Utbrent

[Gjest Taxi]

Dersom man er utbrent, hva gjør man for å fikse det igjen? er det en oppskrift man bør følge for å komme ut av elendigheten? må man til psykolog?

[Gjest Gjest]

Dersom man er utbrent, hva gjør man for å fikse det igjen? er det en oppskrift man bør følge for å komme ut av elendigheten? må man til psykolog?

Dersom man er utbrent er det nok ikke bare å fikse det nei. Man trenger ikke nødvendigvis gå til psykolog, men vil ha nøye oppfølging til lege. Man vil være sykmeldt en periode, noen må gå på sovemedisin for å prøve å slappe av. Et tegn på utbrenthet er ofte at man en periode går på høy gir, kan nesten tro man er ruset, holder på dag og natt og det må skje noe hele tiden. Deretter smeller det å man blir veldig deppa nedstemt. Utløses ofte av en stressfaktor, samliv, noe som skjer på jobb osv. Det er mange måter dette oppleves på, og det er ulikt hvor lang tid man trenger for å komme tilbake til jobb igjen. Kanskje er det første steget å bli så bra at man kan fungere som foreldre feks. Fordi det ofte blir slik at du ikke greier å ta deg av barna dine hvis man er skikkelig utbrent. Snakk med legen din, dette er veldig individuelt.

[Gjest Taxi]

Dersom man er utbrent er det nok ikke bare å fikse det nei. Man trenger ikke nødvendigvis gå til psykolog, men vil ha nøye oppfølging til lege. Man vil være sykmeldt en periode, noen må gå på sovemedisin for å prøve å slappe av. Et tegn på utbrenthet er ofte at man en periode går på høy gir, kan nesten tro man er ruset, holder på dag og natt og det må skje noe hele tiden. Deretter smeller det å man blir veldig deppa nedstemt. Utløses ofte av en stressfaktor, samliv, noe som skjer på jobb osv. Det er mange måter dette oppleves på, og det er ulikt hvor lang tid man trenger for å komme tilbake til jobb igjen. Kanskje er det første steget å bli så bra at man kan fungere som foreldre feks. Fordi det ofte blir slik at du ikke greier å ta deg av barna dine hvis man er skikkelig utbrent. Snakk med legen din, dette er veldig individuelt.

hm såpass... høres jo nesten ut som manisk depressiv.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, hva som er hva. men jeg har merket at det har stoppet helt opp for meg, at jeg ikke klarer å jobbe, gjøre husarbeid eller sånne ting. derfor jeg lurer på om jeg er litt utbrent og hvordan jeg finner ut og evt tar tak i det. Jeg må jo begynne et sted...

[Amalie_85]

Når jeg var utrbrent var jeg bare konstant sliten, og det gjorde meg enda mer deprimert. Klarte nesten ingen ting. Jeg ble sykemeldt, og det gikk over "av seg selv" noen få timer hos legen med jevne mellomrom, og masse vile og gjøre ting som jeg syns ga meg noe!

[Gjest Taxi]

oki! Jeg har jo den andre tråden min her. "slutten på min karriere". jeg har ME fra før av, men har klart å holde meg i jobb. det er derfor det ikke er lett å vite hva som er hva. men jeg innbiller meg at jeg kanskje er litt utbrent av å hele tiden jobbe mer enn jeg orker....

[Gjest Blondie65]

Du trenger tid til å hvile og til å konsentrere deg om å slappe av.

Noen har bruk for medisin, men jeg ville prøvd å begynne uten.

Dersom du er sykmeldt pga utbrenthet skal du IKKE ta telefoner fra jobben din eller ringe for å høre hvordan det går. Gjør det klart for dem at du kan kontaktes pr epost eller pr sms og at du kan ringe tilbake. Dette bør begrenses til svært viktige ting.

Det aller viktigste er å roe ned tempoet. Det kan også være en god ide å snakke med noen (psykolog, lege, etc) om problemene med å slippe taket i jobb f.eks. slik at de ser hvor skoen trykker.

