Mobbing

[Gjest Engstelig mor]

Min sønn har blitt en del plaget på skolen av en gutt i klassen. Denne gutten har mye makt. Han er en som ingen tør å si i mot, og som truer de andre om han føler for det. Han har på tross av dette mange venner. Min sønn har hatt et mareritt på skolen, og vi har hatt mange møter med både skole og foreldre til denne gutten uten at det har bedret seg. De gikk på en småskole med 1-4. trinn.

Siste skoledag før ferien sa denne gutten: Gled deg til vi begynner på xxxskole for da skal storebroren min og alle guttene i klassen banke deg.

De begynner nå på en større skole, og denne gutten har en storebror som begynner i 7.klasse. Han har i sommer understreket at "du skal dø når vi begynner på xxxskole".

Jeg "tok" denne gutten i sommer da han var på yttersiden her. Jeg ga beskjed om konsekvensene blir om noe skjer og ba han holde seg langt unna. Jeg ble skikkelig sint på han, og sa i fra at selv om de ikke kommer overens så må de kunne respektere hverandre, og la hverandre være i fred.

Sønnen min gruer seg veldig til å begynne på ny skole, forståelig nok. Denne skolen må de ta buss til, og jeg ser for meg det helvete han kan få både på skoleveien og på skolen. Jeg er skikkelig urven i kroppen.

I dag møtte vi denne storebroren og en kompis, og de så veldig flirfullt og hånlig på min sønn. Jeg ga denne storebroren et veldig stygt blikk, og han så øyeblikkelig bort.

Jeg kommer selvsagt til å ta dette opp med både lærere, rektor og foreldre om noe skjer. Jeg gir meg aldri.

Men hva kan man gjøre?

Jeg finner meg aldri i at han skal gå på skolen for å bli mobbet. Aldri!

Huff, dette er vanskelig!

Hva kan jeg gjøre, og hva skal jeg si til min sønn?

Er det lurest å overse kommentarer og mobbing eller? Han er en som gjerne sier tilbake, men kanskje det blir verre.

Tips, råd eller andre som har vært i situasjoner som denne?

[Gjest Gjest]

vold løser ingen ting sies det, men om du sender sønnen din på selvforsvars kurs så lærer han og beskytte seg selv hvertfall.

selvforsvar er ikke det samme som angrep, husk det.

ellers trur jeg det er viktig og huske på at av alle de "vennene" mobberen har, så er de fleste av de skremt til og være venner!

men, jeg missunder hverken deg eller ungen den hverdagen dere har, desverre er det også slik at det er mobberene som blir beskyttet av skolen.

på skolen til ungen min har vi og to brødre som terroriserer skolen, de får nå så mye ekstra goder at det begynner og bli latterlig. om noen tar igjen med de så får de bråk med skolen siden skolen skal lære de at vold ikke løser noe. hver gang de kommer i bråk så skyllder de på alle andre og skolen hører da kunn på de, ungen fikk selv brev hjem da hun blei truet med og bli stikki med kniv neste dag på skolen, dette fordi han ene rotet i sekken hennes og hun ba han ligge unna, Skolen trudde da på gutten som sa hun hadde slått han helt uprovosert og at det med kniv stikking var noe hun hadde sakt....... skolen skaper drittsekker

[Gjest nulltoleranse]

Du skal ta det opp med rektor og lærere før det skjer noe, ikke vent til mobberen tyr til fysisk angrep. Barnet ditt er allerede utsatt for mobbing og da skal du ta det opp med skolen sånn at de får ta tak i det.

Ring allerede idag, for det er folk til stede på skolen denne uken. På denne måten er du i forkant og skolen kan ta sine forholdsregler allerede fra første dag.

[Gjest vimselot]

Vet om en skole som innførte en regel for å unngå mobbing. Den eller de som mobber, må tilbringe alle friminutt osv. sammen med lærer som har inspeksjon i min. 3 dager, og dette ble gjort klart for barna. Tror mobbingen ble redusert til nær null siden ingen elever liker å måtte bli utsatt for en slik "gapestokk".

