Vile du betalt tilbake pengene?

[Gjest kkleppej]

Regner med at siden typen hadde 100 000 kroner å låne ut uten videre, så hadde han så mye penger at det ikke spilte noen rolle rent økonomisk om han fikk dem tilbake eller ikke.

Hadde nå gjerne lånt ut til kjæresten jeg, men må innrømme at det hadde spilt en rolle om jeg fikk de tilbake eller ikke.

[Gjest Elastica]

Jeg hadde selvfølgelig betalt tilbake pengene dersom det var et lån.

Skulle likt å se de argumentene som hadde vært gode nok når det første kravet fra et inkassofirma hadde kommet.

Blir litt forundret over svarene til de som ikke ville betalt tilbake, men det forklarer er del rundt alle konfliktene rundt det økonomiske som oppstår i forbindelse med samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

Dette er en hypotetisk problemstilling. La oss si at du låner en stor sum av kjæresten, f.eks hundre tusen. Disse bruker du på å investere i f.eks egenkapital til bolig. Dere har ikke laget noen avtale på papiret, kun muntlig. Så finner du ut at kjæresten har vært utro, og han dumper deg. Du er forbannet. Betaler du pengene tilbake? Føler du at han er medeier i boligen, om enn ikke på papiret?

(Poster denne på skråblikk, siden jeg regner med at det kommer en del skråblikk og generaliseringer i tråden)

Du sier jo at det er et LÅN. Noe annet enn å betale tilbake vil jeg si er tyveri.

Hva om det er du som er utro da......skulle han kreve skyhøy rente da?

[skrue]

uansett; låner man bort penger til kjærester anser jeg det som tapt uansett. man gir det egentlig bort. sånn vil jeg tenke.

Ja, det er jeg enig i om jeg hadde lånt pengene til en annen. Skal man låne vekk penger i en slik situasjon må det som ellers gjøres formelt og skriftlig om man absolutt ønsker å se pengene igjen.

Personlig hadde jeg betalt tilbake om jeg hadde vært låntager.

[Veslejenta]

Tror nok jeg hadde betalt tilbake ved mulighet. Men kun for å ikke skylde ham noe og dermed slippe å ha noe mer med ham å gjøre.

Dessuten hadde jeg ikke likt følelsen av at han "eide" litt av leiligheten min.

[Gjest celine]

så at noen nevnte at det liksom var så høy moral på kg... altså at folk lot som om de alltid var så korrekte. men det går vel mer på at man vil bli kvitt beistet, enn at man er så snill og flott?

Sant nok

Det ville definitivt ikke vært aktuelt å bo i en leilighet som var f.eks 1/10 hans - om ikke på papiret, så iallefall i hodet mitt!

[Gjest Kaya83]

Situasjonsbetinget.. Men det er en situasjon jeg aldri vil havne i..

[The Kitten]

Dette er en hypotetisk problemstilling. La oss si at du låner en stor sum av kjæresten, f.eks hundre tusen. Disse bruker du på å investere i f.eks egenkapital til bolig. Dere har ikke laget noen avtale på papiret, kun muntlig. Så finner du ut at kjæresten har vært utro, og han dumper deg. Du er forbannet. Betaler du pengene tilbake? Føler du at han er medeier i boligen, om enn ikke på papiret?

(Poster denne på skråblikk, siden jeg regner med at det kommer en del skråblikk og generaliseringer i tråden)

Ja, jeg ville betalt tilbake. En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ville ha betalt tilbake beløpet, men ville også sett ann den økonomiske fordelingen generelt. Dersom dette er det eneste han har betalt på boligen ville jeg trukket husleie for hver måned han hadde bodd der.

[LilleBille]

Jeg ville betalt tilbake - for selv om han ikke er til å stole på - vil jeg vise at jeg hvertfall er redelig.

[Gjest Gjest]

For meg er dette ikke hypotetisk, jeg har vært borti dette i virkeligheten. Samboeren og jeg sparte 150.000 sammen, alt gikk inn på en konto som sto i mitt navn. Han var utro, det ble slutt. Men det kunne ikke falle meg inn å straffe han ved å stjele fra ham! Og her er det ikke snakk om et lån med en "fellende" kontoutskrift, det ville vært svært lett rent juridisk å beholde pengene. Men hvorfor skulle jeg det? De var jo ikke mine! Så to dager etter at det ble slutt overførte jeg 75,000 kroner pluss renter på hans konto. Skulle bare mangle.