Du trenger i alle fall tid og ro og en mulighet til å koble helt av fra tids- og prestasjonspress. Timeout ...

[Solskinn]

Det som også er veldig viktig er å ikke bare bruke tiden på å sitte å svinnehenn og "slappe av". Du må finne ting som gir deg energi, ting du igjen kan berenne for å ha glede av, som å gå turer langs sjølinja, i måneskinnet, trene etc. Du må finne tilbake til de tingene i livet som betyr noe for deg, og bruke tid på dette som kan gi deg mening, styrke og energi.

Videre har du også blitt "utbrennt" av en grunn. Grunnen er at du har opparbeidet deg for magne oppgaver som du ikke lenger har kontroll over. Du bør bruke en del tid på å gå inn i deg selv for å komme frem til hva det er livet ditt som skaper denne uabalsen og finne frem til hvordan du kan opparbeide deg en balanse igjen.

"Utbrendthet" er ikke en fysisk sykdom hvor man bare behøver å slappe av og å hvile, men et tegn på at noe er galt og at man ikke lenger trives/makter/ finner glede i det man driver med. Dette må forandres, hvis ikke vil man bare gå tilbake til samme mønster.

Akkurat dette er noe en psykolog kan hjelpe til med, men man MÅ ikke gå til psykolog. Kanskje hadde det vært lurt å søke lit på nettet etter bøker om kognitiv terapi etc som kanskje kan ta for seg dette emnet.

Bare husk det hvor viktig det er å være i aktivitet, gjøre ting som gir en meningen tilbake igjen og det å finne tilbake til hva som kan være med på å skape en balanse i livet igjen. Dette innebærer at man må finne ut hva som er galt, og aktivt gå inn for å forandre dette. Dette kan noen ganger innebære å skifte jobb til noe annet man vil trives mer i og som lever opp til ens evner i større grad.

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg å snakke med fastlegen din om dette. Viktig å ta tak i det i tidlig fase, da "faller" man ikke så dypt. Om du så bør gå til en terapeut så gjør vel ikke det no så lenge det hjelper deg tilbake. Jeg har selv vært utbrent og jeg ventet for lenge før jeg snakket med legen om det. Tror nok veien tilbake hadde vært kortere om jeg tok tak i det tidligere. Ønsker deg lykke til

[Gjest Don Giovanni]

Dersom man er utbrent, hva gjør man for å fikse det igjen? er det en oppskrift man bør følge for å komme ut av elendigheten? må man til psykolog?

Å være utbrent kan utarte seg svært ulikt avhengig av styrkegraden og personlighet. Men det finnes noen fellesnevnere for å komme seg på beina igjen, iallefall dersom man har møtt "lett-veggen" og ikke selve muren. Noen som er skikkelig utbrent kommer seg aldri i arbeid igjen, mens andre trenger en pause, og atter andre noen enkle virkemidler som disse:

1) prat med venner og familie om hvordan du har det.

2) tren masse. Fysisk.

3) ta etpar uker fri, evt. kutt ut all overtid

4) Les om fenomenet. En av de tyngste utbrenthetsforskerne i Norge heter Atle Ronæss (prest og psyikater). Han har skrevet flere bøker om emnet. I tillegg vil jeg anbefale en bok som heter "livet er et usikkert prosjekt". Den tar nok opp mer om det som kalles depresjon og negativt stress i hverdagen, men har noen gode modeller for hvordan komme seg ut av det. Lykke til:)

[Gjest Gjest]

Er du utbrent skal du kose deg glugg i hjel så mye som mulig. I tillegg er det viktig med sunt kosthold og fysisk aktivitet.

Oppsøk opplevelser og mennesker som er positive for deg.

Mennesker som har en negativ innvirkning på deg holder du deg langt unna.

I størst mulig grad bør du ha en hverdag hvor det er du selv som bestemmer innholdet - derfor er sykmelding en viktig del av det hele.