Et møte mellom foreldre, lærere og elever kan også være på sin plass.

Hold heller ungen hjemme av og til hvis det er for ille. Dette er en FORDEL ungen får av mobbing, selv om jeg ikke vil kalle det fordel, men... Sier skolen noe, så si at skolen må løse problemene siden de oppstår på skolen.

Kurs i selvforsvar høres bra ut hvis det finnes der dere bor. Hvis ikke, kjenner du kanskje noen som vet litt om hva som "svir"...dvs som kan noen knep...

Og at lærerne sier at man ikke skal slå tilbake, vel, dette er enklest for lærerne selv og jeg ville ikke hørt ett ord på hva de mener om det. Selvsagt er jeg i mot vold, men om jeg (som voksen) blir slått eller trakasert, da kan jeg også slå...ikke for å sloss, men for å sette meg i respekt og markere hvor grensa går, hvis ikke ord fører fram.

Hvis det er flere klasser i samme årstrinn, kan det være en ide at den som mobber, blir overført til en annen klasse. Var jeg lærer, ville satt han tilbake i småskolen, dvs. dumpet han en klasse, eller truet med det om han ikke ga seg, men en lærer har vel ikke myndighet til å gjøre dette.

Er ikke skolen og foreldrene villige til å løse problemet, går det vel an å klage til fylkesmannen? eller en høyere instans i kommunen?

Du kan og bør som forelder true med å klage selv, og sende skriftlig brev både til skolen og til mobberens foreldre.

Hvis ingenting hjelper, ville jeg vurdert å bytte skole eller flytte hvis det er mulig.

Hva med privatundervisning? Det er vel mulig å få en pensjonert /hjemmeværende lærer eller pedagog til å gi privat-timer, har hørt at dette er lov, dvs. hjemmeundervisning.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Jeg ble ikke fysisk mobbet, men ble fryst ut hele barne- og ungdomsskolen. Derfor kommer jeg med mine erfaringer fra mitt ståsted, men håper selvfølgelig det kan hjelpe.

Først og fremst vil jeg bare si at det virkelig virker som du gjør alt du kan ut fra den nåværende situasjonen. Din familie vet selv best om det er riktig for sønnen din å bli på skolen eller bytte. Foreldrene mine diskuterte dette, men lot være å flytte, og jeg har ennå ikke tilgitt dem helt. Men det var nå min situasjon. Mobbere er voldsomt forskjellige, og den episoden du beskriver hvor du skulte til denne storebroren kan lede til at han holder seg unna eller at han bruker din oppførsel mot sønnen din. Det er umulig å si.

Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å sørge for at sønnen din vet hvem han er og liker den han er. Send ham på fritidsaktiviteter hvor han kan lære å mestre noe og være sosial med andre barn. Da lærer han at det ikke er ham selv det er noe galt med. Han er nødt til å lære å kjempe for seg selv, du kan ikke ta alle kampene (selv om jeg vet du har lyst). Jo tryggere han er på seg selv, jo bedre vil han komme ut av dette.

Men fortsett å ta det opp med skolen og foreldrene til plageånden. Hjelper det ikke innenfor en for dere rimelig tid, så får dere sette dere ned og lage en plan.

Masse lykke til! Det er mange av oss som har opplevd mobbing som har kommet sterkere ut av det!

[Vannmelon]

Ta kontakt med den nye skolen før skolestart så de er klar over saken og kan følge med. Ikke nøl med å ta opp ting med kontaktlærer hvis/når det skjer noe igjen - selv om man som lærer følger med etter beste evne, er det dessverre ikke alt som er like lett å få med seg. Mye mobbing foregår i det skjulte, og skolen er helt avhengig av et godt samarbeid med foreldrene for å løse opp i slike problemer. Alle skoler er pålagt å ha en mobbeplan, som skal følges. Der det ikke nytter med samtaler kontaktlærer/elever, skal skolens ledelse kobles inn.

