Trebarnsmor Skrevet 3. april 2003 #21 Skrevet 3. april 2003 Et barns liv blir ikke like bra uten far.De kan selvsagt få det kjempegodt uten en far,men det vil alltid være noe som mangler. Man skal ikke gamble, man må være sikker.Mener jeg.Ellers blir det egoistisk.
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #22 Skrevet 3. april 2003 Det vil sikkert være d beste for barnet å ikke bli født..... Nei, damer: vil ikke menn bli fedre får de snurpe sammen ledningene!!!
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 3. april 2003 #23 Skrevet 3. april 2003 Vi har to barn fra før og ble enige om å ikke få flere.MEN.....jeg fikk jo babysjuken før jeg visste ordet av det. Jeg er i mot abort,han ville egentlig ikke ha ungen.Men jeg bestemte for at jeg ikke ville ta abort.Jeg fikk en sterk følelse på at dette var ment å skje. Nå er jeg over halveis i svangerskapet For meg høres det ut som om du brukte en kombinasjon av å lure og delvis presse siden dere var enige om at 2 barn var nok. Du ble gravid, og fanatisk abortmotstander i samme sekund :o Du brøt jo ett løfte om ikke flere barn- gjorde du ikke. Høres det ikke litt rart ut å plutselig bli gravid etter 3,5 år med prevensjon. Minnie
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 3. april 2003 #25 Skrevet 3. april 2003 Ja du vet jo alt du........ Jeg har vært borti den "plutselig ble jeg gravid"-typen før. Minnie
viwi Skrevet 3. april 2003 #26 Skrevet 3. april 2003 Kunne ALDRI falt meg inn å gjøre sånt mot min mann. Det er en sånn viktig og stor endring i livet at det må begge være enige i. Jeg har ingen - absolutt ingen sympati eller forståelse med de som gjør sånt! Det er forkastelig!!!!
Trebarnsmor Skrevet 3. april 2003 #27 Skrevet 3. april 2003 Ja det har du sikkert.....var jeg ikke heldig da? :D
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 3. april 2003 #28 Skrevet 3. april 2003 Jeg sier takk for meg i denne debatten nå- begynner faktisk å bli litt småkvalm her jeg sitter. At det går an å være så bedragersk og løgnaktig mot en man elsker (hvis man vet hva det er å elske noen) finner jeg helt motbydelig! :evil: Minnie
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #29 Skrevet 3. april 2003 Tror ikke vi skal kjefte på dem som ble gravide imot noens ønsker. Tror ikke d blir mange barn født hvis vi skulle bruke tid på det...
tuji Skrevet 3. april 2003 #30 Skrevet 3. april 2003 Minnie, du har ingen ting med å drive og spekulere om bakgrunnen for tobarnsmors graviditet. Det er fryktelig frekt, og jeg er overrasket over at du har fått drive på.
Trebarnsmor Skrevet 3. april 2003 #31 Skrevet 3. april 2003 Man må jo prate og komme fram til en enighet....og det gjorde altså vi.Selv om det ikke var planlagt.Men nå er vi begge glade og trives godt med ventetiden.Jeg skrev ting litt teit egentlig.Jeg leste over svaret mitt.Det var litt for enkelt skrevet..men uansett det er ikke så enkelt som det kan virke.Masse samtaler og ikke minst det å bli vant med tanken tror jeg hjalp oss.Saken hadde jo vært annerledes hvis vi ikke hadde blitt enige. Det er ikke så enkelt å gjøre seg helt forstått inne på et forum.Så jeg håper jeg skrev det litt bedre nå. Men tro meg.....det var ikke lett.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 3. april 2003 #32 Skrevet 3. april 2003 Mod. tar nok en opprydning snart Tuji. Jeg har sagt det jeg har å si om denne saken nu. Minnie
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #33 Skrevet 3. april 2003 På den annen side: mens man går og venter på at ens mann skal skifte synspunkt mht familieforøkelse så går årene og til slutt har man blitt rundt de 37 år og plutselig blir man skiftet ut med en yngre og mere attraktiv person og så sitter man der uten barn og med en utrolig lang nese og tiden er iferd med å renne ut.......' Hvordan passer dette scenarioet inn i fremtidsplanene? Man skal jo aldrig si aldrig.
Gjest Kinga Skrevet 3. april 2003 #35 Skrevet 3. april 2003 Tror ikke vi skal kjefte på dem som ble gravide imot noens ønsker. Tror ikke d blir mange barn født hvis vi skulle bruke tid på det... Godt poeng Sexy, men hva med idealene man går rundt med angående det å bli forelder? Poenget mitt var hvor villige man er til å gå på tvers av dem, når ønsket om barn blir fryktelig sterkt. Forøvrig kan jo idealene i seg selv diskuteres. Det er ikke alle som anser det som en nødvendighet at den biologiske far (eller mor - med dagens implantering av andres eggceller - for å trekke den svært langt) er tilstede i barnets liv. Altså allerede i utgangspunktet i planlegging av graviditet er idealene forskjellige. Selv inn i et parforhold kan vel noen trekke med seg slike "uavhengige" idealer i drømmen om barn. Vibeke (som håper noen skjønner hva jeg mener tross klossete formuleringer)
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #36 Skrevet 3. april 2003 Vibeke Jeg tror at når ens instinkter jobber for en så er d ingen vits i å kjempe imot. Da må man bare la seg drive med, for da forteller kroppen èn d at d er sannelig på tide uansett hvilke prinsipper en har hatt forut.....
