Barnebidrag

[Far til 2]

Jeg påstår at lovverket er kjønnsnøytralt.

Du derimot, påstår at det er "forskjellsbehandling" av fedre og mødre i forhold til muligheten for å gå hjemme uten lønn med påfølgende påvirkning av bidraget.

Det er direkte feilinformasjon. Du vet godt at ved å uttrykke deg som du gjør, får du mange til å sitte igjen og tro at loven tillater kvinner å gjøre andre ting enn den tillater menn å gjøre.

Jeg skulle ønske du ville være redelig nok til å diskutere det som kan diskuteres, og ikke røyklegge hvordan loven faktisk er.

Over til det som kan diskuteres - praksis. Muligens er det vanskeligere for menn å være hjemme i ulønnet permisjon. Jeg ser du fremholder motstand fra deres kvinner som grunn. Jeg ser ikke dette som god nok grunn.

...

...

...

La oss gjøre en liten sammenlikning.

Det var ingenting i tidligere lovverk som tilsa at kvinner ikke skulle får ledende stillinger innenfor offentlig sektor. Likevel ble det en praksis endring hvor kvinner ble kvotert inn pga en praksis som tilsa at menn fikk slike stillinger.

Det var ingenting ved tidligere lovverk som tilsa at kvinner ikke skulle sitte som styrerepresentanter. Likevel ble det gjort en lovendring som tilsa at 40% av styrerpresentantene i kvinner SKAL være kvinner. Også dette ble gjort pga praksis.

Dette ble endret da EN MANN i regjeringen (Ansgar Gabrielsen ?) endret systemet.

Menns muligheter innfor omsorg for egne barn er i samme situasjon. Jeg deltar så aktivt i dette forumet fordi jeg vil at KVINNER skal påvirke situasjonen i samme grad som denne mannen gjorde ovenfor kvinners rettigheter.

Kvinner hadde ikke blitt tildelt bedre muligheter i næringslivet uten denne mannen. På samme måte vil menn vil ikke bli tildelt bedre muligheter mht omsorg for egne barn uten kvinners deltagelse.

[Gjest Hilde K S]

Så fordi en mann mente at kvinner burde kvoteres inn i lederstillinger og styreverv, så bør en kvinne sørge for at menn er hjemme med barna sine?

Det var sannsynligvis ikke denne mannens arbeid alene som sørget for at det ble sånn? Nei?

Hadde du selv ulønnet permisjon da barna dine var små?

[Far til 2]

...

...

Igjen ser du kun fars side: det urettferdige i at bidragsmottakers bidragsevne ALDRI vurderes, og hun må forsørge barna okke som (en gjest satte opp regnestykket lenger oppe) ser du helt bort fra.

Jeg ser at det er en/flere gjester som igjen og igjen har forsøkt å påpeke de urimeligheter som faktisk finnes i bidragsregelverket, men som vanlig uten at far til 2 evner å forstå hva det er snakk om. Selv om en vet dette er det veldig bra at han imøtesgås av mange, løgnene hans bør nemlig ikke bli stående uimotsagte, siden det handler om et regelverk som er viktig for våre BARN og deres ve og vel (også et punkt hvor en viss mann er helt på bærtur).

Skjevheter finnes. Spesielt for de som blir rammet slik som TS. I andre tilfeller er det kun snakk om foreldre som benytter barna som skjold for å skaffe seg enda større verdier.

Men skjevheter og misbruk finnes også andre veien selv om andassy av en eller annen grunn ikke ønsker at dette skal komme frem.

Jeg skulle gjerne sett at hovedfokus på debattene var å ivareta barns rett til samvær med 2 likeverdige, oppegående foreldre. Da ville det også vært enklere å komme frem til et system som ivaretok det økonomiske aspektet ved det å ha barn.

