Barnevernet bør granskes

[Atmi]

Ja, det er sant. Og i tillegg må jeg bare si at der blir satt inn veldig mye hjelpetiltak som besøkshjem og liknende for barn som bor hjemme også. Min oppfatning er at ryktene sier noe annet på grunn av dette media greiene igjen.

Veldig mange som bor hos foreldrene sine har avlastningshjem og besøkshjem de reiser til regelmessig. Men det er som Cassandra sier - mye som spiller inn. Og spesielt i forhold til dette med psykisk syke foreldre. For barna deres er ofte så snille og så flinke at de er som engler. Men når de blir voksne er de ofte bitre på barnevernet som lot barndommen gå fra dem. Og de mangler rett og slett noe i utviklingen sin. For de hadde voksenansvar som barn, og fikk derfor ikke være barn.

Det blir slik at de forstår så alt for mye og blir gående i en tilværelse der de aldri kan slappe av, fordi de alltid må være forberedt på at noe kan skje. De har ikke noe kontroll over noe - barn trenger mer stabilitet.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Jeg vil gi full støtte til barnevernet.

Ei venninne ble urettmessig anmeldt til barnevernet. :-?

Men de så gjennom historien og saken endte bra.

En annen sak er det at denne saken aldri burde vært hos barnevernet i det hele tatt. Det finns sikkert drittsekker der også, slik som ellers i alle yrkesgrupper.

De fleste har jo barn selv og vet hvordan barn er.

Tutta

[koldbruna]

I Denne saken er det to versjoner,og som mange her før har sagt det er bare en versjon vi har hørt.

Barnevernet gjør mye bra,men de gjør også mye feil.

Men i dette tilfellet her er det vanskelig å vite den egentlig grunnen og jeg tror ikke at det bare var IQ-testen som var grunnlaget.

Ellers så vil jeg rose Asterism for ett kjempe fint innlegg

koldbruna

[Murvel]

Barnevernet gjør en god jobb ut i fra i mulighetene de har, mener jeg.

Jeg hadde aldri orket å jobbe i barnevernet, hele tiden møte foreldre som mener seg urettferdig behandlet, og forsvarer seg mot en bekymringsmelding, uansett hva de har gjort.

Det kan ikke være lett å tolke mennesker i en slik situasjon, og finne ut hvem som trenger hva, og hvilke tiltak som må settes inn.

I tillegg har man taushetsplikt, og kan aldri forsvare sine avgjørelser.

Tøff jobb, som man skal være glad noen orker å ha. All ære til barnevernet.

[Gjest care]

Ja, huske det er to versjoner her og den ene versjonen er "skjult". Når det gjelder den aktuelle saken, vet jeg at det er mere inne i den en bare denne evneteste.

[Gjest Poirot]

Asterism, all ære til deg!

Når det gjelder barnevernets taushetsplikt er det enda ett moment mange ikke tenker på:

Innimellom løser foreldrene bv fra t.plikten i mediasaker, bv vil allikevel ikke uttale seg. Hvorfor? Fordi de er et BARNEvern, som tidligere er påpekt.

Mulig foreldrene kan leve med at grums fra deres privatliv kommer frem pga deres dårlige dømmekraft, men er det ok for barna at alle plutselig vet negative saker (som ofte finnes i bv saker, også i media) om familien? Gir det økt sjanse for stolthet, positiv identitet og bedre venner?? (Eks: rusmisbruk, økonomisk situasjon, mishandling)

Da blir det iallefall avnskelig for folk å se på dette barnet som et eget individ, og ikke er produkt av den oppveksten den har hatt.

[Tule]

Asterism (jeg styrer fælt for å få bokstavene dine i rett rekkefølge.. hehe)..

Det er et godt spørsmål du stiller.. Ville JEG gått ut i media dersom jeg følte meg urettferdig behandlet? Kanskje. For vi kommer vel ikke utenom medias makt, gjør vi? Jeg hadde muligens hatt et håp om å bli hørt dersom jeg fikk bred, massiv støtte. Flere roper høyere enn en. Jeg vet ikke. Det er veldig vanskelig å svare på, men jeg tror at dersom jeg virkelig følte meg urettferdig behandlet, at barna mine ble urettferdig behandlet, så ville jeg ikke latt noe vært uprøvd for å prøve å gjøre feil riktig igjen.