Gjest Kinga Skrevet 3. april 2003 #37 Skrevet 3. april 2003 Sexy, du får det til å høres ut som om enhver babysyk kvinner er som et dyr fullstendig i instinktenes vold. Og den som må tenke rasjonelt oppi det hele, er mannen som eventuelt ikke ønsker å bli gravid. "Hormontankegang" er vel ikke kvinner tjent med? Vibeke
aline Skrevet 3. april 2003 #38 Skrevet 3. april 2003 Er det noen av dere som gjerne lurer til dere en graviditet, som overhode tenker på NOEN ANDRE en dere selv? "Jeg vil..." Han kan velge.." Jeg vil også..." bla bla, har dere tenkt over hvordan BARNET kan komme til å føle det? Ikke? Vel, jeg ble ikke akkurat "lurt" til livet, men jeg har en far som ikke hadde valgt å få meg dersom ikke min mor og samfunnet (på den tiden) forventet at man skulle ha barn, helst mer en ett også! Jeg og min søster har i alle år fått smake hvordan det er å ha en far som ikke "ønsket" oss! En far som ant ikke hadde valgt å få oss dersom samfunnet hadde vært som det er i dag, altså at det er ok å ha ett forhold uten å MÅTTE ha lyst på unger. Han ble "lurt" av samfunnet hovedsaklig til å få barn uten å ønske det selv, han kunne velge å ikke være der for oss, noe han i stor grad også gjorde! Han var ikke der annet en når vi ble trengt på han (skilsmisse seks år etter at jeg ble født.) han tok oss når han måtte, men vi passet aldri inn i livet hans, så han skjønte ikke godt nok til å ta hensyn til oss. Jeg lider av fraværet av min far den dag i dag, og har måttet begynt i terapi pga det, jeg klarer ikke å forholde meg til menn, har ingen tro på at de kan være glad i meg, har ingen tro på at det finnes en oppvakt mann som faktisk kan finne på å være både like inteligent OG like empatisk som kvinner (og jeg liker egentlig ikke å generalisere, men den der er inntrøkt i oppveksten! Han var jo ett levende bevis.) En far er ett barns rollemodell på menn, er den mannen som skal være det en mann som ikke har plass til deg i livet sitt, så er det lett å få ett forskrudd syn på menn. Som barn av en mann som ikke ønsket meg i livet sitt, en far som hadde for mye annet han ville bruke tiden sin på, sliter jeg i dag med tidvis sterk angst, til tider sterke panikklidelser, lusen selvfølelse (ikke selvtillitt, den fungerer fint, for den har jeg selv fått skape.) og er ute av stand til å være i ett forhold med en partner. DET har det gjort mot barnet meg! Det at min far ble "påtvunget" barn uten at han ville ha det selv! Klart det er mange som IKKE lider under det, men det er også mange som lider under det, og dere kan være helt sikker på det, at det verken er godt for meg, min mor eller min far i dag, når jeg sliter som jeg gjør, krever forklaringer om alt som har skjedd opp igjennom, stiller mine nærmeste til veggs og roter rundt i ting fra gammelt av og krever unnskyldninger! Det er ingen god følelse, og dersom min mor hadde LURT min far til det, da hadde hun vært mye mindre likt fra hennes eget barn som voksen! Hun hadde da vært nødt til å ta en stooooor del av skylden for mine problemer igjennom mange år! Tenk på litt andre en dere selv, få kun barn med en partner som også ønsker seg barn, NÅR han ønsker seg barn! Har dere en partner som ikke ønsker seg barn, og dere selv synes det er en del dere ikke kan gå glipp av, så har dere FEIL partner! Finn en som ønsker det samme ut av livet som deg selv, og la være å ødelegge livene til flere andre uskyldige! :evil: Hilsen en pappajente som lider pga en far som ikke har hatt tid og plass til henne!
Gjest Anonymous Skrevet 3. april 2003 #39 Skrevet 3. april 2003 Hmmmmmmm! Jeg vet om mange som har gjort dette og hvor utfallet har blitt intet annet enn lykkelig. Det avgjørende er vel hvor godt foholdet er og hvor sterk kjærligheten er! Selv brukte jeg mange timer og kvelder på "overtalelse " før samboeren min var enig i å prøve, og i dag hvor magen min vokser i 9'ende uke er han mins like spendt og lykkelig som meg! Gutter er litt rare!
Gjest sexysadie Skrevet 3. april 2003 #40 Skrevet 3. april 2003 Vibeke Jeg har stor tro på hormoner og instinkter i en problemsstilling som denne. Ønsket om å videreføre slekten ligger der i dypet av oss alle. Fornuften kan si at d er galt å lure sin kjæreste,men jeg tror nok at de fleste likevel hadde sluttet med prevensjonen sin i all hemmelighet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå