"Alenemor"- umulig oppgave...

[Gjest Anonymous]

Jeg har vel ikke så mange nye svar enn det som allerede er gitt her. men jeg blir litt provosert av innlegget ditt!!! Mulig du lider av en depresjon og det er selvfølgelig forferdelig tungt. På en annen side er det bare du som kan ta kontroll på situasjonen.

Jeg lever sammen med barnas far og vi skal ha vår første helg sammen uten barn i sommer - på 6 år!!!!!!!!! Du har annenhver helg fri!

Det er slitsomt, selvfølgelig. Men slik er det nå en gang å være småbarnsforeldre, slik har det vært generasjon etter generasjon.

Jeg har selv to barn, jobber 100 % og har en mann som er mye borte! I tillegg er det ene barnet mye på sykehus og sover fortsatt ikke en natt gjennom grunnet sykdom. Mange ganger er jeg så sliten av alt at jeg gråter, men hva er alternativet??? Et liv uten barn, der jeg kunne "realisere meg selv".....??? Vel, jeg er ikke i tvil om hvilket liv som er rikest!!

Dra på de ressursene du har (ekstype, ekssvigers, barnepark, dagmamma, barnehage, venninner, egen familie.....) Og få deg en jobb - samme hva, bare du kommer deg litt hjemmefra!!! Du har en frisk og glad unge, og er selv ung og sprek - ta tak i livet ditt!!!! Jeg synes du sutrer!

[Gjest Ingaling]

Jeg synes ikke du sutrer! Har all mulig medfølelse. Vel har du selv valgt å få barn, men likevel...

Selv elsker jeg unger, og er blant annet fadder til to små som jeg låner så ofte som jeg kan. Og det er bare hyggelig, så lenge jeg kan levere dem tilbake når jeg er lei og de er umulige! For jeg ville ikke byttet friheten min mot all verdens søte små barn. Bare det å kunne gå i butikken når jeg vil, en tur på byen, sove så lenge jeg vil eller en hopp-på-tur til New York i morgen for den saks skyld. Dessuten ønsker jeg å stå fritt i arbeidslivet, til å jobbe og studere utenlands, rett og slett bestemme over meg selv.

Min kjære samboer ønsker seg foreløbig dessverre barn etterhvert, men jeg tror jeg viser ham denne diskusjonen, så går det kanskje over...

Men dette var vel kanskje ikke akkurat noen oppmuntring for deg? I alle fall har du jo hørt det fra en "barnløs venninne" nå at å passe andres barn er jo bare kjempekoselig, så vær ikke redd for å spørre venner. Og etterhvert får du vel til en bedre ordning med barnefaren også, så får du mer tid til selvutvikling. Uansett: Lykke til!!

[Gjest Pjusk]

Beth: Synes du virkelig det å være mor er noe du tar konsekvensen av "hvert ulidelige sekund i døgnet"??????? At du bare lengter etter å få lagt barnet om kvelden eller levert det til barnefaren???? Hvis det å være mor til et friskt barn er så forferdelig, må du enten ha en kraftig depresjon eller lignende, eller du er rett og slett ikke moden til å ta deg av barnet.

Jeg skjønner absolutt at man ønsker tid til seg selv inneimellom, men alvorlig talt....??

Ta tak i livet ditt!! Søk hjelp om nødvandig!!

[Gjest Iselin]

Beth: Synes du virkelig det å være mor er noe du tar konsekvensen av "hvert ulidelige sekund i døgnet"??????? At du bare lengter etter å få lagt barnet om kvelden eller levert det til barnefaren???? Hvis det å være mor til et friskt barn er så forferdelig, må du enten ha en kraftig depresjon eller lignende, eller du er rett og slett ikke moden til å ta deg av barnet.

Jeg skjønner absolutt at man ønsker tid til seg selv inneimellom, men alvorlig talt....??

Ta tak i livet ditt!! Søk hjelp om nødvandig!!

[Modesty Blaise]

Jeg ble litt trist da jeg leste innlegget ditt. Jeg er ikke i samme situasjon som deg. Jeg har en sønn på fire år og mann og vi er veldig lykkelige. Det er tøfft og tungt til tider å ha barn. Jeg har vært en del alene med sønnen min og det har vært tungt til tider, men jeg må jo bare gjøre det beste ut av det. Legge meg tidlig slik at jeg er uthvilt til neste dag. Når dagene ble lange pakker jeg på meg og sønnen masse klær og så går vi ut i naturen. Når vi kom tilbake var som regel sønnen min sliten og trøtt og sovnet tidlig på kvelden. Vi planla helgene og ettermiddagene sammen med vennene våre for å få tiden til å gå. Vi har aldri sittet og kjedet oss hjemme og ventet på at kvelden skulle komme. Det må være forferdelig tungt å ha barnet hjemme hele tiden. Få barnet i barnehage, full tid og prøv å få deg jobb. Det er så godt når ettermiddagene kommer, da en møtes igjen og er glad for å se hverandre igjen.