Du skriver at dere har hatt møter med foreldre/lærere/ledelse på den forrige skolen. Jeg antar dermed at dette er journalført og ligger i elevenes mappe. Hvis det ikke allerede er gjort, be den forrige skolen om å overføre mappen til ditt barn til den nye skolen, så får de god innsikt i hva som har vært gjort tidligere.

Nå kan det hende at en ny skole og et nytt miljø, der deres barn er de yngste, kan føre til at mobberen endrer seg litt, men det skjer ikke nødvendigvis - som oftest må det da en helt ny elevsammensetning til. Kanskje hadde elevene tjent på å bytte grupper nå som de likevel skal bytte skole? Selv om det kan komme protester fra de som syns det fungerer, kan det være mange barn som hadde hatt godt av et lite bytte - både de stille og forsiktige, som ikke blir sett, og de typiske lederne i gruppa. Det er jo verdt å foreslå for skolen, men i og med at det er kort tid igjen, er det ikke sikkert du får det igjennom.

Lykke til! Håper virkelig alt ordner seg for sønnen din, slik at skoletiden kan bli god fra nå av.

[Gjest Mayamor]

Søk en dialog med skolen, og ikke gi deg angående den andre guttens foreldre. Det er ikke mobbeofferet som burde flytte skole, men jeg vet lite om hvordan utvisning/overføring fungerer i praksis. Ønsker dere lykke til.

[~Lille Engel~]

Uff, så vondt og høre om!

Må si meg enig med de andre og si at du bør ta det opp med skolen. Jeg ble også mobbet, ikke fysisk, men det knakk meg psykisk! Håper virkelig dette snur seg til det bedre for dere og spesielt sønnen din.

[Gjest Engstelig mor]

Tusen takk for alle svar!

vold løser ingen ting sies det, men om du sender sønnen din på selvforsvars kurs så lærer han og beskytte seg selv hvertfall.

selvforsvar er ikke det samme som angrep, husk det.

ellers trur jeg det er viktig og huske på at av alle de "vennene" mobberen har, så er de fleste av de skremt til og være venner!

Han trener kampsport, men sier han ikke vil mer til høsten. Jeg skal prøve å oppmuntre han til å fortsette. Jeg lurer på om det kan være lurt å snakke med treneren hans?

Jeg vet mange av hans venner er "skremt" til å være venner. En gutt i klassen brøt sammen for læreren for han var så redd for konsekvensene ble for at han hadde vært med min sønn hjem.

En annen gutt (en av de svært få) han er sammen med har fått mye pes fra mobberen, men han har klart å stå i mot. Det gleder meg at han fortsetter å komme hit selv om han blir kalt idiot og fryst ut. Jeg skal gjøre det jeg kan for å holde på han.

Det er mange i klassen som ikke er verken venner eller uvenner med min sønn, men jeg tror de har akseptert at han er et mobbeoffer fordi det har blitt normalisert over lang tid. Det tok ganske lang tid før jeg fikk vite om dette.

Jeg kommer til å kontakte moren til gutten før skolestart. Jeg kommer også til å snakke med kontaktlæreren hans når skolen begynner. Om mobbingen fortsetter kommer jeg til å skrive et brev til rektor der jeg forlanger at de redegjør for hvilke tiltak de skal sette i gang. Om det ikke hjelper kontakter jeg fylkesmannen.

Har jeg med hjemmel i loven lov til å holde han borte fra skolen om han blir mobbet? Det er selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men om det må gjøres så gjør jeg det. Jeg har kompetanse til å undervise.

Gutten min er utadvendt og tør si i fra. Jeg lurer bare på om jeg skal be han overse det, og ikke stille spørsmål til de som mobber. Vil det gjøre han mindre interessant?

Mobberen og min sønn skal ikke gå i samme klasse, men de skal ta bussen sammen hver dag og de skal være i samme trinn.

