12 år og ute til halv ti?

[Gjest Gjest]

Jeg mener at voksentid ikke bør være det essensielle her!

Det bør være snakk om barna/ungdommen får nok søvn.

Og det er stor forskjell på tilstrekkelig, og optimalt/nok...

For egen del er 6 timer tilstrekkelig for meg i perioder, jeg kan klart fungere med 6 timer om natten.

Men nok søvn har jeg ikke fått før jeg har sovet i 8 timer, og forskjellen merker jeg først etter at jeg har sovet nok, og jeg ser hvor mye mer opplagt jeg er da, kontra da jeg hadde bare 6 timer.

[Gjest Gjest]

Det er individuelt hvor mye søvn man trenger.

Når jeg var på overnattingsbesøk hos venner, lå jeg våken fra kl 8 og ventet på at vennen min skulle våkne. ventet noen timer da ja. Jeg var blitt 15 før jeg kunne sove i 12 timer.

Jeg takker mine foreldre for at jeg selv har fått lov å bestemme hvor mye søvn jeg trenger. Jeg gikk og la meg kl 22.30 da jeg gikk på ungdomskolen.

[Mercedes]

Er det bare jeg som er fryktelig streng, eller er det flere som er enige med meg i det at en 12 åring kan være ute til halv ti, og i seng til ti på skoledager, er veldig sent??

Og hvordan ordner foreldre seg med voksentid når barna blir så store at de skal være oppe halve natta?

Jeg synes ihverfall ikke dette er strengt. Jeg sørger for at min 12-åring er inne i åtte-tiden om kveldene med mindre det er spesielle ting som skjer i forbindelse med aktiviteter hun deltar på.

Hun køyer senest klokka 2200 - ofte før av fri vilje - kveldstrøtt som hun er:)

Jeg prøver å få til litt voksentid om kveldene, men det blir mer og mer utfordrende det der. For meg er det viktig å kunne få littegranne tid uten ungene på kveldstid, så det prøver jeg å prioritere i ukedagene. Helgene blir noe annet.

[Gjest Moncler]

Er det bare jeg som er fryktelig streng, eller er det flere som er enige med meg i det at en 12 åring kan være ute til halv ti, og i seng til ti på skoledager, er veldig sent??

Og hvordan ordner foreldre seg med voksentid når barna blir så store at de skal være oppe halve natta?

Trodde jo ikke det skulle bli så tidlig som 12 år da.. blir rimelig frustrert her.. er jo slakt selv til ti - halv elleve, så det blir ikke mye avslapping om kveldene gitt.

Ordet "voksentid" høres grusomt ut for min del. Hva med familietid da? Skjønner at det er deilig å slappe av litt når man har fått 4-5 åringer i seng, men fra barna er 10-12 år klarer de seg så bra selv. Tid til å slappe av får du jo også når barna er ute og leker.

Jeg husker jeg hadde en venninne på ungdomsskole som fortalte han hun og stesøstra ble sendt på rommet sitt kl 21.30 fordi foreldrne trengte voksentid. Kan ikke skjønne at det stemmer jeg, kan man ikke heller sitte å kose seg i stua med barna sine? Barna bør legge seg forholdsvis tidlig for å få nok søvn, ikke pga at foreldrene trenger voksentid.

Vi du ha et godt forhold til tenåringene dine må du selv også jobbe litt for det, å sende barna på rommet fordi man vil ha tid for seg selv er ingen god start.

[Rosalie]

Tror den voksentida ikke handler så mye om å sitte i stua og kose seg, men å få hatt voksne samtaler uten å være redd for hvilke ører som fanger opp samtalen. Men 21.30 var i overkant tidlig å sende barna på rommet, ja.

For øvrig har jeg vokst opp med familietid, også. Nemlig middagen. Den har vært hellig i min familie, og du skulle ha veldig god grunn til ikke å delta. Pappa jobbet mye overtid da jeg var yngre, men han tok alltid pause for å komme hjem til middag.

