Tenker alle menn dette?

[Gjest Blondie65]

Etter å ha lest en del innlegg fra han som er gift med en asiatisk kvinne i denne tråden er det en sann lettelse å lese dine, D. Giovanni. Det vitner om både håp og kommunikasjon.

Nå tror jeg du skal være forsiktig med karakteristikkene dine. Det eneste Caracal har sagt om sin kvinne er at hun ikke er norsk. Jeg tror du tar feil mht hennes nasjonalitet (verdensdel til og med).

[Gjest Blondie65]

Jeg skjønner ikke riktig hvor folk får disse kjønn-steriotypene fra.

Jeg er 27 år og gift med en mann på 32. Vi har en omgangskrets av høyt utdannede menn og kvinner på vår egen alder. Ingen av disse har store problemer med verken å kjøpe bil eller å ta tak i husarbeid i fellesskap.

Så lenge man har åpen kommunikasjon og respekt for hverandre, så ser jeg ikke helt at det skulle oppstå slike store "kjønnskamper"

Eller man kunne sagt at så lenge begge er på samme nivå intellektuelt (les: kvinnen ikke er smartere enn mannen iflg. Rødde og hans like) så går det helt sikkert greit. Det vil ALLTID halte i et forhold der man mangler emner å snakke om eller ikke kan kommunisere pga mangel på felles forståelse av verden.

[Caracal]

Nå tror jeg vi skal skille mellom litt mellom menn her også. Det er forskjell på de som ikke har hatt eller klarer å få seg dame og på de som har vært i forhold her hjemme. For min del stiller jeg i sistnevnte kategori. Og jeg har valgt min partner etter mine parametere for å få en spennende partner og ikke huslige egenskaper. For min del handler det ikke om å være attraktiv nok for det har aldri vært noe tema, men jeg skjønner hva du mener. Jeg har sett mange eksempler på dette gående rundt på gatene. Da gjerne med partner som er alt for unge.

De av dere som har vært gift/samboer/sammen med noen fra et annet land kan nok være enig i at det er en forskjell. Noe er bra og noe dårlig. Man får ikke i pose og sekk. Men man gjør et valg ut ifra preferanser.

Blondi65 har selvfølgelig rett! Du bommer på land og verdensdel. Asia og deres kultur/verdier har aldri fenget meg spesielt, jeg så ingen grunn til å lete der.

Og et eksempel er ikke mer en et eksempel… Det er ment for illustrasjon av tanke prosesser som ofte kan være forskjellige kvinner og menn imellom. Om eksempelet ikke passer til alle så er det greit det. Det er ikke poenget. Jeg gjentar: det er ikke poenget!

Det gjelder å trekke i samme retning ja. Så det å ha en grunnleggende holdning om at dette problemet skal vi løse er bra. Innstilling og engasjement vil gjøre kommunikasjonen bedre tror jeg..

Caracal.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Jeg (kvinne) er selv gift med utlending, og har sånn sett fulgt Røddes råd. Karakteristikker jeg setter stor pris på ved min mann, er vel sånn omtrent helt motsatt av hvordan jeg tror Rødde er

Min mann behandler meg meget pent, er gentleman, sympatisk, morsom, tar likestilling hjemme og ute som en selvfølge, synes mange norske menn er helt patetiske fordi de ikke mestrer å vaske egne klær eller lage mat til seg selv og sine, noen løper til og med hjem til moren sin for å få stell når de er langt oppi 30-åra.. Dette er ikke menn, men gutter! Mannen har også sagt at når vi får barn, så er det helt greit for ham å være hjemme med dem hvis jeg bringer hjem bacon'et

Slike menn er etter min erfaring vanskelig å finne i Norge, så kanskje jeg skal ut i avisen og anbefale alle norske kvinner å reise utenlands for å finne seg dugelige menn?