Jeg tenker tanken om å bytte skole. Han skal ikke gå et år og bli mobbet, men jeg vil heller ikke fraskrive skolen og foreldrene ansvar.

Jeg ble ikke fysisk mobbet, men ble fryst ut hele barne- og ungdomsskolen. Derfor kommer jeg med mine erfaringer fra mitt ståsted, men håper selvfølgelig det kan hjelpe.

Tusen takk for ditt innspill! Hvordan har det gått med deg i ettertid?

Først og fremst vil jeg bare si at det virkelig virker som du gjør alt du kan ut fra den nåværende situasjonen. Din familie vet selv best om det er riktig for sønnen din å bli på skolen eller bytte. Foreldrene mine diskuterte dette, men lot være å flytte, og jeg har ennå ikke tilgitt dem helt. Men det var nå min situasjon. Mobbere er voldsomt forskjellige, og den episoden du beskriver hvor du skulte til denne storebroren kan lede til at han holder seg unna eller at han bruker din oppførsel mot sønnen din. Det er umulig å si.

Jeg lurer bare på hvordan et skolebytte vil være? Kanskje han ikke vil bli godtatt fordi han er mobbet bort fra den andre skolen.

Det raser så mange tanker i hodet mitt at jeg klarer ikke helt sortere alt. Det er veldig nyttig med innspill fra dere!

Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å sørge for at sønnen din vet hvem han er og liker den han er. Send ham på fritidsaktiviteter hvor han kan lære å mestre noe og være sosial med andre barn. Da lærer han at det ikke er ham selv det er noe galt med. Han er nødt til å lære å kjempe for seg selv, du kan ikke ta alle kampene (selv om jeg vet du har lyst). Jo tryggere han er på seg selv, jo bedre vil han komme ut av dette.

Etter han endelig fortalte meg hva han var blitt utsatt for. Han hadde holdt det skjult lenge, så ble han mer harmonisk hjemme. Han fikk gråte og sette ord på følelsene, samtidig som jeg tok han på alvor og fortalte han at dette ikke er hans feil, og at jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at han skal ha det bra.

Han er med på to forskjellige fritidsaktiviteter, og er på en måte godtatt av de andre, men de er ikke sammen med han. De vet konsekvensene. Han er flink til å ta kamper selv. Han har flere ganger konfrontert mobberen, og spurt han hvorfor. Mobberen er mye mer umoden enn min sønn og ble bare mer sint på han.

Søk en dialog med skolen, og ikke gi deg angående den andre guttens foreldre. Det er ikke mobbeofferet som burde flytte skole, men jeg vet lite om hvordan utvisning/overføring fungerer i praksis. Ønsker dere lykke til.

Takk!

Jeg skal søke kontakt med skolen snarest mulig, og jeg kommer til å fortsette å "plage" foreldrene til denne gutten.

Tusen takk for svar alle sammen! Det er utrolig godt å få tilbakemeldinger, tips og råd.

Jeg håper at ting endrer seg til det bedre, og om det ikke gjør det så skal jeg kjempe

[Gjest selv mobbeoverlevende]

Hei!

Jeg har selv opplevd mobbing, og det å si at sønnen din bare skal overse det slik at de går lei stemmer IKKE. Da prøver nemlig mobberne bare hardere og hardere å få til en reaksjon fra sønnen din. Dette VET jeg fra erfaring - på grunn av det rådet om å bare overse det fikk jeg 7 års helvete, og det løste seg ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

Nei, jeg foreslår rett og slett at du tar deg en alvorsprat med moren og faren til gutten som mobber sånn. Be dem skrive under på en kontrakt, der det framgår at dersom sønnen mobber på nytt så må sønnen deres/mobberen bytte skole. Hvis mobbeofferet bytter skole vil problemet nemlig lett kunne bli overført til nye ofre siden mobberen er der fortsatt, men om mobberen må bytte vil han sannsynligvis ikke føle seg like tøff i sin nye klasse. Dermed må foreldrene få det inn i hodet på sønnen at han ikke kan oppføre seg slik, og du bør kunne forvente en løsning.