Det aller verste, er å bure seg inne og synes synd på seg selv.

All ære til deg Taxi, som virkelig vil.

[Solskinn]

I tillegg vil jeg anbefale en bok som heter "livet er et usikkert prosjekt". Den tar nok opp mer om det som kalles depresjon og negativt stress i hverdagen, men har noen gode modeller for hvordan komme seg ut av det. Lykke til:)

Dette var også en av de bøkene jeg tenkte på, men ikke kom på navnet på. Han som har skrevet den er en fantastisk flink psykiater, som snakker mye om hvordan man tenker på ting og takkler hverdagen. Samtidig har han en lett og omgjegelig måte å skrive på.

[gatebil]

Jeg personlig mener ordet utbrenthet blir misbrukt. Vi har alle perioder hvor vi er slitne, men man er ikke utbrent fordi man er sliten. Merker man det har vært mye i det siste, så er det kun en selv som kan gjøre noe med det. Har det vært mye jobb, får man prøve å si nei til ekstra jobbing, nyte fridagene ekstra godt, sette pris på de nærmeste, tenke på seg selv, trene, spise godt o.s.v.

Jeg jobber mellom 150 og 200% nå, klart er jeg sliten, men ikke utbrent. Pågår dette over mange mange mange år, så skjønner jeg folk kan brenne seg ut. Men er man ung, bør man tåle litt.. Sliten er det lov å være ta en litt roligere periode, og tenk over hva som kan være årsaken til at du føler det som du gjør. Lykke til Dersom noen rolige dager ikke hjelper, og dette er ting som har bygd seg opp over tid, så kan man nok begynne å snakke om utbrenthet.. men ikke misbruk dette ordet. Ikke bland det med vanlig slitenhet og dårlige dager.

[Gjest Gjest]

Mange kan jobbe 150% stilling uten å bli utbrendt. Det handler om hvordan man bruker seg selv på jobb det. Man kan faktisk bli utbrent av å jobbe 50% også. Det kommer helt an på hvordan man bruker seg selv, og hvordan man har det i fritiden. Tankemønster og mange andre ting.

Sånne som deg, Gatebil, gjør det enda vanskeligere for oss med slike usynlige ting å godta hvordan det står til med oss og klare å gjøre noe med det. Det er ekstremt viktig å føle at det er greit å ha det tungt slik at man får aksept og klarer å ikke ha dårlig samvittighet fordi man er syk....

Jeg tror ikke noen som er utbrent ikke har gått og kjent på ting over lang tid. Jeg for eksempel gikk og kjente på at jeg var så utrolig sliten i flere måneder før det endte med at mannen ordnet med legetime til meg. De som ikke klarer å lese signalene kan sikkert møte en vegg helt plutselig....

[gatebil]

Mange kan jobbe 150% stilling uten å bli utbrendt. Det handler om hvordan man bruker seg selv på jobb det. Man kan faktisk bli utbrent av å jobbe 50% også. Det kommer helt an på hvordan man bruker seg selv, og hvordan man har det i fritiden. Tankemønster og mange andre ting.

Sånne som deg, Gatebil, gjør det enda vanskeligere for oss med slike usynlige ting å godta hvordan det står til med oss og klare å gjøre noe med det. Det er ekstremt viktig å føle at det er greit å ha det tungt slik at man får aksept og klarer å ikke ha dårlig samvittighet fordi man er syk....

Jeg tror ikke noen som er utbrent ikke har gått og kjent på ting over lang tid. Jeg for eksempel gikk og kjente på at jeg var så utrolig sliten i flere måneder før det endte med at mannen ordnet med legetime til meg. De som ikke klarer å lese signalene kan sikkert møte en vegg helt plutselig....

Hei gjest. Jeg jobber innen helsevesenet, utdanner meg innen helsevesenet, og har generellt mye tungt arbeid, så jeg er ikke helt grønn. Har sett mye rart, opplevd mye forskjellig, og vet at mange misbruker ordet utbrenthet fordi det i noen klikker har blitt en motesak og være det. Men jeg sier ikke at dette gjelder trådstarter. Jeg sier bare at man må ikke ta feil av normal slitenhet og virkelig utbrenthet.