[Gjest FKL]

Jeg (kvinne) er selv gift med utlending, og har sånn sett fulgt Røddes råd. Karakteristikker jeg setter stor pris på ved min mann, er vel sånn omtrent helt motsatt av hvordan jeg tror Rødde er

Min mann behandler meg meget pent, er gentleman, sympatisk, morsom, tar likestilling hjemme og ute som en selvfølge, synes mange norske menn er helt patetiske fordi de ikke mestrer å vaske egne klær eller lage mat til seg selv og sine, noen løper til og med hjem til moren sin for å få stell når de er langt oppi 30-åra.. Dette er ikke menn, men gutter! Mannen har også sagt at når vi får barn, så er det helt greit for ham å være hjemme med dem hvis jeg bringer hjem bacon'et

Slike menn er etter min erfaring vanskelig å finne i Norge, så kanskje jeg skal ut i avisen og anbefale alle norske kvinner å reise utenlands for å finne seg dugelige menn?

Ja, jeg tror konklusjonen må bli at norske kvinner bør finne seg utenlandske menn, mens norske menn bør skåne utenlandske damer fra å måtte leve med dem.

Norske menn kan i steden konsentrere seg om å være gode skattebetalere.

[mysan]

Og så lenge det bare er ”jeg`et” som står i fokus så vil man aldri bli fornøyd med situasjonen samme hvor god den egentlig er.

Caracal.

Dette er jeg enig med deg i.

Tør jeg prøve meg på et eksempel:

Tor og Kari skal kjøpe bruktbil. Tor tar med seg kompis å sjekker biler. Kompis har nemlig peiling på biler og sammen finner de en rød og en blå Opel som kandidater. Den blå bilen er mye bedre en den røde men de er aktuelle begge to. Tor tar med Kari for å se. Han legger frem saken men Kari sier nei. Hvorfor?. Den røde bilen er finere, jeg vil ha den. Her kommer det frem noe som ikke har hvert i tankene på mannfolka fordi det ikke var viktig. Men for Kari er fargen viktig. Det skjønner ikke mannfolka. Like lite skjønner Kari hva det vil si at kamakselen er slitt. Arbeidet som mennene har gjort er bortkastet fordi fargen var feil. Likeledes føler Kari at det var bortkastet å dra henne ut for å se på en blå bil.

Kari som du nevner i dette eksempelet her må være hun som lagde det helsikes bråket om hvor prosessoren satt i PC'n og som ikke maktet å ta til seg info fra han som faktisk hadde peiling. De fleste er ikke sånn.

Hvis man går etter "tette" damer, så er det vel nettopp det man får.

[Gjest Gjest_Jente19_*]

Jeg synes mange av dere hadde flotte, tankevekkende innlegg her inne, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt fra mine egne synspunkter (fra et ungt ståsted..?)

Jeg har ergret meg i flere dager etter Røddes lite gjennomtenkte utspill. Jeg tenkte det skulle komme DEN stormen med videre innlegg i VG fra sinte, irriterte kvinner og menn(etter dette omtalt som "personer") som var uenige med Rødde, men det har vært mer oppmerksomhet fra folk som er enige med han! Etter diskusjoner på internett, "meningmålinger" og diverse. Jeg håper det ikek ble sånn storm i det offentlige fordi folk ikke ser vitsen i å kommentere noe så tåpelig..

Men til saken; Jeg er selv 19 år, opdratt i et hjem hvor mor arbeidet skift og dermed var det mye tid hjemme med oss barna, selv om vi gikk i barnehage og skole. Hun er alltid den som har laget middag og vasket og ordnet hus. Dette irriterte meg alltid. Jeg ønsket en far som var mer inkluderende, og syns alltid synd på mor, selv om hun ikek klaget. Men vi barna, 1 gutt og to jenter, har alltid blitt oppdratt til å gjøre husarbeid, både det som gjaldt plenklipping, snekring på hytta, så som å rydde rom, vaske klær og ordne kjøkken. Nå er vi alle flyttet ut, men de siste årene hjemme vasket jeg huset hver uke (tjente ukelønn da..) og hjalp til hjemme, fordi pappa aldri gadd frivillig. Han gjorde det kun hvis han ble spurt..

