Barnevernet bør granskes

[Tule]

Barnevernet bør granskes

hei les på denne siden, her kand ere sende en mail til barne og familie ministeren jeg har sent denne mailen det er ikke grunnen bare grunnen denne saken til moren i nordnorge som gjør at jeg gjør det, det er mye som er rart i barnevernet fra troms og oppover, noen arbeidere har uttalt at man ikke bør hjelpe foreldrene men baren barna det skale vere barnehejlpere og ikke foreldre hjelpere selv om det er kalrt at man hjelper barna best med og hjelpe foreldrene, det er også skjedd at det etter at nye loven kom så har antall i nord norge omsorgsovertakelser økt mens i sør norge har det got ned noe som er i tråd med loven det var også en sak der to barn ble flyttet av barnevernet fram finnmark til oslo nå har de gått fire måneder uten skole man kan lure på om det er noe bedre kan det vere verre og ha det ille hjemme vis man har skole og kan komme seg ut, det bør vere et krav at vis barnevernet skal ta omsorg på barn så må de har alt klart med nettverk og skole og måtte dokumentere for de som ønsker så kan de gå inn her og sende mailen

http://www.mathilde.no/svanhild/index.asp

videre har det også kommet fram en del ting balnt annet når det gjelder plasere barn barnevernet er ikke stort interesert i og plasere barn i familien det har kommet fram og dette er tragisk at de har handlet etter myeter her, det er klart at i de fleste tilfeller så vil fostrehjemme i familien vere mest stabilt det er ikke riktig i altid men i de fleste tilfeller det er ille da at av hundre barn som barneverenet har tatt så blir femten plasert i forsterhjem i familien i saken i nordnorge så vil de ikke engang vurdere familien det er egentlig i strid med loven, det er skrevet en rapport om dette les den her

http://www.nordlys.no/nyheter/article479174.ece

når det gjelder omsorgsovertakleser så er det også en dels om er rart det er nå skrevet at det er vankselig og umulig og si va som er god nok omsorg for et barn, det er ganske ille når barnevernet gjør, det er også sakt at en iq test ikke kan vurdere det, det er da ille at en sykolog i høst forsvarte dette her, det kan nå se ut som at disse testene blir borte i sakene uansett så er det vanskelig og bestemme omsorg artikkelen sier det http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/16/364062.html

det ble skrevet en kommentar til denne artikkelen etterpå den stod ikke på nettet så jeg får den ikke her der stod det at dens om skrev artikkelen også burde sakt at barnevernet ikke bør gripe in før man de er synlige tegn på barne av omsorgsvikt før det og dette er fra forskning situasjonen skal vere veldig vanskelig før barna vil utvikle seg bedre ved og flyttes i fosterhjem

uansett kan vi si på at måten barnevernet griper inn på så kan det ikke vere for vanskelig og lage inngrep tidlig i nordnorge har de gott inn i god tid, når det gjelder det biologiske prinsipp så er det ille det som den artikkelforfatteren vanedis presenterte her sier det biologiske prinsipp bør stå sterkere enn i dag og ikke svakere som hun sier, det hun sier er egentlig bare tull det biologiske prinsipp er ikke til hinder for barnevernet er det problemere så kan barnevernet gripe inn det ser vi i nordnorge man bør beskytte dette prinsippet med loven jeg håper at man ikke lager en lov på det denne damen sa uansett, barn er en del av en familie og sånn må det vere

hilsen

[Atmi]

Jeg har hatt en del med barnevernet å gjøre og vil gjerne få forsvare dem litt. Men først vil jeg si at jeg IKKE jobber i barnevernet utover at jeg har et oppdrag som besøkshjem. Jeg må også si at jeg har ikke noen som helst innsikt i barnevernet i nordover - utover at jeg faktisk har den oppfattelsen at Trondhjem (selv om det ikke er nord akkurat) er blandt de beste byene innen sosialpolitikk og velferdsoppgaver.