Fortvilelsen foreldre som mister omsorgen for barna sine kan nok ikke helt forståes uten å ha opplevd det selv. Jeg tror at mange i fortvilelse kan gjøre mye de slett ikke ville gjort ellers.

En ting er i alle fall sikkert: det kan være ekstremt vanskelig for barn å vokse opp i fosterhjem. Alle barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre så sant det lar seg gjøre. Det sier følelsene, fornuften og loven. Dette er noe som de aller fleste vet, så derfor tror jeg nok at vi stort sett kan stole på at barnevernet tar de rette avgjørelsene.

Visste dere at barnevernet i hele landet har hatt en landsomfattende kampanje for å få flere fosterhjem i forrige uke? Det er desperat mangel på fosterhjem. Resultatet av det er at mange barn som BURDE flyttet fra sine foreldre ikke kan.

jeg liker ikke helt den kampanjen jeg, vis de må flytte barna kan de plasere dem hos biologisk familei det er bedre

Jeg tror at de fleste som jobber innenfor barnevernet er overarbeidet og veldig, veldig desillusjonerte for at de ikke får gjort jobben sin som de bør. Manglende ressurser. Penger. Alltid penger.

Hvis JEG kunne bestemt EN endring innenfor jobben barnevernet gjør, så måtte det være samværsregler for biologiske foreldre. Selv om foreldre ikke er egnet til å være fulltidsforeldre, så må de likevel sees på som en ressurs for sine barn. Det er ikke alle som lever i stadig rus og elendighet. Jeg mener at saken skal være prekær dersom foreldre og barn kun får treffes noen timer i måneden. Noen får kun treffe barna sine noen stakkars timer i året. Hvordan er det da mulig for barn og foreldre å opprette en god og stabil kontakt? Jeg tror at barnevernet på dette området kan tenke litt annerledes. Hver sak er unik. Det nytter ikke å sette opp flere standarder, noen sett maler som skal følges når samvær skal fastsettes.

jeg er helt ening her det burde gjøres mer

Jeg kunne sikkert ha skrevet side opp og side ned, men jeg avrunder nå.

[Tule]

Det kan jo forsåvidt være at denne moren du tastet med fortalte den riktige versjonen. Barnevernet har ikke nødvendigvis en annen. Men... det barnevernet tenker på er jo stabilitet og trygghet. Barn som vokser opp hos foreldre med depresjoner og andre psykiske lidelser tar ofte på seg veldig mye ansvar. "Hvis jeg er snill, stille og rolig, så blir ikke mamma så lei seg. Da får hun ikke lyst til å gråte så mye. Hvis jeg bare gjør slik eller sånn så blir ikke mamma så redd, og da må ikke jeg flytte fra mamma igjen". Se for deg situasjonen: barna bor hos mor i to måneder og så blir mor syk og barna må bo en annen plass i to, tre uker, så tilbake til mor i noen måneder og så tilbake til fosterhjem. Det hadde blitt veldig urolig for barn å leve slik. Da er det bedre at de bor permanent et sted, synes jeg. Men du er likevel inne på noe som jeg skrev om i mitt forrige innlegg... Mor kunne helt sikkert i det tilfellet som du skriver om hatt barna sine MER. Hun er jo MER enn deprimert. Hun er sikkert også en god mor for sine barn. Det er ikke lett å være en god mor fire timer annen hver helg. Men det er heller ikke å være en god mor å ikke se sine egne begrensninger. Dessverre.

hei

i en del barnevernskaer gir de barna et forsterhjem i tilegg til det andre hjemmet det kunne de gjort her

[Tule]

Jeg tror det kan være vanskelig for voksne å sette seg helt inn i hvordan det er å være barn, selvom vi alle har vært det. Det kan også være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å leve med en psykisk syk mor eller far uten å ha oppleved det selv. Tror jeg.

Men det er klart, alt avhenger av situasjonen. Man er avhengig av å blant annet finne et fosterhjem som bor i nærheten av skolen, slik at barnet slipper å ha TO nærmiljøer å forholde seg til. Det er vanskelig nok for dagens skilsmisse barn å pendle mellom foreldrene, jeg tror det vil bli enda tøffere for fosterbarn som i veldig stor grad trenger forutsigbare rammer.