[Gjest Moncler]

Mamma har også vært opptatt av at familien skal samles til middag. Likevel har det ikke vært en regel eller noe man er tvunget til, kan man ikke så kan man ikke. Vokse kan snakke sammen når barna er ute, når man ligger i senga elller ellers når tilfeldighetene gjør at det passer seg sånn. Om man vil ha "voksentid" synes jeg i hvertfall ikke man skal si dette til barna sine. Det å si at man trenger å snakke sammen litt uten barnet kan jo være direkte skremmende for barnet å høre. Etter en hvis alder kan du regne med at barnet ikke gir seg før det har hørt hva foreldrene skulle snakke om. Trenger man å være litt for seg selv kan man jo da heller gå en tur eller noe sånt. Middag er kanskje en tid på døgnet hvor man oppsumerer dagen og prater sammen litt, men kosestunder på kvelden er veldig betydningsfulle, da kan man se på TV sammen og snakke sammen litt. Ofte liker jo barn og ungdom å være alene på rommet sitt, men å nekte de å komme ut i stua og ha sosial kontakt med foreldrene sine høres helt horribelt ut spør du meg. Noe annet er selvsagt når de må legge seg fordi de trenger søvnen.

[Gjest ThirtySomething_ på jobb ikke in]

Mamma har også vært opptatt av at familien skal samles til middag. Likevel har det ikke vært en regel eller noe man er tvunget til, kan man ikke så kan man ikke. Vokse kan snakke sammen når barna er ute, når man ligger i senga elller ellers når tilfeldighetene gjør at det passer seg sånn. Om man vil ha "voksentid" synes jeg i hvertfall ikke man skal si dette til barna sine. Det å si at man trenger å snakke sammen litt uten barnet kan jo være direkte skremmende for barnet å høre. Etter en hvis alder kan du regne med at barnet ikke gir seg før det har hørt hva foreldrene skulle snakke om. Trenger man å være litt for seg selv kan man jo da heller gå en tur eller noe sånt. Middag er kanskje en tid på døgnet hvor man oppsumerer dagen og prater sammen litt, men kosestunder på kvelden er veldig betydningsfulle, da kan man se på TV sammen og snakke sammen litt. Ofte liker jo barn og ungdom å være alene på rommet sitt, men å nekte de å komme ut i stua og ha sosial kontakt med foreldrene sine høres helt horribelt ut spør du meg. Noe annet er selvsagt når de må legge seg fordi de trenger søvnen.

Enig. Stort sett hele dagen og kvelden går med til familie. Vi samles rundt frokosten (som alle er opplagte til fordi de får nok søvn om natta.. ) og rundt middagsbordet.

Jeg synes ikke det er ok å ta opp ting med mannen min i senga. I senga skal man sove (eller no'..) og ikke ta med problemer eller konflikter.

Jeg ser på 12 åringen her, og han er ikke noen morsom gutt å få opp på morgenen dersom klokka drar seg til mye over 21 før han legger seg.

Det med voksentid er jo selvfølgelig relativt. Men at de voksne må finne lommer i hverdagen til å prate sammen er jo en investering i parforholdet. Og parforholdet er en stor del av familien. Min mann og jeg er en solid fusjon og to sterke individer. Klart vi må prate sammen - også uten ungene tilstede. Det er ikke alle dager vi får det til, men vi prøver ihvertfall.

[Gjest Moncler]

Klart man skal prate sammen og ha litt alenetid, men man skal ikke jage bort ungene for å få tid alene. Jeg regner med at det stort sett dukker opp situasjoner hvor man får tid til å snakke sammen uten å sende barnet sitt på rommet.

[Nabodama]

Klart man skal prate sammen og ha litt alenetid, men man skal ikke jage bort ungene for å få tid alene. Jeg regner med at det stort sett dukker opp situasjoner hvor man får tid til å snakke sammen uten å sende barnet sitt på rommet.

Jeg synes ikke det skader å sende ungene på rommet av og til fordi man må prate sammen om et eller annet.

Når ungene er så store at en ikke lenger har "naturlig" voksentid, fordi ungene legger seg tidlig, er de også så store at de ikke blir skremt av at foreldrene av og til trenger litt tid uten dem. Noen ganger oppstar det ting som MÅ snakkes om der og da, og det skjønner ungene.

