Samværsrettigheter

[Leanne]

hvorfor lete frem gamle tråder???????????????????????????????????

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest AnonymBruker]

Synst det er greit å leite frem gamle tråder når det gjelder en sånn viktig diskusjon. Det er ingen som anbefaler 50/50 for barn under 3 år og det skal mye til for at en far får hovedomsorgen for et barn. Små barn er svært knyttet til moren og et barn på 8 mnd er alt for liten til å være borte fra mor i en uke. Jeg holder selv på med forhandlinger med eks og skal til mekling denne uka. Både skole og barnehage sier de merker barna er mer roligere og tryggere nå som vi ikke praktiserer delt omsorg. Vi prøvde det ut en liten periode og det funket ikke.

Dersom det skal være det beste for barna må foreldrene samarbeide spes når de er så små at de ikke selv kan fortelle hvordan der har det og formidle beskjeder og ha kontroll på klær ol. Pga farens bosituasjon som ikke er stabil. Bor på 2 forskjellige steder og ungene må forholde seg til flere barn og voksne når de er der. Det er ikke stabilt nok. Eks ringte meg å sa at han skulle gå rettens vei for å få mer omsorg om han måtte det, for han skulle betale mindre i bidrag. Tar ingen kontakt uten om samværstiden og engasjerer seg ikke i deres liv uten om når han har de. De sier seg at det krever å ha flere barn som skal følges opp og man kan ikke bara tro at man skal være kose pappa og kun ta seg av de gøye tingene. Ungene har behov for begge foreldrene og jeg nekter ikke han å se eller være med de, men mener det er best at de har et fast bosted nå som situasjonen er sånn og så lenge de er små. (6.2 og 4 år).

Jeg har ikke tro på at det er bra for ungene å komme i en rett sak og det vil skade barna og samarbeide vil ikke bli noe bedre av den grunn. Vi er alle forskjellige, men desverre er andre mer egoistiske og ser kun sitt eget behov og glemmer ungene oppi alt dette. Uansett har vi fått barna sammen og vi har ansvar for å gjøre det beste ut av det, men hjelper ikke om det er kun en som ønsker dette, mens den andre helst vil ha minst mulig å gjøre med den andre pga at vi ikke er sammen lenger.

[Gjest Gjest]

Synst det er greit å leite frem gamle tråder når det gjelder en sånn viktig diskusjon. Det er ingen som anbefaler 50/50 for barn under 3 år og det skal mye til for at en far får hovedomsorgen for et barn. Små barn er svært knyttet til moren og et barn på 8 mnd er alt for liten til å være borte fra mor i en uke. Jeg holder selv på med forhandlinger med eks og skal til mekling denne uka. Både skole og barnehage sier de merker barna er mer roligere og tryggere nå som vi ikke praktiserer delt omsorg. Vi prøvde det ut en liten periode og det funket ikke.

...

...

Jeg har ikke tro på at det er bra for ungene å komme i en rett sak og det vil skade barna og samarbeide vil ikke bli noe bedre av den grunn. Vi er alle forskjellige, men desverre er andre mer egoistiske og ser kun sitt eget behov og glemmer ungene oppi alt dette. Uansett har vi fått barna sammen og vi har ansvar for å gjøre det beste ut av det, men hjelper ikke om det er kun en som ønsker dette, mens den andre helst vil ha minst mulig å gjøre med den andre pga at vi ikke er sammen lenger.

Vil i denne sammenhengen bare nevne at loven er gjort om nå i våres og at domstolene kan dømme delt omsorg. Samtidig er flytting over lange avstander med barn mye vanskeligere å få gjennom nå ettersom det er krav om flyttemelding 6 ? uker før flytting, dvs at den som ikke har omsorgen kan få stoppet flytting med barn midlertidig frem til evt rettsak (det er fortsatt mulig å flytte over lange avstander, men da er det snakk om flytting UTEN barn).

[Gjest AnonymBruker]

Vil i denne sammenhengen bare nevne at loven er gjort om nå i våres og at domstolene kan dømme delt omsorg. Samtidig er flytting over lange avstander med barn mye vanskeligere å få gjennom nå ettersom det er krav om flyttemelding 6 ? uker før flytting, dvs at den som ikke har omsorgen kan få stoppet flytting med barn midlertidig frem til evt rettsak (det er fortsatt mulig å flytte over lange avstander, men da er det snakk om flytting UTEN barn).

Det vet jeg, men uansett så håper jeg det tar utgangspungtet i det beste for barna.

[Gjest Gjest]

Det vet jeg, men uansett så håper jeg det tar utgangspungtet i det beste for barna.

Det er for å ivareta det beste for barna at loven er gjort om .

[Lizzee]

Det gikk flere dager og han så henne ikke.

Han så henne så en time før hun la seg etter det,

og så, neste dag- så gadd han ikke komme

fordi han hadde planer 2 1/2 time etter han var ferdig på jobb- men hadde det vært meg hadde jeg selfølgelig sett henne.

En annen dag var han ikke i form, ganske trøtt..

Er redd han vil ende opp å såre henne, er ikke bra for henne å ha en far som stikker av i vilden sky & ikke setter pris på henne.