[aline]

men det er også veldig viktig å være klar over at selv om man er ung og sterk og egentlig burde klare både det ene og det andre, så kan faktisk utbrenthet ta luven fra selv den flittigste, sterkeste og sprekeste ungdom, om man ikke hører etter hva kroppen sier til en.

ta kroppen på alvor, å være sliten er normalt, men når slitenheten tar så overhånd at det ikke er noe særlig til liv utenom det å være sliten og hele tiden prøve å hvile ut, sove, uten at noe hjelper, da er det virkelig på tide å ta seg selv på alvor.

hvor hardt fysisk arbeid man jobber med, har ikke nødvendigvis noe å si på hvor lett det er å bli utbrent, noen kan jobbe 150-200% med fysisk tungt arbeid og ikke bli utbrent, andre kan bli utbrent av å jobbe 100% stillesittende, kjedelige jobber uten særlig ansvar og krav og uten overtid, i alle aldere også.

jeg har ENDEL venner som har vært litt for tøffe i trynet, har selv vært utbrent og nevnt for noen av dem at de kanskje skal puste litt innimellom, men neida, de er unge, single, det er nå de kan jobbe og de er friske og sterke, så det går så bra så..... dessverre har faktisk de jeg har vært bekymret for møtt veggen også, og ser på det som ett kjempenederlag, for de er jo unge og sterke, de burde klart dette her.

vel, man kan trene og være fysisk sterk og sprek og ung og ha høyeste arbeidsmoralen i verden, likevel kan man altså bli utbrent, og hører man ikke på kroppen, så tvinger den igjennom utbrentheten om man ikke tar det på alvor.

når slitenheten er hele hverdagen, over mer en bare en liten stund, da bør man høre.

[Gjest utladet]

Hei!

Utbrendt, møtt veggen eller utladet som min lege sier. Utladet, dvs har mulighet til å lade opp igjen, hører mer lovende ut... Er selv sykemeldt, flere måneder helt, nå litt friskmeldt. Vet ikke om den friskmeldingen var så lur, ville så gjerne prøve en dag det virket litt lettere... Hos meg er det nok en samensatt greie, både av jobb og private ting. Mye sykdom i min familie og flere dødsfall i tillegg til at jeg føler at jeg har en jobb jeg ikke mestrer ble for mye.

Noen dager er jeg optimistisk og føler meg klar for å ta til i en annen jobb, ser lyst på livet og føler meg "klar" igjen, og før jeg kommer igang er det en liten bagatell som vipper det hele igjen.

Drar på mange gamle ubearbeidede ting, ser frem til å starte i samtale-terapi. Håper å få ryddet litt og håper å komme styrket ut av det...

[Gjest vimselot]

Jeg er også utbrent, har vært det før. Vet ikke hva som hjelper, bortsett fra et sunt kosthold, rutiner, sykemelding (eller jobb-bytte), trening f.eks. gå en lang tur hver dag...

Gode venner hjelper. Men man føler ikke for å prate om problemer når man møter venner, i alle fall ikke jeg, om vi ikke kommer innom temaet.

Men jeg har en tendens til å raskt få det til å virke morsomt...sånn at jeg ikke skal virke som en som bare klager...jeg er livredd for å snakke, om jeg har problemer, om problemene, for jeg liker ikke at andre blir bekymret. De vet at jeg har slitt med rus, og noen mener at jeg drikker for ofte osv. Altså familien min.

Jeg forstår jo at de er bekymra, men jeg lever mitt liv, og kan ikke endre på fortid.

Å gå til legen, om du har god kontakt med din lege da ts, en lege du kan snakke med, kan hjelpe mye.

Når jeg ble utbrent, en gang, hadde jeg faktisk gitt for mye, hjulpet alle som spurte, og til slutt hadde jeg ikke noe som var mitt liv, dvs. ikke tid til det...

