ADHD

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Dette blir langt. Håper noen kan hjelpe meg litt.

Sønnen min på 11 år er på "ferie" hos faren sin nå. Faren har ikke tatt seg fri fra jobb (han skal ha ferie i september )

så gutten min er alene på dagtid. Hver dag er han innom her hjemme fordi han kjeder seg. I dag har han vært der en uke og kom inn døra hjemme å sa:

I morgen skal jeg til legen for jeg har ADHD

Faren har bestilt legetime til han fordi han mener han har ADHD. Dette har han gjort over hodet på meg. Jeg kunne jo ikke si så mye, men fikk helt vondt inni meg og ble samtidig så sint! Altså fordi faren ikke klarer med han så har han bestemt seg for at gutten har et problem, og attpå til sagt det til han!!

Faren og jeg gikk fra hverandre når gutten var 5 år. Han har hatt fast samvær med faren siden da. Faren har ny samboer med to barn på min sønns alder. Dette er hans andre samboer med barn og han har flyttet mye. Han har ofte barnevakt når min sønn er der enda han vet at min sønn ikke liker å sove borte og blir utrygg. Han engasjerer seg ikke i skole, fritidsaktiviteter osv. Faren påstår min sønn kun går rundt og gjør fanskap når han er der; plager hans samboers barn og er sur og tverr. Han vil ikke være med på hytteturer, båtturer ol. Min sønn liker å lese bøker, han liker å svømme (noen faren har sagt i fjor at de skal begynne å gjøre hver uke, men enda ikke gjort), han liker naturvitenskap og dataspill.

Min sønn er en aktiv gutt. Han kan være ganske intens til tider. Han er flink på skolen og gjør det bedre enn gjennomsnittet. Han er med på fritidsaktiviteter. Han har det siste året blitt en del mobbet og plaget av en annen gutt i klassen. Denne gutten har fått de andre med seg (han har mye makt i klassen). Klassen har generelt dårlig klassemiljø. Jeg har vært mye i dialog med både skole og foreldrene til denne gutten. Min sønn har hatt det veldig vanskelig. Når jeg observerer han i lag med andre så er han veldig styrende og intens. Han vil gjerne bestemme, og skjønner ikke helt selv at han blir for intens noen ganger. Han har problemer i forhold til det. Han har ikke så mange venner, og bytter ofte på hvem han er sammen med. Han er nok litt ensom. Jeg og min samboer prøver så godt vi kan å hjelpe han. Vi er med han på fritidsaktiviterer, vi har det koselig hjemme, vi er med på skolearrangement osv Dette er selvfølgelig for oss. Faren har ikke vært med på noe av dette, og har ikke engasjert seg i forhold til hans problemer på skolen heller. Han har aldri spurt om hvordan det går eller noe.

Men nå har han altså ringt legen og i morgen har min sønn time der. Faren har lest brosjyrer om ADHD, og er fast bestemt på at han har det. Jeg vet at han ikke har det, men at mange kan passe til symptomene om man vil det. Han trenger struktur, trygghet og selvtillit. Faren håper kanskje medisiner vil hjelpe han til å bli en bedre far? For det er der jeg mener det trykker. Han er ingen god far og det har vært mange tilllitsbrudd mellom de. Min sønn har sagt til sin bestemor at han føler han blir sendt overalt og at han bare er i veien (faren kjører han til sine foreldre og venner, og der er han ikke trygg om natta) Ja, jeg har konfrontert han med det, men han benekter det, blir sint og legger på. Det er nytteløst å snakke med han.

Min sønn vil ikke til faren sin når det er helg, og vil alltid hjem når han er der. Skal jeg bare la han få slippe å dra dit? Jeg vil jo at de skal ha et fint forhold.

Jeg er så fortvilet at jeg har ikke ord!

Han er jo ikke en del av vår hverdag. Jeg sa at det tar tid å "jobbe" med sønnen vår sine problemer, og det skjer ikke over natta. Han trenger hjelp, men jeg mener at de problemene som er kan vi hjelpe han med (og det holder vi jo på med).

Er det noen som har innspill?

Er det noen har bøker jeg kan lese?