Hvis de ikke er interessert i å løse det på denne måten sier du at du da tar saken til politiet. Mobbing i skolen er ikke tillatt, og du kan da anmelde - og da får de barnevernet på døra. En slik trussel bruker å få de fleste foreldre til mobbere til å ville skrive under kontrakten ganske så fort... genialt med andre ord!

[Gjest Gjest]

Uffameg! Stakkars gutt!

Så utrolig bra at han har deg som virkelig tar tak i dette og vil gjøre hverdagen så fin som mulig for gutten din :D

Jeg ble selv litt småplaget, ikke direkte mobbet sånn over tid, men jeg var aldri likt, og innimellom kom det noen episoder som gjorde ting med meg.

Jeg må bare si at selv om mobbingen slutter må du fortsette å fortelle gutten din at det ikke var hans feil, og at han er et flott menneske. Og dyrk han slik at han blir et trygg og selvsikker mann når han blir voksen.

Jeg klarte meg jeg, men det gjorde noe med selvtillitten og kroppsholdningen min. Og jeg føler jeg må prestere utrolig bra for å bli "godkjent" av andre. Livredd for å ikke være bra nok og ikke bli godt likt av andre jeg møter.

Dette tror jeg er direkte årsak av det jeg gikk igjennom, og det var ikke så ille. Så jeg tør ikke tenke på hva det gjør med folk som har hatt det ille..

Jeg er i dag snakrt tredve år, har gått sykemeldt i et år og går til psykolog og har en lang vei å gå. Har vært deprimert, og psykologen sier mye ligger i det at jeg ikke følte meg betydelig i barndommen.

Så mitt råd er at selv om mobbingen tar slutt, så betyr ikke det at han ikke har fått "skader" av det. Så vær obs og ta han helt alvorlig i alt han gjør, og fortell han at dere er glade i han hver dag :D

klem

[Gjest Engstelig mor]

Hei!

Jeg har selv opplevd mobbing, og det å si at sønnen din bare skal overse det slik at de går lei stemmer IKKE. Da prøver nemlig mobberne bare hardere og hardere å få til en reaksjon fra sønnen din. Dette VET jeg fra erfaring - på grunn av det rådet om å bare overse det fikk jeg 7 års helvete, og det løste seg ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

Jeg vet ikke hva som fungerer. Jeg vet at han har svart og sagt i fra, og det har værtfall ikke bedret situasjonen. Han blir mer tatt fordi han tør si i fra. Men kanskje han bare skal fortsette å stille spørsmål når ting blir sagt til han. Jeg aner virkelig ikke hva som er best. Men takk for råd.

Nei, jeg foreslår rett og slett at du tar deg en alvorsprat med moren og faren til gutten som mobber sånn. Be dem skrive under på en kontrakt, der det framgår at dersom sønnen mobber på nytt så må sønnen deres/mobberen bytte skole. Hvis mobbeofferet bytter skole vil problemet nemlig lett kunne bli overført til nye ofre siden mobberen er der fortsatt, men om mobberen må bytte vil han sannsynligvis ikke føle seg like tøff i sin nye klasse. Dermed må foreldrene få det inn i hodet på sønnen at han ikke kan oppføre seg slik, og du bør kunne forvente en løsning.

Jeg har hatt uttallige alvorsprater med hans mor, og hun er veldig engasjert. Han har ressurssterke foreldre som vil dette til livs, men mulig de er litt naive.

Jeg har aldri før hørt om en slik kontrakt. Er det normal prosedyre ved mobbing?

At mobberen skal bytte skole tror jeg vanskelig kan gjennomføres, men det finnes nok andre konsekvenser som kan få han på bedre tanker.