Men når barnevernet kommer opp i disse situasjonene er det slik at vi får bare vite den ene siden av saken. Det er kjempevanskelig, men barnevernet har taushetsplikt, og av etiske grunner velger de også og overholde denne selv om de blir hevet fra den. Dette mye på grunn av barna innvolvert.

Barnevernet har som mål at dette med å ta barn fra foreldrene er aller siste løsning. Jeg syns det er vanskelig å uttale meg om saker som jeg ikke har skikkelig innsikt i - men jeg for eksempel i den saken med IQ testen. Jeg er så godt som 100% sikker på at denne testen var siste forsøk i en lang rekke andre løsninger. Det er ikke slik at barnevernet ber folk om å ta en iq test og tar barnet bort fra foreldrene på det grunnlaget. Det begynner med tegn på omsorgssvikt. Dette undersøkes, de setter inn hjelpetiltak for å prøve gjøre forholdene bedre. Dersom ingen hjelpetiltak bedrer barnas situasjon begynner de å vurdere omsorgsovertakelse.

Men jeg vil ikke påstå at det er slik det har skjedd i akkurat denne saken, for det vet jeg ikke noe om. Jeg tror at også barnevernet kan begå store feil, men vil bare prøve legge frem barnevernets side. I de aller fleste tilfeller er det ikke barnevernet som har begått store overgrep, men det blir fremstillt slik på grunn av at all informasjon ikke er tilgjengelig.

Barnevernet gjør en kjempejobb. Den er både utrolig slitsom og preget av vanskelige situasjoner hele tiden. Dette med at barna ikke blir plassert i familie fosterhjem har også flere sider. Det er sant som du sier at det har vært praksis på å ikke gjøre det. Men det er også sant at det er ikke alltid det lureste alternativet selv om det kan virke slik utenifra. Her kommer vurderinger som, hva om barnet blir plassert hos besteforeldrene, og foreldrene er narkomane? Hvor stor sannsynlighet er det for at mor eller far vil komme på døren? Hvor stor sannsynlighet er det for at barna er trygge og besteforeldrene ikke favoriserer barna sine. Og om besteforeldrene ikke slipper inn barna sine på grunn av barnebarna - er dette bra? Dette er virkelig sammensatte og vanskelige situasjoner og dilemmaer.

Si at dette var et barn som levde under mistanke om incest? Tenk at far nekter for å gjøre dette, og hele familien mener barnevernet tar feil og ungen lyver, er det da riktig å la dem få ansvaret for barnet?

Dette er jo litt ekstreme tilfeller jeg bruker som eksempel her da, men bare for å klare forklare litt.

Mye av grunnen til at det noen ganger virker helt forferdelig er den at barnets beste er førsteprioritet. Nest kommer idealet om at barnet skal bo hos egne foreldre og familie.

Derfor blir det slik at dersom det er tvil, prioriteres barnas beste fremfor familien - og da kan det noen ganger virke urettferdig. Men det er faktisk ikke gjort fordi at de syns det er helt greit å fjerne barn fra familien sin. Det er gjort fordi de ser det nødvendig for å beskytte barna fra farer.

Loven sier at alle muligheter skal være prøvd før omsorgsovertakelse. Likevel hender det ganske ofte at barnvernet taper saker i retten. Og dette ser jeg som en dobbel forsikring som gjør at jeg er temmelig sikker på de omsorgsovertakelser som blir tatt. Selv om der alltid kan bli feil, alt handler om skjønn og vurderinger og mennesker er forskjellige i moral og verdier og det kan aldri bli helt perfekt.

Men jeg har tillit til at barnevernet ikke går til sak med saker der omsorgsovertakelse er unødvendig. Og tror at andelen av avviste saker som skulle gått gjennom, er mye større en andelen av omsorgsovertakelser som ikke skulle ha skjedd.

Men det jeg heller tenker på mange ganger er hva slagt kriterier er det vi har satt for barn i dag. Jeg grubler på om vi kanskje undervurderer menneskers toleransegrense mange ganger. Også barns. Men dette blir en annen diskusjon ettersom den omhandler hva er grensen for omsorgssvikt. De som jobber innen dette må forholde seg til loven og samfunnets moral/etikk.