Hva kan jeg gjøre?

Jeg har samboer og har kun hatt han på den tiden fra jeg og guttens far gikk fra hverandre. Vi har bodd på samme plass hele tiden. Jeg har aldri barnevakt til han. Livet vårt er ganske strukturert mener jeg. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre livet lettere for han. Det er ikke lett, men jeg vet vi kan klare det og at jeg og min samboer har ressurser til å stå på uansett hvilke "kamper" vi må ta. Min sønn er krevende ja, men han er ikke syk.

Er det noen som har innspill om hvordan jeg best kan hjelpe han?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke så mye om barn eller ADHD eller samvær eller noe, men hva med å bli med til legen i morgen? Så får du i det minste høre med egne ører hva legen sier, og hvordan pappaen fremlegger problemet. Kanskje legen kan sammen med dere finne ut hvordan hverdagen bør tilrettelegges for gutten?

[Gjest vsn]

Du kan få han utredet om han er krevende.

Hvis han skulle få en diagnose kan det jo være dere får hjelp.

Jeg synes ikke faren skal gjøre det bak din rygg. Du er bostedsforelder, så det må være ditt/evt deres felles valg.

Og ang det at han ikke vil til faren, så støtt han på det. Han er 11 år, og bør få bestemme det selv.

[Gjest vsn]

Kanskje legen kan sammen med dere finne ut hvordan hverdagen bør tilrettelegges for gutten?

Legen gjør ikke så mye med det. Men han/hun kan henvise videre til PPT eller BUP.

[Helen]

Det er ikke gjort i en fei å få den diagonosen. Legen har ingen mulighet til å si om gutten har ADHD eller ikke. For å finne ut dette må han til PPT som tar en haug med tester både der og på skolen. Den utredningen har lett for å ta en stund. Etter det blir han sendt videre til BUP som vil avgjøre hva som videre skjer.

Det er i hverfall slik jeg kjenner til det.

Så det spiller ingen rolle om faren har bestilt time pga mistanke om ADHD for legen får uansett ikke gjort noe annet enn å henvende han videre.

[Gjest Gjest]

Du kan få han utredet om han er krevende.

Hvis han skulle få en diagnose kan det jo være dere får hjelp.

Jeg synes ikke faren skal gjøre det bak din rygg. Du er bostedsforelder, så det må være ditt/evt deres felles valg.

Og ang det at han ikke vil til faren, så støtt han på det. Han er 11 år, og bør få bestemme det selv.

Jeg synes det er stor forskjell på å være krevende og å ha ADHD. Altså; jeg synes faren bruker det fordi han ikke klarer å få til et godt forhold til gutten.

Legen kan uansett ikke gjøre annet enn å henvise han videre i systemet, og jeg synes det gjør gutten vondt verre. Han ser på seg selv som et problem. Jeg synes vi skal følge opp, men ikke gjøre det så drastisk som han mener.

Jeg har vært i dialog med skolen i hele år, og de har aldri en dag nevnt at han kan ha ADHD.

Er det riktig av meg å si han kan være her resten av ferien og de andre samværsdagene så lenge gutten ikke vil dit, og så lenge ikke faren vil samarbeide med meg? Han legger bare på når jeg prøver å snakke med han.

Hva kan jeg gjøre i forhold til gutten min og hans problemer med f.eks venner?

Selv om han er intens og krevende er han en snill gutt. Han er ikke voldelig. Han er ikke stygg i munnen mot oss. Han er veldig omsorgsfull og gir oss masse kjærlighet. Men han er utrygg. Han har vært utrygg i flere år. Dvs; han tør ikke overnatte borte. Han er mørkeredd og litt usikker på seg selv.

[Gjest Gjest]

Det er ikke gjort i en fei å få den diagonosen. Legen har ingen mulighet til å si om gutten har ADHD eller ikke. For å finne ut dette må han til PPT som tar en haug med tester både der og på skolen. Den utredningen har lett for å ta en stund. Etter det blir han sendt videre til BUP som vil avgjøre hva som videre skjer.

Det er i hverfall slik jeg kjenner til det.

