om dere er temmelig unge begge to,

det er jo ikke sikkert at det uansett er dere om 5 år...

(husker at jeg når jeg var 23 trodde at jeg og min daværende

samboer kom til å være sammen for resten av livet, det ble

slutt når jeg var 28, og glad er jeg for det.

- Det var jeg som gjorde det slutt. Jeg trodde han var

den rette, men tok altså grundig feil der.. :lol: )

Gjest sexysadie
Skrevet

Dere glemmer d faktum at menn kan forandre mening om barn når som helst og derfor er de ganske avslappet mht til temaet.

Fordi de kan få barn hele livet.

De kan når som helst finne seg ett nytt menneske å få barn med.

Det kan ikke vi, kvinner

Så Liv

Jeg synes ikke du er slem.

Hadde jeg vært deg og med dine formødres historie om tidlig menopause hadde jeg nok lagt mine egne planer.

Om ikke annet byttet ham ut med en som var klar for barn......

Skrevet

Da jeg ble gravid var det pga. uhell med prevensjon.VI har vært sammen i over 7 år.Vi har to barn fra før og ble enige om å ikke få flere.MEN.....jeg fikk jo babysjuken før jeg visste ordet av det.Ønsket om en sønn ble sterkere og sterkere.Samtidig ville jeg aldri i verden finne på noe som han ikke ville likt,å lure han.Så etter 3,5 år hadde vi et eneste uhell.......og jeg ble gravid.Jeg er i mot abort,han ville egentlig ikke ha ungen.Men jeg bestemte for at jeg ikke ville ta abort.Jeg fikk en sterk følelse på at dette var ment å skje.Det var jo ikke akkurat sånn at vi ikke hadde gått i gjennom baby-tilværelsen før eller at vi har kjent hverandre i bare 6 mnd.Faktisk har vi jo et stabilt og flott fohold .Og ikke minst er en nydelig familie,alle oss fire.

Nå er jeg over halveis i svangerskapet,og han er kjempeglad.Ikke minst jeg da............venter gutt og alt.Men uansett........å lure er ikke noe bra.EGOISTISK synes jeg.Men jeg kan tenke meg mange har tenkt den tanken ja.

Gjest Kinga
Skrevet

Interessante innspill fra noen her som ønsker seg barn og som enten håper at det skjer selv om ikke han ønsker det, eller kunne panlagt en graviditet "på egenhånd".

Flere andre har nevnt at det er egoistisk. Overfor han eller overfor seg selv. Hva med overfor barnet? Ønsker man seg barn vil vel man samtidig ønske å gi det den beste oppvekst. Vil ikke det beste være at barnet også føler seg ønsket av sin far?

Eller satser man på at farsfølelsen vil våkne bare han får sett sitt lille nurk med egne øyne? Eller fyller man alle barnets behov som mor alene? Eller satser man på at en farsvikar dukker opp før eller siden?

Vibeke

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...