Jeg tror ikke det er særlig mange av min oppvoksende generasjon i dag som vil være noe hjemmesteller for sin mann! Kanskje er vi late, mange av mine veninner slipper unna husarbeid hjemme og er ikek vant. Men vi vil ha en utdannelse, en karriere, en jobb! Jeg har en kjæreste på 5. året, og han er helt inneforstått med, og han tar det som en selvfølge at vi begge tar del i husarbeid, bilpleie, permisjon med eventuelle barn osv.. Kommer til å bruke barnehage evt, dagmamma/dagpappa når den tid kommer. Jeg mener at en 1-åring ikke ar så godt av å være borte fra foreldre hver dag fra 7-4, for så å legg seg tidlig kveld, men det er nå slik at man ikke klarer seg så godt på en lønn i dag, isåfall hadde vi delt permisjon med barnet fra dets 1-2ende leveår med kun en inntekt, mellom oss.

Når det er sagt så tror jeg grunnen til at mannlige arbeidende menn som arbeider så mye at de vil ha en kone hjemme, er karer som har vært vant med en mor hjemme som stelte når de var små. De vet ikke om noe annet system, og det er derfor naturlig for dem. Hvor fantastisk er det ikke å komme hjem til dekket bord, nyvasket hus osv? Men hvem vil gjør den jobben kun for å tjene andre?

Men gutter som er unge i dag (feks under 20..) vokser opp med jenter som de går skole, utdanner og leker i lag med, og de vokser opp i et samfunn hvor det ikke er vanlig at jenter utdanner seg til noe, for så å være hjemmestellere når de har fått barn. Ingen av "oss" gidder vel det...

Men det skal ikek være en straff å få barn! Jeg elsker barn! Jeg vil ikke være tvunget til å følge et prinsipp, nemlig at "kvinner skal ikke trenge å ha hovedansvar for barna" slik at jeg ofrer dem for noe..

Jeg mener at om et par år, når min generasjon får barn, og personer i min gen. får lederstillinger osv, må det legges til rette for at man skal kombinere jobb-og familieliv! Kortere arbeidsdager, eller eventuelt flere muligheter for å gå skift, mindre stillinger (mindre i prosent, slik at man feks har en fridag.-.) og billigere barnehage. Jeg syns ikke det burde være noen ekstra goder for et parforhold hvor den ene parten velger å være hjemme. Vi andre mennesker som vil arbeide betaler skatt, som skal gå til lønn for en person som har valgt å være hjemme.. (ok kanskje dumt sagt, men da teker jeg helst på de karrieremennesker som tjener så godt og er så travel at de trenger partner hjemme..)

Dessuten må ike KVINNER oppfordres til å være hjemme. PERSONER må oppfordres til å kombinere karriere og familieliv på en god måte, nemlig å skape bedre tid for familien. Og jeg er enig i at når man har småbarn, må begge parter i et forhold trappe ned på karrieren for å være med små barn.

Har man bedre tid kan man både lage god mat sammen, se velstelte ut, ha et godt familieliv, grei inntekt og en jobb en trives i (til en viss grad, alt med måpte..ingen kan ha et perfekt liv)

Langt innlegg men..måtte få det ut.

Ps! Rødde p¨åstår "karrierekvinner" har bilring rundt magen.. men om kvinner skal være hjemme, hvor skal de få "arbeidsmuskler" fra? Eller er det meningen at hardt arbeidene muskler er for menn, mens hjemme yoga/pilates/aerobic er for kvinner?...

=)

[Gjest Gjest_Jente19_*]

Og en ting til;

Alle oppdragere der ute, kvinner og menn:

Oppdra barna deres, gutter og jenter til å hjelpe til hjemme! La dem ha faste oppgaver, eventuelt med ukelønn, og l'ære dem opp til å vaske, lage mat, male litt, snekre, vaske bilen, klippe plen og alt annet som kan gjøres etter alder! Ikke forvent at det skal begynne med dette når de flytter for seg selvv...vi har så godt av å at i et tak, ikke få servert alt på sølvfat.