Uansett - barnevernet gjør en utrolig god jobb. Og hovedarbeidet til barnevernet er ikke å ta barn bort fra familien sin. Dette er noe som skjer i svært sjeldne tilfeller. Vanligvis hjelper og støtter barnevernet familien med avlastning og veiledning der de måtte trenge det, men noen ganger er det ikke godt nok. Og de fleste som er inn under barnevernet er også fornøyd med jobben og hjelpen de har fått. Det er også slik at de fleste kontakter barnevernet har med familier er oppstått fordi foreldrene selv har kontaktet barnevernet fordi de hadde problemer og trengte hjelp.

Jeg vil gjerne skryte litt av barnevernet jeg, og si "dere gjør en kjempejobb". Det er beundringsverdig, og til den lønna?? Alle fortjener roser hver eneste dag.

Asterism

[Cassandra]

Kjempeflott innlegg, Asterism!! Jeg er helt enig. Stort sett.

Vi vet at feil skjer. Det bør ikke skje, men det gjør det. Likevel så gjør barnevernet MER godt enn vondt. Jeg tør ikke tenke på hvor ille mange barn hadde hatt det UTEN et barnevern. Uff.

Jeg tror heller ikke at en IQ test vil være avgjørende i en omsorgsovertakelse. Det er uheldig at barnevernstjenesten i enkelte tilfeller bruker slike, men en sak kan umulig avgjøres på bakgrunn av en slik test. For da er det ikke bare barnevernstjenesten som må granskes. Da gjelder det fylkesbarnevernet, fylkesnemda og byretten. Så sant at biologiske foreldre anker en sak som har involvert en IQ-test da, så klart.

[Gjest Cruella]

Supert innlegg, Asterism!

L-B

[Atmi]

Takk, takk, takk.

Nesten så jeg rødmer aldri så lite :oops:

[Gjest Anonymous]

Ikke døm barnevernet etter saker på TV. Det er så altfor mye informasjon vi ikke får vite, og da kan vi ikke konkludere med at det er feil det de gjør

Ellers vil jeg si at alle offentlige instanser vill vert bedre hvis bare VI fikk styre, ikke sant??(eller er jeg bare naiv)

[Gjest gotthard]

har hat lit med bv og gjøre bådde yrkesmessi og privat og vil si at de gjør en god jobb.

men det er klart at noen der er også satt i feil yrke , akurat som enkelte leger aldri skulle ha fåt skrive en resept eller sykemelding.

bv har taushetsplikt og holder den , noe jeg trur mange kan være glade for.

om de finner grunn til og tvile på din forsørger evne så vil de etter loven først sette i gang hjelpetilltak (så sant det ikke er snakk om vold eller insest osv), dereter vil de sette inn flere hjelpetiltak.

så er det snakk om avlastning også til slutt , om alt går i dass vil det bli vurdert og ta barna fra foreldra.

klart det foregår mye dritt i bv også , de ser mye som de måtte være umenesklige for ikke og reagere på.

en bekjent jobber i poletiet og har fortalt om ting han har oppdaget sammen med bv.

1 åring som brukte en bleie som hadde sitti der minst 3 dager , spebarn med sigaretglo merker , nedopa mødre med skrikenne spebarn , utmagra barn , mørbanka barn osv osv...

trur ingen kan ha en slik jobb uten og bli mærka av det.

bv jobber under tunge lover og regler , mye arbeid og få folk , og vær klient trenger mye tid til undersøkelse osv.

men som jeg sier , det er meneskelig og feile

[Elisjeba]

I de aller fleste tilfeller er det barnevernet gjør helt riktig og nødvendig. De gjør ikke noe de ikke har grunn til å gjøre! I media får vi dessverre bare høre om episoder der noen mener barnevernet muligens har gjort en feil (noen føler seg urettferdig behandlet, for eksempel).

Barnevernet er her for barnas skyld, og de gjør en så god jobb som de kan. De som klager over det barnevernet gjør har ofte ikke så mye kunnskap om emnet.