Så lenge en person er psykisk ustabil så er det lite som minner om forutsigbare rammer, for en vet aldri når sydommen slår beina under en, og en vet aldri hvor lang tid det vil ta å komme seg igjen. Barn som da skal pendle mellom foreldre og fosterhjem kan da risikere å måtte reise på timen fordi mor/far er syk, og de må reise med et løfte om at de skal få komme hjem igjen, men ingen vet når.... Og når de kommer hjem igjen så vet de aldri hvor lenge de skal bli...

Nei, det er bare ikke bra nok for barn å ha det slik, for det er nettopp i en slik setting at barna vil ta på seg for mye ansvar. De vil dekke foreldrene sine fordi barn VIL bo hjemme. Det er også et veldig stort ansvar å gi foreldrene: si fra når du blir syk så vi kan hente ungene dine.... Det krever veldig spesielt innsiktsfulle foreldre for å klare en slik oppgave.

[Tule]

Jeg har hatt en del med barnevernet å gjøre og vil gjerne få forsvare dem litt. Men først vil jeg si at jeg IKKE jobber i barnevernet utover at jeg har et oppdrag som besøkshjem. Jeg må også si at jeg har ikke noen som helst innsikt i barnevernet i nordover - utover at jeg faktisk har den oppfattelsen at Trondhjem (selv om det ikke er nord akkurat) er blandt de beste byene innen sosialpolitikk og velferdsoppgaver.

Men når barnevernet kommer opp i disse situasjonene er det slik at vi får bare vite den ene siden av saken. Det er kjempevanskelig, men barnevernet har taushetsplikt, og av etiske grunner velger de også og overholde denne selv om de blir hevet fra den. Dette mye på grunn av barna innvolvert.

jeg syns ikke det er etiske grunner jeg syns de bør gå ut og når de er løst fra taushetsplikten foreldrene kan også legge ut pairene det er bedre at det kommer fra barnevernet, media kritikserer også barnevernet her, de mener at barnevernet har håndtert meida dårlig de sier at de var og spurte barnevernet tre ganger om va som lå til grunn før de gikk ut da barne vernet ikke sa nå gikk de ut, hadde de fått noe hadde de kanskje ikke gått ut, i en sak om en jente med leddgikt som barnevernet ville tvangsbehandle sa de også ingen kommentar da de ikke hadde taushetsplikt her burde de også ha gått ut så de som ikke forsto kunne forstått vi kunne også få sett va de gjør og fått tilti, jeg tror det offter er av lettvinthetsgrunner at de ikke går ut og ikke av barna

Barnevernet har som mål at dette med å ta barn fra foreldrene er aller siste løsning. Jeg syns det er vanskelig å uttale meg om saker som jeg ikke har skikkelig innsikt i - men jeg for eksempel i den saken med IQ testen. Jeg er så godt som 100% sikker på at denne testen var siste forsøk i en lang rekke andre løsninger. Det er ikke slik at barnevernet ber folk om å ta en iq test og tar barnet bort fra foreldrene på det grunnlaget. Det begynner med tegn på omsorgssvikt. Dette undersøkes, de setter inn hjelpetiltak for å prøve gjøre forholdene bedre. Dersom ingen hjelpetiltak bedrer barnas situasjon begynner de å vurdere omsorgsovertakelse.

hei

i denne saken var det ikke tegn på omsorgsvikt, de er bekymret for framtida, jeg mener det bør vere klar t at det bør vere sett tegn på omsorgsvikt hos barna før de kan ta dem her har ikke sykologer undersøkt barnaMen jeg vil ikke påstå at det er slik det har skjedd i akkurat denne saken, for det vet jeg ikke noe om. Jeg tror at også barnevernet kan begå store feil, men vil bare prøve legge frem barnevernets side. I de aller fleste tilfeller er det ikke barnevernet som har begått store overgrep, men det blir fremstillt slik på grunn av at all informasjon ikke er tilgjengelig.