Dere gjør dem en bjørnetjeneste ved å alltid smøre maten deres, vasdke klærne deres..tenk når de blir store..får seg partner, og håper partneren skal gjøre alt.

Jeg arbeidet i en barnehage, og der var det barn fra 1 1/2 år som til en viss grad kunne smøre på si egen brødskiv, og de bar sitt fat og sin kopp på tralla etter endt brukl. Ikke undervurder barns evne! =)

[AlmaCity]

Jeg hadde glemt at jeg startet denne tråden, og fikk litt av en overraskelse da jeg gikk inn her

Den har tatt mange vendinger, og jeg synes det har kommet mange fornuftige innlegg. Jeg synes ikke dette handler om politikk, men om synet på likestilling mellom kjønnene, og også til en viss grad om bygde-norge.

Caracal: Du har vært en ivrig og viktig bidragsyter til denne tråden. du sier at din dame får det beste ut av deg. Det tror jeg ikke nødvendigvis har så mye med at hun kommer fra utlandet å gjøre. Det er nok heller at du er skikkelig hodestups forelsket i henne. Da vil man gjerne vise seg fra sin beste side! Og ting som er annerledes er spennende. Slik er det!

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Jeg mener at om et par år, når min generasjon får barn, og personer i min gen. får lederstillinger osv, må det legges til rette for at man skal kombinere jobb-og familieliv! Kortere arbeidsdager, eller eventuelt flere muligheter for å gå skift, mindre stillinger (mindre i prosent, slik at man feks har en fridag.-.) og billigere barnehage.

Hvem skal legge til rette for dette om ikke du selv?

Jeg jobber i det private næringsliv, og der er det ikke noe problem å kutte i stillingsprosent om man ønsker det i en periode. Jeg og mannen tenker at når vi får barn kommer vi til å gjøre det når barnet blir 1 år (Vil dele på permisjon første året). Jeg synes det er litt tøfft for en 1-åring å være i barnehage 5 fulle dager i uka, så vi kommer nok til å gå ned til 90% stilling begge to, og så tar vi fri annenhver onsdag. Da får barnet ikke mer enn to dager i strekk i barnehage. I tillegg kan vi avspasere overtid så vi får andre fridager i tillegg.

[Caracal]

Du har rett, tråden har blitt noe het annet en den politiske vinklingen den hadde. Og jeg er nok en av de som har ført til at tråden slik.

Alle som er i forhold ønsker nok å yte mest mulig for å få det best mulig. Det har jo litt å gjøre med responsen også. Selvfølgelig er jeg forelsket nå. Men de aller viktigst avgjørelsene ble tatt lenge før det skjedde og da har jeg gjort det jeg kan på forhånd. Det jeg ikke hadde regnet med er at det skulle komme så mange positive overraskelser i etterkant.

Ang hvem som skal være hjemme, hvor lenge osv så er jo det noe man finner ut sammen. Det er kun opp til egen oppfinnsomhet og evne til å finne løsninger det kommer an på. Egentlig har vi det lett her i Norge sammenliknet med andre land der både mannen og kvinnen jobber/utdanner seg og oppfostrer barn samtidig. De klarer likevel å få det til.

Kanskje noe å tenke på når vi klager som verst.

Caracal.

[BAMBI<3]

Han frp dusten har vel et lite utspekulert liv, når han sitter å bekymrer seg for sånt som dette, men heldigvis er ikke alle menn slik. Mannen min vasker opp og rydder og når det gjelder det å bli hjemme med barn (når den tid kommer) har han sagt at det er like mye han som skal ta seg av ungen hjemme de første årene som meg. Det er faktisk år 2007

[Gjest Gjest_Jente19_*]

Hvem skal legge til rette for dette om ikke du selv?