Det er egentlig ikke noe fasitsvar på hva som er riktig.

Bortsett fra at barn trenger to foreldre.

Det er godt mulig at du vil få hovedomsorgen og at faren til barnet ditt kun er interessert i å ha minimum samvær. Men det kan hende han vil ha mer. Uansett synes jeg du skal gjøre alt du kan for å samarbeide med faren slik at datteren din får et godt forhold til ham – og han til henne! Det at han nå dropper å komme til dere etter jobb osv (for å se datteren) handler nok mest om at han ikke har så lyst til å treffe deg. Det er ikke fordi han ikke vil være sammen med datteren sin han ikke kommer, men fordi han ikke vil være sammen med deg...? For du er der ikke sant?

I tillegg - har dere gjort ordentlige avtaler? Hvis ikke så synes jeg dere bør gjøre det. Også bør du få la han være med datteren alene. Sikkert lettere for ham da. Og poenget er vel at det er de to som skal ha tid sammen?

Og dere to voksne bør også snakket ut sammen om hva som har skjedd og hva dere skal gjøre videre!

Kan hende det synet du har på ham i dag vil endres. Kan hende at han ansvarsmessig kommer til å vokse. Jeg vet ikke hvor gamle dere er eller hva som har utløst det at han har flyttet ut. Uansett så er han far til barnet ditt. Og det viktigste av alt: barnet har både en far og en mor – og fortjener å ha begge to i livet sitt.

Jeg aner ikke hva slags samværsform dere to skal eller bør ha når det gjelder barnet deres. Jeg føler heller ikke at jeg har noen grunn til å stemple barnefaren her som totalt uansvarlig og derfor uegnet til å være far – selv om han har stukket av (flyttet ut uten at vi vet hva som har vært årsaken). Det er ikke akseptabelt å bare bli borte sånn – men det har sikkert en forklaring. Og med tid og stund kan også denne mannen endre seg.

Men uansett er samarbeid første punkt. Om du nå avskriver samarbeid fordi det er han/barnefaren som har stukket av og ikke tar telefonen, så mener jeg allikevel at du skal ta tak i situasjonen og gjøre alt du kan for at barnet skal få treffe pappaen sin. Uansett hva som skjer videre med dere (mekling osv) så vil du stille bedre om du kan vise til at du har gjort alt i din makt for å skape samarbeid! Og med stille bedre mener jeg ikke nødvendigvis at du vil få folk og retten på din side i en eventuell barnefordelingssak. Men at du vil ha det mye bedre samvittighetsmessig når det gjelder barnet ditt.

Og en barnefordelingssak VIL du ønske å unngå. For min egen del vet jeg at da skal det ha gått langt og faren til barna mine skulle gjort mye dritt mot barna våre før jeg hadde trukket ham for retten. At han ikke tar telefonen 3 uker etter et samlivsbrudd er ikke grunn god nok til å begynne å tenke rettsak. (men mulig at det er alvorligere ting i saken din ts som du ikke forteller her).

Jeg har vært med på både å ha eneansvaret for barna mine, til å ha felles omsorg og til slutt til å bare ha den ene sønnen min på besøk annenhver helg. Han var 15 år når han bestemte selv at han ville bo fast hos sin far. Jeg må innrømme at jeg syntes det var rart… Og forstår jo da at det er enda rarere og enda verre når det gjelder et lite barn. Men det går på ens egne følelser som mor – og vi mødre bør ta inn over oss at også far har slike følelser! Fedre som ikke bor med barna sine savner barna sine!!! Når det er sagt. Barnet skal ikke bo hos verken mor eller far fordi mor eller far trenger barnet eller fordi det vil være trist for mor eller far å ikke bo med barnet. Stakkars min 15 åring, skulle han nektes å bo fast hos faren sin bare fordi det ville bli så trist i hverdagen for meg…? Og når det kom til stykket så ble det jo heller ikke så trist for meg! Nei, barn skal så langt det er mulig få ha kontakt med begge foreldre. Også får foreldrene søke så langt de kan å samarbeide! Uansett hva slags samværsordning de velger så er samarbeid første punkt! (neste punkt er å la være å bruke tid og krefter på ting man ikke kan endre, les: gamle konflikter….) Husk dere skal tross alt være foreldre til felles barn resten av livet - gjør det best mulig!!

[Gjest AnonymBruker]

At far her har "stukket av" er TS sine ord. Uten at de er utdypet.

I en megling vil han kunne få forklare hva som har skjedd. TS sier at det er en lang historie. Og den har vi ikke fått høre her. Han har kanskje flyttet ut, fått bo hos en kompis fordi det ikke er så bra mellom TS og ham. Også tar han ikke telefonen hver gang hun ringer. Man trenger ikke bli stemplet som uegnet far for det. Det kan godt hende at TS har like stor skyld i at han har flyttet ut som han! Stikki av / flytta ut - betyr ikke at han er en ustabil person som ikke kan stoles på! Kan hende han har hatt god grunn til å flytte ut.

Her på KG kan TS fremme sin side av saken - men i en megling eller rettsak vil begge bli hørt. Og en advokat/megler/dommer har hørt alle historiene før....