Hvordan orke å gå på jobb

[Gjest Gjest i dag]

Hadde en jobb som jeg stortrivdes i, nok av utfordringer, mange fine kollegaer og en flott sjef. Endringene kom da jeg fikk ny sjef. H*n hadde tydligvis funnet ut at det var visse kollegaer h*n ville ha bort. Teknikken h*n brukte hadde en del av psykopaten i seg. Mye av trakasseringen var skjult for andre, enkelte ting synlig. Jeg pratet med ledelsen uten at noe skjedde. En dag kom jeg på jobb og oppdaget at jeg hadde mistet min fysiske arbeidsplass og de fleste av mine arbeidsoppgaver. Jeg ba da om en samtale med vedkommende hvor jeg saklig og rolig stilte en del spørsmål og ba om svar. Svar fikk jeg aldri, men i stedet smil og motangrep som det ikke var mulig der og da og forsvare seg mot. I tillegg fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke fikk meg en annen jobb. Enden på visa var at jeg ba om overflytting til en annen avdeling som også har en annen lokasjon. Her er det fine kollegaer og en dødskjedelig jobb. Ingen utfordringer og mine arbeidsoppgaver blir det de andre finner for kjedelig.

Jeg mistrives så veldig. Gleder meg aldri til å gå på jobb. Nå kommer reaksjonen på det jeg opplevde og opplever. Har fortsatt noe med min tidligere avdeling å gjøre, men opplever å bli totalt oversett. Også av min tidligere kollega som jeg jobbet tett i sammen med og hadde et personlig forhold til. Jeg har tapt på alle hold. På en måte så angrer jeg at jeg sa i fra, men samtidig vet jeg at jeg ikke kunne jobbe under de forholdene som var. Jeg søker nye jobber, men arbeidsmarkedet er tøft for øyeblikket. Jeg synker ned i en depresjon og ser ingen løsning. Har daglig hodepine. De hjemme får gjennomgå. Jeg er amper og orker ingen ting lenger. Huset ser ikke ut og det er manko på rene klær. Jeg orker verken å være mamma eller kjæreste.

Jeg har prøvd å se det positive i det. Jeg har tross alt en jobb og greie kollegaer. Det er lettere å få ny jobb når man er i jobb og ikke sykemeldt. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette. I dag er jeg skikkelig nedfor og gråten sitter løst.

Noen som har tanker og råd?

[Fru Fomle]

Først må jeg si at jeg føler virkelig med deg, ingen lett situasjon du har havnet opp i.

Jeg har ikke egne erfaringer på området, men en nær veninne hadde nær sagt samme opplevelse for noen år siden. Hun holdt ut med psykopat-sjefen i lang tid, helt til hun ble oppsagt. Hun gav beskjed gang på gang (denne sjefen var også daglig leder i firmaet), men ingenting nyttet. I ettertid har hun sagt at hun burde ha gått mye før, sagt opp og kommet seg vekk selv om hun ikke hadde noen ny jobb å gå til.

Nå har jo du allerede kommet deg bort fra den avdelingen, det tror jeg du gjorde veldig lurt i! Du har gitt beskjed om det som har skjedd, det er kjempebra, bare synd at du ikke nådde helt fram. Det finnes dessverre mange personer som aldri skulle vært satt til og lede og motivere andre ansatte. :evil: Dessverre er slike psykopater også utrolig gode til å skjule det de holder på med, så når man klager til andre får man liten forståelse fordi de ser en person som er kjempehyggelig.

Jeg synes du har gjort det du kunne, bare synd at du ikke trives på den nye arbeidsplassen. Det beste hadde vel vært og skiftet jobb slik at du slapp å ha kontakt med den tidligere avdelingen, men så er det dette arbeidsmarkedet da... Men fortsett å søke, ikke gi opp! Hvis du synes det blir for ille så kan du jo sykemelde deg for en kort periode, slik at du får hentet deg litt inn igjen? Prøv å fokusere på det som er bra i livet ditt, prøv noen nye hobbyer eller kurs så du får noe annet å tenke på.

Ønsker deg masse av lykke til, håper at ting ordner seg for deg snart!

Stor trøsteklem fra valla

[Skusla]

Er enig med Valla.