Jeg vet litt om det fordi jeg leser en del i tidsskrifter som faren min mottar (han er vernepleier), og der står det mange artikler om det barnevernet gjør for å hjelpe barn i forskjellige situasjoner. Jeg har i hvertfall fått et veldig positivt syn på barnevernets arbeid!

[Atmi]

Ja, kom akkurat på en ting til jeg gjerne vil nevne. Det kan virke litt søkt, men på den andre siden håper jeg dere tenker litt over det. Se for dere at dere var under barnevernet og dere følte dere urettferdig behandlet. På vegne av deres egne barns velbefinnende, ville dere da slått opp i media landet rundt hva som hadde skjedd?

Det er bare tanker og diskusjoner selvfølgelig. Men jeg tenker for eksempel på denne moren og iq testen. Greit hvis det er riktig som det påstås at dette var feil vurdering fra barnevernet. Men hva gjør det med barna at moren står frem i media med sin iq som er målt som det den er?

Hvis det var mine barn tenker jeg at jeg kanskje hadde følt de hadde gått gjennom nok som det var, og spart dem for store mediaoppslag. Tenker jeg hadde gjort det på en ganske annen måte.

Og det tenker jeg hver gang jeg ser foreldrene komme med navn og bilde i avisene. Jeg tenker..... og jeg tenker litt til.

[Elisjeba]

Jeg ville ihvertfall IKKE gått ut i media! :o

Det finnes forskjellige klageinstanser man kan/bør bruke og det er også den beste måten å klage på ettersom det er barnas beste man må tenke på, ikke at man selv er bitter og vil at alle skal vite om hvor urettferdig behandlet en føler seg.

[Cassandra]

Asterism (jeg styrer fælt for å få bokstavene dine i rett rekkefølge.. hehe)..

Det er et godt spørsmål du stiller.. Ville JEG gått ut i media dersom jeg følte meg urettferdig behandlet? Kanskje. For vi kommer vel ikke utenom medias makt, gjør vi? Jeg hadde muligens hatt et håp om å bli hørt dersom jeg fikk bred, massiv støtte. Flere roper høyere enn en. Jeg vet ikke. Det er veldig vanskelig å svare på, men jeg tror at dersom jeg virkelig følte meg urettferdig behandlet, at barna mine ble urettferdig behandlet, så ville jeg ikke latt noe vært uprøvd for å prøve å gjøre feil riktig igjen.

Fortvilelsen foreldre som mister omsorgen for barna sine kan nok ikke helt forståes uten å ha opplevd det selv. Jeg tror at mange i fortvilelse kan gjøre mye de slett ikke ville gjort ellers.

En ting er i alle fall sikkert: det kan være ekstremt vanskelig for barn å vokse opp i fosterhjem. Alle barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre så sant det lar seg gjøre. Det sier følelsene, fornuften og loven. Dette er noe som de aller fleste vet, så derfor tror jeg nok at vi stort sett kan stole på at barnevernet tar de rette avgjørelsene.

Visste dere at barnevernet i hele landet har hatt en landsomfattende kampanje for å få flere fosterhjem i forrige uke? Det er desperat mangel på fosterhjem. Resultatet av det er at mange barn som BURDE flyttet fra sine foreldre ikke kan.

Jeg tror at de fleste som jobber innenfor barnevernet er overarbeidet og veldig, veldig desillusjonerte for at de ikke får gjort jobben sin som de bør. Manglende ressurser. Penger. Alltid penger.

Hvis JEG kunne bestemt EN endring innenfor jobben barnevernet gjør, så måtte det være samværsregler for biologiske foreldre. Selv om foreldre ikke er egnet til å være fulltidsforeldre, så må de likevel sees på som en ressurs for sine barn. Det er ikke alle som lever i stadig rus og elendighet. Jeg mener at saken skal være prekær dersom foreldre og barn kun får treffes noen timer i måneden. Noen får kun treffe barna sine noen stakkars timer i året. Hvordan er det da mulig for barn og foreldre å opprette en god og stabil kontakt? Jeg tror at barnevernet på dette området kan tenke litt annerledes. Hver sak er unik. Det nytter ikke å sette opp flere standarder, noen sett maler som skal følges når samvær skal fastsettes.

