Mobbing

[Gjest Gjest_mia_*]

Hei, engstelig mor!

Så trist at gutten din blir mobbet på skolen. Dette høres ut som et problem som har kommet for å bli i ditt tilfelle. Jeg vil forslå at sønnen din bytter skole, og begynner på nytt, gjerne med fornyet selvtillit.

Hvis han skiller seg litt ut i mengden, er det kanskje lurt å tilpasse seg de andre i starten, til man får etablert en annen rolle enn mobbeoffer rollen.

Hilsen skoleelev

[Gjest Gjest]

Siden de har kommet med drapstrusler ("du skal dø") synes jeg du bør anmelde dette til politiet. De er under den kriminelle lavalder, men det betyr ikke at politiet ikke kan ta en prat med dem. De vil dessuten overføre saken til barnevernet noe som kan føre til at mobberne får hjelp til å forstå hva det faktisk er de gjør mot et annet menneske.

[Gjest Gjest_Jenny_*]

TS, du virker som en flott mor. Stå på!

Følger denne tråden med interesse.

[Gjest Gjest]

Siden de har kommet med drapstrusler ("du skal dø") synes jeg du bør anmelde dette til politiet. De er under den kriminelle lavalder, men det betyr ikke at politiet ikke kan ta en prat med dem. De vil dessuten overføre saken til barnevernet noe som kan føre til at mobberne får hjelp til å forstå hva det faktisk er de gjør mot et annet menneske.

Dette syns jeg var et supert forlag.

Selv om de ikke er straffbare så taes de kanskje inn til en alvorlig samtale.

Hvilke gutter ville ikke blitt satt kraftig på plass av det?

[Branna]

Hva du enn gjør, snakk mye med sønnen din så han føler at du bryr deg og engasjerer deg i problemet hans. La han begynne på en aktivitet, f. eks. karate, judo eller en annen form for aktivitet som vil få opp selvtilliten hans og gjøre ham i stand til å forsvare seg selv. Jeg kjenner en som ble mobbet på skolen, men da han satte seg i respekt, dvs. viste at han kunne forsvare seg selv, lot de ham være i fred. Det å slåss er gutters (og kanskje noen jenters) måte å sette hverandre i respekt på, selv om det kanskje virker barbarisk, så må man akseptere dette.

Det du også bør gjøre, er å snakke med rektor og andre lærere på skolen de skal begynne på og forklare situasjonen, be rektor å holde et øye med hva som skjer og iverksette tiltak for å forhindre mobbingen. De bør f. eks. snakke med foreldrene til den andre gutten og se til at de innfører sanksjoner også i hjemmet dersom sønnen deres mobber. Beklageligvis er det noen foreldre som nekter å innse at deres gullunger plager andre, så det er viktig at skolen presiserer hvor stort problemet er.

Håper det ordner seg for sønnen din, jeg vet hvor fælt det er å bli mobbet.

[Gjest Frysepulver]

Dobbeltsjekk at de sender over papirene fra den forrige skolen, det skjer ikke alltid. Jeg meldte fra om mobbing i klassen til søsteren min (en jente der ble mobbet), men da min mor var på konferansetime på ungdomsskolen hadde de aldri hørt om den jentas problemer. Jeg måtte da sørge for at barneskolen sendte over dokumentasjonen, og jeg kjente knapt ungen.

Jeg vil veldig gjerne innføre nulltoleranse på jobben min. Prat og pjatt med mobberne ser jo ut til å funke heller dårlig, så å kline til med en gang og ta de skikkelig må jo kunne prøves. Likte godt den ideen Vimselot fortalte om

[Vannmelon]

Jeg har enda ikke hatt elever på et trinn der de skal bytte skole, men når barn skal bytte skole pga flytting, må foreldrene skrive under på at journalen kan overføres. Kanskje gjelder dette også i deres tilfelle. Anbefaler også, som Frysepulver, å sjekke at skolen har overført elevmappen. Eventuelt kan du be om et overføringsmøte med den gamle og den nye kontaktlæreren, og deg selv, sånn at dere kan fortelle hva som er gjort tidligere, og hva barnet ditt har vært utsatt for.

[Far til 2]

Tusen takk for alle svar!

Han trener kampsport, men sier han ikke vil mer til høsten. Jeg skal prøve å oppmuntre han til å fortsette. Jeg lurer på om det kan være lurt å snakke med treneren hans?

Jeg vet mange av hans venner er "skremt" til å være venner. En gutt i klassen brøt sammen for læreren for han var så redd for konsekvensene ble for at han hadde vært med min sønn hjem.

En annen gutt (en av de svært få) han er sammen med har fått mye pes fra mobberen, men han har klart å stå i mot. Det gleder meg at han fortsetter å komme hit selv om han blir kalt idiot og fryst ut. Jeg skal gjøre det jeg kan for å holde på han.

Det er mange i klassen som ikke er verken venner eller uvenner med min sønn, men jeg tror de har akseptert at han er et mobbeoffer fordi det har blitt normalisert over lang tid. Det tok ganske lang tid før jeg fikk vite om dette.

...

...

For det første tror jeg det dessverre er altfor mange foreldre som børster ethvert potensielt problem bort fordi det ikke kan legges harde fakta på bordet ("mine barn gjør ikke noe galt" typen). Ofte er det de samme foreldrene som blir "overasket" om deres barn etterhvert får oppmerksomhet fra politiet pga rusmidler, vold eller kriminalitet. Slike foreldre tror jeg ikke du klarer å overbevise ved "å snakke med dem". Noen av dem begynner dessuten bare å kjefte på barna, uten å forsøke å finne årsaken til at barnet søker slike "uheldige miljø". Jeg er derfor overbevist om at du må søke hjelp hos skolen, OG VÆRE SIKKER PÅ AT ALLE VED SKOLEN TAR PROBLEMET ALVORLIG.