Du burde sykemelde deg, en liten stund iallefall, slik at du får hente deg inn igjen og kommet deg litt ovenpå igjen. Om du faller lenger ned i en depresjon så blir det ti ganger så vanskelig å komme seg ut av den.

Ta deg en liten pause, snakk med noen og tenk på deg selv.

Det finnes dessverre slike syke folk som xsjefen din overalt, og det er SYND han kommer unna med slik oppførsel og får det som han vil, men jeg tror jeg hadde reagert på samme måte til slutt.

Det virker som du trenger litt ro rundt deg, for å fordøye alt og for å få litt overtaket igjen... Så det er ikke så dumt å hoppe av toget for en liten periode....

Ønsker deg lykke til jeg og sender deg en liten trøste klem.

[Bettie]

Noen råd som kanskje kommer litt seint, men som kan komme til nytte i lignende situasjoner:

Ta ALDRI en slik samtale alene. Da har du nesten tapt i utgansgpunktet. Ta med verneombudet eller, hvis du er organisert, tillitsvalgt.

SKRIV det du har tenkt å si, og be om å få et svar - SKRIFTLIG.

Den måten de fleste løser slike saker på, er å gjøre dem personlig, men slike saker er ikke personlige - de er et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke lett å fronte et arbeidsmiljøproblem som en dårlig sjef er, det er derfor man ALDI skal gå alene til slike møter.

Men i denne saken blir det etterpåklokskap. En måte å overleve på nå, kan være at du regner den jobben som en overgansperiode mens du venter på noe som er bedre. Ikke legg sjela di i selve jobben, men i jobbsøknader. Og selv om markedet er stremt, kan det jo hende at du får en åpning et sted.

Du er desverre ikke alene med slike opplevelser......

[Amalie]

Oj oj oj!!!! :o

Jeg blir skikkelig forbanna når folk oppfører seg sånn!! den tidligere sjefen din burde nesten vært bura inne!!!!

Jeg sier som de andre her:

se på jobben du har nå som en midlertidig en, markedet vil (statistisk sett) bli bedre, og da er det lettere for deg å få jobb.

Snakk med mannen/samboeren din og si at du sliter for tida, (om du ikke allerede har gjort det). Så forstår han lettere at det ikke er han du er sint på når du er frustrert og lei også på hjemmebane (i gode og onde dager, vet du...)

Gå til legen og snakk med vedkommene om det du har opplevd. Jeg vil tro at du trenger profersjonell hjelp til å bearbeide den skrekkelige behandlingen du har fått. Jeg tror at det blir mye lettere for deg å komme deg videre hvis du får bearbeidet det hele på en skikkelig måte. Eller kanskje du trenger en sykemelding for å komme til hektene. Kanskje en uke i syden? eller hos en venninne? Eller bare hjemme.

Når du føler deg sint og sur pga det som har skjedd, ta deg helt ut i en treningsøkt (det hjelper meg når jeg føler meg tråkket på uten at det er noe mer jeg kan gjøre med saken, er vel også en form for bearbeidelse, og å få ting ut av systemet)

Hvis du føler for å få faglige utfordringer som du ikke lenger får på jobben kan du kanskje ta videreutdanning? Enten betalt av jobben eller ikke? Det er uansett fint å få bekreftelse på at man har en god del omløp i topplokket, og oppgaver å bryne seg på.

Hvis du føler for å komme deg bort og ut litt, drømme deg bort fra hverdagen, kan du kanskje vurdere å begynne på malerkurs, matkurs (skulle gjerne lært meg å lage indisk mat!), keramikkurs, yoga el. liknende?

På meg virker det som om den smellen du har fått deg er i ferd med å "spise deg opp" (uten at jeg har noen som helst medisinske kvalifikasjoner for å si det). Da kan det være lett å dra dyna over hodet, og la seg synke, men ikke gjør det, du fortjener bedre... Finn noe som motiverer deg til å stå på. For meg ville det hjulpet å se for meg x-sjefen og tenke at "du skal i hvert fall ikke få knekke meg", jeg vet ikke hva som vil motivere deg.

Sender deg all min støtte, og tro meg, du er ikke alene... dessverre (moren min er hovedverneombud, og jeg tror nesten ikke det hun forteller meg av og til)

Amalie