Jeg kunne sikkert ha skrevet side opp og side ned, men jeg avrunder nå.

[Gjest Anonymous]

Det ligger i navnet BARNEvern - ikke foreldrevern. Alle barn har rett til en god og trygg oppvekst. Alle voksne kan dessverre ikke beholde retten til å oppdra sine barn.

[Gjest gotthard]

komm på en liten sak med ei jeg tastet lit med for et par år siden , hun hadde 3 barn og alle var tatt av barneværnet.

hun hadde blit lakt inn på psykriatisk pga depresjoner og greier.

var for det meste frisk nå men det hendte hun fikk korte tilbakefall som kunne vare opp til 2 uker om gangen.

hun så barna sinne 4 timer anen vær helg .

hun kunne ikke forstå hvorfor hun ikke fik tilbsake barna sinne , hun forsto jo det at barna ikke hadde bra av at hun lå i senga og grein uker i strekk , men barna var hennes.

og hun kunne jo kontakte barneværnet når hun merket behov for det så de kunne ha barna når hun sleit...

vel , det var hennes værsjon , bv har sikert en annen værsjon av samme sak.

[Cassandra]

Det kan jo forsåvidt være at denne moren du tastet med fortalte den riktige versjonen. Barnevernet har ikke nødvendigvis en annen. Men... det barnevernet tenker på er jo stabilitet og trygghet. Barn som vokser opp hos foreldre med depresjoner og andre psykiske lidelser tar ofte på seg veldig mye ansvar. "Hvis jeg er snill, stille og rolig, så blir ikke mamma så lei seg. Da får hun ikke lyst til å gråte så mye. Hvis jeg bare gjør slik eller sånn så blir ikke mamma så redd, og da må ikke jeg flytte fra mamma igjen". Se for deg situasjonen: barna bor hos mor i to måneder og så blir mor syk og barna må bo en annen plass i to, tre uker, så tilbake til mor i noen måneder og så tilbake til fosterhjem. Det hadde blitt veldig urolig for barn å leve slik. Da er det bedre at de bor permanent et sted, synes jeg. Men du er likevel inne på noe som jeg skrev om i mitt forrige innlegg... Mor kunne helt sikkert i det tilfellet som du skriver om hatt barna sine MER. Hun er jo MER enn deprimert. Hun er sikkert også en god mor for sine barn. Det er ikke lett å være en god mor fire timer annen hver helg. Men det er heller ikke å være en god mor å ikke se sine egne begrensninger. Dessverre.

[liv]

ville jeg kontaktet media...?Hmm i kriser gjør folk rare ting..

Men jeg har ikke barn enda så det er foreløpig og forhåpentligvis aldri aktuelt for meg. Tror og håper jeg en dag vil bli en god mor..

[Atmi]

komm på en liten sak med ei jeg tastet lit med for et par år siden , hun hadde 3 barn og alle var tatt av barneværnet.

hun hadde blit lakt inn på psykriatisk pga depresjoner og greier.

var for det meste frisk nå men det hendte hun fikk korte tilbakefall som kunne vare opp til 2 uker om gangen.

hun så barna sinne 4 timer anen vær helg .

hun kunne ikke forstå hvorfor hun ikke fik tilbsake barna sinne , hun forsto jo det at barna ikke hadde bra av at hun lå i senga og grein uker i strekk , men barna var hennes.

og hun kunne jo kontakte barneværnet når hun merket behov for det så de kunne ha barna når hun sleit...

vel , det var hennes værsjon , bv har sikert en annen værsjon av samme sak.

Slike saker er noe av det verste som skjer. Og noe av det vanskeligste og gjennomføre for barnevernet også. En mor som er så utrolig glad i barna sine og har verdens beste intensjoner.