Når det gjelder diverse kampsport teknikker er det ikke altid at elevene går fra treningen med baggen full av selvtilit. Dette kan være BÅDE positivt og negativt.

Jeg har selv et barn som nå har begynt med konkuranser på internasjonalt nivå innen en av grenene, på tross av ung alder. HELDIGVIS har barnet innsett at konflikter ikke løses med vold, selv om barnet garantert vil kunne forsvare seg rimelig bra ovenfor potensielle problemer. Men problemstillingen om "å slutte" kjenner jeg igjen. Og det er ikke løsningen slik jeg ser det. Men barn må likevel ikke tvinges til en aktivitet de ikke liker. For oss var løsningen "tre treninger til" før det fikk lov å slutte, for å forhindre impuls avgjørelser. Nå er ikke det "å slutte" lenger et tema. Snakk gjerne med treneren hans, men det viktigste er at vi som foreldre viser interesse for treningen (uavhengig av idrett), og er til stede på så mye som mulig.

Om det oppstår "gjenger" vil det uansett være vanskelig å forsvare seg mot flere på en gang. Vi var KJEMPEHELDIG. "Klassens tøffing" ønsket å vise de andre i klassen at kampsort ikke var noe verd som selvforsvar, og selv om vår datter/sønn hadde lært at idretten ikke er "en oppvisningsidrett ovenfor klassens bråkemakere" lot barnet seg overtale til å viset et (1-ETT) "triks" ovenfor bråkemakeren. Resultatet var at bråkemakeren ble totalt overumplet, til stor forlystelse fra resten av klassen, og siden dette har ikke bråkemakeren forsøkt å lage kvalme en eneste gang. Men det er VELDIG viktig at barnet ikke lar seg lure til å vise noe før det har blitt trygg på de teknikkene som læres. Avhengig av hvilken type kampsport det dreier seg om, og barnets alder, kan dette ta fra 3-5 år ("tøffingen"/motstanderen er ofte en del kilo tyngre, noe som krever mer av kampsport utøveren).

Jeg tror at det beste resultatet er om barnet får tilegnet seg selvsikkerhet UTEN å måtte ty til sin idrett (uavhengig av kompetanse nivå). Dette er noe vi som foreldre må jobbe med og ta ansvar for. Samtidig må skolen ta tak i problemet og følge opp KONTINUERLIG.

Jeg synes det er flott at du tar problemet seriøst og ønsker å gjøre noe med det. Nå er du "på gli" og kan ganske sikkert oppnå alt du ønsker, slik jeg oppfatter de tiltakene som du antyder du vil gjennomføre.

[Gjest Gjest_Mrs_*]

Jeg hadde troppet opp på skolen og tatt for meg disse drittungene, og jeg tror kanskje jeg hadde tatt med meg en mann. Ikke fordi kvinner ikke duger, men jeg har selv en sønn, og jeg har ofte merket at når far i huset møter opp, så har gutter en tendens til å høre litt ekstra godt etter...

Hvis det ikke hjelper, hadde jeg reist hjem til disse ungene og jeg ville ikke tatt i dem med silkehandsker. Ikke noe pedagogisk snikk snakk, klar beskjed!!

Marker deg og slå neven hardt i bordet, ungene må skjønne at de ikke skal slippe unna med sånn oppførsel!

Lykke til, ikke gi deg :-)

Og la ditt barn forstå at du overhodet ikke vil stå og se på at han blir behandlet på den måten. La ham se i praksis hva du er kompetent til, da vil tryggheten hans bli større.

[fashionista]

Kjære engstelig mor!

Dette er en sak som virkelig jeg er opptatt av. Jeg ble selv mobbet på barneskolen, det gikk ut på at mine foreldre var skilt. Det er mange grunner til mobbing, og grunnen til at de mobber din sønn er fordi han er et lett bytte. Det var jeg også, jeg var veldig sårbar og sa sjeldent noe imot. Foreldrene mine hadde flere møter med både lærere og rektor, men ingenting ble gjort. For å være helt ærlig så har ikke lærerne noen kompetanse på dette området, og det er heller ingen tiltak i de norske skolene når det gjelder mobbing. Jeg har mange råd til deg. Det viktigste er at du får gutten din til å være med andre jevnaldrende og få han til å være med på diverse aktiviteter i fritiden. Som f.eks. være med i en klubb o.l. Bytte skole er også et alternativ. Du må også kjempe hardt og presse lærerne til å gjøre noen tiltak for at gutten din ikke skal bli mobbet, gutten din har rett på et godt psykososialt miljø! Det viktigste du kan gjøre er å lære gutten din å være mer tøff, og kunne gi beskjed om ting.

Fordi jeg sliter selv med å være tøff og gi beskjed den dag i dag. Du vil ikke at gutten din skal bli mobbet videre i livet, slik jeg blir den dag i dag. Jeg er nå 19 år og går siste året på videregående. Jeg har forsatt ikke lært meg å gi beskjed når jeg mener noe er feil, og har lett for å bli tråkket på. Men det som er positivt med mobbeofre er at de klarer seg veldig godt i yrkeslivet, og klarer seg mye bedre enn de som mobber. Dette har jeg lest på internett og i bøker...

Håper du har fått noen gode råd! Lykke til