Barnebidrag

[Gjest Gjest]

Jeg har også hørt det samme. Derfor skrev jeg "om ikke reglene er endret" i tidligere innlegg. At det vil komme en endring mhp denne forskjellsbehandlingen er jeg ikke i tvil om.

Hvilken forskjellsbehandling???????

Kan du vise meg hvor i reglene det står at mor får mer bidrag hvis hun er hjemme i ulønnet permisjon, men at far ikke får bidraget redusert hvis han gjør det samme?

Det kan du ikke, for det står ikke noe sted. Reglene er nemlig like (bortsett fra at mor alltid blir sittende med den siste sjettedelen, mens far kan slippe med bidrag lik 0). Det vet du, så hvorfor manipulerer og feilinformerer du?

[Helen]

Tråden er ryddet ihht. reglene.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Skjer dette også om far får ny samboer og ex blir hjemme med nytt barn? Vi vet at far kan få større bidrag pga stordriftfordelen om han blir samboer på nytt. Men han går ikke tilbake til det opprinelige om hans ex velger å bli hjemme med nytt barn. Dermed er det ikke likebehandling av mor og far i nytt forhold.

Dette var nye opplysninger for meg. Må faren betale mer barnebidrag hvis han blir samboer?

Jeg vil bare referere til innlegget over som sier at far faktisk må få flere barn om hans bodragsevne skal reduseres. Mor og far behandles altså ikke likt mht nye barn og bidragsevne.

Faren må vel ikke betale høyere bidrag hvis moren får et nytt barn? Han må vel heller ikke betale mer bidrag hvis moren får flere nye barn?

Men at far skal få økt bidrag i flere år fordi mor velger å få nytt barn med ny samboer kan gi STORE utslag. De STORE utslagene er det som er mest synlig mht forskjellsbehandlingen av de to foreldrefunksjonene.

Dette gjelder bare til barnet er 3 år. Første året har moren permisjon med lønn. Som en skrev her økes ikke barnebidraget hvis moren velger å være hjemme, etter de nye reglene.

[Gjest Gjest]

Dette var nye opplysninger for meg. Må faren betale mer barnebidrag hvis han blir samboer?

Han kan måtte gjøre det, hvis han tidligere ikke hadde bidragsevne.

Reglene er nemlig på dette området til fordel for far. Sett at mor og far f.eks. tjener 180000 hver. Da tjener far så lite at hvis han bor alene, har han ikke bidragsevne, og han slipper dermed bidrag. Får han samboer, regnes grensen for bidragsevne lavere, siden han da får noen å dele sine egne boutgifter med.

Det interessante er at mor, med sin inntekt på samme nivå, da tydeligvis har evne til å bidra med alt barnet trenger, minus et bidragsforskudd på 950 kroner måneden. Underholdskostnaden, det som skal deles mellom foreldrene, kan fort komme opp i 5000 i måneden. Så hvor skal hun ta de resterende 4000 fra? Far har jo ikke evne til å betale noe, på samme inntekt, mens hun skal altså ha evne...

Dermed har mors eventuelle nye samboer heller ingenting å si i regnestykket, fordi mor i utgangspunktet alltid har bidragsevne pr. definisjon.

[Far til 2]

Dette var nye opplysninger for meg. Må faren betale mer barnebidrag hvis han blir samboer?

Faren må vel ikke betale høyere bidrag hvis moren får et nytt barn? Han må vel heller ikke betale mer bidrag hvis moren får flere nye barn?

Dette gjelder bare til barnet er 3 år. Første året har moren permisjon med lønn. Som en skrev her økes ikke barnebidraget hvis moren velger å være hjemme, etter de nye reglene.

Som gjest ovenfor sier, kan han måtte gjøre det. Men det er avhengig av hans inntekt og hvor mye han betaler idag.

[Far til 2]

Pga en feil ble det 2 svar.

Faren må vel ikke betale høyere bidrag hvis moren får et nytt barn? Han må vel heller ikke betale mer bidrag hvis moren får flere nye barn?

Far må betale større bidrag om mor blir hjemme med nytt barn (om denne regelen ikke er endret). Årsaken til dette er at foreldrene samlet skal betale oppveksten for barna. Hvis mor blir hjemmeværende (les: uten inntekt) vil en større del av byrden tilfalle far. Dermed vil hans bidrag øke.

Dette vil gjennta seg hver gang hans mors barn får nye barn.