Barnevernet gjør en kjempejobb. Den er både utrolig slitsom og preget av vanskelige situasjoner hele tiden. Dette med at barna ikke blir plassert i familie fosterhjem har også flere sider. Det er sant som du sier at det har vært praksis på å ikke gjøre det. Men det er også sant at det er ikke alltid det lureste alternativet selv om det kan virke slik utenifra. Her kommer vurderinger som, hva om barnet blir plassert hos besteforeldrene, og foreldrene er narkomane? Hvor stor sannsynlighet er det for at mor eller far vil komme på døren? Hvor stor sannsynlighet er det for at barna er trygge og besteforeldrene ikke favoriserer barna sine. Og om besteforeldrene ikke slipper inn barna sine på grunn av barnebarna - er dette bra? Dette er virkelig sammensatte og vanskelige situasjoner og dilemmaer.

hei

jeg syns du bør lese artikkelen ordtnlig her, det kan du ikke ha gjort, det er ofte myter som ligger til grunn når barnevernet ikke plaserer barnet i familien, vis vi skal se på barnet er det oftere stabilt fosterhjem i familien en utenfor derfor bør dette vurderes is tørre grad det har de også sakt da er det vel riktig, dert er også i loven at man skal vurdere familien først, det blir desverre ikke gjort, et barn ble i moss flyttet fra bestemoren fordi barnevernet var redd for at moren kunne kiddnappe han, moren hadde gitt op omsorgen og ønsket at han skulle bo hos bestemoren han hadde bodd der i et og et halvt år fordi barnevernet bruket for lang tid, hun var den tryggheten han hadde i livet det var ingen ting og utsette på omsorgen det var ingen som sa noe om tilknytting da, det bør bli enklere og plasere barn i familien slik det er i dag kan et barn plaseres hos slktning i in to måneder så må barnevernet vurdere det, problemet er slektningene blir ikke part i saken det er forledrene de for ikke forsvare seg det bør bli lettere og plasere barn i familien og bli fosterhjem automatisk så kan barnevernet vurdere omsorgsituasjonen og så er de som barnet bor hos part i saken, man bør også fjerne kiddnappingsparagrafen det er ikke barnevernet felt vis det er kiddnappingsfare for man løse det med eskterne tiltak, Si at dette var et barn som levde under mistanke om incest? Tenk at far nekter for å gjøre dette, og hele familien mener barnevernet tar feil og ungen lyver, er det da riktig å la dem få ansvaret for barnet?

vis det ikke kan bevises at det er skjedd noen ting bør det bli

Dette er jo litt ekstreme tilfeller jeg bruker som eksempel her da, men bare for å klare forklare litt.

Mye av grunnen til at det noen ganger virker helt forferdelig er den at barnets beste er førsteprioritet. Nest kommer idealet om at barnet skal bo hos egne foreldre og familie.

vis man mener barnets beste bør man prioritere familien, det er stort sett et mer stabilt forsterhjem der en utenfor, de som er familien kjenner barnet og kan se det bedre derfor bør det gjøres mer, et fosterhjem kan sies op på tre måneders varsel mange barn bytter fosterhejm det e rikke bara

Derfor blir det slik at dersom det er tvil, prioriteres barnas beste fremfor familien - og da kan det noen ganger virke urettferdig. Men det er faktisk ikke gjort fordi at de syns det er helt greit å fjerne barn fra familien sin. Det er gjort fordi de ser det nødvendig for å beskytte barna fra farer.

barnas beste prioriteres ikke her det er vanlig myter som brukes når barnevernet ikke plaserer barna hos famile, jeg skjønner ikke vorfor du er så vrang du burde vere eing med meg, jeg syns du bør lese artikkelen jeg ser ikke at du har gjort det ellers et bra inlegg hilsen

Loven sier at alle muligheter skal være prøvd før omsorgsovertakelse. Likevel hender det ganske ofte at barnvernet taper saker i retten. Og dette ser jeg som en dobbel forsikring som gjør at jeg er temmelig sikker på de omsorgsovertakelser som blir tatt. Selv om der alltid kan bli feil, alt handler om skjønn og vurderinger og mennesker er forskjellige i moral og verdier og det kan aldri bli helt perfekt.

Men jeg har tillit til at barnevernet ikke går til sak med saker der omsorgsovertakelse er unødvendig. Og tror at andelen av avviste saker som skulle gått gjennom, er mye større en andelen av omsorgsovertakelser som ikke skulle ha skjedd.

Men det jeg heller tenker på mange ganger er hva slagt kriterier er det vi har satt for barn i dag. Jeg grubler på om vi kanskje undervurderer menneskers toleransegrense mange ganger. Også barns. Men dette blir en annen diskusjon ettersom den omhandler hva er grensen for omsorgssvikt. De som jobber innen dette må forholde seg til loven og samfunnets moral/etikk.