Når det er sagt, så er det vanligvis ikke mangel på voksentid når ungene blir større, fordi de prioriterer mye tid med venner. Da blir det veldig unaturlig for meg å sende dem på rommet på kvelden for å ha voksentid, ettersom jeg sannsynligvis har hatt det mye av ettermiddagen/tidlig kveld.

[Gjest Sativa]

Min 12 åring styrer dette veldig fint selv. Hun kommer gjerne hjem sånn i 19 - 20 tiden, da har vi middag / kvelds. Hvis det skjer noe spesielt, klubb for eksempel, så er hun der til det stenger kl 21. I helgene får hun være ute (bare på torget rett utenfor her) til 22, noe lenger i feriene. Leggetid styrer hun selv, men hvis hun ikke har lagt seg innen 22 så må hun legge seg da.

Voksentid er ikke så viktig lenger, synes det er stusslig når hun har lagt seg og kjeder meg alene.

[Gjest Mayamor]

Vi voksne trenger definitiv å snakke sammen uten våre barns ører flagrende (og det er utrolig hva de får med seg av det ikke skulle høre, mens rydd rommet husker de ikke å fått med seg... ).

Som regel snakker vi sammen først i sengen da vi legger oss ofte samtidig som barna. Bilen er et annet kjekt sted å snakke i fred, dvs da går samboer og jeg ut og setter oss i bilen. Andre ganger ber vi barna om å ta turen ut. Noen ganger ber vi dem gå ned i tvstuen og som regel skjønner de da hintet. Vi har barn i alderen 3-13 år, så noen er alltid våkne, hjemme etc - klart vi ikke alltid kan vente til alle er borte...

[Gjest Moncler]

Jeg har heldigvis aldri opplevd at mamma og pappa har måttet "snakke sammen alene". Jeg vet at de snakker mye sammen og at jeg sikkert ikke får høre alt, men hadde bedt meg om å gå rommet mitt eller sagt at de måtte snakke sammen alene er jeg temmelig sikker på at jeg hadde sittet med glass mot vegget og anstreng meg som bare det for å lytte. I tillegg hadde tanker om alt mulig strømmet gjennom hodet mitt så jeg hadde antakeligvis blitt ganske nervøs selv om det sikkert var helt ubegrunnet.

[ThirtySomething]

Dette derier seg ikke i hovedsak om voksentid for oss foreldre. Det er mer enn en bi-ting - men for all del viktig nok.

Det dreier seg mest om at barn trenger søvn. Våre barn trenger mye søvn. De er aktive og i full fart omtrent hele dagen. Når kvelden kommer er det klare for senga.

Noen ganger er de kanskje ikke så klare, men kl 21 har vi satt grensen for 12 åringen. Og når han sovner innen en halvtimes tid (som regel innen 15 min) og er blid som en lerke på morgenen når han vekkes, så gir det oss indikasjoner på at han trenger de timene.

[Gjest Gjest]

Jeg er 12 år selv, Jeg syns dere er veldig strenge, Tenk 21:15! :O

(Kan bare være meg.. ),

Til normalt så legger jeg meg faktisk 23:00/22:30, i helgene sånn ca 30 min senere.. Men denne helgen er det kun meg og pappa, Så da er det lenge oppe nesten midnatt alt :D

[Gjest morthal]

Min bror på snart tolv må inn klokken 21 på hverdager når han har skole. Han må legge seg klokken 22.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Jeg er 12 år gammel jente.

På sommeren når det er så lyst o.l. får jeg lov til å være ute til 9.

Men på vinteren er jeg nesten aldri ute, og hvis jeg ikke er hjemme er jeg hos noen venner. Så da er det halv ni tiden

Synes det er passelig tid, jeg.

[Vingedama]

Stepjokk på snart 11 må legge seg klokka 20 når han er hos oss, men så skal han opp kl 06.30 også.... vet at han legger seg laaangt senere hos moren, men der kan han også sove lenger siden de bor nærmere skolen. MEN der er han også mye borte fra skolen fordi han føler seg dårlig om morgenen. Han er veldig trøtt om morgenen. Får han være lenge oppe, så har vi sett at det straffer seg neste dag.