Sålenge det argumenteres for skjevheter mht omsorgsløsninger vil det også være skjevheter mht det økonomiske aspektet. Skjevhet mht omsorg forsvarer ikke at det skal være skjevhet også på det økonomiske. Men med likeverd i omsorgsløsningene vil det bli enklere å få bort økonomiske skjevheter. Det er det imidlertid ikke. Derfor opplever både bostedsforeldre og samværsforeldre et system som prioriterer foreldrene fremfor barna.

Jeg trodde ikke det skulle bli SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. Men jeg kan fortelle at det er VELDIG mye romsligere å være bostedsforelder. Det tiltross for at jeg har valgt å ikke kreve bidrag og la samværsforelder få barnetrygd. Hadde omsorgsløsningen ivaretatt barns rett til omsorg fra begge foreldrene hadde antall konflikter som skjer pga økonomi blitt vesentlig redusert. Situasjoner som TS opplever vil kansje ikke blitt vesentlig forbedret, men politikerene ville fått et fokus som omhandlet langt færre tilfeller. Det ville gitt grunnlag for å forbedre situasjonen for TS og hennes barn. Desverre er det andre som er så opptatt å karre til seg så mye at det går ut over TS de som virkelig trenger støtte.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde ikke det skulle bli SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. Men jeg kan fortelle at det er VELDIG mye romsligere å være bostedsforelder.

Har du regnet på hvor mye utgifter du har på et barn pr.mnd? Utgifter til mat, klær, fritidsaktiviteter etc.? Og hvor mye betalte du i barnebidrag da du hadde samvær? Taper du inntekt fordi du ikke kan jobbe like mye når du har den daglige omsorgen som da du hadde samvær?

[Far til 2]

Så fordi en mann mente at kvinner burde kvoteres inn i lederstillinger og styreverv, så bør en kvinne sørge for at menn er hjemme med barna sine?

Det var sannsynligvis ikke denne mannens arbeid alene som sørget for at det ble sånn? Nei?

Hadde du selv ulønnet permisjon da barna dine var små?

Nei. Jeg fikk bare min tilmålte tid. Men det var faktisk fordi barna mor krevde "sin" del av permisjonen og at hun mente jeg burde jobbe da permisjonstiden var over.

Men jeg kjørte barna til dagmamma/barnehage og hentet dem hos dagmamma/barnehage i flere år fordi "mamman ikke hadde tid". Og jeg var på "pappakurs" en gang i uka i flere månder med den minste.

Den tiden jeg fikk sammen med barna de første årene var sikkert medvirkende til at jeg idag har omsorgen alene. Derfor mener jeg også det er veldig viktig at fedre får rett til mer tid sammen med barna i fødselspermisjonen. Uten det er det veldig vanskelig å tilby barna en omsorg fra begge foreldrene etter et samlivsbrudd.

Jeg fikk massevis av støtte fra andre mødre i tiden før jeg overtok omsorgen. Vi kunne møtes på foreldremøte den ene dagen og møtes på den lokale pub'en/nachspiel den andre dagen. Kvinner har vært en viktig støtte for at jeg ikke skulle gi opp. Bl.a. derfor tror jeg at vi menn må ha kvinnene med oss når vi ønsker å tilby våre barn flere alternativ enn den eneomsorgsløsningen som enkelte ønsker å beholde.

[Far til 2]

Har du regnet på hvor mye utgifter du har på et barn pr.mnd? Utgifter til mat, klær, fritidsaktiviteter etc.? Og hvor mye betalte du i barnebidrag da du hadde samvær? Taper du inntekt fordi du ikke kan jobbe like mye når du har den daglige omsorgen som da du hadde samvær?

Jeg betalte 50% av fritidsaktiviteter og klær også før jeg overtok omsorgen. Med 40% samvær før omsorgsovertagelsen ble det ikke store forskjellene i mat.