Jeg måtte pent lære meg å sette grenser. Si nei til ting, men jeg forklarte grunnen.

Nå er jeg "utbrent" igjen, er ikke sikker, for det kan ligne på en depresjon.

Det jeg ofte gjør, ikke alltid, er å oppsøke venner, familie eller venninner. Kan heldigvis spørre mine foreldre om jeg kan komme dit og sove over en natt, da lager vi god mat, går turer, og leier dvd, og jeg blir i bedre humør... DVs jeg vil ikke plage de med at jeg er sliten, og de spør ikke. De vet at jeg vil ha meg frabedt personlige spørsmål, og at jeg bare forteller når jeg selv vil.

Men de vet at jeg har slitt med rus, og vet at jeg er dønn ærlig ang mitt forhold til rus i dag, dvs. alkohol. Når de spør, svarer jeg, men sier jo ikke alt, dvs. at jeg ble så drita osv...

En sykemelding er på plass når du er utbrent, og ofte er et jobb-bytte en løsning. Men det er greit å ha tid til å tenke, hvem drar energi fra deg, f.eks. hjemme eller på jobb, venner osv.

Det er faktisk ektepar som ligger på hvert sitt rom, pga at den ene er "energi-tyv" og våkner frisk og opplagt, mens den andre er helt amøbe hver morgen og energiløs.

Det er ingen link til dette, men har lest om det. Litt koselig at det ikke er skilsmissegrunn, men at det finnes løsninger.

Vet ikke hva det vil si å ha ME, må være en ekstra påkjenning. Håper du er litt flink til å ta vare på deg selv, og at legen din kjenner deg og er en du stoler på.

[Gjest Gjest]

Hei!

Utbrendt, møtt veggen eller utladet som min lege sier. Utladet, dvs har mulighet til å lade opp igjen, hører mer lovende ut... Er selv sykemeldt, flere måneder helt, nå litt friskmeldt. Vet ikke om den friskmeldingen var så lur, ville så gjerne prøve en dag det virket litt lettere... Hos meg er det nok en samensatt greie, både av jobb og private ting. Mye sykdom i min familie og flere dødsfall i tillegg til at jeg føler at jeg har en jobb jeg ikke mestrer ble for mye.

Noen dager er jeg optimistisk og føler meg klar for å ta til i en annen jobb, ser lyst på livet og føler meg "klar" igjen, og før jeg kommer igang er det en liten bagatell som vipper det hele igjen.

Drar på mange gamle ubearbeidede ting, ser frem til å starte i samtale-terapi. Håper å få ryddet litt og håper å komme styrket ut av det...

Ja, ikke sant at private ting som skjer har mye å si?! Dermed trenger man ikke å være i 150% jobb for å få diagnosen utbrent.

Jeg mener at de som er slitne over lang tid, hvile virker ikke, og legen gir en diagnose, ja da misbruker man ikke navnet utbrent. Det er så utrolig synd at så mange ser ned på oss som sliter. Det gjør det utrolig mye vanskeligere å komme seg på topp igjen...... Når man ikke kan snakke med de rundt seg fordi de fnyser av hvordan man har det. Man har kanskje ikke alltid et svar klart som man ønsker å utlevere heller...

Nei, nå har jeg vært sykemeldt i over et halvt år og aner ikke min arme råd. Jeg går til psykolog og en annen type samtaleterapeut som også jobber med spenninger i kroppen. Og det går utrolig sakte fremover.

Det er så mye ting som må hentes frem i lyset og bearbeides siden det foregår så altfor mye tankemessing både dag og natt. Ikke får man sove godt. Ikke har man matlyst. Ikke har man tiltakslyst. Litt angst for ting er vel ehller ikke med å hjelpe stort på situasjonen.