Dette gjelder bare til barnet er 3 år. Første året har moren permisjon med lønn. Som en skrev her økes ikke barnebidraget hvis moren velger å være hjemme, etter de nye reglene.

Da er dette nye regler som jeg ikke har fått med meg. Tidligere var det slik at mor kunne bli hjemme med nye barn (3 år). I denne perioden (1-3 år) økte fars bidrag ettersom mors inntekt var liten/'0'. Dette var bidrag som han aldri fikk "tilbakebetalt" (sammenliknet med om mor tok utdannelse og fikk høyere lønn). Hvis mor eller far tar utdannelse og dermed får høyere lønn, vil det kunne medføre at mor får "tilbakebetalt" det hun tidligere måtte legge ut, eller at far får redusert bidraget iforhold til det han tidligere måtte legge ut.

[Gjest Gjest]

Far må betale større bidrag om mor blir hjemme med nytt barn (om denne regelen ikke er endret). Årsaken til dette er at foreldrene samlet skal betale oppveksten for barna. Hvis mor blir hjemmeværende (les: uten inntekt) vil en større del av byrden tilfalle far. Dermed vil hans bidrag øke.

Dette vil gjennta seg hver gang hans mors barn får nye barn.

Og på samme måte kan han selv bli hjemme med nye barn, og få bidraget satt til 0. Det "glemte" du visst?

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror du misforstod meg. Ex'mannen kan ikke være med på å bestemme noe mht ex'konas barn med ny mann. Ex'mannen må derfor i mange tilfeller betale et økt bidrag om ex'kona blir hjemme med barn han ikke har ansvaret for.

På samme måte som ekskona ikke kan bestemme om eksmannen skal få barn med sin nye dame.

Jeg synes det blir galt å velge omsorgsperson utifra et økonomisk perspektiv slik du antyder.

Men det er sånn det er. Så lenge mannen tjener mest, er han sjelden villig til å være hjemme.

Far bør utvilsomt ha de samme mulighetene til å fungere som bostedsforelder som mor.

Det har han faktisk. Hvor står det at mor har større rett til å være bostedsforelder enn det far har?

Men ikke utifra et økonomisk perspektiv. Det samme gjelder mor. Hun bør ikke alene kunne velge å være hjemmeværende med nytt barn om det medfører at ex'mann får høyere bidrag.

Nei. Dette bestemmer hun jo sammen med sin nye mann. Akkurat som far er med på å bestemme om det er han eller hans nye partner som skal være hjemme med omsorg for barn.

Menn får bidrag etter inntektsevne. Det samme gjelder ikke mødre som velger å bli hjemmeværende.

Men dersom far velger å være hjemmeværende?

Burde du kanskje heller begynne å jobbe for at far skal være hjemmeværende i stedet for å jobbe imot at mor skal være det? Det er jo der problemet ligger; at far ikke vil være hjemme med barn.

Javist. På lik linje med hva det gjør for mødre. Om mor tjener mindre enn far får hun mindre bidrag. DETTE GJELDER IMIDLERTID IKKE OM HUN VELGER Å BLI HJEMMEVÆRENDE MED NYTT BARN OG MED NY SAMBOER. Indirekte kan altså kvinner velge å pålegge ex'mannen høyere bidrag, mens ex mannen ikke kan gjøre det samme med ex'kona. Jeg tar i dette tilfellet utgangspunkt i at lovverket ikke er endret siden jeg sist leste om det.

Joda. Eksmannen kan velge å være hjemme med barn som han har fått med ny partner. Da settes bidraget ned. Mor får ergo mindre bidrag.

Altså; uansett hvem av partene som velger å være hjemme med barn man har fått med ny partner, så vil det gå ut over bidraget. Om eksdame er hjemme, øker bidraget fra eksmann. Om eksmann er hjemme, slipper han å betale så høyt bidrag.

[Far til 2]

Og på samme måte kan han selv bli hjemme med nye barn, og få bidraget satt til 0. Det "glemte" du visst?

Nei, jeg glemte ikke det.

Men du har vist "glemt" hva jeg har skrevet tidligere i denne tråden.

Et stort antall mødre er skeptiske til at far skal få del av fødselspermisjonen. Det er derfor lite sansynlig at han får mulighet til å være hjemme med barnet.

