Føler du at du hører til der du er i dag?

[Gjest Anonymia]

Det gjør ikke jeg. Jeg føler at jeg rett og slett er født til feil tid, kanskje galt århundre :o Jeg føler meg helt malplassert.

Jeg har følt det sånn i flere måneder nå. Og jeg føler også et hull i livet, sjelen som jeg ikke får tettet igjen uansett hva jeg gjør eller hvem jeg velger å være med, ha med meg i livet ( venner f eks ). Dette har jeg følt mer eller mindre hele livet....

Jeg vet ikke hva som gjør det, men en stor del av meg har definitivt ikke lyst til å leve i verden sånn som den er i dag. Og det er ikke pga masse krig og sånne ting. Det er noe annet som jeg ikke helt kan sitte fingen på.....

Jeg lurer ofte på hvordan livet på jorden ville vært hvis vi ikke hadde hatt alle tingene vi har i dag, om vi fremdeles hadde levd i stenhus i en landsby langt inne i skogen. Men så har vi jo all den kunnskapen om sykdommer og hvordan de kan kureres, så det ville jo vært synd å ikke hatt det....

Uff........det høres sikkert latterlig ut, men jeg får ikke ristet av meg denne følelsen.....og når jeg har følt det sånn i flere måneder, da begynner jeg å lure ennå mer......

Men jeg føler at jeg ikke hører til her i denne tiden....... :-?

Sånn. Det var godt å få det ut etter å ha tenkt og gnaget på det i lang tid nå

[jordbær]

Nå skal du høre svaret på problemet ditt. Jeg har det på samme måte. En 25åring født for sent og havnet i en 19åring sin kropp!

Før vi blir født, sitter vi på rosa skyer og ser ned på jorden. Her svever vi rundt til vi finner den perfekte familie for oss (eller tror vi har funnet den)

Problemet mitt var at jeg ikke fant noen familie.. og ble sittende der oppe for lenge å vente og lete! Til slutt måtte jeg bare hoppe ned, og da hadde mamma allerede fått storesøstra mi. Det var feil, for det var jeg som burde bli mamma og søstra min sin mamma. Sånn går det når man venter for lenge..

[Gjest Mzfire]

Når jeg lufter mine tanker om dette emnet tenker jeg som Anonymia at jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg har også veldig ofte tenkt at jeg er født i feil århundre. Jeg føler meg ikke helt hjemme her. Føler meg noen ganger som jeg er et fremmed vesen som står utenfor.En som skiller seg ut og som lengter etter noe annet for å finne ro og det naive ordet LYKKE/glede. Jeg syns det er en kald og uvennlig verden vi lever i. Ikke minst hensynsløs og egoistisk. Jeg drømmer meg tilbake til noen århundrer hvor det var mer primitivt. Hvor mennesker sto mer sammen.

Har dere sett den serien "Dr. Quin" hun legen Mikaela en lege fra Bosten som tok til seg 3 foreldreløse barn og hun ble sammen med Sully. Han kjekke indianer-mannen. Han var ikke født indianer. Også hadde han en ulv. Når jeg ser hvordan de hadde det og med de kjolene de gikk med osv drømmer jeg meg tilbake til den tiden. Skulle gjerne levd like enkelt som en indianer også jeg..

[Gjest Hilde K S]

Ja, jeg er der jeg skal være !

Jeg tror på tidligere liv og vet faktisk med sikerhet at jeg er på rett sted. Det har noe med roen i forhold til det å gjøre, kall det gjerne en indre ro !

[koldbruna]

Jeg har også ofte hatt den følelsen,at jeg ikke hører hjemme her.

At jeg lever i feil tid og på feil plass.

Det jeg kunne ha tenkt meg hadde vært å levd på Vikingtida,da denne tiden hele tiden fra jeg var lita jente har fasinert meg.

Men siden enn lever i det 20. århundret må en bare innfinne seg i at det er i denne epoken en faktsik lever og gjøre det beste ut av det.

koldbruna