Så det spiller ingen rolle om faren har bestilt time pga mistanke om ADHD for legen får uansett ikke gjort noe annet enn å henvende han videre.

Jeg vet gangen i utredningsarbeidet frem mot en diagnose, men "problemet" er jo at han har ikke ADHD, og da er det så galt å la gutten tro det er noe galt med han. At det er hans feil at han blir plaget osv.

Hadde han vært i nærheten av å ha det så hadde skolen reagert eller antydet det gjennom de obeservasjoener de har gjort? vi har hatt god dialog og tett kontakt.

Hvordan kan jeg legge det frem for faren? Han blir så sint på meg når jeg sier at de har problemer i deres forhold pga gjentatte tillitsbrudd.

Dette er ikke lett. Han kommer plutselig på banen og vil ha medisiner til ungen. Han har jo ikke vært med på en eneste samtale på skolen. Jeg har stått på i hele vinter, men han har aldri vært der.

Jeg erkjenner at gutten har problemer, men de er ikke så dype. Medisiner vil ikke hjelpe han å få seg gode og nære venner eller gjøre at han og faren får det fint sammen.

[Gjest vsn]

Jeg har ikke sagt at han har ADHD.

Det finnes mange tilstander. Hvis det er noe "galt", så er det jo greit å få hjelp?!

Jeg synes godt du kan si at han kan være hjemme istedetfor hos faren. Hvorfor skal han være lenge hos faren, når faren ikke har ferie sammen med han?

Ang venner så gjør du allerede mye hvis vennene er velkommen på besøk hos dere, og det er en trivelig tone der. Du kan ikke ordne venner for sønnen din. Det må han nesten klare selv. Hvis han ikke har en eneste nær venn, så bør det ringe en bjelle.

Og hvorfor er han utrygg?

Kanskje det kan hjelpe om samværet stopper opp en stund? Se om han blir tryggere. Evt ta kontakt med helsesøster og få hjelp der.

[Gjest vsn]

Hvordan kan jeg legge det frem for faren? Han blir så sint på meg når jeg sier at de har problemer i deres forhold pga gjentatte tillitsbrudd.

Bestill time på familievernkontoret og ta det opp der.

[Gjest Gjest]

Jeg vet gangen i utredningsarbeidet frem mot en diagnose, men "problemet" er jo at han har ikke ADHD, og da er det så galt å la gutten tro det er noe galt med han.

Jeg skjønner at av alle så er det du (og sannsynligvis læreren hans) som best vet hvordan gutten fungerer og ikke fungerer, men hvordan kan du være så skråsikker på at han ikke har ADHD? Det finnes jo mange grader og varianter i hvordan ADHD arter seg...

Veldig enig i at guttens far gjør ting på en feil måte når han ikke involverer deg i ting han foretar seg. Men jeg synes du skal gjøre som andre sier her, bli med til legen og gå evt. med på en utredning. For du sier jo at du er klar over at gutten har problemer, og det er vel i din interesse å hjelpe ham? Du tror en slik utredning vil gjøre vondt verre for gutten, men jeg tror det er mye opp til deg (og faren) hvordan han vil oppleve en evt. utredning.

[Gjest Bellatrix]

Det finnes mange varianter og grader av adhd. Han kan ha adhd, men det kan også hende han ikke har det. Om han skal til utredning må begge foreldrene skrive under på det først, men jeg synes godt du kan la sønnen din bli utredet hvis han har tydelige problemer. En diagnose kan være til stor hjelp for han.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke sagt at han har ADHD.

Det finnes mange tilstander. Hvis det er noe "galt", så er det jo greit å få hjelp?!

Jeg synes godt du kan si at han kan være hjemme istedetfor hos faren. Hvorfor skal han være lenge hos faren, når faren ikke har ferie sammen med han?

Ang venner så gjør du allerede mye hvis vennene er velkommen på besøk hos dere, og det er en trivelig tone der. Du kan ikke ordne venner for sønnen din. Det må han nesten klare selv. Hvis han ikke har en eneste nær venn, så bør det ringe en bjelle.

Og hvorfor er han utrygg?