[mysan]

Jeg ville gitt ham pengene tilbake så fort jeg bare kunne makte for å få ham ut av livet mitt en gang for alle. Uten tvil!

[Gjest Stjernedryss]

For meg er dette ikke hypotetisk, jeg har vært borti dette i virkeligheten. Samboeren og jeg sparte 150.000 sammen, alt gikk inn på en konto som sto i mitt navn. Han var utro, det ble slutt. Men det kunne ikke falle meg inn å straffe han ved å stjele fra ham! Og her er det ikke snakk om et lån med en "fellende" kontoutskrift, det ville vært svært lett rent juridisk å beholde pengene. Men hvorfor skulle jeg det? De var jo ikke mine! Så to dager etter at det ble slutt overførte jeg 75,000 kroner pluss renter på hans konto. Skulle bare mangle.

Nå er det jo forskjell på penger som står inne på en konto, og penger som er investert i en bolig begge bor i. Det er jo bare rimelig at samboer er med på å betale litt den tiden han også bor i boligen. Nå sier jo ikke innlegget noe om hvordan det har vært med betaling av renter og avdrag, men jeg ville sett helhetlig på regnestykket før jeg betalte tilbake beløpet eller eventuellt bare deler av det.

[Gjest Frøken Titt]

Etter hvert, ja.

[mysan]

Nå er det jo forskjell på penger som står inne på en konto, og penger som er investert i en bolig begge bor i. Det er jo bare rimelig at samboer er med på å betale litt den tiden han også bor i boligen. Nå sier jo ikke innlegget noe om hvordan det har vært med betaling av renter og avdrag, men jeg ville sett helhetlig på regnestykket før jeg betalte tilbake beløpet eller eventuellt bare deler av det.

Vel, skal man gjøre det regnestykket, og se hva han eventuelt har betalt i renter og avdrag osv., må man også ta med eventuell verdistigning på boligen under tiden, og betale ham ut i forhold.

[Gjest Dolce]

Jeg tviler også på at jeg hadde lånt en så stor sum av kjæresten min, men OM så var tilfelle... Tja, jeg hadde sikkert i sinne tenkt at han ikke skulle få dem igjen. Men så hadde fornuften tatt meg og jeg hadde innsett at det er bedre å betale tilbake og bli ferdig med hele fyren Det er noe med å heve seg over de laveste hevntankene.

[Mann 42]

Har man lånt penger, så betaler man selvsagt tilbake.

Men jeg har vært med på at en eks ikke syntes det er så nøye med lån etter at bruddet var et faktum. I det ene tilfellet var jeg imidlertid litt kjip tilbake og sørget for at det var kjent at hun ikke tok personlig gjeld særlig tungt. Men til hennes fordel skal det sies at hun kanskje mente at hun hadde gjort opp for det med naturalia, og således ikke var en tyv, men en hore. Litt kjipt for meg, da, for jeg så på meg selv som typen hennes, ikke kunden hennes.

[mamut75]

Ja , jeg har som endel andre her i denne tråden , ikke lånt noe større pengebeløp av andre enn offentlige låneinstitusjoner , men hvis jeg hadde lånt mye penger av venner/kjærester/familie el , så hadde jeg selvsagt ansett lånet som et lån også hvis jeg i ettertid hadde blitt uvenner med de eller den jeg hadde lånt pengene av .

[Gjest Gjest]

Har man lånt penger, så betaler man selvsagt tilbake.

Men jeg har vært med på at en eks ikke syntes det er så nøye med lån etter at bruddet var et faktum. I det ene tilfellet var jeg imidlertid litt kjip tilbake og sørget for at det var kjent at hun ikke tok personlig gjeld særlig tungt. Men til hennes fordel skal det sies at hun kanskje mente at hun hadde gjort opp for det med naturalia, og således ikke var en tyv, men en hore. Litt kjipt for meg, da, for jeg så på meg selv som typen hennes, ikke kunden hennes.

Der mistet du iallfall den respekten JEG hadde for deg. Utrolig at du skriver så stygt om ei du var kjæreste med en gang

[Gjest d]

Der mistet du iallfall den respekten JEG hadde for deg. Utrolig at du skriver så stygt om ei du var kjæreste med en gang

Signerer!