Hvis de ikke er interessert i å løse det på denne måten sier du at du da tar saken til politiet. Mobbing i skolen er ikke tillatt, og du kan da anmelde - og da får de barnevernet på døra. En slik trussel bruker å få de fleste foreldre til mobbere til å ville skrive under kontrakten ganske så fort... genialt med andre ord!

Jeg gidder ikke true de. Disse foreldrene vet nok lovverket godt, og er jeg tror ikke barnevernet kommer på døra deres. Jeg håper at et brev til rektor og foreldrene, samt møter kanskje vil løse dette. Det er jo utrolig ubehagelig for de som foreldre å ha en sønn som mobber andre.

Uffameg! Stakkars gutt!

Så utrolig bra at han har deg som virkelig tar tak i dette og vil gjøre hverdagen så fin som mulig for gutten din :D

Jeg ble selv litt småplaget, ikke direkte mobbet sånn over tid, men jeg var aldri likt, og innimellom kom det noen episoder som gjorde ting med meg.

Jeg må bare si at selv om mobbingen slutter må du fortsette å fortelle gutten din at det ikke var hans feil, og at han er et flott menneske. Og dyrk han slik at han blir et trygg og selvsikker mann når han blir voksen.

Jeg klarte meg jeg, men det gjorde noe med selvtillitten og kroppsholdningen min. Og jeg føler jeg må prestere utrolig bra for å bli "godkjent" av andre. Livredd for å ikke være bra nok og ikke bli godt likt av andre jeg møter.

Dette tror jeg er direkte årsak av det jeg gikk igjennom, og det var ikke så ille. Så jeg tør ikke tenke på hva det gjør med folk som har hatt det ille..

Jeg er i dag snakrt tredve år, har gått sykemeldt i et år og går til psykolog og har en lang vei å gå. Har vært deprimert, og psykologen sier mye ligger i det at jeg ikke følte meg betydelig i barndommen.

Så mitt råd er at selv om mobbingen tar slutt, så betyr ikke det at han ikke har fått "skader" av det. Så vær obs og ta han helt alvorlig i alt han gjør, og fortell han at dere er glade i han hver dag :D

klem

Huff så grusomt at noen skal gå gjennom sine beste år og bli mobbet. Det river meg i sjela.

Håper du får det bedre fremover.

Jeg skal passe på han til han flytter ut herfra Jeg håper den ballasten vi gir han og den trygghet vi har her hjemme kan være til god hjelp. Han har også en lillebror som han kan være sammen med.

[Gjest Gjest]

Min sønn har blitt en del plaget på skolen av en gutt i klassen. Denne gutten har mye makt. Han er en som ingen tør å si i mot, og som truer de andre om han føler for det. Han har på tross av dette mange venner. Min sønn har hatt et mareritt på skolen, og vi har hatt mange møter med både skole og foreldre til denne gutten uten at det har bedret seg. De gikk på en småskole med 1-4. trinn.

Siste skoledag før ferien sa denne gutten: Gled deg til vi begynner på xxxskole for da skal storebroren min og alle guttene i klassen banke deg.

De begynner nå på en større skole, og denne gutten har en storebror som begynner i 7.klasse. Han har i sommer understreket at "du skal dø når vi begynner på xxxskole".

Jeg "tok" denne gutten i sommer da han var på yttersiden her. Jeg ga beskjed om konsekvensene blir om noe skjer og ba han holde seg langt unna. Jeg ble skikkelig sint på han, og sa i fra at selv om de ikke kommer overens så må de kunne respektere hverandre, og la hverandre være i fred.

Sønnen min gruer seg veldig til å begynne på ny skole, forståelig nok. Denne skolen må de ta buss til, og jeg ser for meg det helvete han kan få både på skoleveien og på skolen. Jeg er skikkelig urven i kroppen.

I dag møtte vi denne storebroren og en kompis, og de så veldig flirfullt og hånlig på min sønn. Jeg ga denne storebroren et veldig stygt blikk, og han så øyeblikkelig bort.