Kanskje det kan hjelpe om samværet stopper opp en stund? Se om han blir tryggere. Evt ta kontakt med helsesøster og få hjelp der.

Jeg mener at han får hjelp hjemme av oss. Hjelp til å få styrket sin selvtillit og sitt selvbilde, og at vi følger han opp i forhold til hvordan det går på skolen og fritid. Altså om problemene blir større så vil jeg i samarbeid med skolen foreta meg mer, men de er ikke så store og de blir forhåpentligvis ikke det heller. At problemene er så synlige når han er hos faren er kanskje fordi han mistrives der?

Grunnen til at han er to uker hos faren sin nå er fordi han skal være to uker der hver sommer. Jeg ante ikke at faren jobbet disse to ukene. Når jeg konfrontere han med det så blir han sint, og sier jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om og hvor står regelen om at han må ha ferie når gutten er der.

Det er så slitsomt å prøve å snakke med han når han ikke vil høre på det jeg sier. Han har lest noen brosjyrer om ADHD, så det skal være redningen for han. Jeg blir oppgitt!

Dørene er åpne for de vennene som vil komme hit.

Han er ikke utrygg hjemme, men han er utrygg når han må sove borte. Mørkeredd aner jeg ikke hvorfor han er, men jeg var selv det når jeg var liten. Tror ikke det er så uvanlig.

Kanskje jeg må kontakte helsesøster. Jeg skulle gjerne hatt en samtale med faren der en tredje person kunne være involvert. Kanskje han er utrygg hos faren og andre fordi han ikke har tillit til de?

[Gjest Gjest]

Faren har faktisk ikke lov til å ta sønnen til lege uten ditt samtykke. Når det gjelder slike avgjørelser og legebesøk som ikke er livstruende kreves begge foreldres samtykke (så sant begge har foreldreansvar).

Dette vet jeg siden jeg nettopp har vært en runde for å få farens samtykke i utredning med min sønn som bor hos meg

[Gjest Camelia]

Faren har faktisk ikke lov til å ta sønnen til lege uten ditt samtykke. Når det gjelder slike avgjørelser og legebesøk som ikke er livstruende kreves begge foreldres samtykke (så sant begge har foreldreansvar).

Dette vet jeg siden jeg nettopp har vært en runde for å få farens samtykke i utredning med min sønn som bor hos meg

Det må da gjelde en viss type legebesøk? Det finnes da ingen regel som sier at bostedsforelder (eller samværsforelder, for den saks skyld) må innhente godkjennelse fra den andre forelderen for å ta ungen med til legen?? Eller er det bare ved snakk om utredelser ved adferdsproblematikk?

[Gjest allium]

Det må da gjelde en viss type legebesøk? Det finnes da ingen regel som sier at bostedsforelder (eller samværsforelder, for den saks skyld) må innhente godkjennelse fra den andre forelderen for å ta ungen med til legen?? Eller er det bare ved snakk om utredelser ved adferdsproblematikk?

Alt som ikke er akutt, tror jeg.

Barnet til en jeg kjenner var psykotisk i perioder, men samværsforelder nektet psykologbehandling.

[Gjest Bellatrix]

Det må da gjelde en viss type legebesøk? Det finnes da ingen regel som sier at bostedsforelder (eller samværsforelder, for den saks skyld) må innhente godkjennelse fra den andre forelderen for å ta ungen med til legen?? Eller er det bare ved snakk om utredelser ved adferdsproblematikk?

Jeg kan ikke tenke meg at det gjelder lege uansett. Ungene her er jo ofte hos legen uten at faren vet om det før etterpå, og om de er på ferie her og blir akutt syke eller skader seg vil vi ikke nøle med å ta de med til legen. En utredning hos bup derimot må de ha begges underskrift på.

[Gjest Gjest]

Det finnes mange varianter og grader av adhd. Han kan ha adhd, men det kan også hende han ikke har det. Om han skal til utredning må begge foreldrene skrive under på det først, men jeg synes godt du kan la sønnen din bli utredet hvis han har tydelige problemer. En diagnose kan være til stor hjelp for han.