Uansett - barnevernet gjør en utrolig god jobb. Og hovedarbeidet til barnevernet er ikke å ta barn bort fra familien sin. Dette er noe som skjer i svært sjeldne tilfeller. Vanligvis hjelper og støtter barnevernet familien med avlastning og veiledning der de måtte trenge det, men noen ganger er det ikke godt nok. Og de fleste som er inn under barnevernet er også fornøyd med jobben og hjelpen de har fått. Det er også slik at de fleste kontakter barnevernet har med familier er oppstått fordi foreldrene selv har kontaktet barnevernet fordi de hadde problemer og trengte hjelp.

Jeg vil gjerne skryte litt av barnevernet jeg, og si "dere gjør en kjempejobb". Det er beundringsverdig, og til den lønna?? Alle fortjener roser hver eneste dag.

Asterism

[koldbruna]

Tule SKREV: jeg liker ikke helt den kampanjen jeg, vis de må flytte barna kan de plasere dem hos biologisk familei det er bedre

Kampanjen Fylkesbarnevernet i disse dager har hatt rundt om i landet er ganske nødvendig for å få flere fosterhjem,det er ikke i alle tilfeller at det går ann å plassere barnet innenfor familien,og da er fosterhjem det beste vis ett barn ikke kan bo hos sine biolgiske foreldre.

Det er mange grunner til at en barn ikke kan bo hos sine foreldre,og uten fosterhjemmene STOPPER faktisk barnevernet.

Jeg synes det er bra at denne kampanjen rekruterer flere til å bli fosterhjem.

Fosterbarn er som alle andre barn,forskjellig.

Barnetvernet gjør mye bra og mye som kunne ha vært bedre,men stort sett gjør de en bra jobb,de handler ut fra det de mener er barnets beste.

Selvsagt gjør de også mange feil og overtramp men som alle andre,de lærer av feilene de gjør.

Jeg har selv vært fosterbarn og datteren min bor i fosterhjem.Det har vært dager da jeg har vært bitter,men har lært meg det viktigste av alle regler "JOBB med BARNEVERNET,ikke i MOT de"

At barnevernet velger fosterhjem i stedet for å plassere ett barn innen familien synes jeg er helt greit,det er trossalt barnet en skal ta hensyn til ikke familien,selv om de heller ikke burde bli glemt oppi alt.

koldbruna

[Ingy]

Er det rett av foreldre å gå til media når bv tar fra dem omsorgen for barna sine?

Jeg kan forstå at i noen tilfeller føler foreldre seg maktesløse overfor bv og at den eneste muligheten de ser er media. I noen få saker er det viktig at media "griper inn" fordi de skal være vaktbikkjer og passe på at f.eks. maktsjuke mennesker i det offentlig ikke utøver feil saksbehandling.

1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre

MEN, media har et svært viktig ansvar:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

Sitater "Vær varsom plakaten" http://www.presse.no/varsom.asp

Jeg undres... Hva var det som gjorde at en rekke redaksjoner valgte å se bort fra disse retningslinjene i denne aktuelle saken?

Ingy

[Cassandra]

Det var bra Koldbruna at du har sagt det jeg ville si til Tule. Det er ikke alltid at barn kan flytte til biologisk familie. I de tilfeller der det er mulig skal det vurderes, men det er jo ikke alle som HAR et stort nettverk. DERFOR holdes det kampanjer med jevne mellom rom for å rekruttere nye fosterhjem. Dessverre en nødvendighet....

[Gjest Poirot]

Tule:

Jeg viser til mitt innlegg ovenfor når det gjelder barnevernet og media.

[Tule]

Tule SKREV: jeg liker ikke helt den kampanjen jeg' date= vis de må flytte barna kan de plasere dem hos biologisk familei det er bedre

hei

jeg tror du har missforstått litt her jeg, barnevernet bør i mer vurdere den biologiske famile en i dag, jeg mener og plasere barna i familien ikke bare til foreldrene, det viste jeg i artikkelen jeg hadde, jeg syns barnevernet bør utrede familien mer det står også i loven jeg syns de bør se vor mange de kan plasere i familien før de går til en kampanje, så du det nsom var gjort i svcerige det er ille familien bør har rett til og utredes,

det er ofte myter til grunn når barnevernet ikke plaserer barn i fmailie, ny forskning viser at de ofte for det bedre og at hjemmet blir mer stabilt en utenfor, jeg syns før barnevernet ber om fler må de se vilke de kan plasere i fmailien dette er vist i artikkelen i hovedinlegget i din sak føler du at det ble gjort riktig, ble familien vurdert, vis man føler at man er feil behandlet bør man si i fra blir man ikke hørt bruker man gjerne hardere midler

Kampanjen Fylkesbarnevernet i disse dager har hatt rundt om i landet er ganske nødvendig for å få flere fosterhjem,det er ikke i alle tilfeller at det går ann å plassere barnet innenfor familien,og da er fosterhjem det beste vis ett barn ikke kan bo hos sine biolgiske foreldre.

