Dempe ammepresset?

[Deidre]

Jeg må bare spørre: Du fikk til ammingen, men likte det ikke?

Det stemmer, ja

Jeg synes det er helt hårreisende av både helsepersonell og privatpersoner å legge seg opp i om en bestemt kvinne, uansett grunn, ikke ammer.

Helt enig

[Gjest Gjest]

Jeg må bare spørre: Du fikk til ammingen, men likte det ikke?

Og så? Det gjorde jeg også. Likte ikke amming, ergo så gjorde jeg det ikke. Det går fint det. Og det beste av alt er at det spiller ingen rolle hva andre måtte mene om det.

[Dråpe]

Hjelp og press er etter mine begreper to helt forskjellige ting!

Ja, det er det for meg også - men for meg virker det som om noen i denne tråden oppfatter det som kanskje bør anses som nødvendig ammehjelp som en del av det de kaller ammepress?

[Gjest Gjest]

Det er en viss forskjell på følgende måter å oppføre seg på:

1: "Frem med puppen, her skal det knas!"

2: "Går det litt tregt? Vi har noen teknikker vi kan bruke for å få ting i gang litt kjappere, *fyll inn informasjon her, FØR de setter igang*"

Alternativ 1 hadde jeg aldri klart å si nei til, men pga ulike årsaker hadde jeg sannsynligvis gått hjem og vekslet mellom å kaste opp og gråte de nærmeste ukene etterpå. Er og redd det kunne fått meg tilbake til en viss episode i så stor grad at jeg ikke hadde taklet å amme. Hadde sannsynligvis gjort det, men med kvalmen i halsen. Alternativ 2 hadde jeg sannsynligvis takket ja til, uten problemer. (Før noen komer med forslag om at jeg bør i terapi, dette er grundig bearbeidet og ikke plager meg i det daglige, det er kun når noen invaderer meg uten forvarsel og reell grunn det går galt.)

Jeg vet jeg kan forvente å bli behandlet pent om jeg forteller i detalj hva som er årsaken til at jeg reagerer slik, men skal det virkelig være nødvendig å måtte utlevere hele livhistorien og nærmest søke om å bli respektert og få ha en viss inflytelse på sin egen kropp?

[dittin]

vi fikk ammingen til helt greit, men etter noen dager ble jeg veldig sår, tengte litt på å slutte å amme, men jeg valgte å bite tenna sammen til det gikk over.

for jeg ville amme! det er jo så praktisk å bare gjøre det når man kan. man har alltid maten med seg, den har rett temperatur til et hvert tidspunkt og man slipper flaskekoking ++.

men til de som ikke kan amme av forskjellige årsaker, så er jo det helt greit. og noen burde gjøre noe med at det er så dårlig "steldt" på enkelte fødeavdelinget!

[Jens]

Naar man har sittet i ett dogn konstant med sitt nyfodte barn paa puppen og han ikke har faatt noe melk, og det til slutt kommer blod ut av puppen, og jordmor kommer inn og presser enda hardere paa puppen saa det pipler enda mere blod ut, da vil jeg vell si att det er forstaaelig att noen faar helt angst???Det faar vare maate paa hvor javlig man skal ha det?Fikk i tillegg vite att jeg nesten ikke hadde noe melk, og da var valget enkelt.

[KræsjPink]

Jeg synes det er helt hårreisende av både helsepersonell og privatpersoner å legge seg opp i om en bestemt kvinne, uansett grunn, ikke ammer.

Jeg er selv gravid, og merker ammepress allerede, ikke fra helsepersonell, men fra venner, familie og noen av KG-s brukere. Noen her inne skriver på en måte som gjør at jeg føler ammepresset trykt så langt bak i halsen at jeg får lyst til å brekke meg. Og hvor mange er det egentlig som velger bort amming pga det kosmetiske? hallo... Det finnes sikkert ørten grunner til at folk velger bort ammingen, grunner som dere som velger amming ikke kan/(vil?) forstå.

Jeg gleder meg stort til å bli mamma, det største i verden, men jeg gruer meg enormt til hele amme-greiene. Faktisk gjør dette at jeg IKKE HAR LYST til å amme. Det har ingenting med at puppene kanskje blir slappere, eller såre brystvorter å gjøre. Tanken på at et lite barn skal suge på brystvorten min, og sannsynligvis måtte gjøre dette foran folk, huff, jeg får lyst til å gråte. Jeg synes det er ekkelt, og tanken byr meg imot. Jeg har ikke noe anstrengt forhold til min egen kropp, men jeg har et veldig anstrengt forhold til min kropp+amming. Det hjelper ikke prøve å forklare hva jeg føler til folk, standardsvarene er det lite hjelp i og er alltid de samme. "Du kommer til å forandre mening når barnet er født", "Amming er jo naturlig, det er det brystene er der for", "morsmelk er det beste for barnet" etc etc......

Jeg er fullstendig klar over at morsmelk alltid vil være nr 1, er det virkelig noen som tror at ikke andre vet det, siden man blir påminnet dette hele tiden?

Jeg skal forsøke amming på mine premiss (alene - uten tilskuere), selv om jeg ikke har lyst - for barnets skyld. Men jeg må få lov å bestemme over meg selv og min kropp, at takler jeg det ikke så er det ok å velge mme.

(Ikke gidd å nevn "snakk med helsesøster/psykolog" bla bla...)