Akkurat nå støtter jeg meg på mannen min. Stakkars, han syns det er vanskelig å skulle ta hensyn hele tiden, og det sliter nok litt på han også. Så jeg må si at det IKKE er akkurat frivillig og ønskelig å si at man er utbrent i alle fall. Det finnes ikke en enkelt ting med det som jeg kan finne positiv.

Jeg har kun eksistert det siste året, og kan ikke huske at det har skjedd så mye denne tiden for jeg har hatt nok med me gselv. Det er ikke gøy å leve livet på vent...

[Gjest Don Giovanni]

hvor hardt fysisk arbeid man jobber med, har ikke nødvendigvis noe å si på hvor lett det er å bli utbrent, noen kan jobbe 150-200% med fysisk tungt arbeid og ikke bli utbrent, andre kan bli utbrent av å jobbe 100% stillesittende, kjedelige jobber uten særlig ansvar og krav og uten overtid, i alle aldere også.

Jeg vil tro det ikke finnes NOEN som blir utbrent av en kjedelig jobb uten ansvar og krav. Utbrenthet er et fenomen som rammer først og fremst dem som har en jobb hvor man må gi mye av seg selv til andre og til jobben, og hvor man ikke evner/har tid/har anledning til å hente seg inn i gjen på andre arenaer. Eks på hjemmefronten. Kalles også for å brenne lyset i begge ender. Prester, lærere, bedriftsledere, leger osv er utsatt. Å bli utbrent av å gjøre ingenting tror jeg ikke noen blir. Da har psykdommen underliggende årsaker og ingenting med jobben å gjøre. Fysisk tungt arbeid blir man heller ikke utbrent av, med mindre det har samme elementer som stillingene over.

For noen få år siden var det nesten "in" å være utbrent. Man antok at folk nesten ikke hadde jobbet hardt nok dersom man ikke følte en viss form for utbrenthet. Dermed har man også lagt løypa for misbruk av ordet. Å være utbrent er alvorlig, samme hva slags grad det har. Men noen kan komme seg på beina, noen kan kanskje aldri helt komme seg på beina. Det spørs hvor langt man har latt ting gå.

[aline]

Jeg vil tro det ikke finnes NOEN som blir utbrent av en kjedelig jobb uten ansvar og krav. Utbrenthet er et fenomen som rammer først og fremst dem som har en jobb hvor man må gi mye av seg selv til andre og til jobben, og hvor man ikke evner/har tid/har anledning til å hente seg inn i gjen på andre arenaer. Eks på hjemmefronten. Kalles også for å brenne lyset i begge ender. Prester, lærere, bedriftsledere, leger osv er utsatt. Å bli utbrent av å gjøre ingenting tror jeg ikke noen blir.

hvor sa jeg at man kunne bli utbrent av å gjøre ikkeno?

det å ha en kjedelig jobb uten ansvar, betyr faktisk IKKE at man ikke nødvendigvis gjør noe!

Det betyr at man kan ha en jobb man personlig finner kjedelig, hva jeg finner kjedelig kan være noe helt annet en hva du finner kjedelig, så det sier igjen svært lite om jobben. Man kan være nødt til å jobbe intenst og gi mye av seg selv, selv om man ikke har mye ansvar, mange tidsfrister eller en jobb man synes er morsom eller spennende.

Man kan helt fint bli utbrent selv om man ikke har en fancy jobb som man elsker og hvor man gir masse av seg selv av lyst. Har man arbeidsmoral, vil man gi mye av seg selv selv i en jobb man IKKE trives i eller synes er spesiellt interessant.

Jeg tror kanskje det er like lett å bli utbrent om man er i feil yrke, om man bruker seg tom på jobb og det i tillegg ikke er ett yrke man ønsker å være i.

og det ER faktisk noen av oss som ikke sitter i drømmejobben, og som altså likevel jobber livskiten ut av oss i en kjedelig drittjobb som man har fordi det er der man sitter for tiden.

Legg til litt krav, ansvar og forventninger i fritiden, i hjemmet eller i frivillig arbeid, så kan man faktisk sitte der.