Jeg kommer selvsagt til å ta dette opp med både lærere, rektor og foreldre om noe skjer. Jeg gir meg aldri.

Men hva kan man gjøre?

Jeg finner meg aldri i at han skal gå på skolen for å bli mobbet. Aldri!

Huff, dette er vanskelig!

Hva kan jeg gjøre, og hva skal jeg si til min sønn?

Er det lurest å overse kommentarer og mobbing eller? Han er en som gjerne sier tilbake, men kanskje det blir verre.

Tips, råd eller andre som har vært i situasjoner som denne?

Mitt råd er: "gjør alt du kan!". Gjør du ingenting, er det et svik mot din sønn. Denne mobberen og gjengen hans må ikke få lov til å holde på. Snakk med sosiallærer, rektor, lærer, ja alle som det er naturlig å ta det opp med. Foreldrene til gutten også. Dersom du synes det er ubehagelig, bør du la en lærer eller sosiallærer gjøre det for deg.

At du direkte tok det opp med mobberen, synes jeg var kjempebra. Jeg tror sønnen din er heldig som har en mor som deg. Som tar ansvar og følger opp.

Jeg ble selv mobbet i et par år, men ingen var der for meg, annet enn vennene mine. Det var et svik at ingen så det.....

[Gjest Dl]

Du har ikke noen familiemedlemmer eller kjente som er noen år eldre enn mobberen? I så fall kunne de kanskje ta seg en alvorsprat med ham. Jeg mener ikke at de skulle true ham, men det kan være veldig effektivt å vite at en som er litt eldre følger med på hva som skjer. Jeg kan nesten garantere deg at det ville virket.

[Gjest Mayamor]

Kjenner jeg blir engasjert i denne saken da mobbing setter så varige spor. Men er det noen som vet om en kan få i gang en prosess hvor en mobber blir tvangsflyttet dersom ikke mobbingen stopper? Hvilke reaksjoner kan skolen ta i bruk for å få mobberen til å endre kurs? Kurses lærere/rådgivere i håndtering av mobber/offer? Ppt, med evt forebyggende avdeling - kan de innvolveres? Finnes det spesialskoler mobberen kan sendes til eller vil det bare lage vondt verre (da mobberen treffer likesinnede)? Noen som vet?

[Gjest Engstelig mor]

I dag toppet det seg ved at sønnen min møtte på de eldre guttene, og de kalte han. Det var vitner til det som jeg har snakket med.

Jeg kontaktet moren til den ene, men jeg fikk bare tilbake at det var nytteløst siden jeg ukritisk trodde på alt min sønn sa. Hun sa også at hun var i mot mobbing, men før man kunne peke ut mobbere så måtte man vite hva som var sant og ikke. Osv..

I morgen ringer jeg skolen for å informere de.

Min sønn vil ikke at jeg skal foreta meg mer, men la han gå første skoledag for å se hvordan det går.

Han sier også at han vil bytte skole.

Jeg er så sliten nå at jeg har ikke ord.

Jeg føler meg som en heks samtidig som jeg ikke blir hørt, føler jeg. Håper bare skolen tar meg på alvor.

Ang skolebytte så vil jeg at han prøver først, men om det fortsetter så bytter vi. Det kan være det blir bedre når de bytter grupper ol.

Mitt råd er: "gjør alt du kan!". Gjør du ingenting, er det et svik mot din sønn. Denne mobberen og gjengen hans må ikke få lov til å holde på. Snakk med sosiallærer, rektor, lærer, ja alle som det er naturlig å ta det opp med. Foreldrene til gutten også. Dersom du synes det er ubehagelig, bør du la en lærer eller sosiallærer gjøre det for deg.

At du direkte tok det opp med mobberen, synes jeg var kjempebra. Jeg tror sønnen din er heldig som har en mor som deg. Som tar ansvar og følger opp.

Jeg ble selv mobbet i et par år, men ingen var der for meg, annet enn vennene mine. Det var et svik at ingen så det.....