Jeg jobber i det private næringsliv, og der er det ikke noe problem å kutte i stillingsprosent om man ønsker det i en periode. Jeg og mannen tenker at når vi får barn kommer vi til å gjøre det når barnet blir 1 år (Vil dele på permisjon første året). Jeg synes det er litt tøfft for en 1-åring å være i barnehage 5 fulle dager i uka, så vi kommer nok til å gå ned til 90% stilling begge to, og så tar vi fri annenhver onsdag. Da får barnet ikke mer enn to dager i strekk i barnehage. I tillegg kan vi avspasere overtid så vi får andre fridager i tillegg.

Det høres akkurat ut som en slik ordning jeg kunne tenke meg. Men syns sjefer må oppmuntre mer til å ha en fridag i uka og lignende, samt trappe ned i stillingsprosent..legge til rette for at folk kan ha et familieliv. Eksempel i mange "manneyrker" har sjefene liten tolerans for dette..

[Gjest Blondie65]

Det høres akkurat ut som en slik ordning jeg kunne tenke meg. Men syns sjefer må oppmuntre mer til å ha en fridag i uka og lignende, samt trappe ned i stillingsprosent..legge til rette for at folk kan ha et familieliv. Eksempel i mange "manneyrker" har sjefene liten tolerans for dette..

... og det må kunne gjøres med opptjening av pensjonspoeng. Slik det er i dag taper man pensjonspoeng dersom man reduserer stillingen sin.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Det høres akkurat ut som en slik ordning jeg kunne tenke meg. Men syns sjefer må oppmuntre mer til å ha en fridag i uka og lignende, samt trappe ned i stillingsprosent..legge til rette for at folk kan ha et familieliv. Eksempel i mange "manneyrker" har sjefene liten tolerans for dette..

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at sjefer må oppmuntre. Ønsker du at sjefen skal komme bort til deg, klappe deg på skulderen, og si "vennen, burde ikke du ta en dag fri i uka og passe ungen din?" Det blir jo helt feil.

Her hos oss har vi det meget fleksibelt, om man ønsker å trappe litt ned så er det da bare å si fra. Bedriften har allerede fokus på at man ansetter "hele familier". Jeg jobber i en mannsdominert bransje...

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

... og det må kunne gjøres med opptjening av pensjonspoeng. Slik det er i dag taper man pensjonspoeng dersom man reduserer stillingen sin.

Det er jeg ikke sikker på, men man får jo pensjonspoeng av omsorgsarbeid for nære familiemedlemmer. Det hadde vært interessant å belyse, om det gjelder for reduksjon i stillingsprosent også, og ikke bare om man tar helt fri for å passe barn/syke/eldre.

[Gjest Blondie65]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at sjefer må oppmuntre. Ønsker du at sjefen skal komme bort til deg, klappe deg på skulderen, og si "vennen, burde ikke du ta en dag fri i uka og passe ungen din?" Det blir jo helt feil.

Her hos oss har vi det meget fleksibelt, om man ønsker å trappe litt ned så er det da bare å si fra. Bedriften har allerede fokus på at man ansetter "hele familier". Jeg jobber i en mannsdominert bransje...

Oppmuntre i denne sammenhengen betyr at sjefen ikke kommer med uttalelser som

"HVA skal du ha barn NÅ igjen ..."

eller

"Nei det kan du slutte å drømme om - her skal vi ha folk i 100% stillinger"

eller

"Jeg skjønner at du ønsker å ta deg av barna dine, men her i bedriften har vi rett og slett ikke råd til at folk går på deltid".

Oppmuntring vil med andre ord si at man tilrettelegger for slike ordninger - både ved å nedfelle det i personal/permisjonsreglement og at man faktisk også etterlever det ved å ta inn vikar/personer i deltid for å fylle opp den stillingen som blir redusert.