Arbeidssituasjonen er nok det som er vanskeligst. Muligheten til å stille opp for bedriften er ikke den samme som tidligere. Om barn og mor hadde gått med på felles omsorg ville nok den situasjonen vært vesentlig bedre. Men konfliktene gikk for langt og "nederlaget" for mor ble for stort ettersom hun hadde lagt så mye prestisje i tidligere omsorgsløsning. Jeg håper at dette endrer seg, og arbeider for at forholdet blir bedre slik at barna føler seg mer komfortable med en løsning hvor det praktiseres felles omsorg. Om jeg har en datter medfører det at om hun praktiserer felles omsorg når hun blir voksen vil hun få bedre økonomi og bedre muligheter til utdannelse karriere. Om jeg har en datter vil det medføre at min sønn innser at han har et omsorgsansvar og at jeg som besteforelder får mulighet til samvær med barnebarn.

[Gjest Hilde K S]

Mor krevde? Du kunne da bare ha tatt fri fra jobben din etter at den lønnede permisjonstiden var over?

Og hvordan forklarer du at det er til dine barns beste at dere ikke har en 50/50-deling? Du taler alltid så varmt for det.

I alle fall når det er andres barn som skal fordeles. Dette gjelder uansett om foreldrene ikke er "likeverdige og oppegående" som du så fint sier.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde ikke det skulle bli SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. Men jeg kan fortelle at det er VELDIG mye romsligere å være bostedsforelder. Det tiltross for at jeg har valgt å ikke kreve bidrag og la samværsforelder få barnetrygd.

Jeg tror ikke det er SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. I vårt tilfelle er det ikke det.

For meg hadde det vært økonomisk lønnsomt at barna bodde hos faren og aldri var hjemme hos meg. Særlig hvis jeg gjorde som faren og fikk en samværsavtale som jeg ikke fulgte opp. Da hadde jeg ikke hatt noen utgifter på barna bortsett fra barnebidraget. Jeg kunne også jobbet mer og fått høyere inntekt.

Slik vårt regnestykke (jeg er bostedsforelder):

Totale forbruksutgifter på barna kr 14640 (1 barn under 11, 2 barn over 11). Barnebidrag 5200. Barnetrygd 3900 (totalt for 3 barn). Barnebidrag + barnetrygd = 9100. Utfra dette regnestykket sponser jeg som har den daglige omsorgen barna med 5540 pr. mnd. Jeg taper også arbeidsinntekter fordi jeg kunne jobbet mer hvis jeg ikke hadde hatt ansvar for å følge opp barna. Da kunne jeg istedet brukt tid på å jobbe.

Utgiftene er beregnet utfra NAVs beregning av underholdskostnaden. http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Hove...n-j.htm&2.0

Faren har vel maks 300 kroner i matutgifter til barna pr. mnd fordi de nesten aldri er der. Han betaler ingen andre utgifter bortsett fra barnebidraget. Noen måneder har de ikke vært der i det hele tatt. Farens lønn er minst 3 ganger høyere enn min lønn.

Det viktigste for meg er ikke hva som er økonomisk fordelaktig, men at barna har det bra. Nå syntes jeg bare det var viktig å få frem at det ikke nødvendigvis er så mye bedre økonomisk å være bostedsforelder enn samværsforelder.

[Gjest Gjest]

Utgiftene er beregnet utfra NAVs beregning av underholdskostnaden. http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Hove...n-j.htm&2.0.

http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Hove...n-j.htm&2.0

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror ikke det er SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. I vårt tilfelle er det ikke det.

For meg hadde det vært økonomisk lønnsomt at barna bodde hos faren og aldri var hjemme hos meg. Særlig hvis jeg gjorde som faren og fikk en samværsavtale som jeg ikke fulgte opp. Da hadde jeg ikke hatt noen utgifter på barna bortsett fra barnebidraget. Jeg kunne også jobbet mer og fått høyere inntekt.

Slik vårt regnestykke (jeg er bostedsforelder):

Totale forbruksutgifter på barna kr 14640 (1 barn under 11, 2 barn over 11). Barnebidrag 5200. Barnetrygd 3900 (totalt for 3 barn). Barnebidrag + barnetrygd = 9100. Utfra dette regnestykket sponser jeg som har den daglige omsorgen barna med 5540 pr. mnd. Jeg taper også arbeidsinntekter fordi jeg kunne jobbet mer hvis jeg ikke hadde hatt ansvar for å følge opp barna. Da kunne jeg istedet brukt tid på å jobbe.

