Gå til innhold

Pusen vår er død....


Helen

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg lurer på hvordan du klarer å lære opp katten til ikke å gå på vegen, den oppskriften vil jeg gjerne ha.

Da må en allerede starte før en har fått tak i katten. Planlegge hvor langt mot veien den har lov å gå. Og være veldig konsekvens på det hver gang den er ute og passe på.

Så bør den ha alle sine behov oppfylt rundt huset der den bor. Busker. Steder å gjemme seg i. Slappe av på og å kunne trekke seg unna feks. skrikende barn og støynde voksne. Kattene er jo ingen barneleke.

Ha alltid tilgang på mat, vann og kattedo inne. Ja at de føler: Dette er også deres territorium og hjem. "Dette må vi passe på, og vokte det for enhver inntrenger"

Skal vi på butikken så er kattene (3stk) lynraske til å sette seg på trappa eller går inn på kjøkkenet for å passe på deres hjem.

Nå gjorde jeg det med første katten og da de andre kom til føk den etter kattungene og jaget dem inn på tomta.

Så lenge de har alle katters elementære behov hjemme og tror jeg ikke det skal være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Pusemamma_*

Jeg hadde ingen aning om at man kunne lære pusene å ikke gå ut i veien. Selv slipper jeg pusen ut om kvelden fordi det nesten ikke er biler ute. Om dagen er det masse trafikk.

Resultatet er at pus blir sluppet ut om kvelden og jeg blir vekket 3-4 ganger hver natt av at pus skal inn og ut igjen. Han henger på dørhåndtaket og det smeller og knepper i døra flere ganger til jeg våkner. Jeg vurderer å snu håndtaket slik at han ikke kan henge på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at man ikke nødvendigvis må kjøre som en gris for å kjøre i hjel en katt.

Jeg kom opp i den utrolig ubehagelige situasjonen å kjøre på en katt for et års tid siden. Jeg kjørte ikke fort, men katten kom hoppende ut i vegen fra et buskas kun en halvmeter foran mitt høyre forhjul. Jeg hadde ingen sjanse til å stoppe eller svinge unna, selv om farten var lav (ca. 30 km/t). Alt jeg rakk å observere før det smalt var en grå skygge.

For meg var det nesten verre å kjøre i hjel en annens katt enn å miste mine egne katter ved påkjørsel. Det var utrolig ubehagelig, og folk rundt meg kunne ikke skjønne at jeg tok sånn på vei, for jeg kunne jo ikke noe for det. Men allikevel..den katten, og dens eiere, var i tankene mine i flere måneder.

Føler med deg, m@msen - det er utrolig vondt når slikt skjer. Får bare håpe at katten fikk en nogenlunde smertefri død, og at den ikke lå og pintes.

Uff, så trist. Det er jeg også redd for skal hende meg. Håper du fikk tak i eieren og meddelt den triste beskjeden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...