Nei, du må stå på for sønnen din og gjør det beste ut av situasjonen, hva med å få sønnen inn på svømming eller gym. Vi brukte å dra to ganger i uken på svømminga og det er jo morsomt for ungene. Hva med å la sønnen din være av og til hos besteforeldrene, slik at du kan sove deg ut en helg og bare kose deg og gjøre det du vil. Snakk også med svigerforeldrene dine og forklar problemet.

Ikke last ungen din med snørr og tårer, vent til han er kommet i seng. De små må skånes for foreldrenes sorger. det er ikke bra for ungene.

Alt vil bli mye bedre med tiden, men det avhenger av deg... gjør det beste ut av tingene, du er nødt til det...du har satt en unge til verden og da må du jammen meg stå på for at barnet ditt skal ha det best mulig. Du må ikke laste han for at det gikk skjevt mellom deg og barnefaren. Det er det ikke noe å gjøre med. Går det ikke mellom dere, er barnet bedre tjent med at dere er hver for dere.

Vær så snill å stå på for barnets skyld. Du høres ut som en fornuftig mor, men er bare trist og lei deg for alt er helt jævlig for tiden, men hva kan du gjøre med det???? Jo, ta deg selv i nakken og gjør noe fornuftig for barnet ditt og nyt den fine barndomstiden med barnet ditt. Den får du aldri igjen...

Er spent på hvordan det går med dere?

[ellapille]

Du vil gjøre ting med alene, ja det er vanskelig. Jeg har selv talt timene fra morgen og til kveld, sånn som deg, bare 13 timer til han skal legge seg og hva skal jeg gjøre i dag. Men har du dårlig økonomi, så skaff deg bekjentskap med ei anna dama som er alene som også trenger avlastning en dag eller 2 i uka. pass barna til hverandre. Selv om du vil få en unga til i huset, så vil du se at du vil få mer tid til deg selv da også, da har den lille gutten npoen å leke med. Da kan du fikse kjøkkenet, ta fram ei god bok eller ringe til noen som du ikke har pratet med på lenge.

Så kan du planlegge hva du kan bruke fridagene dine på når det er den andres tur til å passe ditt barn.

[Trebarnsmor]

Du må bare ta en dag av gangen.Legge deg tidlig og våkne frisk og rask.

Høres ut som en depresjon.

Og det er ikke bra når du har barn nei.....det vet jeg.

Gikk i gjennom en periode da jeg var alene med mine unger i ett år.

Men jeg hadde jo en sikkerhet,og det var at det ikke ville vare sånn for alltid.

Unger kan også slite deg så til de grader.Det er da det er viktig å få hjelp av venner eller familie.Jeg hadde heller ikke det og jeg så ut som et levende lik der jeg gikk rundt.

Når man har depresjoner vil man sove og sove og sove.Når jeg er nedfor vil jeg bare det.

Og himmel så vanskelig det er å ta seg sammen.Hvordan skal man ta seg i sammen da??? Det går jo ikke,man blir ikke mere våken av det.

Kom deg ut,treff noen venner eller gå på turer med 3 åringen.For ingenting er mere slitsomt enn å være i huset en heeeel dag.Tving deg ut.

Du våkner og tenker det er 13 timer til du skal legge deg igjen.Du har en skikkelig depresjon,jeg har vært der en gang.Det har mange mødre.

Husk at det faktisk går over.Men det er viktig å snakke åpent med venner eller noen man stoler på.

Snakk om det!!!

Nå er det nesten sommer og dagene vil bli lysere.Finn på noe artig og koselig med sønnen din.

Innrømm til deg selv at du er deprimert,prøv å tenke mest mulig positivt.Det er ikke lenge til sønnen din er så pass stor at du kan duppe av på sofaen.Ikke lenge til han kan gjøre ting litt selv.Ikke ta noen ting som et nederlag.Det hjelper ikke.Du er bare et menneske du også.Du har lov til å være lei og oppgitt.ALLE har det sånn i blant.Innrøm at du faktisk har behov og trenger noen/noe.Du er ikke et supermenneske eller supermor.Men du SKAL klare det og ikke la deg knekke.

Lykke til uansett..........

Husk:det er kun du som virkelig kan forandre situasjonen