Lizzie: En av de største anklagene til pensjonsreformen var at man gikk vekk fra beste-års regelen og dermed blir det slik at du blir straffet pensjonsmessig dersom du velger deltid. Dette er deltidsfiendtlig politikk som i HØY grad er kvinnediskriminerende siden det er flest kvinner som jobber deltid i dag.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Oppmuntre i denne sammenhengen betyr at sjefen ikke kommer med uttalelser som

"HVA skal du ha barn NÅ igjen ..."

eller

"Nei det kan du slutte å drømme om - her skal vi ha folk i 100% stillinger"

eller

"Jeg skjønner at du ønsker å ta deg av barna dine, men her i bedriften har vi rett og slett ikke råd til at folk går på deltid".

Oppmuntring vil med andre ord si at man tilrettelegger for slike ordninger - både ved å nedfelle det i personal/permisjonsreglement og at man faktisk også etterlever det ved å ta inn vikar/personer i deltid for å fylle opp den stillingen som blir redusert.

Leizzie: En av de største anklagene til pensjonsreformen var at man gikk vekk fra beste-års regelen og dermed blir det slik at du blir straffet pensjonsmessig dersom du velger deltid. Dette er deltidsfiendtlig politikk som i HØY grad er kvinnediskriminerende siden det er flest kvinner som jobber deltid i dag.

Jeg er heller ikke begeistret for at de fjernet besteårs-regelen. Det er skadelig ikke bare for kvinner/foreldre som i perioder kan ønske å jobbe deltid, men også for de som satser på utdanning. Jeg får full minus-score på begge. Kvinne og akademiker er ikke så pop i LO.

Forøvrig så jobber jeg ikke med Gerd-Liv. Jeg tror ikke det er så vanlig at sjefen blir sur for at man blir gravid..? Her er det iallefall Gratulerer og tilrettelegging. Trenger ikke å plages så mye med vikar i bransjen vår da, kanskje det er der skoen trykker hos andre.

Råd til deltid? Man reduserer jo også lønningen, ikke bare innsatsen..

[Gjest Blondie65]

Forøvrig så jobber jeg ikke med Gerd-Liv. Jeg tror ikke det er så vanlig at sjefen blir sur for at man blir gravid..? Her er det iallefall Gratulerer og tilrettelegging. Trenger ikke å plages så mye med vikar i bransjen vår da, kanskje det er der skoen trykker hos andre.

Råd til deltid? Man reduserer jo også lønningen, ikke bare innsatsen..

Jeg skulle ønske at Gerd-Liv var enestående ... Det er hun nok ikke. Jeg kunne nevnt eksempler på hårreisende uttalelser som Gerd-Liv ville ha rødmet over.

Jeg er forøvrig enig med deg jeg altså: sparer man lønn på en ansatt har man råd til å ansette en vikar. Det er bare det at en del sjefer de leser bare "sparer man lønn på en ansatt" ... full stopp.

[Gjest Gjest]

Stagnerer man hvis man går hjemme? Det er nok en myte, som så mye annet.

Det finnes aviser og tv, selv for hjemmeværende. Noen har til og med andre voksne og snakke med og dele input og impulser med også... tro det eller ei.

Jeg har vært i hjemme i permisjon de siste tre årene og jeg kan underskrive på at det regelrett er fordummende. Sterke ord, men det stemmer. Det å prate med små barn og veggen hele dagen samtidig som husarbeid skal gjøres og det samme kjedelige intetsigende drittarbeidet som ofte ikke engang er synlig for andre....vel, jeg har absolutt stagnert intellektuellt og sosialt. Nå har ikke jeg hatt mye venner rundt meg, har vært veldig mye alene. Men om jeg så hadde hatt venninner med barn å spise lunsj med en gang i blandt så er det absolutt ikke å sammenligne med det å være i jobb.

Nei, makan til drittpreik jeg har hørt om og om igjen på lekeplassen disse årene med andre som er hjemme med små barn/uføretrygdet/jobber deltid. Hakk i platen.

Før hadde jeg selvtillit og følte meg som en voksen, nå må jeg innrømme at tre år er alt for lenge å være i permisjon.