Utgiftene er beregnet utfra NAVs beregning av underholdskostnaden. http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Hove...n-j.htm&2.0

Faren har vel maks 300 kroner i matutgifter til barna pr. mnd fordi de nesten aldri er der. Han betaler ingen andre utgifter bortsett fra barnebidraget. Noen måneder har de ikke vært der i det hele tatt. Farens lønn er minst 3 ganger høyere enn min lønn.

Det viktigste for meg er ikke hva som er økonomisk fordelaktig, men at barna har det bra. Nå syntes jeg bare det var viktig å få frem at det ikke nødvendigvis er så mye bedre økonomisk å være bostedsforelder enn samværsforelder.

Jeg er veldig enig med deg.

[Far til 2]

Mor krevde?

Ja, mor krevde.

Du kunne da bare ha tatt fri fra jobben din etter at den lønnede permisjonstiden var over?

Nei. Mor ble hjemme 6mnd ekstra, og da hadde vi ikke råd til at jeg skulle bli hjemme.

Og hvordan forklarer du at det er til dine barns beste at dere ikke har en 50/50-deling? Du taler alltid så varmt for det.

I alle fall når det er andres barn som skal fordeles. Dette gjelder uansett om foreldrene ikke er "likeverdige og oppegående" som du så fint sier.

Jeg vil gjerne ha 50/50. Men barna ønsker å bo hos meg etter en del uheldige episoder. Dette ble løsningen etter samtaler med barnevernet.

Mor ønsker heller ikke 50/50. Enten skal hun ha omsorgen alene sier hun, ellers så kan det være med alt sammen. Dette er nok også med på å prege ungene til å si at de vil bo hos meg fremfor 50/50.

[Far til 2]

Jeg tror ikke det er SÅ mye bedre å være bostedsforelder enn samværsforelder, rent økonomisk. I vårt tilfelle er det ikke det.

For meg hadde det vært økonomisk lønnsomt at barna bodde hos faren og aldri var hjemme hos meg. Særlig hvis jeg gjorde som faren og fikk en samværsavtale som jeg ikke fulgte opp. Da hadde jeg ikke hatt noen utgifter på barna bortsett fra barnebidraget. Jeg kunne også jobbet mer og fått høyere inntekt.

Slik vårt regnestykke (jeg er bostedsforelder):

Totale forbruksutgifter på barna kr 14640 (1 barn under 11, 2 barn over 11). Barnebidrag 5200. Barnetrygd 3900 (totalt for 3 barn). Barnebidrag + barnetrygd = 9100. Utfra dette regnestykket sponser jeg som har den daglige omsorgen barna med 5540 pr. mnd. Jeg taper også arbeidsinntekter fordi jeg kunne jobbet mer hvis jeg ikke hadde hatt ansvar for å følge opp barna. Da kunne jeg istedet brukt tid på å jobbe.

Utgiftene er beregnet utfra NAVs beregning av underholdskostnaden. http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Hove...n-j.htm&2.0

Faren har vel maks 300 kroner i matutgifter til barna pr. mnd fordi de nesten aldri er der. Han betaler ingen andre utgifter bortsett fra barnebidraget. Noen måneder har de ikke vært der i det hele tatt. Farens lønn er minst 3 ganger høyere enn min lønn.

Det viktigste for meg er ikke hva som er økonomisk fordelaktig, men at barna har det bra. Nå syntes jeg bare det var viktig å få frem at det ikke nødvendigvis er så mye bedre økonomisk å være bostedsforelder enn samværsforelder.