Jeg mener struktur og forutsigbarhet, samt trygghet er veldig viktig, og flere som har diagnosen hadde ikke fått den om de hadde hatt disse tingene i livet sitt.

Jeg er ikke motvillig, men er ganske sikker på at han ikke har ADHD. Jeg synes skolen vil være det natulige stedet man starter utredningsarbeid fordi lærerene da kan obersevere han i samhandling med andre og alene (de ser han hver dag), og kartlegge hvor probleme ligger før de søker pp-rådgiver. Å gå til legen å tro man kan få medisiner ved første konsultasjon er helt feil. Men det skjønner ikke han.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at av alle så er det du (og sannsynligvis læreren hans) som best vet hvordan gutten fungerer og ikke fungerer, men hvordan kan du være så skråsikker på at han ikke har ADHD? Det finnes jo mange grader og varianter i hvordan ADHD arter seg...

Veldig enig i at guttens far gjør ting på en feil måte når han ikke involverer deg i ting han foretar seg. Men jeg synes du skal gjøre som andre sier her, bli med til legen og gå evt. med på en utredning. For du sier jo at du er klar over at gutten har problemer, og det er vel i din interesse å hjelpe ham? Du tror en slik utredning vil gjøre vondt verre for gutten, men jeg tror det er mye opp til deg (og faren) hvordan han vil oppleve en evt. utredning.

Å stille spørsmål om det er i min interesse å hjelpe han er vel litt dumt i denne sammenhengen. Selvfølgelig vil jeg hjelpe han og det gjør jeg også. Men jeg er uenig i farens fremgangsmåte. Å starte hos legen er feil vei for meg, og jeg vil ikke gi han et "sykdomsstempel".

Skråsikker kan man ikke være, men ADHD kan være en lettvint løsning for noen foreldre. Det kan være enkelt noen ganger å bare bruke ADHD som en unnskyldning, og så skal alle problemene løse seg? Jeg mener faren må sette struktur, være en trygg, nær og engasjert far.

Om han skal utredes for noe så mener jeg at det er helt feil å ta han med til legen. Jeg er redd det skal gjøre det vondt verre for gutten. Han må sitte der med meg og sin far som er uenige, og faren kommer til å buse ut med ting sønnen ikke bør høre mens jeg forholder meg ganske taus i fare for å si noe som gutten min ikke bør høre. Han blir å føle det som om han er et problem. Det vil for meg og for sønnen min sitt beste være best at lærerene ved skolen obeserverer han, mener jeg. De har gjort det hele vinter uten at de synes problemet er så stort at han trenger hjelp utenfra. Jeg kommer etter ferien til å være i tett dialog med skolen for å høre hvordan det går med han og hva som kan gjøres om fortsatt ikke trives på skolen. Det blir en mer natulig vei å gå om noe mer må gjøres.

Så kanskje jeg bør søke familievernkontor for en time kun for meg og faren.

[Gjest Camelia]

Ok, utredning blir vel noe annet, ja.

Endret 17. juli 2007 av Camelia

[Kykkelikokos]

Det virker som om du angriper far verbalt veldig ofte, og sender i vei beskyldninger i hytt og pine. Det er nok en stor kamel for far å svelge, og motviljen vokser.

Medisinering er ikke noe som deles ut i øst og vest, så jeg tror ikke du skal bekymre deg for at barnet ditt får tildelt medisin om han ikke trenger det.

Jeg kjenner ikke til skolen sønnen din går på, så jeg vet ikke hvordan lærere og ansatte er der generelt - men jeg synes det virker som om du har litt for stor tiltro til skolen hvis du mener at bekymringsmeldingen MÅ komme derfra. Som forelder er det du som har hovedansvaret for å be om hjelp dersom du merker adferdsproblemer.

Jeg synes du skal la sønnen din bli utredet, under tett oppfølging fra deg selvfølgelig. Det er også veldig viktig at du forklarer han hva som foregår, og at det ikke er noe galt i å være annerledes, og at han føler seg trygg på at han ikke har gjort noe galt selv. Selv om det kanskje vil vise seg at han ikke har ADHD, kan dere få mange råd om hvordan dere skal forholde dere til ting - kanskje spesielt far vil få en vekker her?