Det er her prioriteringen om barnets beste kommer fremfor idealet om familien. Fordi det er ofte at når mor eller far endelig er friske nok til å ta barna tilbake så har barna allerede bodd seg godt til i en annen familie. OG da vurderer de noen ganger at barna ikke bør rives opp en gang til. Der er vel en slagt uskreven 2 års regel på dette, men det er alt avhengig av barnets alder, og hvor godt kontakten med foreldren er opprettholdt i mellomtiden.

I tillegg som ble sagt i innlegget over her. Det er desverre ikke stabilt nok for et barn og bo hos en mor som periodevis ikke kan ta seg av det i 2 uker - slik at de i den perioden må sove hos noen andre eller noen andre må komme og hjelpe mamma. Da blir det lett slik at disse barna tar på seg voksenrollen og hjelper mamma og glemmer seg selv.

[Cassandra]

Asterism, det er mer enn en uskreven to års regel. Det er en lovfestet regel at etter to år skal tilknytningen til fosterhjemmet vurderes ved en eventuelt tilbakeføring til biologiske foreldre. Fosterforeldrene har rett på å bli hørt etter to år.

[Atmi]

Asterism' date=' det er mer enn en uskreven to års regel. Det er en lovfestet regel at etter to år skal tilknytningen til fosterhjemmet vurderes ved en eventuelt tilbakeføring til biologiske foreldre. Fosterforeldrene har rett på å bli hørt etter to år.[/quote']

Ja - du sier noe der - det er faktisk lovfestet.

[Gjest Vega]

Se for deg situasjonen: barna bor hos mor i to måneder og så blir mor syk og barna må bo en annen plass i to' date=' tre uker, så tilbake til mor i noen måneder og så tilbake til fosterhjem. Det hadde blitt veldig urolig for barn å leve slik. Da er det bedre at de bor permanent et sted, synes jeg.

Hvis jeg nå var et barn igjen, og min mor var psykisk deprimert i perioder, ville jeg foretrukket å pendle mellom fosterhjem og mor.

De voksne må forklare situasjonen til barnet på en ordentlig måte, at mor i perioder er syk. Barn forstår utrolig mye hvis de bare får det forklart på en ordentlig måte.

Vet at det settes inn ganske mange ressurser når et barn plasseres i fosterhjem - støttekontakter, avlastningshelger osv. Noe som praktiseres for lite når barna fremdeles bor hjemme hos foreldrene.

Men - her kommer det jo an på situasjonen.

[Cassandra]

Jeg tror det kan være vanskelig for voksne å sette seg helt inn i hvordan det er å være barn, selvom vi alle har vært det. Det kan også være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å leve med en psykisk syk mor eller far uten å ha oppleved det selv. Tror jeg.

Men det er klart, alt avhenger av situasjonen. Man er avhengig av å blant annet finne et fosterhjem som bor i nærheten av skolen, slik at barnet slipper å ha TO nærmiljøer å forholde seg til. Det er vanskelig nok for dagens skilsmisse barn å pendle mellom foreldrene, jeg tror det vil bli enda tøffere for fosterbarn som i veldig stor grad trenger forutsigbare rammer.

Så lenge en person er psykisk ustabil så er det lite som minner om forutsigbare rammer, for en vet aldri når sydommen slår beina under en, og en vet aldri hvor lang tid det vil ta å komme seg igjen. Barn som da skal pendle mellom foreldre og fosterhjem kan da risikere å måtte reise på timen fordi mor/far er syk, og de må reise med et løfte om at de skal få komme hjem igjen, men ingen vet når.... Og når de kommer hjem igjen så vet de aldri hvor lenge de skal bli...

Nei, det er bare ikke bra nok for barn å ha det slik, for det er nettopp i en slik setting at barna vil ta på seg for mye ansvar. De vil dekke foreldrene sine fordi barn VIL bo hjemme. Det er også et veldig stort ansvar å gi foreldrene: si fra når du blir syk så vi kan hente ungene dine.... Det krever veldig spesielt innsiktsfulle foreldre for å klare en slik oppgave.