Jeg gjør alt jeg kan! Samtidig er jeg redd for å gjøre for mye. Denne moren mener åpenbart at min sønn ikke er mobbet eller at han ber om det. Jeg føler meg som en heks, men samtidig kan jeg ikke overse disse tingene.

Det at jeg tok det opp direkte med han som mobber fikk jeg tilbakemelding på i dag da moren mente det var flere som var opprørt over måten jeg hadde reagert på.

Er det rart jeg ble sint? Min sønn fikk beskjed at han skulle dø, og kom løpende gråtende inn døra. De sto inne på vår eiendom.

Kjenner jeg blir engasjert i denne saken da mobbing setter så varige spor. Men er det noen som vet om en kan få i gang en prosess hvor en mobber blir tvangsflyttet dersom ikke mobbingen stopper? Hvilke reaksjoner kan skolen ta i bruk for å få mobberen til å endre kurs? Kurses lærere/rådgivere i håndtering av mobber/offer? Ppt, med evt forebyggende avdeling - kan de innvolveres? Finnes det spesialskoler mobberen kan sendes til eller vil det bare lage vondt verre (da mobberen treffer likesinnede)? Noen som vet?

Jeg aner ikke hva skolen kan gjøre, men det akter jeg å få redegjort om nødvendig.

Takk for alle innspill!

[Gjest Gjest]

For en utrolig frekkhet du må gjennomgå fra hun moren!!!!

Om jeg hadde fått beskjed om at barnet mitt mobber tror jeg at jeg hadde tatt en skikkelig prat med barnet uansett!! Og hvilken grunn har hun til å ikke tro på det som skjer? Er det noen som lyver om å bli mobbet? Det tror jeg ikke. I så fall kanskje mellom tenåringer for å få oppmersomhet, men barn tror jeg ikke ønsker å fremstå som mobbeoffer!

Fornuftig av deg å ta kontakt med skolen syns jeg. Og at du gjør noe selv om sønnen din ikke vil du skal. Akkurat det er nemlig ganske klassisk. For gjør du noe er det ofte slik at barnet må tåle å få høre det også til det hele blir gjort slutt på. Så det kan bli vanskeligere før det blir lettere. Slik var det i alle fall for meg.

Så ikke slutt selv om han sier det.

Du har virkelig tatt på deg morsoppgaven med kropp og sjel

[Gjest care]

Kjenner jeg blir engasjert i denne saken da mobbing setter så varige spor. Men er det noen som vet om en kan få i gang en prosess hvor en mobber blir tvangsflyttet dersom ikke mobbingen stopper? Hvilke reaksjoner kan skolen ta i bruk for å få mobberen til å endre kurs? Kurses lærere/rådgivere i håndtering av mobber/offer? Ppt, med evt forebyggende avdeling - kan de innvolveres? Finnes det spesialskoler mobberen kan sendes til eller vil det bare lage vondt verre (da mobberen treffer likesinnede)? Noen som vet?

Kontakt rektor og henvis til Opplæringslovens § 9a som omhandler psykososialt miljø. Det burde få fart på saken.

http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24546

http://www.elevsiden.no/rettigheter/1098328583

Hvis foreldre krever tiltak, må skolen sette seg ned å lage en tiltaksplan som foreldre skal godkjenne. Innen rimelig tid skal den evalures.

[Gjest care]

Til engstelig mor: du bør ringe rektor NÅ. Ikke vent til at noe skjer. Gutten sliter seg igjennom dette og det skal ikke være slik. Krev et møte nå med ledelsen og hør hva de akter å gjøre med saken. Tiltak skal iverksettes umiddelbart. Ingen barn skal ha det vondt på skolen.

[Rosalie]

Det er generelt mye mindre effektivt å flytte mobberen(e) enn offer, da offeret har fått en hakkekyllingrolle, og andre vil ta over mobbingen når den opprinnelige mobberen flytter (been there, done that...)