Det er klart at en ikke får de samme økonomiske mulighetene om samværsforelder ikke følger opp pålagte bidrag, og desverre beviser dette at han ikke bryr seg om barna. Men jeg vil likevel påstå at barna vil ha det bedre med litt dårligere økonomi enn samvær med en samværsforelder som ikke er egnet til å vise omsorg.

En bekjent av meg (mann) tok over omsorgen for sine 2 barn for noen år siden. Han ble spurt om å delta i et radioprogram om alenefedre. Der ble han bl.a. spurt om hva han anså som den største forskjellen mellom å være samværsforelder og bostedsforelder. Han svarte at bedringen i økonomi da han ble bostedsforelder var størst. Dette var ikke det svaret som var politisk korrekt, så programlederen valgte å klippe bort svaret før programmet ble sendt.

Forskjellen melom denne mannen og deg er ant at han fikk det bidraget som var lovpålagt den gangen (det var vesentlig høyere bidrag den gangen ettersom samværsforelder betalte det meste fordi bostedsforelders økonomi ikke var med i beregningen).

For meg er forskjellen i hovedsak at jeg har utgiftene for et barn mer, men samtidig slipper jeg å betale bidrag og får i tillegg ekstra barnetrygd.

Ingen saker er like. Men om barns rett til samvær hadde vært like viktig for foreldrene som for barna, ville mange av de økonomiske uenighetene vært borte. For da ville foreldrene fått en bedre forståelse for den andre forelderens situasjon (i tillegg til at det var fokus på barnas rettigheter). Dette er ikke mulig med den skjevdelingen dagens lovverk har fokus på, og konfliktene følger i kjølevannet av dette.

[Gjest Gjest]

La oss gjøre en liten sammenlikning.

Det var ingenting i tidligere lovverk som tilsa at kvinner ikke skulle får ledende stillinger innenfor offentlig sektor. Likevel ble det en praksis endring hvor kvinner ble kvotert inn pga en praksis som tilsa at menn fikk slike stillinger.

Det var ingenting ved tidligere lovverk som tilsa at kvinner ikke skulle sitte som styrerepresentanter. Likevel ble det gjort en lovendring som tilsa at 40% av styrerpresentantene i kvinner SKAL være kvinner. Også dette ble gjort pga praksis.

Dette ble endret da EN MANN i regjeringen (Ansgar Gabrielsen ?) endret systemet.

Menns muligheter innfor omsorg for egne barn er i samme situasjon. Jeg deltar så aktivt i dette forumet fordi jeg vil at KVINNER skal påvirke situasjonen i samme grad som denne mannen gjorde ovenfor kvinners rettigheter.

Kvinner hadde ikke blitt tildelt bedre muligheter i næringslivet uten denne mannen. På samme måte vil menn vil ikke bli tildelt bedre muligheter mht omsorg for egne barn uten kvinners deltagelse.

Jeg er helt enig i at det finnes mange situasjoner der praksis medfører at menn forfordeles, i forhold til barn, samvær, omsorg og økonomi.

Du skader imidlertid din egen sak når du fremstiller det som at det er lovverket som ligger til grunn for dette, all den tid loven faktisk er kjønnsnøytral. Du fremstår også som ganske ensidig når du nekter å svare på spørsmål om de delene av loven som er til fordel for bidragsyter - og til og med klarer å vinkle også disse som at de er til ulempe for ham. Ref. diskusjonen om "bidragsevne". Og du overser glatt spørsmål der du vet at svarene ikke er de du ønsker å presentere.

Det gir et samlet inntrykk av at det du er ute etter, ikke er rettferdighet og likebehandling, men et slags hevntokt mot kvinner, og spesielt kvinner som er enslige mødre. Den manipulerende språkbruken din bidrar til dette.

I det denne diskusjonen begynte med, hadde du fremstått som atskillig mer troverdig om du hadde tatt et generelt standpunkt mot muligheten til å være hjemme i ulønnet permisjon med påfølgende effekt på andel av underholdskostnaden til særkullsbarn. UTEN å vinkle det mot at dette er en mulighet mor har, og ikke far. For det er direkte feil.