Mødre ser på fødselspermisjonen som "sin greie" og at far i denne tiden kun skal fungere som en økonomisk tilskuddsordning. Dette er nok også sterkt medvirkende til at myndighetene nå ønsker å endre loven mht fødselspermisjon.

[Gjest Hilde K S]

Nei, jeg glemte ikke det.

Men du har vist "glemt" hva jeg har skrevet tidligere i denne tråden.

Et stort antall mødre er skeptiske til at far skal få del av fødselspermisjonen. Det er derfor lite sansynlig at han får mulighet til å være hjemme med barnet.

Mødre ser på fødselspermisjonen som "sin greie" og at far i denne tiden kun skal fungere som en økonomisk tilskuddsordning. Dette er nok også sterkt medvirkende til at myndighetene nå ønsker å endre loven mht fødselspermisjon.

Dokumentasjon på at mødre ser på det som sin ting å være hjemme i fødselspermisjonen?

[Gjest Gjest_Meg_*]

Hvordan stiller deg seg med utenlandsk far bosatt i utlandet som (i nærmere tre år) har ignorert sin bidragsplikt? Bidrag ble, i sin tid, fastsatt ved dom. Har ikke helse til å fronte saken selv, som jeg vet (av erfaring) vil fremprovosere en konfrontasjon og monolog som jeg ikke orker å ta del i. Noen tips om hvordan gå frem?

[Gjest Hilde K S]

Hvordan stiller deg seg med utenlandsk far bosatt i utlandet som (i nærmere tre år) har ignorert sin bidragsplikt? Bidrag ble, i sin tid, fastsatt ved dom. Har ikke helse til å fronte saken selv, som jeg vet (av erfaring) vil fremprovosere en konfrontasjon og monolog som jeg ikke orker å ta del i. Noen tips om hvordan gå frem?

Jeg ville ha ringt NAV. De har sannsynligvis vært borti problemstillingen tidligere.

Og klem til deg. Du er nok ikke i en lett situasjon.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Jeg ville ha ringt NAV. De har sannsynligvis vært borti problemstillingen tidligere.

Og klem til deg. Du er nok ikke i en lett situasjon.

Takk for støtten! Jeg var nok noe upresis og utelatende om info i mitt spørsmål: Jeg har vært i kontakt med NAV, og det er to utfordringer 1) teksten i avtalen som ble domsfestet, er litt "ullen" til tross for at det foreligger en beløpspraksis (bidrag ble betalt en periode) 2) Når jeg fortalte hvilket land det var snakk om så var svaret nærmest "Glem det".

Mao., til tross for domsfestet bidragsplikt og bidrgspliktiges aksept av beløpspraksis (delvis ihvertfall), kommer jeg i praksis ingen vei ved å bruke NAV. Bruk av advokat har vært gjort tidligere for andre elementer i "sakskomplekset", men fører bare til konfrontasjon og "prinsipiell motstand" fra bidragsyter. Det hører til historien at han kun i noen grad benytter seg av den samværsrett avtalen gir ham.

Er jeg rettsløs til tross for å ha brukt nærmere en årslønn på advokatutgifter som førte til en domsfestet avtale, men som bidragsyter pga. manglende tvangsmidler kan gi blanke blaffen i?

[Far til 2]

Hvordan stiller deg seg med utenlandsk far bosatt i utlandet som (i nærmere tre år) har ignorert sin bidragsplikt? Bidrag ble, i sin tid, fastsatt ved dom. Har ikke helse til å fronte saken selv, som jeg vet (av erfaring) vil fremprovosere en konfrontasjon og monolog som jeg ikke orker å ta del i. Noen tips om hvordan gå frem?

Jeg kan bare si at jeg har full forståelse for din frustrasjon.

Som jeg har sagt utallige ganger tidligere er barneloven skrevet for foreldrene og ikke for barna.

I dette tilfellet er det barna som i praksis ikke får den økonomiske støtten de skulle hatt rett på. I andre tilfeller er det barna som ikke har rett til det samværet de skulle hatt rett til.

I noen tilfeller er loven til far/samværsforelders "fordel". I andre tilfeller er den til mor/bostesforelders "fordel". Men skjeldent synes den å være til barnas fordel.

At det er så stor motstand for å få omskrevet loven synes å være basert på hvilken av foreldrene som nyter godt av en fordel i den aktuelle situasjonen.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg glemte ikke det.

Men du har vist "glemt" hva jeg har skrevet tidligere i denne tråden.