Det er mange grunner til at en barn ikke kan bo hos sine foreldre,og uten fosterhjemmene STOPPER faktisk barnevernet.

Jeg synes det er bra at denne kampanjen rekruterer flere til å bli fosterhjem.

Fosterbarn er som alle andre barn,forskjellig.

Barnetvernet gjør mye bra og mye som kunne ha vært bedre,men stort sett gjør de en bra jobb,de handler ut fra det de mener er barnets beste.

Selvsagt gjør de også mange feil og overtramp men som alle andre,de lærer av feilene de gjør.

Jeg har selv vært fosterbarn og datteren min bor i fosterhjem.Det har vært dager da jeg har vært bitter,men har lært meg det viktigste av alle regler "JOBB med BARNEVERNET,ikke i MOT de"

At barnevernet velger fosterhjem i stedet for å plassere ett barn innen familien synes jeg er helt greit,det er trossalt barnet en skal ta hensyn til ikke familien,selv om de heller ikke burde bli glemt oppi alt.

koldbruna

[Tule]

Er det rett av foreldre å gå til media når bv tar fra dem omsorgen for barna sine?

Jeg kan forstå at i noen tilfeller føler foreldre seg maktesløse overfor bv og at den eneste muligheten de ser er media. I noen få saker er det viktig at media "griper inn" fordi de skal være vaktbikkjer og passe på at f.eks. maktsjuke mennesker i det offentlig ikke utøver feil saksbehandling.

MEN, media har et svært viktig ansvar:

Sitater "Vær varsom plakaten" http://www.presse.no/varsom.asp

Jeg undres... Hva var det som gjorde at en rekke redaksjoner valgte å se bort fra disse retningslinjene i denne aktuelle saken?

Ingy

hei

det som skjedde var at barnevernet ikke ga meida noe her da de spurte dermed ble de nødt til og trykke, hadde de smaarbeidet hadde de kanskje ikke trykket det, barnevernet må lare og håndtere media bedre det er dårlig

hilsen

[Atmi]

Barnevernet har sine grunner til å ikke si noe til media. Det er ikke alt de kan si, og heller ikke alt de vil si. Der er flere enn foreldrene og ta hensyn til. Jeg stoler på barnevernet jeg.

[Gjest Anonymous]

Stoler mer på barnevernet enn "bedrevitende personer" ellers i samfunnet.

[Tule]

Barnevernet har sine grunner til å ikke si noe til media. Det er ikke alt de kan si' date=' og heller ikke alt de vil si. Der er flere enn foreldrene og ta hensyn til. Jeg stoler på barnevernet jeg.[/quote']

hei

hadde barnevernet samarbeidet hadde de aksnkje ikke trykt, jeg syns det er verre med spekulasjonen i saken det er bedre om sannnheten kom fram, jeg syns moren også burde lagt fram alle papirer nar ikke barnevernet gjør det, mye av det barnevernet mener har vist seg i forskning ikke og vere rett, det er riktig og vere kritisk til slike organisasjoner og andre i staten her

hilsen

[Atmi]

Unnskyld? Men var det barnevernet sin feil at media trykket saken? Var det barnevernet som gikk til media? Eller var det bare slik at barnevernet ville ikke uttale seg om dette til media? Jeg har vanskelig for å se noen sammenheng med at media MÅ trykke en sak fordi at barnevernet ikke vil uttale seg. Akkurat denne saken har jeg også litt forutinntatte tanker og meninger om, jeg innrømmer det. Enda til at jeg ikke har peiling på den saken så tenker jeg hvordan det må ha skjedd. Men jeg kan helt klart tenke feil.

Uansett - jeg forstår ikke hvorfor barnevernets sitt ønske om å ikke uttale seg har noe med at media trykket det.