[Gjest Hilde K S]

Ja, mor krevde.

Nei. Mor ble hjemme 6mnd ekstra, og da hadde vi ikke råd til at jeg skulle bli hjemme.

Jeg vil gjerne ha 50/50. Men barna ønsker å bo hos meg etter en del uheldige episoder. Dette ble løsningen etter samtaler med barnevernet.

Mor ønsker heller ikke 50/50. Enten skal hun ha omsorgen alene sier hun, ellers så kan det være med alt sammen. Dette er nok også med på å prege ungene til å si at de vil bo hos meg fremfor 50/50.

Nei. Så når dere ikke hadde råd til at du skulle være hjemme, da er det greit, men andre fedre bør være hjemme? Ja?

Og når barna ønsker å bo sammen med mor, pga uheldige episoder med far, så bør det likevel være 50/50?

Eller når far ikke ønsker 50/50, så er det kvinnen som skal jobbe for at far skal ønske dette? Eller, i verste fall, motarbeider at det skal være sånn?

Ellers må jeg si du er nok en finfin manipulator overfor ungene dine også, på amme måte som du omgår vanskelige og kritiske spørsmål her inne. Jeg skulle gjerne hatt innsikt i dine bars mors historie også. Eller barnas.

Hvordan forklarer du til barna at mor ikke vil ha dem?

[Far til 2]

Nei. Så når dere ikke hadde råd til at du skulle være hjemme, da er det greit, men andre fedre bør være hjemme? Ja?

Jeg bestemte ikke dette alene. Vi var 2 om det. Om mor velger å bli hjemme med nytt barn (med ny mann) så er de også 2 om det. Men far til det første barnet kan da ikke påvirke situasjonen mht eget bidrag. Det er det den nye mannen som påvirker.

Heldigvis ser det ut at denne praksisen blir endret ved neste gjennomgang av lovverket.

Og når barna ønsker å bo sammen med mor, pga uheldige episoder med far, så bør det likevel være 50/50?

Eller når far ikke ønsker 50/50, så er det kvinnen som skal jobbe for at far skal ønske dette? Eller, i verste fall, motarbeider at det skal være sånn?

Om far har opptrådt dårlig ovenfor barna bør dette naturligvis få konsekvenser. Men konsekvensene må stå i forhold til det som har skjedd og hvordan han kunne påvirke dette.

Om du f.eks. sier at det var dårlig av far å være hjemme kun 6 uker under fødselspermisjonen, synes jeg det ikke bør få konsekvenser for omsorgen. Forv utifra det vi har sett i en del tråder møter far STOR motstand om han ønsker å få større del av omsorgen i denne første perioden.

Om far ikke ønsker 50/50 er han sansynligvis ikke egnet til en slik rolle.

Ellers må jeg si du er nok en finfin manipulator overfor ungene dine også, på amme måte som du omgår vanskelige og kritiske spørsmål her inne. Jeg skulle gjerne hatt innsikt i dine bars mors historie også. Eller barnas.

Hvordan forklarer du til barna at mor ikke vil ha dem?

Jeg behøver ikke forklare noen ting. Det er barna som har sagt at de vil bo her inntil videre.

Til å begynne med trodde jeg mor ville ha felles omsorg som et alternativ. Det ville hun ikke, og dette ble derfor ikke et tema da barna flyttet. Nå synes det imidlertid som om mor er mer positiv, og iløpet av det kommende året kan mye bli endret. Til og med at mor overtar hele omsorgen om barna kommer på gli. At jeg har fungert som bostedsforelder en periode betyr ikke det samme som at jeg skal være dette resten av barnas oppvekst. Det må de selv få være med på å bestemme. Å nekte barna nye alternative omsorgsløsninger vil kunne ødelegge mye mht det tillitsforholdet barna og jeg har idag, og jeg ønsker å kunne se barna i øynene også når de blir eldre. Min mor er modellen som min søster og jeg bruker mht dette idag .