Et stort antall mødre er skeptiske til at far skal få del av fødselspermisjonen. Det er derfor lite sansynlig at han får mulighet til å være hjemme med barnet.

Mødre ser på fødselspermisjonen som "sin greie" og at far i denne tiden kun skal fungere som en økonomisk tilskuddsordning. Dette er nok også sterkt medvirkende til at myndighetene nå ønsker å endre loven mht fødselspermisjon.

Overhodet ikke. Som du ser, har jeg flere ganger vist til at fødselspermisjonen er irrelevant i denne sammenhengen. Betalt permisjon gir ikke endring i bidraget - man har jo lønn.

Det er ulønnet permisjon som gir far høyere bidrag hvis mor velger det. På samme måte kan han selv velge ulønnet permisjon for å ta vare på nye barn i det nye forholdet, og da få bidraget satt til null.

[Gjest Gjest]

Takk for støtten! Jeg var nok noe upresis og utelatende om info i mitt spørsmål: Jeg har vært i kontakt med NAV, og det er to utfordringer 1) teksten i avtalen som ble domsfestet, er litt "ullen" til tross for at det foreligger en beløpspraksis (bidrag ble betalt en periode) 2) Når jeg fortalte hvilket land det var snakk om så var svaret nærmest "Glem det".

Mao., til tross for domsfestet bidragsplikt og bidrgspliktiges aksept av beløpspraksis (delvis ihvertfall), kommer jeg i praksis ingen vei ved å bruke NAV. Bruk av advokat har vært gjort tidligere for andre elementer i "sakskomplekset", men fører bare til konfrontasjon og "prinsipiell motstand" fra bidragsyter. Det hører til historien at han kun i noen grad benytter seg av den samværsrett avtalen gir ham.

Er jeg rettsløs til tross for å ha brukt nærmere en årslønn på advokatutgifter som førte til en domsfestet avtale, men som bidragsyter pga. manglende tvangsmidler kan gi blanke blaffen i?

Hvis du har lav inntekt kan du søke om bidragsforskudd fra NAV. Dette mener jeg du har krav på. Da er det innkrevingssentralens oppgave å kreve inn pengene far skylder dem.

Jeg fikk ca. 900 kroner pr. barn derfra en periode som faren ikke betalte bidrag. Nå trekker de bidraget direkte fra lønna hans. Men han bor i Norge. Forstår at din situasjon er vanskelig.

[Far til 2]

Altså; uansett hvem av partene som velger å være hjemme med barn man har fått med ny partner, så vil det gå ut over bidraget. Om eksdame er hjemme, øker bidraget fra eksmann. Om eksmann er hjemme, slipper han å betale så høyt bidrag.

Dokumentasjon på at mødre ser på det som sin ting å være hjemme i fødselspermisjonen?

Overhodet ikke. Som du ser, har jeg flere ganger vist til at fødselspermisjonen er irrelevant i denne sammenhengen. Betalt permisjon gir ikke endring i bidraget - man har jo lønn.

Det er ulønnet permisjon som gir far høyere bidrag hvis mor velger det. På samme måte kan han selv velge ulønnet permisjon for å ta vare på nye barn i det nye forholdet, og da få bidraget satt til null.

Jeg tar gjerne imot muligheten til å diskutere dette i en ny tråd, men ser at den etterhvert har utviklet seg på en måte som sansynligvis ikke var TS sine intensjoner.

Hvis en isolerer hvert enkelt punkt som debateres, - slik noen av motdebatantene har gjort, vil mange kvinner påstå at systemet er kjønnsnøytralt. Om en derimot ser flere saker i sammenheng og fyller på med holdninger og praksis, vil de fleste innse at systemet ikke er kjønnsnøytralt. Det er vel snakk om hva en vil se og ikke se.

Endret 20. mars 2008 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Hvis en isolerer hvert enkelt punkt som debateres, - slik noen av motdebatantene har gjort, vil mange kvinner påstå at systemet er kjønnsnøytralt. Om en derimot ser flere saker i sammenheng og fyller på med holdninger og praksis, vil de fleste innse at systemet ikke er kjønnsnøytralt. Det er vel snakk om hva en vil se og ikke se.

Jeg påstår at lovverket er kjønnsnøytralt.

Du derimot, påstår at det er "forskjellsbehandling" av fedre og mødre i forhold til muligheten for å gå hjemme uten lønn med påfølgende påvirkning av bidraget.

