Til sykepleier- og helsefagstudenter:

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er sykepleierstudent på 3.året. Trives veldig godt med dette valget og gleder meg og er spent på å komme ut å jobbe som sykepleier til sommeren

Som dere jo vet er det jo fem praksisperioder(alle sammen på 8 uker) som vi skal gjennom først.

Må innrømme at selv om dette er veldig interessant så er det også til tider veldig slitsomt! Jeg tenker da på å hele tiden ha noen der som observerer deg, hvordan du utfører oppgaver og til og med hvordan du snakker med pasientene. Skjønner jo at dette er viktig!

Når jeg snakker med andre studenter om praksis, virker det som om de synes alt er bare fryd og gammen, at de gleder seg noe enormt til hver gang de skal ha vakt. Og det er selvsagt fint.

Men er det virkelig bare fryd og gammen? Blir dere ikke slitne av å ha noen som observerer deg hele tiden, og skal vurdere deg?

[billie]

Jeg har ikke vært i praksis på sykepleien enda,da jeg begynte i høst. Men da jeg tok hjelpepleien var det like mye praksis, og jeg husker at det krevde enormt av meg. man skal være 110 % hele tiden og man vil jo gjerne gi et godt inntrykk. Så bare fryd å gammen er det vel ikke. det er som å begynne i ny jobb 2 ganger i året.. og i tillegg bli vurdert opp og ned av lærer og "kollegaer".

Men det er klart man kommer borti masse gøy som man kansje bare har lest om, og møter masse spennende folk.

[Gjest Alou]

Jeg har gjort det samme som billie; gått på hj.pl. og begynt på sykpl. stud. nå i høst- derfor ikke hatt praksis enda. Men, etter min lille karriere innen helsevesenet har jeg jo litt peiling. Har de siste to årene jobbet på sykehjem og trivdes som plommen i egget. Mange faglige utfordringer, fine pasienter og en meningsfull hverdag. Merker stor forskjell på det å være i praksis under studietiden og det å jobbe etterpå. Det er, som du sier Trådstarter, ganske slitsomt å ha noen hengende rundt deg som du VET vurderer nøye alt du sier og gjør. Jeg har bare vært heldig med praksisveiledere til nå; hadde de typene som var behagelige å være sammen med og som gjorde at den tilværelsen som kunne være stressete, ble så grei som mulig.

Jeg synes det er fint at jeg ser at veilederen faktisk legger merke til det du gjør også - hvis man gjør noe bra - ellers kan jo evalueringen etter på føles veldig urettferdig hvis det ikke går i eleves fravør.

Jeg gleeeeeeeeder meg til praksis etter jul!! :juhu:

[Miel]

Nå er jeg bioingeniør og ikke sykepleier, men jeg har da hatt en del praksis likevel... Og det er absolutt ikke bare fryd og gammen. Som regel følte jeg meg vel godt mottatt, og møtte mange hyggelige mennesker, men det er veldig slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til nye "kollegaer". I løpet av en to måneders praksis hadde jeg inntrykk av at jeg hadde den samme samtalen minst femti ganger - hver gang jeg ble presentert for et nytt menneske var det de samme spørsmålene - "hvor kommer du fra?" "hva vil du gjøre når du er ferdig?" osv osv.

Jeg var dessuten litt uheldig med hvor jeg ble plassert. To ganger havnet jeg veldig langt hjemmefra på steder jeg ikke hadde noen som helst tilknytning til (det hadde jo vært ok om jeg hadde ønsket det selv, men det ville jeg altså ikke), og to ganger havnet jeg på steder med litt dårlig miljø. Det siste året hadde jeg dessuten den lengste og viktigste praksisen min på en type laboratorium jeg var helt, helt sikker på at jeg aldri ville jobbe på, så det føltes temmelig meningsløst å være der.

[Umuriel]

Noen praksiser var "fryd og gammen", andre var et lite helvete.

[Gjest Gjest]

Syns praksis på sykehjem var så jævlig at jeg sluttet på hele studiet.

[Drua]

Praksis kan være ganske så slitsomt og krevende, fordi man må prestere på en annen måte enn når man jobber. Man må gi et godt inntrykk til mange nye mennesker og generelt være blid og høflig hele tiden, være initiativrik uten å være masete, kunnskapsrik uten å være belærende eller stille altfor mange "hvorfor gjør dere det sånn"-spørsmål, være oppmerksom og interessert uten å virke freidig, selvstendig uten å være verdensmester, selvsikker men samtidig ydmyk, og pinlig nøyaktig- man vil jo at alt skal være perfekt hele tiden, så det ikke er noe å sette fingeren på. Man vet at noen følger med på hva man driver med stort sett hele tiden- hva man sier og hva man gjør. Det er lett å bli ganske stresset rett og slett.

Er man på et hyggelig praksissted og har en koselig veileder som er oppmerksom og inkluderende, er det fint å være i praksis. Når man går for dagen og føler at man har lært og opplevd mye, og har fått ros og fine tilbakemeldinger føles det riktig så bra. Er man derimot på et dårlig praksissted med en veileder man aldri ser eller hører noe til eller man bare får kritikk og sure blikk hvis man spør om ting, er det rett og slett bare pyton og man føler seg ganske ubrukelig. Konklusjonen er at både stedet og veilederen har veldig mye å si for trivselen og læringen i praksis.

Endret 16. september 2007 av Drua