Det er direkte feilinformasjon. Du vet godt at ved å uttrykke deg som du gjør, får du mange til å sitte igjen og tro at loven tillater kvinner å gjøre andre ting enn den tillater menn å gjøre.

Jeg skulle ønske du ville være redelig nok til å diskutere det som kan diskuteres, og ikke røyklegge hvordan loven faktisk er.

Over til det som kan diskuteres - praksis. Muligens er det vanskeligere for menn å være hjemme i ulønnet permisjon. Jeg ser du fremholder motstand fra deres kvinner som grunn. Jeg ser ikke dette som god nok grunn. Se bort fra alle diskusjoner rundt den lønnede permisjonen. De argumenter som hevdes i forbindelse med det (amming, restitusjon etter fødsel, spebarnets behov for én hovedtilknytningsperson), kan alle sammen knyttes til det første leveåret, og vil dermed ikke gjelde for ulønnet permisjon.

Det ser ut som du liker å fremstille menn som ynkelige stakkarer som ikke kan ta ansvar for egne valg. Hvis de ønsker å være hjemme i ulønnet permisjon med felles barn, burde det ikke være annet enn de økonomiske mulighetene for det som hindrer dem. Hvorfor skulle de la kona nekte dem det?

Så var det de økonomiske mulighetene. Ja, menn tjener bedre. Tapet blir større for familien. Som jeg spurte deg om tidligere: Klarer du å hevde at det er en ulempe for menn at de tjener bedre også?

[Gjest andrassy]

Det er riktig at far ikke miste en fordel han aldri har hatt. For selv om mor velger å bli hjemme og dermed kun betaler 1/6, vil fars økte bidrag likevel ikke gi han skatteklasse 2.

Det virker nesten som om du vil at samværsfedre skal straffeskattes fordi de ikke får delta i omsorgen på lik linje med mor.

Hva iallverden er dette for noe? VET du ikke at fordelen av skatteklasse to legges til bidragsmottakers inntekt, og dermed indirekte kommer bidragsyter til gode også?`Eller er du så forblindet av ditt eget kvinnehat at du nekter å ta innover deg realitetene?

Om far blir samboer på nytt øker hans bidragsevne. Han kan dermed bli pålagt høyere bidrag.

Igjen farer du med løgn og unøyaktigehter. Som en gjest påpekte: dersom far i utgangspunktet IKKE har eller har REDUSERT bidragsEVNE DA, og kun DA kan bidraget øke fordi han blir samboer.

Igjen ser du kun fars side: det urettferdige i at bidragsmottakers bidragsevne ALDRI vurderes, og hun må forsørge barna okke som (en gjest satte opp regnestykket lenger oppe) ser du helt bort fra.

Jeg ser at det er en/flere gjester som igjen og igjen har forsøkt å påpeke de urimeligheter som faktisk finnes i bidragsregelverket, men som vanlig uten at far til 2 evner å forstå hva det er snakk om. Selv om en vet dette er det veldig bra at han imøtesgås av mange, løgnene hans bør nemlig ikke bli stående uimotsagte, siden det handler om et regelverk som er viktig for våre BARN og deres ve og vel (også et punkt hvor en viss mann er helt på bærtur).

[Gjest andrassy]

Er jeg rettsløs til tross for å ha brukt nærmere en årslønn på advokatutgifter som førte til en domsfestet avtale, men som bidragsyter pga. manglende tvangsmidler kan gi blanke blaffen i?

Kort og brutalt: ja det er du.

Hvis det er noen trøst, så er dette også tilfelle for oss som har en bidragsyter som bor i Norge, men som på forskjellig vis klarer å holde seg utenfor hvitt arbeidsliv. Jeg har ikke tall på alle telefoner jeg har tatt til innkrevingssentralen, hvor de bare må beklage, men de får ikke gjort noe. De har faktisk gått til det skritt å anmelde han - men hva skjer? Jo, Oslo politikammer henlegger saken av kapasitetshensyn........

Så da er en like langt.

Jeg har insett for lenge siden at det er kun opp til meg å forsørge barnet. Staten viser, også gjennom de nye bidragsreglene, og manglende tvangsmidler, at det er hovedomsorgspersonen som sitter med det endelige forsørgeransvar. Til tross for vakre ord om at dette skal deles på begge foreldrene.....